8 Merknader til bestemmelsene

Merknad til § 1-6 Kvalitetssikring

Endringen i første ledd består i at det presiseres at systemet for kvalitetssikring skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen. Endringen understreker at kvalitetssikringssystemene skal være slik utformet at de ikke bare sikrer at kvalitetsmål oppnås, men også gir grunnlag for å utvikle kvaliteten i utdanningen videre.

Hjemmel i nåværende annet ledd til å gi forskrift om krav til kvalitetssikringssystem foreslås opphevet og videreført i § 2-1 sjette ledd.

Merknad til § 2-1 NOKUTs oppgaver og myndighet

Annet ledd: Nåværende femte ledd er tatt inn i annet ledd.

Endringene i tredje ledd er dels en språklig forenkling av gjeldende bestemmelse og dels en klargjøring av at NOKUTs oppgave ikke bare er å evaluere utdanningsinstitusjonenes kvalitetssikringssystemer, men også å bidra til institusjonenes arbeid med å videreutvikle studiekvaliteten. I tillegg er nåværende fjerde ledd videreført i forslaget til tredje ledd tredje punktum. Denne bestemmelsen presiserer at NOKUT kan gjennomføre mindre omfattende, inngripende og ressurskrevende tiltak enn full akkreditering eller revidering av akkreditering. Det vises til Ot.prp. nr. 71 (2008–2009) side 31–32.Bestemmelsen understreker NOKUTs rolle som bidragsyter til institusjonenes kvalitetsarbeid i utdanningsvirksomheten. Institusjonenes kvalitetsarbeid kan blant annet resultere i tiltak som skal stimulere til raskere gjennomføring av studiene, tiltak som medfører at studentene oppnår bedre læring på et høyere nivå, og tiltak for å styrke pedagogisk og didaktisk kompetanse i fagmiljøene. Departementet ønsker å legge til rette for at NOKUT skal føre et målrettet og tematisert tilsyn med hvordan funn som avdekkes gjennom institusjonenes kvalitetsarbeid, følges opp, og om denne oppfølgingen medfører en videreutvikling av kvaliteten på studietilbudene. På denne måten rettes oppmerksomheten mot faktorene som påvirker studentenes læringsprosess og læringsutbytte og hvordan institusjonene forvalter fullmakter og studieportefølje. NOKUTs virksomhet skal gi kunnskap om kvalitetstiltak ved utdanningsinstitusjonene, og hvordan disse har virket. NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid vil dermed gi grunnlag for at den enkelte institusjon kan nyte godt av erfaringer ved andre institusjoner.Endringen gir ikke NOKUT myndighet til å regulere det faglige innholdet i utdanningstilbudene. Det faglige innholdet i studietilbudene er en viktig premiss for kvalitetsarbeidet ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Faglig autonomi og muligheten for faglig mangfold i utdanningstilbudene er grunnleggende verdier i et demokratisk samfunn. Kvalitetsarbeid er fullt ut institusjonenes ansvar, og det er institusjonene som bestemmer innretningen på eget kvalitetssikringssystem. NOKUTs tilsyn med kvalitetsarbeidet skal ikke føre til standardisering og ensretting. Tilsynet skal skje i samsvar med alminnelige krav til god forvaltningsskikk.

Fjerde ledd: Nåværende sjette og syvende ledd foreslås videreført som fjerde ledd.

Femte ledd: Nåværende åttende ledd foreslås videreført som femte ledd.

Sjette ledd: Bestemmelsen innebærer at departementets myndighet til å gi forskrifter om kvalitetssikringssystemer, kvalitetsarbeid, standarder og kriterier for akkreditering, herunder revidering av akkreditering, av institusjoner og studietilbud, og om saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet er samlet i én bestemmelse. Tilsvarende innebærer bestemmelsen at NOKUTs myndighet til å gi utfyllende forskrift til forskriftene departementet fastsetter, nå hjemles i lov.

Merknad til § 2-2 NOKUTs styre

I bestemmelsen stilles det krav om at ett medlem skal være student ved universitet eller høyskole, og ett medlem skal være student ved fagskole. Antallet styrebehandlinger av fagskolesaker har økt de siste årene, og det antas at dette vil fortsette. Departementet mener at det er viktig at studenter fra både universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren er representert i styret til NOKUT.

NOKUTs styre bestemmer selv om studentene også skal kunne møte med varamedlem i tillegg på styremøtene.

Merknad til § 3-1 Akkreditering av studietilbud og institusjoner

Første ledd: Bestemmelsen er en presisering av hva som ligger i uttrykket «akkreditering». Akkreditering er en forutsetning for å kunne tilby høyere utdanning og innebærer en vurdering av om en institusjon eller et studietilbud oppfyller relevante forskrifter fastsatt av departementet og NOKUT. Bestemmelsen stiller et krav om at akkrediterte studietilbud skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dette innebærer at institusjonene til enhver tid må vurdere om studietilbudene har læringsutbyttebeskrivelser som samsvarer med kvalifikasjonsrammeverket.

Videre stiller bestemmelsen et krav om at bachelorgrad skal være den minste enheten som kan akkrediteres. Denne begrensningen gjelder nye tilbydere og skal sikre at akkrediterte studietilbud forankres i tilstrekkelig robuste fagmiljøer.

Annet ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 3-1 første ledd annet punktum.

Tredje ledd: Bestemmelsen fastslår at institusjoner som er akkreditert etter § 3-3 første og annet ledd, selv kan akkreditere nye studietilbud ved egen institusjon i samsvar med sine faglige fullmakter. Institusjonenes akkrediteringer skal bygge på relevante forskrifter fastsatt av departementet og NOKUT. Videre skal institusjonenes vurdering av hvordan studietilbud fyller forskriftskravene, være dokumentert. Dette dokumentasjonskravet gjelder de vurderingene institusjonen gjør på tidspunktet for etablering, i forbindelse med større endringer av studietilbudet, og i forbindelse med evaluering og revidering av studietilbud. Institusjonene er ansvarlig for å sette i verk tiltak for å forbedre, eventuelt legge ned, studietilbud som ikke fyller kravene til akkreditering.

Fjerde ledd: Bestemmelsen er en presisering av NOKUTs myndighet til å trekke en akkreditering av en institusjon eller et studietilbud tilbake. Denne myndigheten gjelder både studietilbud akkreditert av NOKUT, og studietilbud institusjonen selv har akkreditert. NOKUT skal trekke akkreditering tilbake dersom en institusjon eller et studietilbud ikke oppfyller standarder og kriterier fastsatt av departementet og NOKUT, også der disse er fastsatt etter akkrediteringstidspunktet. NOKUT vurderer hva som er tilstrekkelig grunnlag for å trekke akkrediteringen tilbake. Dette kan skje på grunnlag av administrative kartlegginger eller sakkyndige vurderinger, alt etter hva manglene dreier seg om.

Merknad til § 3-2 Grader, yrkesutdanninger og titler

Tredje ledd: Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å pålegge institusjoner å avholde obligatoriske nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner. Videre gir den departementet hjemmel til å bestemme at eksamensresultatet skal fremgå av vitnemålet.

En nasjonal deleksamen vil være en deleksamen som gis samtidig uansett studiested. En deleksamen skal gi grunnlag for sammenlignbar informasjon om faget eller emnet.

En nasjonal deleksamen kan gjelde hele eller deler av et fag eller emne, men ikke hele studietilbudet.

Det en forutsetning at de relevante fagmiljøene skal involveres i spørsmål om valg av emner, temaer, tidspunkt i studieløpet, eksamensform og utforming av eksamensoppgaver. Det er viktig at fagmiljøene har innflytelse på utvikling og gjennomføring av de nasjonale deleksamenene.

Krav til eksamen, klage og sensur og lignende i universitets- og høyskoleloven gjelder også for nasjonale deleksamener.

Syvende ledd: Beskyttelsen av grader og titler må avgrenses mot for eksempel forfalskning av vitnemål, inkludert graden eller tittelen som fremgår av et slikt. Dette er straffbart etter straffeloven 2005 § 361, og denne lovendringen innebærer ikke endringer i dette.

Hjemmelen til å ilegge overtredelsesgebyr er en kan-regel. Departementet mener at de hensyn som ligger bak beskyttelsen av grader og titler, se pkt. 6.2, er viktige og bør vernes. Derfor bør terskelen for å ilegge overtredelsesgebyr ved rettsstridig bruk eller tildeling av grad eller tittel ligge lavt, dersom anmodning om opphør av bruk ikke fører frem.

Departementet vil videreføre saksbehandlingspraksisen som er etablert i departementet i forbindelse med slike saker. Normalt innledes sakene med at departementet får tips om potensielle overtredelser. Hvis departementet vurderer saken slik at grad eller tittel brukes eller tildeles i strid med loven, sender departementet en anmodning til overtreder om at bruken må opphøre. Normalt gis det en frist på en til tre måneder for å rette opp forholdet, og det angis normalt at anmodningen er å anse som et forhåndsvarsel, jf. forvaltningsloven § 16.

Nærmere regulering av gebyrets størrelse vil reguleres i forskrift. Departementet vil håndheve bestemmelsen slik at andregangs lovovertredelse vil innebære et større gebyr enn førstegangs overtredelse. Også dette vil reguleres i forskrift.

Første punktum angir skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr. Skyldkravet blir bestemmende dersom det dreier seg om å ilegge privatpersoner overtredelsesgebyr, se motsetningsvis bestemmelsens annet punktum om ileggelse av overtredelsesgebyr til foretak.

Det objektive grunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr er at en tittel eller grad er brukt i strid med § 3-2 første ledd, fjerde ledd (tildeling av tittelen æresdoktor uten å ha rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende tittel på bakgrunn av kunstnerisk utviklingsarbeid), eller i strid med vedtak fattet av departementet etter femte ledd. Felles for disse tre hjemlene er at grad eller tittel tildeles eller brukes uten at tilbyder har akkrediteringen som kreves. Beskyttelse etter første ledd følger av forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler,

Annet punktum angir at et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for bruk eller tildeling av grad eller tittel på samme grunnlag som enkeltpersoner. For foretak kreves det imidlertid ingen grad av skyld hos enkeltpersoner. Også om noen har handlet på foretakets vegne, kan foretaket ilegges overtredelsesgebyr. For hvorvidt noen kan anses å ha handlet på et foretaks vegne, viser departementet til Rt. 2007 s. 1684 avsnitt 22.

Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å regulere et morselskaps subsidiære ansvar for eventuelle overtredelser. Det er heller ikke funnet hensiktsmessig å lage egne foreldelsesregler eller endelig frist for ileggelse av gebyr. Om rettstridig bruk av grad eller tittel har opphørt, har også departementets interesse i å ilegge overtredelsesgebyr opphørt, i det de viktigste hensynene bak bestemmelsen er ivaretatt, se pkt. 6.2.4 innledningsvis.

Merknad til § 3-3 Faglige fullmakter

Første ledd: Bestemmelsen innebærer en presisering av hvilke fullmakter et universitet har. Et universitet har fullmakt til å akkreditere studietilbudene ved egen institusjon.

Annet ledd: Bestemmelsen presiserer hvilke fullmakter vitenskapelige høyskole og høyskoler har. Disse kan selv akkreditere egne studietilbud på lavere grads nivå. Innenfor fagområdene der de kan tildele doktorgrad eller tilsvarende, har vitenskapelige høyskoler og høyskoler fullmakt til å akkreditere egne studietilbud på lavere og høyere grad nivå. Innenfor fagområder der de ikke kan tildele doktorgrad eller lignende, må disse institusjonene søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på høyere grads nivå.

Fjerde ledd: Bestemmelsen innebærer en presisering av grunnlaget for at departementet kan trekke tilbake en institusjonsfullmakt. Departementet kan trekke en fullmakt tilbake dersom NOKUT finner at en institusjon ikke har et tilfredsstillende kvalitetsarbeid, jf. § 1-6 om kvalitetssikring og § 2-1 tredje ledd om NOKUTs tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid.

Merknad til § 3-4 Generell godkjenning

Tredje punktum: Hjemmelen i nåværende § 3-4 tredje punktum foreslås opphevet og videreført i § 2-1 sjette ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om NOKUTs saksbehandling, blant annet for generell godkjenning av utenlandsk utdanning.

Merknad til § 3-5 Godskriving og faglig godkjenning

Femte ledd: Hjemmelen i nåværende annet punktum foreslås opphevet og videreført i § 2-1 sjette ledd som gir departementet hjemmel til å gi forskrift om NOKUTs saksbehandling.

Merknad til § 4-14 Nasjonal vitnemåls- og karakterportal

Ved etablering av et digitalt system for utveksling av informasjon om vitnemål og karakterer må personopplysningsloven følges. Det følger av personopplysningsloven § 2 at personopplysninger er «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson», og disse behandles dersom man for eksempel samler inn, registrerer, sammenstiller, lagrer og utleverer dem.

Første ledd: Formålet med etableringen av et digitalt system for utveksling av informasjon om vitnemål og karakterer er å skape en tjeneste der personer på en enkel måte kan synliggjøre resultatene sine for potensielle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og andre som har bruk for dem, og der mottakerne kan stole på at resultatene er korrekt gjengitt.

Annet ledd: Informasjonen som formidles gjennom tjenesten, skal hentes fra datakilden der informasjonen opprinnelig er lagret, det vil si den enkelte utdanningsinstitusjon. Dette betyr at systemet ikke vil inneholde resultater i form av vitnemål og karakterer, men kun være et system for å hente denne informasjonen fra utdanningsinstitusjonenes databaser. Før en person logger inn og tar i bruk systemet, vil det kun inneholde informasjon om hvilke institusjoners databaser som inneholder resultater fra hvilke personer, altså kun fødselsnummer eller D-nummer koblet til en identifiseringsinformasjon som viser til databasen ved en utdanningsinstitusjon. Informasjon om karakterer og vitnemål vil kun overføres fra utdanningsinstitusjonen og til portalen når den som informasjonen gjelder selv tar initiativ til det. Når en person velger å dele resultatene sine med, for eksempel, en bedrift eller utdanningsinstitusjon, vil portalen kun formidle resultatene som vedkommende har bestemt skal deles og kun i den perioden vedkommende har bestemt at resultatene skal være tilgjengelig.

Tredje ledd: Det er Kunnskapsdepartementet som er behandlingsansvarlig for personopplysningene i portalen, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 4. Departementet vil i forskrift delegere det daglige behandleransvaret. Organet som har det daglige behandleransvaret vil forvalte vitnemåls- og karakterportalen og behandle personopplysninger i portalen på vegne av behandlingsansvarlig.

Merknad til § 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen

Første ledd: Bestemmelsen gir institusjonen hjemmel til fastsette kortere klagefrist enn tre uker på å klage over formelle feil ved ikke bestått forprøve. Dette er et unntak fra lovens hovedregel som gir eksamenskandidater rett til å klage på formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen av eksamensprestasjonen innen tre uker etter at vedkommende er eller burde være kjent med det forholdet som begrunner klagen. Institusjonen kan imidlertid ikke sette kortere klagefrist enn én uke etter at kandidaten er eller burde være kjent med det forholdet som begrunner klagen på formell feil ved forprøven.

Merknad til § 5-3 Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse

Femte ledd: Bestemmelsen gir institusjonen hjemmel til fastsette kortere klagefrist enn tre uker på å klage over karakteren ved ikke bestått forprøve. Dette er et unntak fra lovens hovedregel som gir eksamenskandidater rett til å klage på karakteren innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Det er bare adgang til å fastsette kortere frist dersom institusjonen har informert tidspunktet for kunngjøring av sensur senest når forprøven avholdes. Det er ikke adgang til å sette kortere klagefrist enn én uke.

Merknad til § 5-4 Senter for internasjonalisering av utdanning

Annet ledd: I vurderingene av søknadene blir det utøvet en stor grad av spesialisert skjønn som det vil være vanskelig og arbeidskrevende å overprøve. SIU forvalter en rekke ulike programmer som alle har egne formål og innretninger. For de fleste programmene som SIU forvalter, vil det være nødvendig med særskilt kunnskap om blant annet utdanningssystem, den politiske og økonomiske situasjonen i landet og institusjonssamarbeid. Faglig skjønn i saksbehandlingen vil ofte dreie seg om vurdering av gjennomførbarhet og realisme i et planlagt samarbeid, om relevans i programmets innretning og formål, og søknadens kvalitet både isolert sett og vurdert opp mot andre søknader. Lovbestemmelsen omfatter alle vedtak om tildeling av midler SIU fatter under internasjonaliseringsprogram som til enhver tid er i deres portefølje. Klageordningen vil således gjelde for både nasjonale og tverrnasjonale ordninger. Vedtak som gjelder tildeling av andre goder, for eksempel godkjenning av utviklingsorganisasjoner etter forskrift om godkjenning av, er imidlertid ikke omfattet av lovbestemmelsen. Den foreslåtte lovendringen innebærer at klageinstansen ikke skal overprøve den faglige skjønnsmessige vurderingen. Det kan klages over at feil faktum er lagt til grunn for det faglige skjønnet eller at det er vesentlig svikt eller mangler i premissene for det faglige skjønn. Vedtaket kan også prøves når det gjelder påstander om brudd på forvaltningslovens saksbehandlingsregler, rettsanvendelsesfeil og brudd på alminnelige forbudsregler mot myndighetsmisbruk i form av usaklig forskjellsbehandling, vektlegging av utenforliggende hensyn og grov urimelighet. Den innskrenkende klageadgangen innebærer ikke en begrensning av den alminnelige instruksjonsmyndighet departementet har i kraft av å være overordnet forvaltningsorgan. Hvis klageinstansen finner at avvisningen eller avslaget er ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil eller vesentlig svikt eller mangler i premissene for det faglige skjønn, skal klageinstansen oppheve vedtaket og sende saken tilbake til SIU for ny behandling.

Merknad til § 6-4 Ansettelse på åremål

Fjerde ledd: Bestemmelsen i nytt annet punktum gir departementet hjemmel til å forskriftsfeste særregler om beregning av tjenestetid etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 for stipendiater. Etter tjenestemannsloven §§ 9 og 10 skal regler om beregning av tjenestetid fastsettes ved reglement. Bestemmelser om tjenestetidsberegning som fastsettes i universitetenes og høyskolenes personalreglementer, kan ikke stride mot regler som er fastsatt i forskrift.

Merknad til § 7-2 Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn

Sjette ledd: Første punktum angir skyldkravet for ileggelse av overtredelsesgebyr. Dette skyldkravet blir bestemmende dersom det dreier seg om å ilegge privatpersoner overtredelsesgebyr, se motsetningsvis bestemmelsens annet punktum om ileggelse av overtredelsesgebyr til foretak.

Det objektive grunnlaget for ileggelse av overtredelsesgebyr er etter første punktum at en tittel eller grad er brukt i strid med § 3-2 første ledd jamført med forskrift om grader og beskyttede titler, i strid med fjerde ledd (tildeling av tittelen æresdoktor uten å ha rett til å gi doktorgrad eller tilsvarende tittel på bakgrunn av kunstnerisk utviklingsarbeid), eller i strid med vedtak fattet av departementet etter femte ledd. Felles for disse tre hjemlene er at grad eller tittel tildeles eller brukes uten at tilbyder har den akkrediteringen som kreves.

Annet punktum angir at et foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for bruk eller tildeling av grad eller tittel på samme grunnlag som enkeltpersoner. For ilegging av overtredelsesgebyr til foretak kreves det imidlertid ingen grad av skyld hos enkeltpersoner. Også om noen har handlet på foretakets vegne, kan foretaket ilegges overtredelsesgebyr. For hvorvidt noen kan anses å ha handlet på et foretaks vegne, viser departementet til Rt. 2007 s. 1684 avsnitt 22.

Om rettstridig bruk av grad eller tittel har opphørt, har også departementets interesse i å ilegge overtredelsesgebyr opphørt, i det de viktigste hensynene bak bestemmelsen er ivaretatt, se pkt. 6.2.4 innledningsvis. Også denne hjemmelen for å ilegge overtredelsesgebyr er en kan-regel, jf. merknadene til § 3-2.