11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt

I kapittel 3 foreslår departementet at det blir innført et krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Departementet foreslår at kravene ikke skal gjelde for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern, eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn eller én åpen barnehage.

Forslaget innebærer at barnehageeiere som har organisert flere barnehager og annen virksomhet i samme rettssubjekt, må etablere nye selskaper. Det samme vil gjelde for barnehager som er organisert som enkeltpersonforetak. Flertallet av de private barnehagene er allerede organisert som selvstendige rettssubjekter eller omfattes av unntaksregelen for små barnehager, men om lag 35 prosent av barnehagene vil få økte kostnader som følge av forslaget. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har BDO anslått de samlede årlige merkostnadene ved å innføre et krav om eget rettssubjekt til 103 millioner kroner for alle barnehager. Engangskostnader ved opprettelsen av selvstendige rettssubjekter kommer i tillegg. Disse har BDO beregnet til 61 millioner kroner. Den samlede kostnaden for forslaget i denne proposisjonen blir noe lavere, siden små barnehager er foreslått unntatt lovkravet.

Departementet mener at kravet om at alle barnehager skal organiseres som selvstendig rettssubjekt innebærer at det blir større likhet i driftsvilkår mellom private barnehager. Departementet viser til at private barnehager i dag får dekket kostnader til regnskap og rapportering gjennom et administrasjonspåslag i driftstilskuddet. Finansieringssystemet for private barnehager er basert på et prinsipp om at tilskuddene fastsettes med utgangspunkt i kostnaden per barnehageplass i kommunale barnehager. Fordi det er utfordrende å isolere kommunenes kostnader til barnehageadministrasjon, er imidlertid administrasjonspåslaget fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlige kostnader i de private barnehagene. Flertallet av de private barnehagene er organisert som selvstendige rettssubjekter og har derfor allerede påtatt seg kostnadene som denne organisasjonsformen medfører. Etter departementets syn inngår derfor de økte kostnadene som følger av kravet om organisering som selvstendig rettssubjekt allerede i dagens tilskudd til private barnehager. Departementet vil samtidig vise til at regjeringen er i gang med en større gjennomgang av finansieringssystemet for barnehagesektoren. I denne gjennomgangen vil departementet blant annet gjøre en vurdering av administrasjonspåslaget i driftstilskuddet til de private barnehagene.

I kapittel 3 foreslår departementet at det utarbeides ny forskrift som nærmere regulerer kravene som skal gjelde for selvstendige rettssubjekter. Departementet vil vurdere eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser som følger av disse kravene i forbindelse med høringen av den nye forskriften.

11.2 Krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal være samlet

I kapittel 4 foreslår departementet å lovfeste at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, med mindre særlige hensyn tilsier at de er på ulike steder. Forslaget henger blant annet sammen med forslaget om at hver private barnehage skal organiseres som et selvstendig rettssubjekt. Departementet viser til kapittel 11.1 når det gjelder spørsmålet om kompensasjon for kostnader knyttet til å opprette nye rettssubjekter. Utover dette legger departementet til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Departementet viser til at det i dag er få barnehager som består av flere enheter eller avdelinger som er lokalisert på ulike steder. Enheter som er fysisk plassert på ulike geografiske steder har i de fleste tilfellene en egen godkjenning etter barnehageloven i dag, uavhengig av om barnehageeieren omtaler disse enhetene som avdelinger eller lignende. Forslaget er likevel en nødvendig regulering for fremtiden.

11.3 Forbud mot å drive annen virksomhet i rettssubjektet som driver godkjent barnehagevirksomhet

Forslaget i kapittel 5 om at det skal innføres et forbud om annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten, medfører at eierne av virksomhetene må etablere nye selskaper for annen type virksomhet. Forslaget påvirker ikke barnehagedriften, men medfører økte kostnader i driften av annen virksomhet. Det har derfor ikke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for barnehagedriften.

11.4 Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak

Departementet foreslår i kapittel 6 at forbudet mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak kun skal gjelde ved inngåelse av nye låneavtaler. Kunnskapsgrunnlaget viser at den vanligste låneformen er lån gjennom finansforetak med en liten andel som benytter seg av andre finansieringskilder. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

11.5 Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer

I kapittel 7 foreslår departementet en meldeplikt for private barnehager til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte og andre organisatoriske endringer, og en hjemmel for departementet til å fastsette nærmere regler om meldeplikten i forskrift. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

11.6 Forslag til endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven

Departementet foreslår at det er Utdanningsdirektoratet, og ikke kommunen, som skal føre tilsyn med om barnehagene har internkontroll for å sikre at de oppfyller kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter. Videre foreslår departementet å utvide statsforvalterens tilsynsmyndighet slik at statsforvalteren får myndighet til også å kontrollere om kommunen oppfyller kravene til likebehandling og uavhengighet i barnehageloven § 11. Departementet legger til grunn at forslagene ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Formålet med å utvide tilsynshjemmelen til å omfatte barnehageloven § 9 er å gjøre tilsynene mer målrettede. Med en utvidet tilsynshjemmel kan Utdanningsdirektoratet benytte tilsynet som et virkemiddel for å kontrollere barnehageeierens systematiske arbeid for selv å kunne sørge for regeletterlevelse, eller gå inn i en bestemt sak eller praksis. Utdanningsdirektoratet vil dermed kunne innrette tilsynene ut fra hva som vil gi best mulig effekt i det enkelte tilfellet. At Utdanningsdirektoratet får en utvidet tilsynshjemmel, vil ikke i seg selv påvirke omfanget av antall tilsyn, og departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser.

Ved at statsforvalteren får hjemmel til føre tilsyn med kravene til likebehandling og uavhengighet i barnehageloven § 11, kan statsforvalteren bruke tilsyn som et virkemiddel for å oppnå regelverksetterlevelse dersom det er risiko for at en kommune ikke oppfyller kravene i § 11. Statsforvalteren vil ut fra en risikovurdering kunne velge å føre tilsyn med § 11 framfor andre krav i barnehageloven med forskrifter. At statsforvalteren får en utvidet tilsynshjemmel, vil ikke i seg selv påvirke omfanget av tilsyn. Departementet legger derfor til grunn at forslaget ikke har vesentlige økonomiske konsekvenser.

Forslaget om å inkludere fylkeskommunen i bestemmelsene om statlig tilsyn, klageorgan og veiledning har ikke økonomiske og administrative konsekvenser. Lovendringene er en tydeliggjøring av gjeldende rett om ansvaret til statsforvalteren og en videreføring av ansvaret som tidligere var regulert i opplæringsloven, og er dermed ikke en ny oppgave for statsforvalteren.