5 Endringer i reguleringen av Statens vegvesen i øvrige lover

5.1 Oversikt over gjeldende rett

5.1.1 Vegtrafikkloven

I høringsbrevet ble det redegjort for at vegtrafikkloven bygger på bestemmelsene om organisering av veimyndigheten og oppgavefordeling i veglova kapittel II. Vegtrafikkloven §§ 4, 6, 7, 7 b, 10, 11, 19, 19 c, 26, 36, 36 a, 36 b, 37 og 39 angir regionvegkontoret som myndighet, og bygger generelt på en forutsetning om et todelt forvaltningsnivå med Vegdirektoratet som overordnet fagorgan og klageinstans der ikke annet er særskilt bestemt.

5.1.2 Yrkestransportloven

Yrkestransportloven benytter myndighetsbetegnelsen «regionvegkontor» i § 37 h første ledd tredje og fjerde punktum. I tredje punktum heter det at ved krav til førlighet som er avgjort av regionvegkontoret, skal politiet bygge på endelig avgjørelse fra Vegdirektoratet. I fjerde punktum heter det at for vedtak fattet av regionvegkontoret er Vegdirektoratet klageinstans.

5.1.3 Skatteforvaltningsloven

Skatteforvaltningsloven benytter myndighetsbetegnelsen «regionvegkontor» i § 10-8, som omhandler kontroll av motorvogn. I henhold til § 10-8 (3) kan skattemyndighetene kreve at skattepliktig framstiller kjøretøy hos regionvegkontoret for kontroll av kjøretøyets registreringsforhold av hensyn til om riktig avgift er fastsatt. I § 10-8 (1) er etatsnavnet Statens vegvesen benyttet.

5.2 Forslaget i høringsbrevet

Departementet viste i høringsbrevet til vurderingene i tilknytning til endringene i veglova § 9 og lovens kapittel V og VI og vurderingene knyttet til hensynet til fleksibilitet for endringer i organiseringen av Statens vegvesen. Departementet vurderte at de samme hensynene gjør seg gjeldende for vegtrafikkloven, yrkestransportloven og skatteforvaltningsloven. Etter departementets vurdering ville tilsvarende endringer i disse lovene føre til en enhetlig regulering av Statens vegvesen med hensyn til etatens navn.

Til endringene i vegtrafikkloven bemerket departementet at intensjonen med forslaget ikke er ment å endre kretsen av myndighetspersonell som utfører de ulike oppgavene etter vegtrafikkloven i dag. Eksempelvis vil det fortsatt være kontrollpersonell fra Statens vegvesen som utfører oppgaver etter vegtrafikkloven § 10, 36 b og § 36 nr. 1 c , d, f og nr. 9. Det ble også foreslått noen mindre justeringer i ordlyden for enkelte bestemmelser (§§ 7, 7 b, 10 og 39), som ikke er ment å ha materiell betydning.

Departementet viste videre til at Statens vegvesen i rapporten Fra sams og samling har pekt på at overføringen av fylkesveiadministrasjonen kan aktualisere et mulig behov for endringer i myndighetstildeling i forskrift 7.10.2005 nr. 1219 om offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) etter vegtrafikkloven. Det ble vist til at departementet vil vurdere dette nærmere i forbindelse med gjennomgangen av forskrifter, jf. omtalen i kapittel 8.2.1

Departementet vurderte i høringsbrevet at «regionvegkontor» kan endres til «Statens vegvesen» i yrkestransportloven § 37 h og skatteforvaltningsloven § 10-8 (3), parallelt med endringene i veglova og vegtrafikkloven. Departementet vurderte herunder at det ikke er av stor praktisk betydning for de skattepliktige at begrepet «regionvegkontoret» endres til «Statens vegvesen» i skatteforvaltningsloven § 10-8 (3).

5.3 Merknader fra høringsinstansene

Justis- og beredskapsdepartementet uttrykker generell forståelse for Samferdselsdepartementets ønske om ikke å henvise til bestemte forvaltningsorganer innenfor Statens vegvesen i lovteksten.

Til endringene i vegtrafikkloven uttaler Statens vegvesen at endringene i benevnelsen «regionvegkontor» til «Statens vegvesen» ikke vil ha noen materiell betydning. Forbundet for Ledelse og Teknikk i Statens vegvesen bemerker at det er viktig å gjøre endringer i vegtrafikkloven og forskrifter til loven for at det skal være tydelig for brukerne hvor de skal henvende seg.

Sogn og Fjordane fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Fellesnemnda for Viken fylkeskommune og Fellesnemnda for Vestfold og Telemark fylkeskommune mener at vedtaksmyndighet etter vegtrafikkloven, herunder særlig tildeling av myndighet etter skiltforskriften, må vurderes. Til dette bemerker Statens vegvesen at det er av betydning at det nasjonale veinettet er mest mulig ensartet, forutsigbart og trafikksikkert. Det er behov for nærmere utredninger før det eventuelt kan foreslås å overføre skiltmyndighet til fylkeskommunene.

Til endringene i yrkestransportloven stiller Justis- og beredskapsdepartementet og Tekna spørsmål om ordlyden i forslaget til § 37 h i yrkestransportlova har fått en fullgod utforming. Siden Vegdirektoratet er en del av Statens vegvesen, kan lovteksten her framstå som noe forvirrende.

5.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at ingen av høringsinstansene går imot forslaget om å endre fra «regionvegkontor» til «Statens vegvesen» i de tre lovene.

Til endringene i vegtrafikkloven viser departementet til at det i høringsnotatet ble presisert at endringene i seg selv ikke skal ha konsekvenser for gjeldende organisering eller myndighetsforhold i Statens vegvesen. Endringene vil måtte følges opp med nødvendige forskriftsendringer og intern delegering av fullmakter i Statens vegvesen.

Til uttalelsene fra Rogaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner, Fellesnemnda for Viken og Fellesnemnda for Vestfold og Telemark, viser departementet til at myndighetsoverføring etter vegtrafikkloven ikke er vurdert i høringsforslaget. Behovet for eventuelle endringer mht. myndighetsfordeling etter vegtrafikkloven og tilhørende forskrifter er heller ikke nærmere omtalt i Statens vegvesens rapport Fra sams og samling, jf. kapittel 4.3, ut over at skiltforskriften angir Vegdirektoratet, regionvegkontoret, politiet eller kommunen som vedtaksmyndighet avhengig av hva det dreier seg om. Forut for vedtak etter forskriften er det imidlertid arbeider som det er naturlig at fylkeskommunen som veiforvalter har ansvar for at blir utført. Eksempler på dette er utarbeiding av skiltplaner og arbeidsvarslingsplaner som veiforvalter/entreprenør skal sende til vedtaksmyndigheten for godkjenning. Det fremgår videre av rapporten at overføringen av fylkesveiadministrasjon «kan reise spørsmål om myndighet på noen områder etter vegtrafikkloven. Slike avklaringer om vegtrafikkloven, er utenfor mandatet og utenfor rammen for det som har vært mulig å klargjøre i denne utredningen.»

Departementet viser til at om og i hvilken grad fylkeskommunene bør få overført den kompetansen som regionvegkontorene og/eller kommunene har på fylkesvei etter gjeldende regler i vegtrafikkloven, må vurderes konkret for den enkelte myndighetsoppgave. Dette krever en egen utredning og påfølgende høring av eventuelle forslag til endringer i myndighetstildeling. Herunder må overordnede hensyn til trafikkavvikling og fremkommelighet, forutsigbarhet for trafikantene, og trafikksikkerhet belyses. I et slikt utredningarbeid vil det være hensiktsmessig å se hen også til arbeidet med eventuelle nasjonale føringer for fylkesveinettet, jf. omtalen i kapittel 8.2.2. Departementet har merket seg høringsinnspillene og vil på et senere tidspunkt utrede hensiktsmessig fordeling av myndighetsoppgaver etter vegtrafikkloven for fylkesveiene.

Etter ny vurdering av forslaget til utforming i yrkestransportlova § 37 h første ledd har departementet kommet til at bestemmelsen bør endres slik at den får en bedre lovteknisk utforming. Departementet vurderer det slik at første ledd tredje og fjerde punktum kan slås sammen til et nytt første ledd tredje punktum som sier at der klagen gjelder krav til førlighet som er avgjort av Statens vegvesen, skal politiet bygge på den endelige avgjørelsen. Bestemmelsen vil med denne utformingen ikke si eksplisitt hvilket organ i Statens vegvesen som er klageinstans, men vil bygge på bestemmelsene om Statens vegvesen i veglova § 9 med instruks og vegtrafikklovens bestemmelser om klagebehandling for førerkort.

Når det gjelder endringene i skatteforvaltningsloven § 10-8 (3), legger departementet til grunn at endringen i bestemmelsen kan forslås i samsvar med forslaget i høringsbrevet.

Endringene i vegtrafikkloven, yrkestransportloven og skatteforvaltningsloven vil sammen med endringene i veglova gi en helhetlig regulering av Statens vegvesen i lovverket.