3 Fondets eksisterende organisering, virksomhet og eiendeler

3.1 Fondets rettslige overbygning og organisering

Fondets virksomhet reguleres i lov 18. juni 2021 nr. 98 om Opplysningsvesenets fond. Det meste av reguleringen er en videreføring av den tilsvarende lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Forskjellen er at den siste loven fastslår at fondet fra 1. januar 2023 er statlig og bestemmer at eiendommer med særskilt kirkelig verdi kan overføres vederlagsfritt til Den norske kirke. Forvaltningen er etter opphevelsen av Grunnloven § 116 første punktum ikke lenger bundet av de konstitusjonelle forvaltningskravene som tidligere gjaldt for fondet. Som statlig fond gjelder likevel Grunnloven § 19, som bestemmer at alle statens eiendeler skal forvaltes på en samfunnsnyttig måte.

Lov om Opplysningsvesenets fond § 3 legger forvaltningsoppgaven til Kongen, som etter kongelig resolusjon har delegert myndigheten videre til Barne- og familiedepartementet. Fondet er organisert med Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond som det administrative organet for fondet. Departementet har fastsatt vedtekter for forvaltningsorganet, hvor det blant annet framgår at fondet og forvaltningsorganet skal ledes av et felles styre, og hvor det gis overordnede regler for styrets virksomhet. Forvaltningen reguleres i tillegg av hovedinstruksen for Opplysningsvesenets fond, som også er fastsatt av departementet. Hovedinstruksen trekker opp rammer og retningslinjer for den løpende forvaltningen og presiserer styrets ansvar og myndighet. Her er det bestemmelser om blant annet eiendomsforvaltning, finansforvaltning, låneopptak og opprettelse av underenheter.

Departementet oppnevner styret for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond. Styret er gitt det overordnede ansvaret for forvaltning av fondet. Dette innebærer at styret fastsetter retningslinjer og instrukser for fondets virksomhetsområder og tilsetter en direktør til å lede administrasjonen. Det er styrets oppgave å sørge for at administrasjonen drives i samsvar med gjeldende retningslinjer og instrukser. Direktøren er på sin side ansvarlig for den daglige driften av fondet.

3.2 Fondet som rettssubjekt – rettssubjektivitet og ansvarsforhold

Lov om Opplysningsvesenets fond § 1 tredje ledd uttrykker at fondet er et eget rettssubjekt. Stillingen som selvstendig rettssubjekt er ikke ny ved lovene av 1996 eller 2021, men er en oppfatning som har blitt lagt til grunn fra gammelt av. Dette betyr for det første at fondet har rettsevne, og kan derfor stifte rettigheter og plikter, samt være part overfor offentlige myndigheter og private rettssubjekter. Fondet er samtidig en ren formuesmasse uten egne ansatte eller styringsorganer. I henhold til vedtektene er det styret for forvaltningsorganet som representerer fondet og ivaretar dets rettigheter og forpliktelser. Rettssubjektiviteten har også betydning for ansvarsforholdene. Staten er eier av fondet, men er likevel ikke ansvarlig for fondets økonomiske forpliktelser. Rettsstillingen kan på dette punktet sammenlignes med det som er hovedregelen for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, samt statsforetak.

3.3 Fondets eiendeler og verdier

3.3.1 Oversikt over fondets eiendeler

Siden fondets stiftelse i 1821 har de fleste av eiendommene som ble tillagt fondet senere blitt solgt, hvor salgsinntektene har blitt investert i verdipapirer og ulike realinvesteringer. Fondets eiendeler er beskrevet inngående i Meld. St. 29 Opplysningsvesenets fond side 32 flg.

3.3.2 Skog og utmark

Opplysningsvesenets fond eier ca. 899 000 dekar skog og utmark. Av dette er 11,6 % vernet, blant annet som naturreservat, nasjonalpark og landskapsvernområder. 508 000 dekar er produktiv skog, hvor 9,6 % er vernet. De to største verneformene er naturreservat og landskapsvernområde. I tillegg til ren skogsdrift leies det ut jakt- og fiskeretter, skogkoier og hytter. Videre er det drift av mineral- og grusforekomster, utleie av fallrettigheter samt ulike former for utleie av grunn, bl.a. til mobilmaster, strømkabler o.l. De siste tre årene har omsetningen fra virksomheten innenfor skog og utmark ligget på mellom 49 og 65 millioner kroner.

3.3.3 Jordbrukseiendommer

Fondet eier 20 forpaktningsbruk og 149 eiendommer med 300 jordleiekontrakter. Jordbruksarealet består av 21 000 dekar fulldyrket mark og 3 500 dekar innmarksbeite. Fondet eier melkekvoter tilsvarende ca. 1 million liter. Enkelte av gårdene er også leid ut til forsøk og forskning. Omsetningen fra jordbruksarealene er ca. 8 millioner kroner i året.

3.3.4 Festetomter

Ved årsskiftet 2022/23 har fondet 5 941 aktive festekontrakter, hvorav 4 039 omfattet bolig- og fritidsformål. Årlig festeavgift har de siste tre årene vært mellom 129 og 135 millioner kroner, og det har årlig vært mellom 67 og 95 millioner kroner i inntekt fra innløsning av festetomter. Inntektene fra festetomtene er stabile. Ca. 20 % av festeinntektene kommer fra festeavgifter fra bolig og fritidseiendommer. Resten kommer fra utleie til boligfelt, næringsvirksomhet og offentlig virksomhet.

3.3.5 Presteboliger, kulturhistoriske eiendommer m.v.

Ved utgangen av 2022 eide fondet 1211 bygninger totalt, hvorav 275 bispe- og presteboliger. Det ble solgt 33 bygninger i 2022, hvorav 12 var presteboliger. De fleste presteboligene er leid ut som boliger, enten til prester via kirken eller til andre som trenger bolig. Noen presteboliger har fått en annen bruk. Blant annet er noen prestegårder utviklet til skolegårdsprosjekter. Det er også for noen prestegårder andre aktiviteter i samarbeid med lokalsamfunnene.

Fondet vil sitte igjen med flere kulturhistorisk verdifulle prestegårder etter delingen av fondet. Disse vil bli forvaltet på en kostnadseffektiv måte slik at aksjeselskapet ivaretar sine forpliktelser.

3.3.6 Verdipapirer

Opplysningsvesenets fond har investert i verdipapirer med inntekter fra salg av eiendom. Fondets verdipapirportefølje er delt i to deler: Kjerneporteføljen og øvrige portefølje. Kjerneporteføljen var ved utløpet av 2022 plassert i aksjer (32,9 %), obligasjoner (44,4 %), eiendom og infrastruktur (14,9 %) og pengemarked og bankinnskudd (7,8 %). Kjerneporteføljens verdi var ved årsskiftet på 2 976 millioner kroner. I tillegg til kjerneporteføljen hadde fondet 312 millioner kroner i form av utlån til Den norske kirke, formålsportefølje og driftslikviditet. I dagens mandat skal kjerneporteføljens realverdi ikke forringes, gi høyest mulig avkastning med en rimelig grad av risiko, og plasseres kun i verdipapirfond som oppfyller fastsatte etiske krav.

3.3.7 Datterselskaper

Opplysningsvesenets fond eier 100 % av Clemens Eiendom AS og 50,1 % av Clemens Kraft Holding AS. Disse har igjen datter-, felleskontrollerte og tilknyttede selskaper. Til sammen har fondet kontroll over 56 datterselskaper i konsernstrukturene i tillegg til tilknyttede og felleskontrollerte selskaper.

Clemens Eiendom AS er fondets eiendomsutviklingsselskap. Selskapet har som hovedformål å utvikle areal på fondets grunn, fortrinnsvis i samarbeid med andre og gjerne med lokale partnere, til byggeklare tomter for boliger eller næringsformål.

Clemens Eiendom AS eier blant annet Rådhusgaten 1 og Fred Olsens gate 1 i Oslo, samt verkstedbygget til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og publikumsbygget ved Nidarosdomen. Bispedømmekontorene i Fredrikstad, Hamar og Tromsø skal overføres til Den norske kirke som ledd i delingen av fondet med kirken.

Clemens Kraft AS drifter 53 kraftverk lokalisert fra Agder til Troms. Kraftverkene har en normalproduksjon på 720 GWh per år.

Opplysningsvesenets fond inngikk i november 2023 avtale med Hydro Rein Invest AS om stiftelse av Geisli Energi AS, som skal benytte enkelte av fondets arealer til utvikling av solparker. Opplysningsvesenets fond eier 50,1 % av Geisli Energi AS.

3.4 Verdivurdering av Opplysningsvesenets fond

I Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond ble det opplyst at BDO hadde gjort en verdivurdering som estimerte salgsverdien av fondet per 1. januar 2020 til mellom 9,4 og 12,1 milliarder kroner avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn, med en nåverdi rundt 8,5 mrd. kroner. Departementet arbeider med en verdivurdering av fondet per 1. januar 2023, som er det tidspunktet staten ble eier av fondet. I nevnte proposisjon framgår det at Den norske kirke skal tilføres eiendommer og midler for mellom annet å dekke vedlikeholdsetterslepet på disse, og at dette kommer til fradrag i beregningen av størrelsen på verdien staten ble eier av. Disse beregningene er ikke ferdigstilt.