7 Begrepsbruk, forskriftshjemler og retting av feil

7.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo flere presiseringer i integreringsloven når det gjelder begrepsbruk og forskriftshjemler, og å rette noen feil. Blant annet foreslo departementet justeringer i definisjonen av asylsøker etter loven, å endre uttrykket «minimum utdanning på videregående nivå fra før» til deltagere som «fra før har utdanning på videregående nivå eller høyere», å endre henvisninger til «Kompetanse Norge» til «Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse» og å presisere flere forskriftshjemler for at de skulle være mer dekkende for det som er aktuelt å regulere i forskrift.

7.2 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som har gitt innspill til endringene om begrepsbruk og forskriftshjemler, herunder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utdanningsforbundet, støtter i hovedsak forslagene. Oslo voksenopplæring servicesenter mener imidlertid at definisjonen av utdanning på videregående nivå fortsatt overlater tolkningsmuligheter til kommunene som kan være til ugunst for deltagere avhengig av hvordan kommunene velger å tolke definisjonen. Voksenopplæringen viser til presiseringen av at deltagere ikke behøver å tilfredsstille språkkravet i engelsk for å være omfattet av definisjonen. Oslo voksenopplæring servicesenter mener videre at det bør være et krav at søkere tilfredsstiller språkkravet i engelsk for å være omfattet av definisjonen. Oslo voksenopplæring servicesenter spør også om hva det innebærer når departementet sier at det kan gis forskrift om den enkeltes norskmål og lurer på hva som er hensikten og formålet med det.

Utdanningsforbundet støtter forslaget om å bytte ut formuleringen «minimum utdanning på videregående nivå fra før», og mener at det nye forslaget gir en bedre språklig formulering. Samtidig mener Utdanningsforbundet at det kan være grunnlag for å presisere ytterligere hva som menes uten å måtte gå til forskriften.

Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet uttaler at det må spesifiseres hva som menes med «fra før».

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet opprettholder forslagene fra høringsnotatet om justeringer i begrepsbruken og i flere forskriftshjemler.

Integreringsloven inneholder en rekke ulike begreper. På bakgrunn av en gjennomgang av begrepsbruken i loven, foreslår departementet enkelte endringer.

Integreringsloven § 2 bokstav a definerer asylsøker som «en person som søker beskyttelse etter utlendingsloven § 28». I praksis søkes det imidlertid ikke om beskyttelse etter en bestemt paragraf i utlendingsloven. Departementet foreslår derfor at henvisningen til «utlendingsloven § 28» i definisjonen, endres til «utlendingsloven kapittel 4».

I integreringsloven brukes for det meste begrepet «deltagere» med ulike bøyninger. I §§ 22 og 50 i loven brukes imidlertid begrepet «deltakere». For å sikre konsekvent begrepsbruk i loven, foreslår departementet å endre forekomstene av «deltakere» til «deltagere».

Flere steder i integreringsloven brukes uttrykket «minimum utdanning på videregående nivå fra før». Departementet opprettholder forslaget om språklige endringer, slik at bestemmelsene isteden omtaler deltagere som «har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før». Departementet opprettholder også forslaget om å ta inn en forskriftshjemmel i integreringsloven § 13 nytt syvende ledd og § 32 nytt tredje ledd om at departementet kan gi forskrift om hva som regnes som utdanning på videregående nivå etter paragrafene. Det fremgår av Prop. 89 L (2019–2020) punkt 8.5.4.3 at det med minimum utdanning på videregående nivå fra før menes en utdanning som kan gi generell studiekompetanse i Norge i henhold til GSU-listen. Det er videre presisert at deltageren ikke behøver å tilfredsstille språkkravet i norsk og eventuelt engelsk for å være omfattet av definisjonen. Departementet vil ta inn denne definisjonen i forskrift av pedagogiske grunner. Utdanningsforbundet uttaler at forslaget til ny formulering gir en bedre språklig formulering, men mener det kan være grunnlag for å presisere ytterligere hva som menes uten å måtte gå til forskriften. Kirkenes flyktning- og kompetanseenhet mener det må spesifiseres hva som menes med «fra før». Oslo voksenopplæring servicesenter uttaler at definisjonen som fremgår av forarbeidene til integreringsloven overlater tolkningsmuligheter til kommunene når det gjelder kravet til å tilfredsstille språkkravet til engelsk.

Departementet mener at definisjonen av hva som konkret regnes som utdanning på videregående nivå fra før er for detaljert til å innta i lov. Til høringsuttalelsen fra Oslo voksenopplæring servicesenter, bemerker departementet at det ikke overlates til kommunene å tolke om engelskkravet etter GSU-listen skal være tilfredsstilt eller ikke. Deltageren omfattes av definisjonen så lenge utdanningskravet er tilfredsstilt, uavhengig av om de andre kravene er oppfylt eller ikke. Om en deltager har utdanning på videregående nivå eller høyere «fra før» vurderes ut fra situasjonen når vedtak om introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal treffes.

I integreringsloven § 30 andre ledd brukes begrepet «full tid», mens det ellers i regelverket brukes begrepet «fulltid». Departementet opprettholder forslaget om at begrepet «full tid» erstattes med «fulltid».

Fra 1. juli 2021 ble Kompetanse Norge slått sammen med flere andre direktorater til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Departementet opprettholder forslaget om at henvisninger til «Kompetanse Norge» endres til «Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse».

Departementet opprettholder forslaget om endringer i noen av forskriftshjemlene i integreringsloven, for å sikre at de er dekkende for det som er aktuelt å regulere i forskrift. Etter integreringsloven § 5 tredje ledd kan departementet gi forskrift om «omfanget av og innholdet i opplæringen» i mottak. Departementet foreslår å presisere at det også kan gis forskrift om fritak fra plikten til å delta i opplæringen.

Det følger av integreringsloven § 17 tredje ledd at departementet kan gi forskrift om «fravær og permisjoner fra introduksjonsprogram». Departementet foreslår å presisere at det også kan gis forskrift om fri fra introduksjonsprogrammet, om fravær, fri og permisjoner skal medføre tillegg i programtiden og om retten til introduksjonsstønad ved fravær, fri og permisjoner.

Integreringsloven § 29 tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om «hvilken dokumentasjon som er nødvendig» for å få fritak fra plikt til deltagelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår at dette endres til at departementet kan gi forskrift om «fritak fra plikten til deltagelse» i opplæringen, slik at hjemmelen dekker alt som er aktuelt å regulere om fritak, for eksempel nærmere vilkår.

Integreringsloven § 31 andre ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om «veiledende minimumsnivåer i norsk for ulike grupper deltagere». Departementet foreslår å presisere at det også kan gis forskrift om den enkeltes norskmål. Oslo voksenopplæring servicesenter spør hva som er hensikten og formålet med å presisere dette. Hensikten er at forskriftshjemmelen i integreringsloven skal være språklig dekkende for hva det kan gis forskrift om. Integreringsforskriften regulerer individuell fastsettelse av norskmålet i § 27.

Det følger av integreringsloven § 37 femte ledd at departementet kan gi forskrift om «innholdet i og gjennomføringen av prøver» og «om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføringen av prøvene». Departementet foreslår at integreringsloven § 37 femte ledd endres til at departementet kan gi forskrift om «prøver i norsk og samfunnskunnskap og om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser om gjennomføringen av prøvene», slik at hjemmelen dekker alt som er aktuelt å regulere om prøver.

Ved ikrafttredelsen av lov 11. juni 2021 nr. 79 om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) ble integreringsloven § 46 andre ledd bokstav j opphevet. Ved en feil ble ikke § 47 første ledd andre punktum opphevet samtidig. Departementet foreslår derfor at integreringsloven § 47 første ledd andre punktum oppheves.