4 Andre uavhengige forvaltningsklagenemnder

4.1 Tvisteløsningsnemnda for arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan og en en-instansløsning som behandler tvister om rett til:

• Fortrinnsrett til utvidet stilling for deltidsansatte

• Deltidsansattes rett til stilling som tilsvarer faktisk arbeidstid

• Redusert arbeidstid

• Utdanningspermisjon

• Permisjon i tilknytning til fødsel

• Andre permisjoner etter arbeidsmiljølovens kapittel 12

• Fleksibel arbeidstid

• Fritak fra nattarbeid

• Fritak fra overtidsarbeid og merarbeid

Tvisteløsningsnemnda skal bestå av ni faste medlemmer: Én nøytral og arbeidslivskyndig leder med juridisk embetseksamen, to nestledere med samme bakgrunn og seks medlemmer som er oppnevnt etter forslag fra arbeidslivets hovedorganisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. For de seks medlemmene som representerer partene i arbeidslivet oppnevnes to ikke-personlige varamedlemmer, med en fra hver side. Nemndas medlemmer har en funksjonstid på tre år.

Nemnda skal i den enkelte sak settes med tre faste medlemmer: Nemndas leder eller en av nestlederne samt to medlemmer oppnevnt etter forslag fra hhv. arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. I tillegg skal nemndas leder i den enkelte sak sørge for at nemnda utvides med ytterligere to medlemmer (bransjemedlemmer) dersom et av nemndas faste medlemmer krever det. Disse medlemmene, som skal bidra med særlig kunnskap om den bransjen som er berørt i saken, oppnevnes etter forslag fra partene i tvisten, med en fra hver side. Bransjemedlemmene er ikke representanter for parten, men medlemmer av nemnda som skal avgjøre saken sammen med de faste medlemmene.

Arbeidstilsynet er sekretariat for nemnda. Tvisteløsningsnemnda praktiserer skriftlig saksbehandling, men nemnda har mulighet til å innkalle partene til møte dersom den mener at det er nødvendig for sakens opplysning.

Nemndas vedtak fattes med vanlig flertall og kan ikke påklages. Rettssikkerheten ivaretas blant annet ved at saken kan tas til domstolene, men det forutsetter at tvisteløsningsnemnda først har gitt sin avgjørelse i saken.

Klage til nemnda er gratis.

4.2 Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

KOFA er et uavhengig kollegialt forvaltningsorgan og en én-instansløsning som er et alternativ til domstolsbehandling ved brudd på anskaffelsesregelverket.

KOFAs uttalelser er bare rådgivende, men Stortinget har til behandling et lovforslag der det foreslås vedtaksmyndighet i gebyrsaker (Klagenemnda hadde i perioden fra 1. januar 2007–1. juli 2012 myndighet til å ilegge gebyr for ulovlige direkte anskaffelser). Nemndas uttalelser kan ikke påklages i forvaltningen, men kan bringes inn for domstolene.

KOFA består av 10 medlemmer, og det er Nærings- og fiskeridepartementet som oppnevner nemndas medlemmer for fire år av gangen. Det er adgang til gjenoppnevning en gang. Klagenemnda og nemndas sekretariatet kan ikke instrueres verken om lovtolkning, skjønnsutøvelse, avgjørelse av enkeltsaker eller saksbehandlingen.

KOFA har siden opprettelsen bestått av dommere, advokater og personer fra akademia – dvs. høyt kvalifiserte jurister som også har god kompetanse innen praktisk tvisteløsning og regelverket om offentlige anskaffelser (dette er imidlertid ikke forskriftsfestet).

KOFA settes som hovedregel med tre medlemmer i hver sak, men det kan vedtas at nemnda skal settes med fem medlemmer i saker av prinsipiell betydning.

KOFAs saksbehandling er skriftlig.

KOFA har et eget sekretariat som forbereder sakene før nemnda tar stilling til om det foreligger brudd på regelverket. Sekretariatet består av syv jurister. Sekretariatet er delegert selvstendig myndighet til å:

• Avvise klager som er ubegrunnede eller uhensiktsmessige for behandling, jf. KOFA-forskriften § 9. En rekke klager som åpenbart ikke kan føre frem, blir avvist med hjemmel i denne bestemmelsen.

• Gi pålegg om dokumentfremleggelse, jf. § 11.

Sekretariatets beslutninger om avvisning og pålegg om dokumentfremleggelse kan påklages til KOFAs leder.

Det er ikke gratis å klage til KOFA. Klager må betale kr 1 000 for å klage på direkte ulovlige anskaffelser og kr 8 000 for å klage på andre påståtte brudd på regelverket.

4.3 Forbrukerklageutvalget

Forbrukerklageutvalget er et forvaltningsorgan som skal være et lavterskeltilbud og alternativ til vanlig domstolsbehandling. Forbrukerklageutvalget behandler klager i forbrukersaker som gjelder kjøp av varer, klager etter lov om håndverkertjenester og klager som gjelder avtaler etter angrerettloven, etter at saken har vært fosøkt meklet i Forbrukerrådet. Klagesaker om kjøp av varer kan også være mellom privatpersoner. Forbrukerklageutvalget kan også behandle klagesaker av prinsipiell karakter mellom en forbruker og en næringsdrivende etter lov om godkjenning av klageorganer for forbrukersaker § 23 første ledd bokstavene b og c. Forbrukerklageutvalget behandler klagesaker mellom forbruker og næringsdrivende. Forbrukerklageutvalget består i dag av 19 medlemmer, herav en leder og fire nestledere. Leder og nestledere må ha dommerkompetanse, dvs. juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, være norsk statsborger og ha fylt 25 år, jf. domstolloven §§ 53 første ledd og 54 annet ledd.

Saksbehandlingen i Forbrukerklageutvalget er skriftlig. Sakene forberedes av et sekretariat som ikke har vedtaksmyndighet. Vedtaket er bindende for partene. Det blir rettskraftig en måned etter at det er forkynt for partene, dersom saken ikke bringes inn for tingretten. Et rettskraftig vedtak kan tvangsfullbyrdes ved namsmyndighetene, dersom oppfyllelse ikke skjer frivillig. Forbrukerklageutvalget tar stilling til partenes krav om prisavslag, heving, erstatning, omlevering etc.