11 Administrative og økonomiske konsekvenser
11.1 Innledning
Departementet foreslår endringer i organiseringen av håndhevingsapparatet på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet – Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
De foreslåtte endringene består i hovedsak i at håndhevingsoppgavene skilles ut fra ombudet og overføres til et nytt håndhevingsapparat der sakene skal behandles i én instans i forvaltningen. Det nye håndhevingsapparatet gis myndighet til å ilegge oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning i enkle saksforhold både innenfor og utenfor arbeidslivet.
Det legges til grunn at de her foreslåtte endringene gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Forslagene vil ikke medføre vesentlige kostnader for privatpersoner, næringslivet, fylkeskommuner eller kommuner.
11.2 Kostnader ved eksisterende håndhevingsapparat
I dag foretas håndhevingen av diskrimineringslovene av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Gjeldende håndhevingsapparat har et årlig budsjett (for 2017) på til sammen 60 320 000 kroner, fordelt med 53 907 000 kroner på ombudet og 6 413 000 kroner på nemnda.
De berørte virksomhetene – ombudet og nemnda – har begge kontorsted i Oslo sentrum.
11.3 Tidligere kostnadsoverslag
11.3.1 NOU 2011:18 Struktur for likestilling
Utvalget utredet de eksisterende institusjonelle og organisatoriske rammene for likestillingsarbeid i offentlig regi på sentralt, regionalt og lokalt nivå.
Utvalget foreslo at nemndas myndighet skulle utvides slik at de fikk adgang til å fastsette oppreisning (både innenfor og utenfor arbeidslivet).
Utvalget slo fast at en slik endring ville få konsekvenser for nemndas arbeid. Det ble derfor foreslått en styrking av nemndas budsjett. De økonomiske konsekvensene av å gi nemnda oppreisningsmyndighet ble på denne bakgrunn anslått til om lag 2,5 mill. kroner årlig.
11.3.2 PwC-utredningen
PricewaterhouseCoopers (PwC) har på vegne av departementet gjennomført en større utredning av håndhevingsapparatet på likestillings- og ikke-diskrimineringsområdet.
PwC mener at de beregninger og vurderinger som er gjort i utredningen viser at det er mulig å gjennomføre de foreslåtte endringene i håndhevings- og virkemiddelapparatet uten merkostnader for staten.
11.4 Departementets vurderinger av nytte og kostnader
11.4.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser – nytteeffekt
Departementet legger til grunn at forslaget til et styrket håndhevingsapparat vil kunne gi nytteeffekter for samfunnet generelt. En effektiv håndheving av diskrimineringsvernet vil kunne ha en preventiv effekt på sikt.
Det er imidlertid vanskelig å måle den konkrete samfunnsøkonomiske nytteeffekten av forslaget. I kost-nytte analyser rangeres tiltak etter samfunnsmessig lønnsomhet, og alle effekter omregnes til kroneverdi. Hovedprinsippet for verdsetting som vanligvis brukes, er at nytten settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå et gode. I praksis vil andre hensyn veie tungt i den samlede vurderingen av en sak.
Når det gjelder nytten av å styrke en ny diskrimineringsnemnds myndighet, vil nytteeffekten være vanskelig å måle ut fra lønnsomhetskriterier. Departementet mener likevel at en styrket myndighet:
Vil kunne virke preventivt ved at færre utsettes for diskriminering. Det må antas at arbeidsgivere allerede gjør sitt ytterste for ikke å bryte med gjeldende regler på området, men departementet mener likevel at faren for å bli ilagt oppreisning vil gi et insitament til å innarbeide gode rutiner på arbeidsplassen som kan bidra til å forebygge diskriminering.
Vil kunne avlaste domstolene fordi partene ikke lenger må ta en sak til domstolene for å få et vedtak om oppreisning eller erstatning i enkle saksforhold.
Vil gi en nytteeffekt for enkeltpersoner som utsettes for diskriminering ved at man kan tilkjennes oppreisning eller erstatning i enkle saksforhold gjennom et lavterskeltilbud, og ikke lenger må gå veien om en langvarig og kostbar domstolsbehandling.
11.4.2 Konsekvenser for Likestillings- og diskrimineringsombudet
Lovhåndheveroppgavene foreslås skilt ut fra ombudet. De foreslåtte endringene forutsettes gjennomført innenfor gjeldende budsjettrammer. Dette innebærer at de endringene som er skissert i høringsnotatet må dekkes inn ved en omfordeling av ressurser mellom ombudet og et nytt håndhevingsapparat.
Gjennom omorganiseringen legger departementet vekt på at denne skal bidra både til en styrking og effektivisering av håndhevingsoppgavene, men også en styrking av ombudets hovedoppgave som uavhengig pådriverorgan og veiledningsorgan. Dette må hensyntas i forbindelse med omfordelingen av ressursene.
Det legges til grunn som et utgangspunkt at det foretas en bevilgningsendring mellom ombudet og nytt håndhevingsapparat som innebærer at ombudets bevilgning reduseres med utgangspunkt i kostnadene for om lag 12 til 18 årsverk.
11.4.3 Konsekvenser for et nytt håndhevingsapparat
Endret organisering vil kreve økte ressurser til en ny diskrimineringsnemnd:
Sakstilfanget vil øke som følge av at den nye nemnda nå skal behandle sakene i første instans. Ombudet mottok i alt 181 klagesaker i 2015, det vil si saker der det blir vurdert om en person er diskriminert og hvor det gis en uttalelse om hvorvidt loven er brutt eller ikke. Halvparten av ombudets uttalelser ble i 2015 påklaget til nemnda, totalt 98 saker. Det må tas høyde for at antall saker inn til en ny nemnd som et minimum vil ligge på samme nivå som antall klagesaker inn til ombudet. Det ligger derfor an til en dobling av det årlige sakstilfanget.
Saksbehandlingstiden per sak i en ny nemnd vil kunne øke som følge av at ombudet (som «førsteinstans») ikke lenger skal kartlegge sakens faktum og innhente bidrag fra sakens parter i første instans.
Saksbehandlingen i en ny nemnd vil kunne bli noe mer krevende fordi innklagede, som følge av muligheten for å bli ilagt økonomisk ansvar, kan komme til å gi mer omfattende tilsvar enn i dag.
Det vil bli noe merarbeid for den nye diskrimineringsnemnda i saker med oppreisning/erstatning. Merarbeidet vil i første rekke være knyttet til utmålingen av oppreisning.
Nytt nemndssekretariat vil få behov for større lokaler i og med at sekretariatet skal styrkes med flere ressurser. Det må derfor antas at husleieutgiftene vil øke.
Forslaget om at en ny nemnd skal gis myndighet til å ilegge erstatning i saker der kravet ikke er omtvistet, antas ikke å gi økt arbeidsbyrde i nevneverdig grad.
Det her skisserte merarbeidet skal i sin helhet dekkes inn ved en omfordeling av ressurser, i tillegg til at det ligger an til en beskjeden besparelse i forhold til dagens situasjon i og med at antall medlemmer i nemnda foreslås redusert fra ti til ni. De omfordelte ressursene skal legge til rette for både økt aktivitet i nemndsbehandlingen og en styrking av det nye nemndssekretariatet.
11.4.4 Konsekvenser for næringslivet (arbeidsgivere)
For offentlige og private arbeidsgivere vil forslaget få konsekvenser dersom lovpålagte plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene overtres.
En ny nemnd vil da kunne pålegge arbeidsgiver å betale oppreisning i saker innenfor arbeidslivet og erstatning for økonomisk tap i enkle saksforhold både innenfor og utenfor arbeidslivet. Vedtakene vil være begrenset til konkrete og individuelle tilfeller.
For å lette en ny nemnds arbeidsbyrde legger departementet til grunn at det skal tas sikte på at utmålingen av oppreisning i størst mulig grad standardiseres. Dette vil gi bedre forutsigbarhet og en enklere saksgang. Departementet forutsetter at oppreisningsbeløpene som hovedregel vil ligge et sted i sjiktet mellom kr 20 000 og kr 80 000, med mulighet for å gå høyere i særlig graverende tilfeller.
Når det gjelder erstatning for økonomisk tap i enkle saksforhold legger departementet til grunn at dette i de fleste tilfeller vil dreie seg om beskjedne beløp.
De øvrige forslagene knyttet til nemndas myndighet når det gjelder å overprøve forvaltningens vedtak som arbeidsgiver antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser for nemndas virksomhet. For næringslivet forøvrig påregnes ingen vesentlige konsekvenser, plikter eller rettigheter.
11.4.5 Konsekvenser for private
For private vil forslaget få konsekvenser dersom lovpålagte plikter etter likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljølovens likebehandlingskapittel og diskrimineringsforbudene i boliglovene overtres. En ny nemnd vil da kunne pålegge private å betale erstatning for økonomisk tap i enkle saksforhold både innenfor og utenfor arbeidslivet. Departementet legger til grunn at dette i de fleste tilfeller vil dreie seg om beskjedne beløp.
Myndigheten til å fastsette oppreisning vil bare rette seg mot arbeidsgivere, og får dermed ikke konsekvenser for privatpersoner.