10 Innføring av en bestemmelse i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode

10.1 Bakgrunnen for forslaget

Det er i dag godkjent og i drift 79 folkehøyskoler spredt over hele landet. Folkehøyskolene tilbyr kurs på en rekke ulike områder. Minst halvparten av den samlede virksomheten ved den enkelte skole skal være langkurs som varer i 95 dager eller mer fordelt over minst 16 ½ uke. Folkehøyskolene har ikke eksamen, og elevene bor i internat på skolen. Skolene fastsetter sitt eget verdigrunnlag, og de har pedagogisk frihet.

Folkehøyskolene er private rettssubjekter. Med unntak av ti skoler som er eid av henholdsvis fylkeskommunen og kommunen, er resten av skolene stiftelser, foreninger, lag mv.

Folkehøyskolene får tilskudd over kapittel 253 post 70 på statsbudsjettet. I 2017 utgjør det samlede statstilskuddet vel 820 millioner koner. En elev på årskurs på folkehøyskole betaler i gjennomsnitt 105 000 kroner for kursåret. Elevbetalingen skal dekke kost og losji, materiell og studieturer.

Folkehøyskoleloven har i dag ingen krav til bruken av statstilskuddet eller elevbetalingen. Heller ikke forskrift til folkehøyskoleloven har slike krav.

10.2 Gjeldende rett

Folkehøyskoleloven med forskrift har ingen bestemmelser som regulerer bruken av statstilskuddet og elevbetalingen.

10.3 Høringsforslaget

Folkehøyskolene har lang tradisjon for å være ikke-kommersielle skoler, og det er i praksis lagt til grunn at statstilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode selv om dette ikke direkte har fremgått av loven. I høringsnotatet foreslo departementet at det innføres en bestemmelse i folkehøyskolen som fastsetter at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Forslaget vil etter departementets vurdering ha en preventiv effekt, og bidra til rettslikhet mellom ulike typer skoler som i hovedsak er finansiert med offentlige tilskudd.

10.4 Høringsuttalelser

Åtte av høringsinstansene har uttalt seg til forslaget om å innføre en bestemmelse i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Disse er Arendal kommune, Folkehøgskolerådet, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Justis- og beredskapsdepartementet, Skolenes Landsforbund, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet og Virke. Syv av instansene støtter høringsforslaget, mens én av de instansene som har uttalt seg ikke tar stilling til realiteten i forslaget. Ingen av høringsinstansene er mot forslaget.

Folkehøgskolerådet uttaler seg positivt til innføringen av en bestemmelse i loven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode.

Utdanningsforbundet er

«samd med departementet i at folkehøgskulane er eit verdfullt supplement til det offentlege skulesystemet ved å fremje allmennutdanning, folkeopplysning og eigenutvikling. For mange unge menneske vil folkehøgskulen kunne vere ein god arena for vidare utdanningsval. For Utdanningsforbundet er det samstundes heilt avgjerande at skulepengar og offentlege tilskot til skular, kjem elevane til gode. Vi meiner dette må gjelde alle skuleslag og alle former for opplæring. Vi støttar difor departementet sitt framlegg om ny § 4a i folkehøgskulelova.»

10.5 Departementets vurderinger

Folkehøyskolenes samfunnsoppdrag er å fremme allmennutdanning, folkeopplysning og egenutvikling. Folkehøyskolene er et verdifullt supplement til det offentlige skolesystemet, og for mange unge mennesker er folkehøyskolen en arena for valg av videre utdanning.

Folkehøyskolene er godkjent og mottar statstilskudd for å gi elevene et læringstilbud i samsvar med loven. Elevbetalingen utgjør i gjennomsnitt 105 000 kroner for et langkursår, og skal dekke kost og losji, materiell og studieturer. Statstilskuddet og elevbetalingen utgjør det vesentligste av folkehøyskolenes inntektsgrunnlag, og midlene er en sikker inntektskilde for skolene. Likevel inneholder regelverket for folkehøyskolene ingen regler om bruken av statstilskuddet og elevbetalingen.

Departementet vil vise til at folkehøyskolene har en lang tradisjon for å være ikke-kommersielle skoler, og at det i praksis er lagt til grunn at statstilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Etter departementets syn bør dette viktige prinsippet kodifiseres, slik at det direkte av loven fremgår at statstilskuddet og elevbetalingen i sin helhet skal komme elevene på folkehøyskolen til gode og at det ikke er tillatt å gi utbytte til eierne eller deres nærstående.

Departementet har merket seg at de av høringsinstansene som har uttalt seg til realiteten alle støtter forslaget. Den foreslåtte bestemmelsen vil etter departementets vurdering ha en preventiv effekt, og sikre en bedre kontroll med bruken av statstilskudd og elevbetalinger i folkehøyskolene. I tillegg vil den foreslåtte bestemmelsen bidra til rettslikhet mellom ulike typer skoler som i hovedsak er finansiert med offentlige tilskudd, jf. blant annet tilsvarende bestemmelser i friskoleloven § 6-3 og voksenopplæringsloven § 23.

10.6 Departementets forslag

På denne bakgrunn og i samsvar med høringsforslaget foreslår departementet å innføre en ny § 4 a i folkehøyskoleloven om at alle offentlige tilskudd og elevbetalinger skal komme elevene til gode. Forslaget innebærer at det ikke er tillatt å gi utbytte til eierne eller deres nærstående.