12 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 7 Barnehageeierens ansvar

Andre ledd er flyttet til ny § 7 a andre ledd. Overskriften er endret som følge av at bestemmelsen kun regulerer barnehageeierens ansvar.

Bestemmelsen fastslår at barnehageeieren har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Hvem som er eier og ansvarlig for en privat barnehage følger av regelverket som gjelder for den organisasjonsformen som er valgt. For aksjeselskaper og stiftelser for eksempel, innebærer det blant annet at barnehagen skal ha et styre. Styret for rettssubjektet som driver den private barnehagen, vil være barnehagens øverste ansvarlige organ. Dette styret vil være ansvarlig for at barnehagen drives i samsvar med barnehageloven med forskrifter.

Kommunen er eier og ansvarlig for kommunale barnehager den selv driver, og kommunestyret er det øverste organet i kommunen.

Se også departementets merknader i kapittel 3.5.1.

Til § 7 a Barnehagens organisering

Første ledd fastslår at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Formålet med kravet er å sikre tilstrekkelig innsyn og etterprøvbarhet i private barnehagers bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Kravet innebærer at flere private barnehager ikke kan være organisert i samme rettssubjekt. Det er ikke tilstrekkelig å registrere barnehagen som en underenhet av en annen juridisk person i Enhetsregisteret. Hver enkelt barnehage skal være registrert som et eget rettssubjekt i Enhetsregisteret.

At en barnehage er et selvstendig rettssubjekt betyr blant annet at barnehagen skal utarbeide regnskap og revisjonsberetning i samsvar med kravene i regnskapsloven og bokføringsloven i tillegg til å oppfylle pliktene etter barnehageloven. En barnehage som er et selvstendig rettssubjekt har rettslig handleevne og definerte eierrettigheter. Den har også partsevne, og kan få rettigheter og plikter i henhold til rettsregler, forplikte seg overfor tredjeparter og på selvstendig grunnlag gjøre krav gjeldende overfor disse. Kravet skal gjøre det mulig for offentlige myndigheter å «spore» tildelte offentlige midler tilbake til mottakeren og følge opp med reaksjoner dersom midlene ikke er anvendt i tråd med regelverket.

Barnehagen må følge regelverket som gjelder for den organisasjonsformen som er valgt. Eksempelvis for aksjeselskaper og stiftelser innebærer det blant annet at barnehagen skal ha et styre. Styret for rettssubjektet som driver den private barnehagen, vil være barnehagens øverste ansvarlige organ. Dette styret vil være ansvarlig for at barnehagen drives i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Styret og ledelsen i den enkelte barnehagen vil også ha forpliktelser etter regnskapsloven, bokføringsloven og annen lovgivning.

Kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt innebærer at en barnehage ikke kan drives som et enkeltpersonforetak, med mindre den er omfattet av unntaket i tredje ledd.

Andre ledd viderefører bestemmelsen som tidligere gikk fram av barnehageloven § 7 andre ledd.

Tredje ledd unntar enkelte barnehageeiere fra kravene i første ledd. Barnehageeiere som har for eksempel både ordinære barnehager og familiebarnehager, er ikke omfattet av unntaket.

Se også departementets merknader i kapittel 3.5.

Til § 7 b Krav til samlet barnehageanlegg

Første ledd fastslår at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet med mindre særlige hensyn tilsier at de er på ulike steder. Det vil si at lokalene og utearealene skal ligge på samme sted eller at det skal være liten avstand mellom de ulike delene. Avstanden mellom de ulike delene av barnehagen kan ikke være større enn at barnehagen framstår som én barnehage, og at barnehageloven og forskriftenes krav til innhold og kvalitet blir ivaretatt for barnehagen. Barna og de ansatte må enkelt kunne bevege seg mellom de ulike enhetene som barnehagen består av.

Kravet gjelder både for kommunale og private barnehager. Formålet med bestemmelsen er å sikre at hver barnehage kan gi barna et godt barnehagetilbud. Når det gjelder private barnehager skal kravet også forhindre at barnehager kan omgå kravet om selvstendig rettssubjekt.

Det er unntak fra kravet dersom det er særlige hensyn som tilsier at barnehagen bør ha lokaler og utearealer på ulike steder. Slike særlige hensyn kan være barnehager i bykjerner som har behov for arealer som ikke er samlokalisert for å gi et barnehagetilbud i skog og mark. Også barnehager med egne friluftsarealer eller idrettsarealer lokalisert et annet sted, eller midlertidig bruk av andre lokaler og arealer under oppussing eller utbygging, kan omfattes av slike særlige hensyn. Et annet eksempel kan være der en barnehage allerede har avdelinger lokalisert på ulike steder og der den enkelte avdelingen ikke har arealer som er egnet til å kunne gi et tilbud til barnehagebarn i alle aldersgrupper. Det kan også være andre særlige hensyn som tilsier at en barnehage kan ha lokaler eller utearealer på ulike steder, og kommunen må vurdere dette konkret for hver barnehage som ikke har samlede lokaler og utearealer. I vurderingen av om det foreligger et slikt særlig hensyn, er det relevant å se hen til formålet med bestemmelsen.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at barnehagen tar i bruk andre uteområder, gårdsbruk, bibliotek, museum, teater og så videre som en del av tilbudet. Bestemmelsen er heller ikke til hinder for at barnehagen leier eller låner aktivitetsrom, gymsal eller andre spesialrom av andre.

Kommunen skal vurdere om kravet er oppfylt når den behandler søknader om godkjenning som barnehage etter barnehageloven § 14. Kravet gjelder også for barnehager som ble godkjent før kravet ble innført. Det betyr at barnehager som har lokaler eller utearealer på ulike geografiske steder, må søke om ny godkjenning som barnehage etter barnehageloven. At barnehager må søke om nye godkjenninger som følge av at barnehagen må innrette seg etter dette lovkravet, skal ikke føre til at private barnehager som mottar kommunalt tilskudd etter barnehageloven § 19, mister finansieringen.

Andre ledd unntar enkelte barnehageeiere fra kravet i første ledd. Kravet om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet gjelder ikke for familiebarnehager, uavhengig av antall barn.

Se også departementets merknader i kapittel 4.5.

Til § 12 Særlige regler om klageinstans

Bestemmelsen endres slik at det framgår tydelig at statsforvalteren er klageinstans for vedtak som fylkeskommunen fatter med hjemmel i barnehageloven, på samme måte som for kommunens vedtak. Fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp med hjemmel i barnehageloven kapittel VII. Endringen er en presisering av gjeldende rett, og en videreføring av klagereglene slik de var i opplæringsloven § 15-2 før bestemmelsene om spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. ble flyttet til barnehageloven.

Se også departementets merknader i kapittel 8.5.3.

Til § 13 første ledd

Bestemmelsen endres slik at det framgår tydelig at statsforvalteren har veiledningsansvar også overfor fylkeskommunene. Endringen er en presisering av gjeldende rett, og en videreføring av ansvaret som tidligere var regulert i opplæringsloven § 14-2.

Se også departementets merknader i kapittel 8.5.3.

Til § 23 femte ledd

Bestemmelsen viderefører i all hovedsak nåværende bestemmelse. I tillegg til at departementet kan fastsette forskrift om regnskap, revisjon og rapportering, presiseres det at det også kan gis forskriftsbestemmelser om dokumentasjon. Hjemmelen til å fastsette forskrift om regnskap inkluderer krav til bokføring.

Se også departementets merknader i kapittel 3.5.3.

Til § 23 a Forbud mot annen virksomhet

Bestemmelsen er ny.

Første ledd fastsetter et forbud mot å drive eller eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som driver en godkjent barnehage. Kravet skal bidra til å unngå at det skjer en form for fellesforvaltning av offentlige tilskudd og foreldrebetaling innenfor et rettssubjekt som driver med flere typer virksomhet. Forbudet mot å eie annen virksomhet innebærer blant annet at rettssubjektet som driver barnehagen, ikke kan eie aksjer i selskaper som driver annen virksomhet. Dette gjelder selv om det dreier seg om et passivt eierskap. Det har ikke betydning hvordan aksjene er ervervet eller finansiert.

At en virksomhet ikke kan drives i samme rettssubjekt som barnehagen, innebærer at barnehageeieren eventuelt må drive eller eie denne virksomheten i et annet rettssubjekt. Hvis barnehagen kjøper tjenester fra dette rettssubjektet, skal barnehagen dokumentere at kjøpet ikke er gjort på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, jf. § 23 andre ledd.

Andre ledd fastsetter unntak fra forbudet i første ledd for tilleggsvirksomhet som er nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjør en mindre del av den totale virksomheten. Hensikten med å tillate noen typer tilleggsaktiviteter er å tilrettelegge for at ressurser i barnehagen kan benyttes på hensiktsmessige tilleggstjenester som bygger opp om tilbudet for øvrig. Tilleggsvirksomheten må være selvfinansierende, for ikke å være i strid med kravene om bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling i § 23. Tilleggsvirksomheten må både være nært knyttet til barnehagevirksomheten og utgjøre en mindre del av den totale virksomheten. Tilleggsvirksomhet som utgjør fem til ti prosent av virksomheten, vil normalt være å regne som en mindre del av virksomheten. Hva som er å regne som tillatt tilleggsvirksomhet som barnehageeieren kan drive eller eie i samme rettssubjektet som er godkjent som barnehage etter loven, skal reguleres i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsette vilkår for at tilleggsvirksomhet skal være tillatt, og krav til regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.

Tredje ledd unntar enkelte barnehageeiere fra kravene i første og andre ledd. Barnehageeiere som har for eksempel både ordinære barnehager og familiebarnehager, er ikke omfattet av unntaket.

Se også departementets merknader i kapittel 5.5.

Til § 23 b Låneopptak i private barnehager

Bestemmelsen er ny. Formålet med en slik regulering av private barnehagers låneopptak, er både å styrke etterlevelsen av kravet om at barnehagene bare kan låne til investeringer i godkjent drift og å forbedre mulighetene for å føre tilsyn med at barnehagene følger regelverket. Reguleringen skal bidra til at offentlige tilskudd og foreldrebetaling brukes til barnehagedriften, og ikke går til fortjeneste eller til å dekke finansielle tap.

Første ledd fastslår at barnehagen ikke kan ta opp lån på andre måter enn i finansforetak. Hva som skal regnes som et finansforetak, er regulert i finansforetaksloven § 1-3. Bestemmelsen innebærer at långiver må være et finansforetak og dermed kreditor for lånet. Det betyr at barnehagen for eksempel ikke kan ta opp lån fra eier eller selskap i samme konsern. Eventuelle innskudd fra eier må dermed skje som egenkapital, og ikke som lån. Videre innebærer bestemmelsen at barnehagen for eksempel ikke kan ta opp obligasjonslån.

Andre ledd fastslår at første ledd ikke gjelder kortsiktig gjeld i forbindelse med den daglige driften. Barnehagene kan dermed ha slik gjeld uten at det er krav om at kreditor er finansforetak. Dette vil typisk være at barnehagen betaler leverandørgjeld og tjenester som barnehagen trenger i det daglige, som for eksempel dagligvarer og vasketjenester. At gjelden skal være kortsiktig, innebærer normalt at den ikke har lenger nedbetalingstid enn ett år. Vanligvis vil midler som står på konsernkonto, være kortsiktig gjeld. Departementet understreker at konsernkontoordninger ikke kan brukes for å omgå forbudet mot å ta opp lån på annen måte enn i finansforetak.

Se også departementets merknader i kapittel 6.5.

Til § 23 c Meldeplikt for private barnehager

Bestemmelsen er ny.

Første punktum gir private barnehager en plikt til å melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet hvis barnehagen skal legge ned, skifte eier eller gjør andre organisatoriske endringer. Formålet med plikten er at kommunen som barnehagemyndighet og Utdanningsdirektoratet som tilsynsmyndighet får tilstrekkelig informasjon for å ivareta sine oppgaver.

For å sikre at kommunen og Utdanningsdirektoratet har mulighet til å planlegge ut ifra endringene som skal skje, må barnehagen melde fra om endringene før de finner sted. Meldeplikten gjelder uavhengig av om de organisatoriske endringene omtales som fisjon, fusjon, splittelser, delinger, sammenslåinger eller lignende. Meldeplikten gjelder ikke hvis en barnehage blir overført til staten eller fylkeskommunen der barnehagen ligger.

Forskriftshjemmelen i andre punktum omfatter blant annet hvilke organisatoriske endringer barnehagene skal melde fra om og hvordan de skal melde fra til myndighetene om endringene.

Se også departementets merknader i kapittel 7.5.

Til § 54 Statsforvalterens tilsyn med kommunen og fylkeskommunen

Bestemmelsen endres slik at det framgår tydelig at statsforvalteren har hjemmel til å føre tilsyn med lovligheten av fylkeskommunens oppfyllelse av pliktene den har etter barnehageloven med forskrifter. Dette gjelder fylkeskommunens plikter i kapittel VII om spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. og i tilhørende forskrift. Endringen er en presisering av gjeldende rett, og en videreføring av reglene slik de var etter opplæringsloven § 14-1.

Flere av de lovpålagte pliktene som kommunen har etter kapittel VII, som for eksempel plikten til å gi spesialpedagogisk hjelp og plikt til å gi tegnspråkopplæring, gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikke. Det statlige tilsynet skal etter bestemmelsen omfatte både tjenester overfor barn i barnehage og overfor barn utenfor barnehage. Bestemmelsen viser derfor til kommunens plikter etter kapittel VII generelt, og ikke som tidligere til kommunens plikter «som barnehagemyndighet».

Bestemmelsen er videre endret slik at statsforvalteren kan føre tilsyn med kommunens etterlevelse av kravene til likebehandling og uavhengighet i barnehageloven § 11.

Se også departementets merknader i kapittel 8.5.2 og 8.5.3.

Til § 56 første ledd

Endringen innebærer at Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med de private barnehageeiernes plikt til å ha internkontroll etter barnehageloven § 9. Utdanningsdirektoratet kan føre tilsyn med at de har internkontroll for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter.

Se også departementets merknader i kapittel 8.5.1.

Til § 56 tredje ledd

Endringen innebærer at Utdanningsdirektoratet kan bruke reaksjoner etter bestemmelsen dersom en barnehageeier ikke oppfyller plikten til å ha internkontroll for sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven kapittel V med forskrifter, jf. barnehageloven § 9.

Se også departementets merknader i kapittel 8.5.1.