2 Bakgrunn

2.1 Administreringen av de offentlige veiene i dag

De offentlige veiene i Norge er delt inn i riksveier, fylkeskommunale veier og kommunale veier. Ansvaret for de offentlige veiene er regulert i veglova. I henhold til veglova § 9 er Vegdirektoratet «sentralstyremakt» for riksveiene, fylkeskommunene er «vegstyremakt» (veimyndighet) for fylkesveiene og kommunene er vegstyremakt for de kommunale veiene. Myndigheten som «sentralstyremakt» og «vegstyremakt» innebærer at de respektive offentlige myndighetene har ansvaret for bl.a. å planlegge, bygge, forvalte, drifte og vedlikeholde de offentlige veiene iht. bestemmelsene i veglova og forskrifter til veglova. Det administrative arbeidet med riksveiene og fylkesveiene utføres i dag av Statens vegvesen iht. veglova §§ 10 og 19. Denne funksjonen er beskrevet som «sams vegadministrasjon» i lova, en betegnelse som også ofte benyttes i praksis.

2.2 Anmodningsvedtak fra Stortinget

Ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt forvaltingsnivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017), gjorde Stortinget anmodningsvedtak om at regional veiadministrasjon skal overføres til regionalt folkevalgt nivå. Vedtaket lyder:

Stortinget ber regjeringen sørge for at regional vegadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesvegene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.

Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen hadde merknader om at oppgaven bør følge med når de nye fylkeskommunene etableres fra 1. januar 2020. En samlet kommunal- og forvaltningskomite sto bak vedtaket om overføring.

Anmodningsvedtaket er en oppfølging av et vedtak fra våren 2016, jf. Innst. 377 S (2015–2016)) og Meld. St. 22 (2015–2016). Her ba Stortingets kommunal- og forvaltningskomité regjeringen sørge for at administrasjonen av fylkesveinettet (del av sams vegadministrasjon) blir underlagt de nye folkevalgte regionene.

2.3 Utredning fra Statens vegvesen

Samferdselsdepartementet ga 30. november 2017 Statens vegvesen i oppdrag å kartlegge fylkesveioppgavene som ligger til sams vegadministrasjon, utarbeide skisser til modeller for hvordan en overføring fra Statens vegvesen til fylkeskommunene kan gjennomføres og vurdere kostnader og vesentlige konsekvenser av en overføring, jf. utredningsinstruksen. Departementet mottok 15. mai 2018 Statens vegvesens rapport «Fra sams og samling – Konsekvenser ved overføring av fylkesvegadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene fra 1.1.2020, og vurderinger av alternativer». Rapporten er tilgjengelig på Statens vegvesens internettsider.

Statens vegvesen har i rapporten konkludert med at dagens ordning med sams vegadministrasjon bør videreføres, men har også kartlagt faktagrunnlaget for sams vegadministrasjon, utredet kostnader og konsekvenser av en overføring til fylkeskommunene og vist hvordan en overføring kan gjennomføres.

Samferdselsdepartementet sendte våren 2018 rapporten fra Statens vegvesen på høring til fylkeskommunene, KS, Oslo kommune, Akademikerne, LO Stat, Unio og YS. Høringen var også åpen for at andre som ønsket det kunne uttale seg. Fylkeskommunene og KS uttalte i høringen at de ønsker en oppfølging i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Vegtilsynet viste til at Nye Veier AS har lykkes med å bygge opp en organisasjon som ivaretar trafikksikkerhet, og mente det er grunn til å tro at fylkeskommunene kan lykkes på samme måte. De øvrige høringsinstansene og andre som uttalte seg til rapporten uttalte at dagens ordning med sams vegadministrasjon bør videreføres.

2.4 Regjeringens beslutning

Regjeringens beslutning i saken fremgår av omtalen i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2018–2019) Generell del under omtalen av «Regionreformen». Denne delen av regionreformen er også omtalt i Kommunal- og moderniseringsdepartementets Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner kapittel 17.4. Som det fremgår av Prop. 1 S (2018–2019) har Regjeringen, i en avveiing mellom ulike hensyn, konkludert med at den delen av sams vegadministrasjon som gjelder fylkesveiene i sin helhet overføres til fylkeskommunene i tråd med Stortingets anmodningsvedtak. Dette betyr at alle oppgavene med utredning, planlegging, bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av fylkesveiene, som Statens vegvesen har utført for fylkeskommunene gjennom sams vegadministrasjon, skal utføres av fylkeskommunene selv i fremtiden. Oppgaver knyttet til sikkerhet og beredskap og ansvar for Nasjonal vegdatabank (NVDB) og vegtrafikksentralene (VTS) skal videreføres som nasjonale oppgaver organisert som en del av Statens vegvesen.

Statens vegvesens utredning har vist at etaten brukte om lag 1600 årsverk, tilsvarende om lag 1650 hele stillinger til fylkesveioppgaver i 2017. Statens vegvesen har utført en nærmere beregning og kvalitetssikring av årsverkene, som nå er beregnet til 1850 hele stillinger i 2018. Årsverkene er fordelt på over 4000 ansatte, som derved er direkte berørt av overføringen. Det legges til grunn at det vil være ansatte i Statens vegvesen som har arbeidet med fylkesvei på en slik måte at arbeidsmiljøloven kapittel 16 om virksomhetsoverdragelse kommer direkte til anvendelse. I henhold til Statens vegvesens utredning vil dette trolig bare gjelde et fåtall ansatte i Statens vegvesen.

Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) har regjeringen besluttet at overføring av ansatte i Statens vegvesen som ikke er direkte omfattet av reglene om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven skal søkes løst gjennom dialog og avtale mellom staten og fylkeskommunene. Avtalene skal ta utgangspunkt i fylkeskommunenes behov og hensynet til de ansatte. I avtaleforhandlingene legges det til grunn at de ansatte skal ha rettighetene som gjelder for virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven, og at dette skulle foreslås i den offentlige høringen av lovforslagene knyttet til avviklingen av sams vegadministrasjon. Det endelige behovet for lovregulering skal tas stilling til etter høringen.

Finansieringen av sams vegadministrasjon er innrettet slik at fylkeskommunene faktureres for arbeid Statens vegvesen utfører til planlegging og bygging av fylkesveier. Staten bekoster den øvrige ressursbruken i Statens vegvesen, som bevilges over kap. 1320 Statens vegvesen. Fylkeskommunene betaler i dag for knappe 800 årsverk. Det er lagt til grunn at fylkeskommunene vil få overført budsjettmidler for ansatte som blir overført, der staten dekker disse kostnadene i dag.

Regjeringen har satt som en forutsetning for overføringen at det blir 11 fylker. Det tas sikte på at overføringen av fylkesveiadministrasjonen skjer fra 1. januar 2020, eller senest 1. januar 2021. Tidspunktet vil bli endelig avklart når det foreligger en tidsplan for arbeidet med avtaler om overføring av ansatte.

Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) innebærer beslutningen om å overføre den fylkeskommunale delen av sams vegadministrasjon til fylkeskommunene at det er behov for endringer i veglova og andre berørte lover. Det er behov for visse overgangsbestemmelser som regulerer en hensiktsmessig overføring av fylkesveiadministrasjonen fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. En oversikt over forslag om de fleste av endringene i veglova var også tatt inn som en del av Statens vegvesens rapport.

2.5 Behov for fleksibilitet i bestemmelser som regulerer organiseringen av Statens vegvesen i lovverket

Veglova har opprinnelig i stor grad regulert hvordan Statens vegvesen skal være organisert, tidligere med en regulering av veikontorer og siden 2003 en inndeling i regionkontorer. Forvaltningsmyndigheten for riksvei og fylkesvei er i veglova kapittel V lagt direkte til regionvegkontorene. Når den felles veiadministrasjonen i Statens vegvesen opphører, er det etter departementets vurdering ikke lenger nødvendig å lovfeste Statens vegvesens organisering og de ulike styringslinjene for riksvei og fylkesvei i veglova. Hensynet til fleksibilitet for endringer tilsier også at det ikke bør være for sterke bindinger om organiseringen av Statens vegvesen i lovverket.

Som omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) står Statens vegvesen overfor store endringer, og på oppdrag fra departementet har Statens vegvesen utredet en ny organisering av etaten. Statens vegvesens utredning og anbefaling er gitt i rapporten «Fra regioner til divisjoner. Utredning om organisering av Statens vegvesen fra 1. januar 2020». Regjeringen har på bakgrunn av anbefalingene i rapporten besluttet at Statens vegvesen skal gjennomføre en omorganisering som innebærer divisjonalisering, klarere resultatansvar og enklere og forbedret styring. Departementet har gitt Statens vegvesen oppdrag om videre arbeid med omorganiseringen. Statens vegvesen skal som en del av oppdraget utrede og komme tilbake med forslag til lokalisering av enheter og tjenestesteder i ny organisasjonsmodell. Det tas sikte på at omorganiseringen kan iverksettes samtidig med avviklingen av sams vegadministrasjon.

2.6 Offentlig høring

Samferdselsdepartementet sendte i brev av 20. november 2018 på offentlig høring forslag til endringer i veglova m.fl. og ny lov om overgangsbestemmelser ved overføring av fylkesveiadministrasjon fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Høringsfristen var satt til 18. januar 2019. Høringsbrevet med vedlegg ble sendt følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Statsministerens kontor

• Direktoratet for forvaltning og IKT

• Direktoratet for naturforvaltning

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Fylkeskommunene

• Fylkesmennene

• Helsedirektoratet

• Jernbanedirektoratet

• Kommunene

• Kystverket

• Miljødirektoratet

• NAV

• Politidirektoratet

• Regjeringsadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Skattedirektoratet

• Statens innkrevingssentral

• Statens vegvesen Vegdirektoratet

• Sysselmannen på Svalbard

• Vegtilsynet

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL)

• Bilbransjeforbundet

• Bilimportørenes Landsforening

• Bompengeselskap Nord AS

• Byggenæringens Landsforening

• Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA)

• Fagforbundet

• Ferde AS

• Finansnæringens hovedorganisasjon

• Fjellinjen AS

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• De 5 regionale bompengeselskapene

• Den Norske Advokatforening

• Elbilforeningen

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverforening

• Landsforeningen for Trafikkskadde

• Lastebileiernes Forening

• LO

• Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL)

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA)

• NHO

• Naturvernforbundet

• Norges Ambulanseforbund

• Norges Automobil Forbund (NAF)

• Norges Bilbransjeforbund

• Norges Bilutleieforbund

• Norges Blindeforbund

• Norges Bonde- og småbrukarlag

• Norges Bondelag

• Norges Caravanbransjeforbund

• Norges Handikapforbund

• Norges Huseierforbund

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunale Parkeringsforening

• Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

• Norges Motorsykkelforbund

• Norges Naturvernforbund

• Norges Politilederlag

• NORPARK

• Norges Skogeierforbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norsk Caravan Club

• Norsk Eiendom

• Norsk Elbilforening

• Norsk Havneforbund

• Norsk Industri

• Norsk Motorcykkel Union

• Norsk Pendlerallianse

• Norsk Transportarbeiderforbund

• Norvegfinans

• Nye Veier AS

• Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV)

• Politiets Fellesforbund

• Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)

• SINTEF Samferdsel

• Statens råd for funksjonshemmede

• Statens vegvesen Region midt v. YS

• Statens vegvesen Region nord v. Forbundet for Ledelse og Teknikk

• Statens vegvesen Region nord v. NITO

• Statens vegvesen Region sør v. NTL

• Statens vegvesen Vegdirektoratet v. Tekna

• Statens vegvesen Region øst v. Unio

• Syklistenes Landsforening

• Transportbedriftenes Landsforening (TL)

• Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF)

• Transportøkonomisk institutt

• Trygg trafikk

• Unio

• Vegamot AS

• Vegfinans AS

• Vellenes Fellesorganisasjon

• Yrkestrafikkforbundet

• YS

Av disse har 48 svart. Dette er:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Askøy kommune

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Fellesnemnda for Telemark og Vestfold

• Fellesnemnda for Vestfold og Telemark

• Fellesnemnda for Viken fylkeskommune

• Finnmark fylkeskommune

• Hedmark fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Jernbanedirektoratet

• Karmøy kommune

• Kartverket

• Kristiansand kommune

• Kystverket

• Møre og Romsdal fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Norges Vassdrags- og energidirektorat

• Oslo kommune Bymiljøetaten

• Rogaland fylkeskommune

• Skattedirektoratet

• Skien kommune

• Sogn og Fjordane fylkeskommune, fylkesrådmannen

• Statens vegvesen Vegdirektoratet

• Troms fylkeskommune

• Trøndelag fylkeskommune

• Vegtilsynet

• Vest-Agder fylkeskommune

• Vestfold fylkeskommune

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL)

• BoligMentoren

• Forbundet for Ledelse og Teknikk i Statens vegvesen

• Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA)

• KS

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Naturviterne

• Norges Automobil Forbund (NAF)

• Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

• Nye Veier AS

• Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV)

• Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)

• Vegforum for byer og tettsteder

Av disse har følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund

• Boligmentoren

• Jernbanedirektoratet

• Oslo kommune

• Skattedirektoratet