7 Økonomiske og administrative konsekvenser

En sentral økonomisk konsekvens for kinofilmdistributørene er at de slipper å betale filmkontrollavgift. Dette likestiller kinofilmdistributørene med de andre bildeprogramdistributørene. En sentral administrativ konsekvens for kinofilmdistributørene er at de slipper å registrere film i Medietilsynets datasystem for å få filmen aldersklassifisert. Kinofilmdistributørene må imidlertid selv sette av ressurser til arbeid med å aldersklassifisere kinofilm. I dette ligger også tid til opplæring, til å behandle publikumshenvendelser og til å utvikle verktøy (f.eks. databaser o.l.) for å formidle informasjon om aldersgrenser til publikum.

For Medietilsynet innebærer forslaget isolert sett økonomiske og administrative besparelser. En sentral administrativ besparelse er at arbeidet med fakturering av filmkontrollavgift forsvinner. Med dette bortfaller samtidig inntektene fra avgiften. I 2020 utgjorde inntekten fra avgiften vel 3,8 millioner kroner.

Når arbeidet med aldersklassifisering av kinofilm settes ut til bransjen og forhåndskontrollen forsvinner, er det heller ikke lenger formålstjenlig at Medietilsynet skal drive sin egen kinosal. Tilsyn må gjøres etter at kinofilmer er lansert på kino, og påsyn kan skje ved at Medietilsynet får tilgang til kinoforestillinger, evt. leier kinosal ved behov. Det blir dermed en besparelse når Medietilsynet ikke lenger trenger å drifte en egen kinosal.

Kultur- og likestillingsdepartementet legger samtidig til grunn at en opphevelse av kinofilmkontrollen forutsetter en styrking av tilsynsvirksomheten og det generelle forebyggende arbeidet. I stedet for en netto innsparing, legger departementet derfor til grunn at forslaget åpner for en intern omdisponering av ressurser og en mer effektiv forebyggende innsats for en trygg digital oppvekst.