2 Bakgrunnen for lovforslaget

Medieskadelighetsutvalget ble oppnevnt 7. juni 2019. Utvalgsarbeidet følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 23. mars 2017 om å be regjeringen «utnevne et tverrfaglig utvalg som har som formål å legge frem nye tiltak som i større grad beskytter barn mot pornografi og økt seksualisering.»

Utvalget hadde bl.a. i oppdrag å kartlegge og sammenstille kunnskapen om skadevirkningene av eksponering for ulike typer medieinnhold og skissere alternative muligheter for økt beskyttelse av barn. I tillegg har utvalget hatt i oppdrag å evaluere lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (bildeprogramloven).

NOU 2021: 3 Barneliv foran, bak og i skjermen ble avgitt til Kulturdepartementet 15. mars 2021.

Én av utvalgets hovedkonklusjoner var at nye lovmessige tiltak generelt ikke er noe «primært effektivt virkemiddel» på dette området, og at det i stedet er behov for et koordinert samspill av sektorovergripende tiltak for å ivareta barnas beste i den digitale medievirkeligheten.

Utvalget foreslo å opprettholde bildeprogramloven, blant annet fordi systemet for merking av aldersgrenser kan ha en normgivende effekt også ut over lovens virkeområde.

Samtidig foreslo utvalget å oppheve den statlige forhåndskontrollen og aldersklassifiseringen av kinofilm (kinofilmkontrollen). Dette vil innebære at kinofilm reguleres som de øvrige formene for tilgjengeliggjøring – dvs. fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og videogram (DVD, Bluray osv).

I tillegg foreslo utvalget at Barneombudet «ikke lenger skal ha en partsrolle når det gjelder klager på aldersgrenser». I dag følger det av loven § 16 at Barneombudet – i tillegg til distributøren – har klagerett over tilsynets vedtak om aldersklassifisering av kinofilm. Formålet er at ombudet skal kunne ivareta barns interesser, typisk ved å klage dersom aldersgrensen er satt for lavt. Barneombudet har lenge gitt uttrykk for at dette er en rolle de ikke ønsker å ha, og klageretten er i praksis ikke i bruk. Samtidig mener utvalget det bør utredes andre måter å sikre at andre enn distributørene kan bringe saker inn for Medietilsynet og Medieklagenemnda. Som eksempel viser utvalget til organisasjoners søksmålsadgang etter tvisteloven § 1-4.

Parallelt med utvalgsarbeidet har Medietilsynet på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet utredet de juridiske og praktiske konsekvensene av å avvikle forhåndskontrollen av kinofilm, inkludert hvordan en kan sikre en felles faglig basert standard for aldersgrensefastsetting i alle visningskanaler uten en offentlig forhåndskontroll. Et høringsnotat utarbeidet av Medietilsynet ble sendt på høring parallelt med NOU 2021: 3. Se pkt. 4 for en nærmere gjennomgang av forslaget.