5 Høringsinstansenes syn
5.1 Høringen
NOU 2021: 3 og Medietilsynets notat med forslag til endringer i bildeprogramloven ble sendt på parallell høring 25. juni 2021. Høringsfristen var 24. september 2021, og høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Helsedirektoratet
Innovasjon Norge
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Kripos
Landets regionale ressursentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
Landets statsforvaltere
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Medieklagenemnda
Medietilsynet
NorSIS
Norsk filminstitutt
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Sametinget
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Teknologirådet
Utdanningsdirektoratet
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet)
Bærum kommune (skoleeier)
Abelia
Advokatforeningen
Aftenposten
Agenda
Akademikerne
Allente
Alternativ til vold
Altibox AS
Amedia AS
Amnesty International Norge
ANFO (Annonsørforeningen)
Another World Entertainment Norway AS
Antirasistisk senter
Apple Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arthaus – stiftelsen for filmkunst
BarneVakten
Biblo Tøyen
Childwatch International – UiO
Civita
C-more Entertainment
Dagbladet
Den norske dataforening
Den Norske Dommerforening
dplay
Egmont Norge AS
Elektronisk Forpost Norge
Elevorganisasjonen
Euforia Film AS
Europafilm AS
Facebook
Fafo
Fagforbundet
Fagpressen
Fellesorganisasjonen (FO)
Fidalgo Filmdistribusjon AS
Film & Kino
Forandringsfabrikken
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Foreldrenettverk mot mobbing
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forleggerforeningen
Forum for barnekonvensjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Gatejuristen
Google Norge
Green Chilli Entertainment
HBO
Helsesista
Homenet
IKT-Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Kabel Norge
Kirkens bymisjon
Kirkens SOS
Kontxtfilm AS
Kors på halsen
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP)
Landsgruppen av helsesykepleiere
Landslaget for lokalaviser
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Legeforeningen
LEVE: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
Lightup (pornoprat.no)
Likestilling Inkludering Mangfold (LIM)
Livekino AS
Lyse Tele
Manymore AS
Mediebedriftenes Landsforening
Mental Helse
Mer Film AS
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet – NKOM
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
NextGenTel AS
NHO
Nordic Entertainment Group Norway AS
Nordisk Film Distribution AS
Norges Juristforbund
Norges televisjon AS
Norid AS
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk bibliotekforening
Norsk Filmdistribusjon AS
Norsk filmklubbforbund
Norsk forening for Jus og EDB
Norsk Journalistlag
Norsk medieforskerlag
Norsk Presseforbund
Norsk psykologforening
Norsk Redaktørforening
Norsk senter for barneforskning (NOSEB v/NTNU)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR v/UiO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Videogramforening
Norske Filmdistributørers Forening
Norske Filmregissører
Norske Kinosjefers Forbund
Norwaco
NRK
NRK Super
NSSF (Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
OsloMet – storbyuniversitetet
Partnerskap mot mobbing
Pia Lang Consulting
Platekompaniet
Polaris Media
Politihøyskolen
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund
PsyktÆrlig
Pårørendesenteret
Redd Barna
Registrarforeningen dot-enno
Rettspolitisk forening
RiksTV
RKBU Midt-Norge
RKBU Nord
RKBU Vest
RKBU Øst og Sør
Rådet for psykisk helse
Samisk høgskole – Sámi allaskuvla
Samsung Norge
Sanitetskvinnene
Schibsted Media Group
Selmer Media
Sex og Politikk
Sex og samfunn
SF Norge
Sidetmedord.no
SINTEF
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund
slettmeg.no
Statens barnehus Oslo
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Stine Sofies Stiftelse
Storytelling Media AS
Telenor
Telenor Bruk Hue
Telia
The Walt Disney Company Nordic Norway
Tour De Force AS
Tro & Medier
TV 2 AS
TVNorge AS
UiS, Læringsmiljøsenteret
Unge LEVE
Ung Arena Sør
ung.no
UNICEF Norge
United International Pictures
Utdanningsforbundet
Velferdsforskningsinstituttet (NOVA v/OsloMet)
Virke
Virke Produsentforeningen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Molde
Høgskolen i Volda
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Nord universitet
Universitetet i Agder (UiA)
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetet i Stavanger (UiS)
Universitetet i Sørøst-Norge (USN)
Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader til høringsnotatet med forslag til endringer i bildeprogramloven:
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Fagforbundet
Fidalgo Filmdistribusjon AS
Justis- og beredskapsdepartementet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Medietilsynet
Norske Filmdistributørers Forening
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
NRK
Redd Barna
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsket å avgi høringsuttalelse til denne delen av høringen:
Datatilsynet
Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehager
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Høyesterett
Kripos
Landbruks- og matdepartementet
Lightup
Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Samferdselsdepartementet
Statistisk sentralbyrå
Stine Sofies Stiftelse
Utenriksdepartementet
Flere av høringsinstansene som ikke hadde merknader til notatet med forslag til endringer i bildeprogramloven hadde likevel merknader til NOU 2021: 3. Medieskadelighetsutvalgets øvrige forslag, og merknadene til disse i høringen, vil bli fulgt opp i en egen prosess.
5.2 Kinofilmkontrollen
Forslaget om å avvikle statlig forhåndskontroll av kinofilm, og dermed legge ansvaret for å aldersklassifisere kinofilm til den enkelte kinofilmdistributør, støttes i høringen av Arbeidsgiverforeningen Spekter, Bufdir, Fidalgo, Medietilsynet, Norske Filmdistributørers Forening, Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og NRK. Kripos uttaler at de ikke har merknader til forslaget. Fagforbundet og Redd Barna uttaler seg mer skeptisk til forslaget, men går ikke uttrykkelig imot det.
De av høringsinstansene som støtter forslaget viser særlig til behovet for likebehandling og ansvarliggjøring av alle bildeprogramdistributører (Arbeidsgiverforeningen Spekter, Fidalgo, Norske Filmdistributørers Forening og NRK). I tillegg viser Fidalgo og Norske Filmdistributørers Forening (NFF) til forenkling og reduserte kostnader hos distributørene. NFF kommenterer følgende om filmkontrollavgiften, som kreves inn for å dekke inn kostnadene ved ordningen, jf. bildeprogramloven § 5 fjerde ledd:
«Sektoravgiften en byrde som tilfaller kinofilmdistributørene. I noen tilfeller kan dette gebyret være så høyt som ⅓ av det totale markedsbudsjettet for en liten filmlansering. Det er viktig her å påpeke at Norske Filmdistributørers Forening, uavhengig av hvilket sensuralternativ som blir gjeldende, gjerne ser at sektoravgiften bortfaller så fort som mulig, da den belaster kun en mindre del av et stort utbud av underholdning, kunst og dokumentar på et bredt utvalg av kanaler, scener og aktiviteter.»
Ingen av høringsinstansene går inn for å opprette et felles bransjeorgan for å bidra til felles aldersklassifisering av innhold. NRK mener dagens retningslinjer for aldersklassifisering og Medietilsynets veiledning av bransjen er tilstrekkelig for å sikre en enhetlig og faglig basert praksis. Norske Filmdistributørers Forening (NFF) mener at et bransjeorgan er unødvendig og viser til respons fra distributørene om at det «i de aller fleste tilfeller er enkelt å sette riktig sensur på filmene». Det vises også til at foreningens medlemmer står for ca 97% av de filmene som lanseres på det norske kinomarkedet, og at medlemmene gjennom foreningen allerede har på plass «et godt fundament … for å søke rådgivning og erfaringsutveksling hos hverandre». NFF støtter samtidig at Medietilsynet tar ansvar for «veiledning, opplæring, tilsyn og omgjøringsvedtak».
Fagforbundet og Redd Barna uttrykker noe mer skepsis til forslaget. Fagforbundet ser at det er viktigere å trygge barn på andre digitale flater der voksne ikke har tilgang, men «setter likevel spørsmålstegn ved at ikke rammene til Medietilsynet økes, framfor å flytte saksbehandlingen over til de private distributørene». Fagforbundet mener at en avvikling forutsetter «utstrakt rapportering og analyse av praksisen hos filmdistributørene». Redd Barna stiller «spørsmål om hvilke konsekvenser det vil ha for Medietilsynets rolle med å lage retningslinjer og føre tilsyn, dersom de mister rollen som et fagorgan som vurderer aldersklassifisering av film». Redd Barna viser til at oppgaven med filmklassifisering «gir kompetanse som er viktig for å kunne videreutvikle retningslinjer og ha troverdighet i rollen som et tilsyn» og understreker at dette er «kompetanse som utvikles over tid, siden aldersgrenser må settes i lys av stadig ny kunnskap om barns utvikling og modenhet, kunnskap om film, mediepåvirkning og barns internettbruk samt sosiale og kulturelle forandringer i samfunnet». Redd Barna viser også til at «selv om Medietilsynet bare fastsetter aldersgrenser for kinofilmer, er disse viktige fordi tilsynets vurderinger er uavhengig av kommersielle interesser, i tillegg til at det kan hjelpe andre distributører til å fortolke og forstå retningslinjene».
Justis- og beredskapsdepartementet registrerer at forslaget innebærer endringer i straffeloven §§ 236, 311 og 317 og mener det bør vurderes nærmere om «det får noen betydning ved anvendelse av de aktuelle bestemmelsene i straffeloven at unntaket for forhåndskontrollerte filmer fjernes, herunder om adgangen til å vise filmer vil bli noe snevrere i enkelte tilfeller».
Ingen av høringsinstansene kommenterer spørsmålet om kinoaldersgrensen skal være bindende for senere tilgjengeliggjøring eller spørsmålet om «ledsagerregelen» bør endres.
5.3 Barneombudets klagerett mv
Barneombudet støtter forslaget om at ombudet ikke lenger skal ha en partsrolle i form av klagerett:
«Barneombudet har sendt brev til Kulturdepartementet som er videresendt til utvalget om å endre bildeprogramloven § 16 slik at vi ikke skal kunne påklage Medietilsynets vedtak om aldersklassifisering til medieklagenemnda. Dette er en klagerett vi ikke har brukt de siste årene. Vi er derfor glade for at utvalget er enig i dette og foreslår endringer i bildeprogramloven § 16 andre ledd.»
Utvalgets forslag om å utrede mekanismer for å sikre at saker om fastsetting av aldersgrenser kan bringes inn for Medietilsynet og Medieklagenemnda av flere aktører enn distributørene selv, kommenteres bare av Medietilsynet:
«Medietilsynet synes det er uklart om utvalget mener at en slik klagerett kun skal gjelde for kinofilm, eller om den også skal gjelde for de øvrige plattformene. I alle tilfeller mener Medietilsynet at det ikke bør lovfestes en formell klageadgang for fastsettelse av aldersgrenser. Medietilsynet mener det er tilstrekkelig at det legges til rette for at publikum og organisasjoner kan sende inn tips til tilsynet, og at det bør være opp til Medietilsynet å vurdere om det er grunnlag for å følge saken opp videre. Dette er også slik praksisen er i dag overfor de andre plattformene.»