2 Bakgrunnen for forslagene
2.1 Kort om barnehagesektoren
Private barnehager utgjør en viktig del av barnehagetilbudet til norske barn. I 2021 gikk 268 465 barn i barnehage, hvorav litt over 134 000 barn gikk i en privat barnehage. Lavere fødselstall har ført til at det totalt har blitt 13 000 færre barn i barnehagene siden 2017.
I 2021 var det totalt 2 913 private barnehager, som omfatter ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Det blir stadig færre og større barnehager, der særlig barnehager med mindre enn 25 barn blir færre. Det har også vært en tydelig nedgang i antall familiebarnehager og åpne barnehager de 10 siste årene. Barnehager som er del av en barnehagekjede, har økt fra 36 prosent av de private barnehagene i 2016 til 42 prosent i 2020.
De private barnehagene er organisert i en rekke ulike organisasjonsformer. Aksjeselskap, samvirkeforetak, enkeltpersonforetak, stiftelse og forening kan likevel trekkes fram, da de til sammen utgjør over 90 prosent av de private barnehagene. De fleste av barnehagene som er en del av en barnehagekjede, er organisert i aksjeselskap.
I dag er det tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten. I 2020 rapporterer 23 prosent av alle private barnehager at eierne driver annen type virksomhet i tillegg til barnehagevirksomheten. Tilsvarende andel i 2019 var 19 prosent. Eksempler på tilleggsvirksomhet er byggeteknisk konsulentvirksomhet, eiendomsdrift, kursvirksomhet, holdingselskaper og kirke- og menighetsarbeid.
Fra 1. januar 2022 fører Utdanningsdirektoratet tilsyn med at de private barnehagene drives i samsvar med barnehageloven kapittel V med forskrifter. Tilsynet skal bidra til at de private barnehagene følger kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, slik at midlene kommer barna i barnehagen til gode.
2.2 Hovedutfordringer ved dagens situasjon
Regelverket for regnskap, rapportering og organisering av private barnehager gir Utdanningsdirektoratet begrenset mulighet til å kontrollere den enkelte barnehagens bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Det er behov for et nytt regelverk som sikrer et effektivt og godt tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til formålet.
I dag er det ikke krav om at hver barnehage skal være organisert i et eget rettssubjekt, og det er tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten. Det er dermed en risiko for at offentlige tilskudd og det foreldrene betaler for barnehageplassene blir brukt til å dekke kostnader som er knyttet til annen virksomhet enn barnehager. Samlet sett er omfanget av transaksjoner som tilsynsmyndigheten må kartlegge, vesentlig større når barnehagen er en del av en barnehagekjede enn når barnehagen er et selvstendig rettssubjekt. Barnehageeiere som driver flere barnehager i samme rettssubjekt, har heller ikke plikt til løpende ajourhold av regnskapet for hver enkelt barnehage, kun for rettssubjektet som helhet. Tilsynsmyndigheten vil dermed ikke kunne føre tilsyn med slike barnehager i et gjeldende regnskapsår, og må vente til barnehagen har rapportert i BASIL (barnehagens innrapporteringssystem). Det innebærer at tilsynsmyndigheten først kan føre tilsyn med barnehagen ett til to år etter at en transaksjon har funnet sted. Det er også en utfordring at dersom rettssubjektet står i fare for å gå konkurs kan rettssubjektets kreditorer ta beslag i barnehagens midler. Det betyr at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt til å dekke tap fra andre virksomheter.
En annen utfordring er at det er høy gjeldsgrad i den private delen av sektoren. Høy gjeldsgrad øker risikoen for konkurs. Den høye gjeldsgraden i sektoren kan også indikere at noen private barnehager har tatt opp lån til andre formål enn barnehagedrift. I dag inneholder ikke regelverket noen begrensninger på låneopptakene i private barnehager.
For at kommunen skal kunne dimensjonere barnehagetilbudet på en god måte, trenger kommunen oversikt over hvor mange barnehageplasser som til enhver tid tilbys i de enkelte barnehagene, og hvem som er barnehageeier. I dag er det ingen krav til rapportering når private barnehager gjør organisatoriske endringer.
2.3 Relevante utredninger og rapporter
2.3.1 Velferdstjenesteutvalget
Velferdstjenesteutvalget fikk i oppdrag å analysere pengestrømmene i offentlig finansierte velferdstjenester som drives av private aktører. Utvalget skulle også komme med forslag til tiltak som sikrer bedre bruk av private aktører og at midlene i større grad går til tjenestene de er bevilget til.
Velferdstjenesteutvalget finner at alle velferdssektorene de analyserte følger samme trend, jf. NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten. Selskapene går fra mindre norske foretak til større norskeide konsern, og det kommer stadig flere helt eller delvis utenlandskeide konsern. Samtidig faller andelen ideelle aktører til fordel for kommersielle aktører. Dette gjelder også barnehagesektoren. Utvalget finner videre at barnehagesektoren er den mest lønnsomme sektoren for private aktører som produserer offentlige velferdstjenester. Utvalget konkluderer med at den høye lønnsomheten i private barnehager kan tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager samlet sett. Utvalget foreslår endringer i finansieringssystemet med sikte på å redusere det offentliges utgifter. Utvalget foreslår blant annet å oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager, og at det bør bli opp til kommunene å velge finansieringsform, finansieringsnivå og lengden på kontraktene som inngås med private barnehageeiere.
Velferdstjenesteutvalget anbefaler, som følge av utviklingen i barnehagesektoren, at det innføres krav om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt. Utvalget mener at det som et minimum må innføres krav om regnskapsmessig skille for hver barnehage. Utvalget vektlegger at det er særskilte grunner for å sette egne krav til organisering for virksomheter som driver offentlig finansierte velferdstjenester for å sikre tilstrekkelig transparens i regnskapene. Utvalget vektlegger også at en slik regulering vil skape bedre harmoni med annet tilsvarende regelverk for grunnopplæringen og friskolene. Se NOU 2020: 13 punkt 24.5 og 24.6.
2.3.2 Storberget-utvalget
Våren 2021 satte departementet ned et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg som skulle vurdere fordeler og ulemper med dagens finansieringssystem for private barnehager. Utvalgets analyser skulle ta utgangspunkt i allerede eksisterende kunnskapsgrunnlag og utredningen fra velferdstjenesteutvalget. Utvalget kunne også komme med forslag til endringer i finansieringssystemet. Utvalget bestod av KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Virke, og ble ledet av statsforvalter i Innlandet, Knut Storberget. Storberget-utvalgets analyser og anbefalinger er publisert i rapporten DU ER HENTA! Finansiering av private barnehager, datert 15. juni 2021.
Utvalget mener at kjedebarnehager har god økonomi med relativt solide driftsmarginer, mens små og ideelle barnehager har utfordringer med økonomien. Utvalget er enige om at dagens finansieringssystem i for liten grad ivaretar de små barnehagene.
Storberget-utvalgets flertall (fem av seks medlemmer) foreslår en modell der kommunene gis større frihet til å styre sektoren enn i dag. Modellen åpner blant annet for å gjøre lokale tilpasninger til dagens nasjonale regler. Dette innebærer at kommunene kan utforme egne lokale regler for finansiering av private barnehager. Flertallet foreslår også å innføre krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Flertallet mener at dette sikrer tydelig plassering av det juridiske, økonomiske og pedagogiske ansvaret i hver enkelt barnehage. Et krav om selvstendig rettssubjekt vil også gi bedre grunnlag for innsyn og etterprøvbarhet av økonomiske opplysninger for foreldre, kommunen og nasjonale tilsynsmyndigheter, og på den måten bidra til at tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med formålet. Se rapporten punkt 7.1.
Mindretallet (medlemmet fra PBL) ønsker et finansieringssystem basert på nasjonale regler for finansiering av private barnehager. Dette systemet skal være uavhengig av hvilken kommune barnehagen ligger i. Mindretallet mener at en utvidelse av BASIL-rapporteringen er tilstrekkelig for å sikre mer åpenhet om økonomien til private barnehager.
2.3.3 Rapport om alternativer til eget rettssubjekt
Til arbeidet med høringsnotatet om regnskapsmessig skille som ble sendt ut sommeren 2021, innhentet departementet en rapport der BDO vurderte forslaget om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt opp mot to andre reguleringsalternativer. De to reguleringsalternativene var å videreutvikle dagens rapporteringskrav i barnehageloven og økonomiforskriften og rapporteringen som skjer gjennom BASIL, eller å stille krav til et regnskapsmessig skille mellom barnehager i samme rettssubjekt.
I Rapport om alternativer til eget rettssubjekt for Kunnskapsdepartementet (BDO, 4. mars 2020) vurderer BDO virkningene av de tre alternativene for henholdsvis administrativ byrde, plassering av ansvar og myndighet og transparens, tilsyn og kontroll. Virkningene for administrativ byrde er prissatt, mens de to andre kategoriene er klassifisert med ikke-prissatte virkninger.
BDO anslår at 30 prosent av barnehagene blir berørt av et krav om at de skal være eget rettssubjekt. 7 prosent må endre eierform og 23 prosent må skille ut barnehager som i dag drives i samme rettssubjekt. Engangskostnadene er anslått til 44,4 mill. kroner og årlige merkostnader til 78 mill. kroner. Den administrative byrden faller for det meste på barnehagene, men også myndighetene (kommunen, Utdanningsdirektoratet og staten) vil ha noen engangskostnader.
Som utgangspunkt for å vurdere virkningene for plassering av ansvar og myndighet, peker BDO på at der det er flere barnehager i samme rettssubjekt, vil gjelden og eiendelene hver enkelt barnehage har, være en del av rettssubjektets gjeld og eiendeler. Dette innebærer at barnehagen selv ikke har et tydelig juridisk eller økonomisk ansvar. Krav om selvstendig rettssubjekt plasserer dette ansvaret tydelig hos den enkelte barnehagen.
Vurderingen av virkninger for transparens, tilsyn og kontroll bygger blant annet på at regnskapsinformasjonen barnehagene rapporterer etter dagens krav, ikke er fullstendig eller fullt ut standardisert. Krav om selvstendig rettssubjekt vil, gjennom lovverk og krav til rapportering for juridiske enheter, gi klarere rammer for rapportering. Informasjonen fra private barnehager vil dermed bli mer sammenlignbar og etterprøvbar. Bedre kvalitet på økonomiopplysningene fra barnehagene kan føre til et mer effektivt tilsyn.
BDO oppsummerer at en innføring av krav til eget rettssubjekt vil ha en stor positiv konsekvens både for plassering av ansvar og myndighet og for transparens, tilsyn og kontroll for sektoren som helhet. Sektoren som helhet inkluderer både myndighetene og barnehagene.
Konklusjonen fra BDO er at fordi de prissatte og ikke-prissatte virkningene peker i motsatt retning, må disse vurderes opp mot hverandre. I praksis innebærer dette en vurdering av merkostnadene i administrativ byrde for barnehagene opp mot de positive ikke-prissatte konsekvensene for offentlige myndigheter, foreldre og andre interessenter i deres kontroll og tilsyn med sektoren. BDO påpeker at den endelige vurderingen vil avhenge av myndighetenes vekting mellom disse virkningene.
2.3.4 Rapporter om kapitalstrukturer og kapitalkostnader
BDO utarbeidet også en rapport på oppdrag fra departementet om Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren (BDO, 7. mai 2018). Rapporten viser at det har skjedd en betydelig kapitaloppbygging i den private delen av barnehagesektoren i perioden fra 2007 til 2016. Barnehagene har bygget opp egenkapitalen, samtidig som de også har økt opplåningen. Flere aktører har høy gjeldsgrad.
I 2018 innhentet departementet en utdypende rapport om kapitalstrukturer fra BDO. I rapporten Kapitalstrukturer i private barnehager for Kunnskapsdepartementet (BDO, 22. oktober 2018) kartla BDO kapitalstrukturer og kapitalkostnader i private barnehager i 2016. Kartleggingen viser at det generelt er høy gjeldsgrad i den private delen av sektoren. Flere av de store konsernene bidrar til å trekke opp gjennomsnittet. De største aktørene lå godt over gjennomsnittet for lån som er tatt opp i kredittinstitusjoner, mens de minste aktørene lå under gjennomsnittet. Det er et stort spenn i låneopptaket i sektoren målt i kroner. Den høyeste lånesummen for en enkeltaktør var på 1,9 mrd. kroner.
I rapporten viser BDO til at 86,5 prosent av de private barnehagene hadde en gjeldsgrad som kan klassifiseres som tilfredsstillende. De fleste aktørene hadde også tilfredsstillende soliditet, men i kategorien «store aktører» var det 26 prosent med svak soliditet. Kartleggingen viser at lån fra kredittinstitusjoner er mest utbredt, men at det også er barnehager som har tatt opp konvertible lån, obligasjonslån og langsiktig konserngjeld.
Samlet sett viser kartleggingen for 2016 at de største konsernene lånefinansierte virksomheten i større grad enn øvrige aktører. Rapporten inneholder også eksempler på aktører som har tatt i bruk andre låneinstrumenter enn vanlige banklån, og som har en lite oversiktlig struktur på lån og egenkapital. Dette gjelder særlig ved transaksjoner ved salg av barnehager.
På oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjorde Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse en tilsvarende analyse av kapitalstrukturer og kapitalkostnader for 2019. Analysene er publisert i rapporten Lønnsomhet og kapitalstrukturer i private barnehager 2019 (TF-rapport nr. 621, 20. august 2021). Hovedfunnene i rapporten viser tilsvarende funn som BDO-rapporten som er omtalt over. Kapitaloppbyggingen fortsetter og gjeldsgraden er fortsatt høy i selskapene som eier private barnehager.
2.3.5 Rapport om låneopptak
For å få kunnskap om hvorfor aktørene lånefinansierer virksomheten, bestilte departementet en utredning fra jurist og økonom Gøril Bjerkan (Bjerkan analyse). I rapporten Private barnehagers adgang til å stifte gjeld (Bjerkan analyse, 28. november 2018) viser Bjerkan til at private virksomheter vil vurdere behovet for låneopptak ut fra andre kriterier enn kommunen. For kommunen er det viktig at det er lav risiko for at private barnehager skal gå med tap. Dette skyldes at kommunen trenger de private barnehagene for å oppfylle retten til barnehageplass. Kommunen vil derfor ønske at virksomhetene tar lavest mulig finansiell risiko, og dermed tar opp minst mulig lån.
De private virksomhetene vil imidlertid ønske å investere i objekter som gir høyest mulig avkastning, innenfor den rammen som virksomhetene har satt for å påta seg risiko. Det er eierne som mottar avkastningen av dette. Samtidig kan det gå utover kommunens barnehagetilbud dersom investeringene går med tap. Ulik risikovilje kan dermed medføre at private virksomheter tar opp mer lån enn kommunen ønsker.
Bjerkan foreslår blant annet at det lovfestes at private barnehager ikke kan stifte gjeld på andre måter enn ved å ta opp lån i et finansforetak. Med finansforetak menes foretak som beskrevet i finansforetaksloven § 1-3.
Bjerkan viser blant annet til at det er høyere risiko for at private barnehager inngår låneavtaler som ikke er relevante for barnehagedriften når barnehagene bruker andre typer lån enn vanlige banklån. Dersom låneavtalen for eksempel blir inngått mellom selskaper i samme konsern, er det ikke en uavhengig part som vurderer låneformålet og sikkerheten for lånet. For eieren i et konsern vil det være lønnsomt å ha høyest mulig gjeldsbelastning i hver barnehage. Dette kan føre til at gjeldsbelastningen i barnehagene blir for høy, og at kostnadene i barnehagene blåses opp på en uheldig måte.
Bjerkan peker også på at det er vanskeligere å spore hva lånet er ment å finansiere når barnehagene tar opp andre typer lån enn banklån. For eksempel er långiverne i et obligasjonslån normalt ikke kjent for låntaker.
2.4 Relevante høringer
2.4.1 Høring av forslag til ny regulering av private barnehager
Departementet sendte våren 2019 en rekke forslag til regelverksendringer for private barnehager på høring, se høringsnotatet datert 26. april 2019 med forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager).
Departementet foreslo å innføre et krav om at hver barnehage skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt, en hovedregel om at det ikke skal være tillatt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen, et forbud mot å ta opp lån på annen måte enn i finansforetak og en hjemmel for at departementet kan gi forskrift med bestemmelser om meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer. I tillegg ble det foreslått at det skulle bli enklere for nye private barnehager å få tilskudd og at kommunen skulle få hjemmel til å stille vilkår om at barnehagene skulle være ideelle for å få tilskudd. Det ble også foreslått å nedjustere tilskuddet til pensjon.
Fristen for å avgi høringsuttalelser var 26. juli 2019. Departementet mottok 217 høringssvar innen fristen.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barneombudet
Brønnøysundregisteret
Datatilsynet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
Riksrevisjonen
Sámediggi/Sametinget
Språkrådet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statped
Sysselmannen på Svalbard
Utlendingsdirektoratet
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Forskningsrådet
Høgskoler
Universiteter
Universitets- og høgskolerådet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Atferdssenteret
Delta
Dysleksi Norge
Espira
Fafo
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen (FO)
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Handikappede barns foreldreforening
Human-Etisk Forbund
Innvandrernes landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
Kanvas
Kirkelig pedagogisk senter (IKO)
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kristent Pedagogisk Forum
KS
Kvinnefronten
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lederne
Likestillingssenteret
Læringsverkstedet
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Norges Bygdekvinnelag
Norges Døveforbund
Norges Handikapforbund
Norges idrettsforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk Montessoriforbund
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Norsk Innvandrerforum
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentorganisasjon
Norske kveners forbund
Norske Samers Riksforbund
Private Barnehagers Landsforbund (PBL)
Alle landets private barnehager
Private barnehager i Asker
REFORM ressurssenter for menn
Regelrådet
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Senter for samisk i opplæringa
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Skolelederforbundet
Steinerbarnehageforbundet
Stiftelsen Barnas Rettigheter
Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening
Trygge Barnehager
Tvillingforeldreforeningen
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
Unio
Utdanningsforbundet
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP)
Virke
YS
Disse høringsinstansene hadde realitetsmerknader til forslagene fra departementet:
Statistisk sentralbyrå
Sametinget
Fylkesmannen i Agder
Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Fylkesmannen i Vestland
Alta kommune
Arendal kommune
Asker kommune
Askim kommune
Aurskog-Høland kommune
Bamble kommune
Bergen kommune
Bjerkreim kommune
Bærum kommune
Bømlo kommune
Drammen kommune
Eidsberg kommune
Elverum kommune
Evje og Hornnes kommune
Fitjar kommune
Fjell kommune
Fredrikstad kommune
Frøya kommune
Gausdal kommune
Giske kommune
Gjerdrum kommune
Gjesdal kommune
Gjøvik kommune
Gol kommune
Gran kommune
Hadsel kommune
Hemsedal kommune
Holmestrand kommune
Horten kommune
Indre Fosen kommune
Jevnaker kommune
Klepp kommune
Kongsberg kommune
Kragerø kommune
Kristiansand kommune
Lillehammer kommune
Lunner kommune
Lørenskog kommune
Molde kommune
Moss og Rygge kommune
Namsos kommune
Nannestad kommune
Nes kommune
Oppdal kommune
Os kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Randaberg kommune
Re kommune
Ringerike kommune
Ringsaker kommune
Rælingen kommune
Sande kommune
Sandefjord kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Skedsmo kommune
Skien kommune
Skiptvedt kommune
Stavanger kommune
Stjørdal kommune
Stord kommune
Stor-Elvdal kommune
Sveio kommune
Time kommune
Tolga kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tynset kommune
Tønsberg kommune
Ullensaker kommune
Vanylven kommune
Vefsn kommune
Verdal kommune
Vestre Toten kommune
Ørsta kommune
Østre Toten kommune
Øyer kommune
Øygarden kommune
Øystre Slidre kommune
Ål kommune
Ålesund kommune
Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder
Abelia
Delta
Fagforbundet
Fellesskap for ideelle barnehager
Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
KS
KPMG
Lederne
LO Norge
Montessori Norge
NHO
Norges kommunistiske parti, Østfold distrikt
OMEP (Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og utdanning)
Organisasjonen for private barnehager i Larvik
PBL
Revisorforeningen
Samskipnadsrådet
Skolelederforbundet
Skolenes landsforbund Karmøy
Spekter
Stavangerbarnehagenes foreldreforening
Steinerbarnehageforbundet
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Bergen
Utdanningsforbundet Skiptvedt
Virke
Akasia barnehage AS
Akrobaten barnehage
Ameliahaugen barnehage
Arbeidsutvalget for private barnehager i Trondheim kommune
Asdal barnehage AS
Askeladden barnehage Borg AS
Babuschka barnehage AS
Banktrollet barnehage
Barnas Have avd. Bugården AS
Barnas Have avd. sentrum AS
Barnas Moa
Bekkevollen barnehage AS
Berg barnehage SA
Bergheim barnehage SA
Bjerkås barnehage
Blåklokka barnehage AS
Borg barnehager AS
Båsemor Gårdsbarnehage
Dampsaga barnehage AS
Endrestø barnehage SA
Espira gruppen AS
Fire private enkeltstående barnehager
Fjellsøya barnehage AS
Frelsesarmeens barnehager
Furutoppen barnehage
Galleberg barnehage SA
Gnist barnehager AS
Gnisten barnehage SA
Grotterødløkka AS
Hanevold barnegård AS
Heggum barnehage AS
Hov barnehage SA
Kulturbarnehagen Tromsø
Lahaug gårds- og naturbarnehage
Lekestua barnehage
Lia barnehage Kongsvinger
Lia barnehage SA
Lillevollen barnehage
Linnesbakken barnehage AS
Liøya barnehage SA
Lundåsen barnehage
Læringsverkstedet AS
Løvset barnehage SA
Mamma Mia barnehage
Medbroen Drift AS
Missingmyr barnehage AS
Nesåsen barnehage SA
NLM-barnehagene AS
Nordlys barnehage AS
Norlandia barnehagene AS
Nye Kakhaugen barnehage
Nystrand barnehage AS
Nærsnes Kystbarnehage AS
Private barnehager i Asker
Ragnas hage
Rodamyr barnehage SA
Ryggstranden barnehage SA
Skattekista barnehage og Trollsteinen barnehage
Skogens lykke barnehage AS
Skogkanten barnehage SA
Smedhusåsen barnehage SA
Småfolk barnehage
Solbergelva barnehage AS
Solbergmoen barnehage AS
Sole barnehage SA
Solvang barnehage SA
Steinrøysa andelsbarnehage SA
Stiftelsen Kanvas
Stiftinga Hjellbakkane barnehage
TDM Barnehager
Trollskogen Barnehage SA
Trollstua barnehage SA
Tronvik Gårdsbarnehage
Trygge barnehager AS
Ulna AS
Ulset barnehage
Utsikten barnehage SA
Økernly barnehagedrift AS
Åheim barnehage
Anders og Elin Skrede
Anonym
Kent Atle Eriksen
Per Arne Sandvold
Disse høringsinstansene sendte svar, men hadde ikke kommentarer til noen av forslagene:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Brønnøysundregisteret
Folkehelseinstituttet
Kompetanse Norge
Kriminalomsorgsdirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Anonym
Maurtuva barnehage
Polarhagen barnehage
Skaarlia barnehage
Flere av forslagene i høringsnotatet med forslag til ny regulering av private barnehager ble vedtatt våren 2020, se Prop. 96 L (2019–2020) Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon), Innst. L (2019–2020) og Lovvedtak 132 (2019–2020).
Ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager ble flyttet fra kommunene til Utdanningsdirektoratet 1. januar 2022. Direktoratet fikk også veiledningsansvaret for regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Private barnehager fikk en plikt til å legge fram alle opplysningene som Utdanningsdirektoratet trenger for å føre tilsyn, og barnehagene ble pålagt å gi direktoratet adgang til barnehagens lokaler. Videre fikk eieren, eierens nærstående og selskap i samme konsern som eieren, en plikt til å legge fram alle opplysningene som direktoratet trenger for å føre tilsyn. Direktoratet fikk også hjemmel til å pålegge en privat barnehage å rette forhold som er i strid med kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Videre fikk direktoratet hjemmel til å vedta at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake, reduseres eller tilbakebetales. Direktoratet fikk også hjemmel til å vedta tidsbegrenset eller varig stenging av en privat barnehage dersom direktoratet avdekker gjentatte eller alvorlige brudd på regelverket.
Det ble også vedtatt endringer i barnehageloven §§ 21 til 23 for å presisere kravene til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager, og endringer i §§ 7 og 8 om krav til barnehagens virksomhet og vedtekter. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2021.
2.4.2 Høring av forslag om krav til samlet barnehageanlegg
Departementet sendte høsten 2019 forslag til endringer i barnehageloven på høring. Se høringsnotat datert 12. august 2019 om innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø og internkontroll mm.
Departementet foreslo blant annet å lovfeste regler som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt barnehagemiljø og å lovfeste at barns beste skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Videre ble det foreslått å lovfeste at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene den har der den driver en eller flere barnehager, og at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Det ble også foreslått å innføre et krav om at barnehagen skal ha internkontroll for å oppfylle kravene i barnehageloven med forskrifter. I tillegg ble det foreslått å lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet med mindre det foreligger særlige hensyn som tilsier at de bør ligge på ulike steder. Dette forslaget hang sammen med og skulle understøtte det tidligere forslaget om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt.
Med unntak av forslaget om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet, ble alle forslagene vedtatt våren 2020, se Prop. 96 L (2019–2020), Innst. L (2019–2020) og Lovvedtak 132 (2019–2020). Endringene trådte i kraft 1. januar 2021.
Fristen for å avgi høringsuttalelser var 13. november 2019. Departementet mottok 191 høringssvar innen fristen.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Arbeidstilsynet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Folkehelseinstituttet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Fylkesmennene
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Husbanken
Kompetanse Norge
Kriminalomsorgsdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Mattilsynet
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Norges forskningsråd
Konkurransetilsynet
Regelrådet
Riksrevisjonen
Sametinget
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Språkrådet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens institutt for forbruksforskning
Statistisk sentralbyrå
Statped
Sysselmannen på Svalbard
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Universiteter
Høgskoler
Universitets- og høgskolerådet
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Senter for samisk i opplæringa
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa
Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Fylkeskommunene
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Espira
Kanvas
Læringsverkstedet
Norges Montessoriforbund
PBL
Private barnehager
Private barnehager i Asker
Steinerbarnehagene Norge
Trygge barnehager
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Delta
Dysleksi Norge
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handikappede barns foreldreforening
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Norges døveforbund
Norges handikapforbund
Norges idrettsforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norsk forbund for utviklingshemmede
Norske kveners forbund
Norske samers riksforbund
Norsk foreldrelag for funksjonshemmede
Norsk innvandrerforum
Norsk studentorganisasjon
REFORM ressurssenter for menn
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Skolelederforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Taterne/Romanifolkets menneskerettighetsforening
Tvillingforeldreforeningen
Unge funksjonshemmede
Unio
Utdanningsforbundet
Virke
YS
Atferdssenteret
Fafo
Human-Etisk forbund
Innvandrernes landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
KS
Kirkelig pedagogisk senter
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kristent pedagogisk forum
Kvinnefronten
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingssenteret
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
Norges bygdekvinnelag
Røde Kors
UNICEF Norge
Velferdsforskningsinstituttet – NOVA
Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning
Disse høringsinstansene har kommentert forslaget om å lovfeste et krav om at barnehagens lokaler og utearealer skal ligge samlet:
Justis- og beredskapsdepartementet
Barneombudet
Universitetet i Sørøst-Norge, Senter for Barnehageforskning, Utdanning og Innovasjon
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Fylkesmannen i Agder
Fylkesmannen i Innlandet
Fylkesmannen i Oslo og Viken
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Arendal kommune
Asker kommune
Bergen kommune
Bodø kommune
Bømlo kommune
Bydel Stovner
Farsund kommune
Fredrikstad kommune
Froland kommune
Færder kommune
Gjerdrum kommune
Gjøvik kommune
Gol kommune
Hemsedal kommune
Hol kommune Kultur- og oppvekstetaten
Holmestrand og Sande kommune
Hå kommune
Klepp kommune
Kristiansand kommune
Lillesand kommune
Lillestrøm kommune
Molde kommune
Namsos kommune
Nannestad kommune
Narvik kommune
Nes kommune
Nesna kommune
Nesodden kommune
Nord-Fron kommune
Nordreisa kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Randaberg kommune
Ringerike kommune
Rælingen kommune
Sarpsborg kommune
Skavøypoll kommune
Ski og Oppegård kommuner
Skien kommune
Skiptvet kommune
Sveio kommune
Time kommune
Tolga kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tynset kommune
Ullensaker kommune
Vefsn kommune
Vennesla kommune
Ål kommune
Levkårsutval i Flora kommune
Miljørettet helsevern i Vestfold
Styrergruppa i Klepp kommune
Foreningen for private barnehager i Asker (PIA)
Læringsverkstedet
NLM-barnehagene AS
Stiftelsen Kanvas
Norlandia Barnehagene AS
Trondhjems Asylselskap
Akasia Barnehage AS
Solkroken barnehage
PBL
Steinerbarnehageforbundet
Samvirkebarnehagene SA
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
Samskipnadsrådet
KS
Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid
OMEP Norge
Arbeidsgiverforeningen Spekter
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Lederne
Skolelederforbundet
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Bergen
Utdanningsforbundet Moss
En anonym person
Disse høringsinstansene har svart, men hadde ikke kommentarer til noen av forslagene:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Kompetanse Norge
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statistisk Sentralbyrå
OsloMet Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier,
Engerdal kommune
Hadsel kommune
Tinn kommune
Barnehagene i sentrum øst
Snåsa Montessoribarnehage
Trudvanglia barnehage
2.4.3 Høring av forslag til krav om regnskapsmessig skille
I høringen med forslag til ny regulering av private barnehager støttet flertallet av høringsinstansene et krav om at private barnehager skal være et eget rettssubjekt, men forslaget ble ikke støttet av de store private barnehageeierne og PBL. Instansene som støttet forslaget mente at krav om eget rettssubjekt er et viktig virkemiddel for å sikre transparens og god kontroll med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt til formålet. Hovedinnvendingen mot forslaget var at forslaget koster unødvendig mye for de private barnehagene, at det var urimelig at staten ikke ville kompensere for denne merutgiften og at det griper for sterkt inn i organisasjonsfriheten deres.
Departementet sendte derfor sommeren 2021 ut et høringsnotat med forslag om å innføre krav om et regnskapsmessig skille mellom flere barnehager eller annen virksomhet i samme rettssubjekt, se høringsnotatet Krav om regnskapsmessig skille for private barnehager mv. (forslag til endringer i barnehageloven og forslag til ny økonomiforskrift til barnehageloven) datert 2. juli 2021.
Fristen for å avgi høringsuttalelser var 1. oktober 2021. Departementet mottok 44 høringssvar innen fristen.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Samediggi/Sametinget
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Sivilombudet
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Forbrukerrådet
Folkehelseinstituttet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Forskningsrådet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Statped
Språkrådet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Barneombudet
Forbrukerombudet
Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Alle landets private barnehager
Abelia
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Espira
Kanvas
PBL
Steinerbarnehageforbundet
Trygge barnehager
Delta
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handikappede Barns Foreldreforening
Human-Etisk Forbund
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
KS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Læringsverkstedet
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Revisorforeningen
Skolelederforbundet
Unio
Utdanningsforbundet
Virke
YS
Atferdssenteret
Dysleksi Norge
Fafo
IKO – Kirkelig pedagogisk senter
Innvandrernes landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
KEFF – Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kristent Pedagogisk Forum
Kvinnefronten
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lesesenteret
Likestillingssenteret
Matematikksenteret
Multikulturelt initiativ- og Ressursnettverk
NAFO
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Naturfagsenteret
NFU – Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norges Bygdekvinnelag
Norges Døveforbund
Norges Handikapforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk innvandrerforum
Norsk Montessoriforbund
Norsk senter for barneforskning (NOSEB)
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentorganisasjon (NSO)
Norske Kveners Forbund
Norske Samers Riksforbund
Nynorsksenteret
REFORM -ressurssenter for menn
Regelrådet
Regnskap Norge
Røde Kors
Samarbeidsforumet for funksjonshemmedes organisasjoner
Senter for samisk i opplæringa
Skrivesenteret
Stiftelsen barnas rettigheter
UNICEF Norge
Dronning Mauds Minne Høyskole
Samisk Høgskole – Sámi allaskuvla
Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret
Universitets- og høgskolerådet
Velferdsforskningsinstituttet – NOVA
Disse høringsinstansene har kommentert forslagene fra departementet:
Utdanningsdirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
Regelrådet
Bergen kommune
Brønnøysundregistrene
Bømlo kommune
Drammen kommune
Fredrikstad kommune
Nordre Follo kommune
Nordre Land kommune
Oslo kommune
Sandefjord kommune
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Trondheim kommune
Barnehagesjef i tjenesteområde barnehage, Horten kommune
Abelia
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Fagforbundet
Hovedorganisasjonen Virke
LO Norge
Revisorforeningen
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet Bergen
Espira gruppen
IBID
Kristent Interkulturelt Arbeid
Læringsverkstedet AS
NLM-barnehagene AS
Norlandia Barnehagene
PBL
Ragnas hage
Samskipnadsrådet
Stiftelsen Kanvas
Trygge Barnehager AS
Disse høringsinstansene har svart, men hadde ikke kommentarer til noen av forslagene:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statsforvalteren i Vestland
2.4.4 Høring av forslag om å presisere statsforvalterens tilsynshjemmel
Departementet sendte høsten 2020 på høring blant annet et forslag om å presisere statlig tilsyn m.m. med fylkeskommunen i barnehageloven, se høringsnotatet datert 26. november 2020 med forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer.
Fristen for å avgi høringsuttalelser var 26. februar 2021. Departementet mottok 322 høringssvar innen fristen. 18 høringsinstanser kommenterte forslaget om å presisere statlig tilsyn m.m. med fylkeskommunen.
Høringsnotatet ble sendt ut til følgende høringsinstanser:
Departementene
Sametinget
Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Sivilombudsmannen
Fylkesmannsembetene
Sysselmannen på Svalbard
Riksrevisjonen
Kommunene
Longyearbyen lokalstyre
Fylkeskommunene
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Brønnøysundregisteret
Datatilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Folkehelseinstituttet
Forskningsrådet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Konkurransetilsynet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Mattilsynet
Miljødirektoratet
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Statens institutt for forbruksforskning
Statistisk Sentralbyrå
Statped
Språkrådet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Barneombudet
Foreldreutvalget for barnehager (FUB)
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Alle landets private barnehager
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Delta
Espira
Kanvas
Læringsverkstedet
NHO
PBL
PIA (Private barnehager i Asker)
Fagforbundet
Fellesorganisasjonen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handikappede barns foreldreforening
Human-Etisk forbund
Kirkens arbeidsgiverorganisasjon
KS
Landsorganisasjonen i Norge
Lederne
Norges Montessoriforbund
Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede
Skolelederforbundet
Steinerbarnehagene Norge
Trygge barnehager
Unio
Utdanningsforbundet
Virke
YS
Atferdssenteret
Dysleksi Norge
Fafo
Kirkelig pedagogisk senter
Innvandrernes landsorganisasjon
Institutt for samfunnsforskning
KEFF – Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kristent Pedagogisk Forum
Kvinnefronten
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Lesesenteret
Likestillingssenteret
Matematikksenteret
Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk
NAFO
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet
Naturfagsenteret
Norsk forbund for Utviklingshemmede
Norges Bygdekvinnelag
Norges Døveforbund
Norges handikapforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norsk innvandrerforum
Norsk senter for barneforskning
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk studentorganisasjon (NSO)
Norske Kveners Forbund
Norske Samers Riksforbund
Nynorsksenteret
REFORM- ressurssenter for menn
Regelrådet
Røde Kors
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Senter for samisk i opplæringa
Skrivesenteret
Stiftelsen barnas rettigheter
Taterne/Romanifolkets Menneskerettighetsforening (TRM)
Tvillingforeldreforeningen
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
Dronning Mauds Minne Høyskole
Samisk Høgskole
Universitetet i Rogaland Læringsmiljøsenteret
Universitets- og høgskolerådet
Velferdsforskningsinstituttet – NOVA
Disse høringsinstansene har kommentert forslaget om å presisere statsforvalterens tilsyn m.m. med fylkeskommunen:
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet
Helsedirektoratet
Statped
Barneombudet
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Bergen kommune
Drammen kommune
Fjaler kommune
Færder kommune
Molde kommunes formannsskap
Molde kommune
KS
Virke
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Organisasjonen for private barnehager i Larvik
Utdanningsforbundet Østre Toten
Anne-Grete Eiken
Anonym person
Disse høringsinstansene har svart, men hadde ikke kommentarer til noen av forslagene:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Brønnøysundregistrene
Kompetanse Norge
NOKUT
Nordland fylkeskommune
Horten kommune
Utdanningsforbundet Søndre Land
2.4.5 Høring av forslag til endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven
Departementet sendte vinteren 2022 på høring et forslag om enkelte endringer i tilsynshjemlene for statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet i barnehageloven, se høringsnotatet Forslag til endringer i tilsynshjemlene i barnehageloven datert 21. januar 2022.
Fristen for å avgi høringsuttalelser var 4. mars 2022. Departementet mottok 45 høringssvar innen fristen.
Høringsnotatet ble sendt til de samme høringsinstansene som er opplistet i kapittel 2.4.4.
Disse høringsinstansene har kommentert forslagene fra departementet:
Sametinget
Statsforvalteren i Agder
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
Aurskog-Høland kommune
Bergen kommune
Halden kommune
Hamar kommune
Horten kommune
Kongsberg kommune
Lindesnes kommune
Oslo kommune
Skien kommune
Stavanger kommune
Time kommune
Trondheim kommune
Foreldreutvalget for barnehager
Hovedorganisasjonen Virke
KS
LO Norge
PBL
Steinerbarnehageforbundet
Utdanningsforbundet
FUS nettverk Akershus Øst
Lundegård barnehage SA
Læringsverkstedet
Skarevik barnehage
Disse høringsinstansene har svart, men hadde ikke kommentarer til noen av forslagene:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalteren i Oslo og Viken
Statsforvaltaren i Vestland
Utdanningsdirektoratet
Iveland kommune
Nore og Uvdal kommune
Ringerike kommune
Blåveisen barnehage
Lundegård barnehage SA
Noahs Ark barnehage
Tvillingforeldreforeningen