6 Overdragelse av eiendeler og rettsposisjoner

6.1 Omdanningsloven som redskap for overføring av eiendeler og rettsposisjoner

Omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap reiser en rekke rettslige og praktiske problemstillinger som forslaget til omdanningslov har til formål å løse. Fondet består av en betydelig samling av eiendeler og rettigheter som skal overdras fra dagens rettssubjekt til aksjeselskapet. Per oktober 2023 innehar fondet grunnbokshjemmelen til i overkant av 12 000 matrikkelenheter, og er part i tusenvis av forskjellige rettsforhold hvor fondet har forskjellige kreditor- og debitorposisjoner.

Departementets høringsnotat inneholdt for det første en lovhjemmel for å gjennomføre omdanningen (§ 2), som er beskrevet i punkt 5.2 ovenfor. Lovutkastet inneholder dessuten kontinuitetsregler, som har som funksjon å sikre at overgangen fra særlovsfond til aksjeselskap kan skje tids- og ressurseffektivt og med minst mulig påvirkning for myndighetene og tredjepersoner. Departementets forutsetning for en omdanning av fondet var at den kan gjennomføres innenfor forsvarlige rammer. Utkastet ville etter departementets syn sikre en forsvarlig og hensiktsmessig omdanningsprosess.

Lovutkastet i høringsnotatet bygger på samme mønster som tidligere lover for omdanning av offentlig virksomhet til aksjeselskaper. Reglene som ble foreslått har derfor forankring i lovgivningspraksis. Reguleringen reiser imidlertid enkelte problemstillinger. Blant annet reiser regler som direkte eller indirekte fritar for skatt og avgifter statsstøtteproblemstillinger, se nærmere punkt 6.4.

Ingen av høringsinstansene hadde merknader til dette punktet. Departementets lovforslag bygger på samme mønster som tidligere lover for omdanning av offentlig virksomhet til aksjeselskaper. Departementet opprettholder ut fra dette forslaget i høringsnotatet.

6.2 Kontinuitet ved overføring av eiendeler, rettsposisjoner, konsesjoner mv.

6.2.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet la departementet opp til at omdanningen av Opplysningsvesenets fond gjennomføres med full selskaps- og kontraktsrettslig kontinuitet. Hensikten var at hele fondet sin virksomhet med eiendeler, rettigheter og forpliktelser kan overføres til og fortsette uendret i det nye aksjeselskapet. Det ble av den grunn foreslått at omdanningen gjennomføres ved universalsuksesjon, hvor aksjeselskapet ved omdanningen overtar alle fondets eiendeler og trer inn i alle fondets rettsposisjoner, tilsvarende som ved fusjon og fisjon av aksjeselskaper (Se aksjeloven §§ 13-16 første ledd nr. 3 og 14-8 første ledd). Bestemmelsene for dette er gitt i lovutkastets § 3.

I lovutkastets § 3 første ledd ble det foreslått at konsesjoner og andre offentlige rettigheter og tillatelser overføres til aksjeselskapet i omdanningen. I henhold til konsesjonsloven § 2 kan konsesjonspliktige eiendommer ikke erverves uten tillatelse fra Kongen, som har delegert myndigheten videre til kommunene. Det vil være tids- og ressurskrevende for både selskapet og myndighetene dersom det skal foretas individuelle vurderinger av de konsesjonspliktige eiendommene til fondet. Hensynene som begrunner søknadsplikten, gjør seg heller ikke gjeldende når fondet omdannes ved full selskapsrettslig kontinuitet. Departementet foreslo derfor et unntak ved at konsesjoner mv. overdras i omdanningen. Reguleringen har vært benyttet ved tidligere omdanninger av offentlig virksomhet til aksjeselskap (Se blant annet lov om Televerket AS § 4, lov om Statens utleiebygg AS § 4, lov om NSB AS og Posten Norge AS § 5, lov om statlig aksjeselskap for vegproduksjon § 3 og lov om Statens lufthavnsselskap AS § 3).

Lovutkastets § 3 annet ledd uttrykker at fordringshavere og øvrige rettighetshavere ikke kan motsette seg overføringene i omdanningen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn etter rettsforholdet. Det ble pekt på at regelen i annet ledd må ses i sammenheng med at forpliktelsene til Opplysningsvesenets fond etter alminnelige formuerettslige regler ikke kan overføres til aksjeselskapet med frigjørende virkning for fondet, uten samtykke fra medkontrahenter eller andre rettighetshavere. Fondet er part i et betydelig antall rettsforhold som det vil være krevende å innhente aksept fra. Samtidig innebærer omdanningen ingen realitetsendring for kreditorene og andre rettighetshavere, og departementet vurderte derfor at disse ikke har rimelig grunn til å motsette seg en overføring av rettsforholdet til det nye aksjeselskapet. Tilsvarende regulering er brukt i tidligere lover for omdanning av offentlig virksomhet til aksjeselskap (Se blant annet lov om Televerket AS § 5, lov om NSB AS og Posten Norge AS § 5, lov om statlig aksjeselskap for vegproduksjon § 2, lov om Statens lufthavnselskap AS § 2 og lov om BaneTele AS § 2).

6.2.2 Høringsinstansenes syn

Landbruks- og matdepartementet pekte på at formuleringene i lovutkastets § 3 ikke er dekkende for det unntaket som er nødvendig for å frita aksjeselskapet fra å søke om konsesjon etter lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom. Landbruks- og matdepartementet viser i høringssvaret til at:

«En tiltakskonsesjon kan overdras, men det kan ikke en ervervkonsesjon. I tillegg vil vi anta at mange av de eiendommer som skal overdras til aksjeselskapet fra fondet er ervervet av fondet før de første reglene om ervervskonsesjon ble gitt i starten av 1900-tallet. Opplysningsvesenets fond har dermed ingen slik konsesjon å overdra.»

Landbruks- og matdepartementet foreslo at lovteksten justeres ved at det gis en egen bestemmelse som fritar aksjeselskapet og heleide datterselskaper fra konsesjonsplikt etter konsesjonsloven §§ 2 og 3.

6.2.3 Departementets vurdering

Departementet er enig med Landbruks- og matdepartementet i at forslaget til § 3 første ledd ikke presist dekker spørsmålet om fritak for ervervskonsesjon for fast eiendom. Opplysningsvesenets fond eier blant annet flere eiendommer som ble overtatt av fondet før reglene om ervervskonsesjon ble innført. Bestemmelsen bør ha en ordlyd som sikrer at aksjeselskapet ikke behøver å søke om ervervskonsesjon for fast eiendom. Dette har en praktisk side med hensyn til det betydelige antallet konsesjonspliktige eiendommer som vil overdras i en omdanning. Departementet er enig i at det i lovutkastet § 3 bør tilføyes en egen bestemmelse som fritar eiendomsoverdragelser fra konsesjonsplikt etter konsesjonsloven slik Landbruks- og matdepartementet foreslår.

En tilsvarende problemstilling kan oppstå for fondets rettigheter til vannfall. For det tilfelle at fondet har vannfallrettigheter hvor erverv er konsesjonspliktig etter vannfallrettighetsloven, er det grunn til å klargjøre i særloven at vannfallrettighetsloven ikke er til hinder for omorganiseringen. Departementet mener fondets spesielle historikk og det at omdanningen skjer med full selskapsrettslig kontinuitet, med staten som eneste eier, tilsier at omorganiseringen ikke bør utløse konsesjonsplikt etter vannfallrettighetsloven. Departementet foreslår at det i omdanningsloven § 3 fjerde ledd fremgår at omdanningen ikke utløser konsesjonsplikt etter vannfallrettighetsloven. Begrunnelsen for denne bestemmelsen i omdanningsloven vil også kunne begrunne unntak fra konsesjonsplikt etter vannfallrettighetsloven § 3 annet ledd for eventuelle fremtidige overdragelser til heleide datterselskaper.

Se forslag til omdanningslov § 3.

6.3 Overføring av eiendommer med særlige hjemmelsforhold. Ekspropriasjon

6.3.1 Gjeldende rett

Opplysningsvesenets fond har siden stiftelsen i 1821 forvaltet det benefiserte godset til presteskapet. Fondet fikk ved stiftelsen eiendomsretten til de fleste eiendommene i det benefiserte godset. Enkelte av eiendommene har fra gammelt av blitt lagt til et bestemt presteembete etter testament eller annet særlig rettsgrunnlag, og rettsforholdene for disse har vært omdiskutert. Av grunneiendommene som fondet i dag forvalter er det særlige hjemmelsdokumenter for Gjerpen prestegård i Skien kommune, Hjørundfjord prestegård i Ørsta kommune, Høyland prestegård i Sandnes kommune og Fosnes prestegård i Namsos kommune. Det kan ikke utelukkes at andre eiendommer som fondet forvalter har særlige hjemmelsforhold. Fondets forvaltning av eiendom med særlige hjemmelsforhold har vært hjemlet i særlover som har sikret at de har blitt forvaltet i henhold til Grunnloven § 116. I dag reguleres eiendommer med særlige hjemmelsforhold i lov om Opplysningsvesenets fond § 8.

6.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Etter opphevelsen av Grunnloven § 116 første punktum i januar 2023 har den rettslige begrunnelsen for Opplysningsvesenets fond sitt forvalteroppdrag bortfalt, likt som de øvrige eiendelene som fondet forvalter under dagens særlovsordning. Dette reiser spørsmål om hvordan eiendommene med særlige hjemmelsforhold skal forvaltes i framtiden. Etter departementets vurdering i høringsnotatet bør rettighetsforholdene for disse eiendommene avklares endelig i en omdanningslov. Det ble også pekt på at alternativet er at dagens regulering i lov om Opplysningsvesenets fond § 8 oppheves og at rettighetsforholdene avklares etter alminnelige regler. Dette vil skape usikkerhet for aksjeselskapets drift og kan føre til komplikasjoner for delingsprosessen med Den norske kirke. Departementet viste til at det er besluttet at presteboligen på Gjerpen prestegård, som er en av eiendommene med særlige hjemmelsforhold, skal overføres til Den norske kirke i delingsprosessen.

Departementets vurdering i høringsnotatet har tatt i betraktning at eiendommene med særlige hjemmelsforhold har vært forvaltet av Opplysningsvesenets fond i omkring to hundre år, som i samme periode eksklusivt har utøvd alle eierrettigheter og mottatt all avkastning. Departementet antok i høringsnotatet at fondet i dag alene eier alle eiendommene med særlige hjemmelsforhold som er under fondets forvaltning. For det tilfellet at fondet ikke er eier av eiendommene med særlige hjemmelsforhold, var det departementet sin vurdering at eierposisjonen likevel bør overføres til aksjeselskapet i omdanningsprosessen. Det ble derfor foreslått en bestemmelse i lovutkastets § 4 om at aksjeselskapet overtar eiendomsretten til alle slike eiendommer, uten hensyn til de bakenforliggende rettighetsforholdene før omdanningen. Denne løsningen sikrer en effektiv avklaring av eierforholdene uten negativ innvirkning på delingsprosjektet.

Departementet mente i høringsnotatet at dersom andre enn Opplysningsvesenets fond eier eiendommer med særlige hjemmelsforhold vil overdragelsen av eiendomsretten innebære en ekspropriasjon av vedkommendes rett. Det er derfor presisert i lovutkastet at ekspropriasjonserstatningsloven gjelder i slike tilfeller. Omdanningen skal ikke gi aksjeselskapet bedre økonomiske rettigheter enn Opplysningsvesenets fond har før omdanningen. Departementet vurderer at ekspropriasjon mot full erstatning ikke utgjør et urimelig inngrep i eiendomsretten tatt i betraktning fondets historiske tilknytning til, og rådighet over eiendommene. Det ble foreslått spesialregulering som tar hensyn til særegenheten med hvordan ekspropriasjonen utføres. Staten vil være part i en eventuell skjønnssak og betale ekspropriasjonserstatningen og statens utgifter til ekspropriasjonen vil bli allokert til selskapet.

6.3.3 Høringsinstansenes syn

Norges Bondelag har i sitt høringssvar gitt uttrykk for at henvisningen i utkastets § 4 annet ledd til hvem som kan innlede skjønnsprosess, er misvisende. Det er også foreslått at det i § 4 annet ledd siste setning inntas en henvisning til skjønnsprosessloven § 54.

Videre har Norges Bondelag reist spørsmål om det bør settes en preklusiv frist for å reise krav etter loven. De skriver i sitt høringssvar at:

«Det fremgår av høringsnotatet punkt 6.3 at staten, etter en eiertid på over 200 år, mener den gjennom fondet er eneeier av alle de aktuelle eiendommene. Gitt fondets disposisjonsrett og at en eventuell «rette eier» ikke har utøvd direkte eierskap på mange generasjoner, kan det være grunn til å sette en preklusiv frist for å reise krav etter loven. Dersom det ikke reises krav innen fristen, faller eierskapskrav til eiendommene bort.»

Kirkerådet stiller spørsmål ved om fondet har rett til å overta eierskap til fast eiendom med særlige hjemmelsforhold, som kan være gitt til presteembetene ved gavebrev eller testament.

6.3.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er viktig at rettighetsforholdet til eiendommer med særlige hjemmelsforhold gis en endelig avklaring. Etter departementets vurdering bør selskapet for Opplysningsvesenets fond overta eierskapet til disse eiendommene, også hvis det ikke er fondet som har eiendomsretten på omdanningstidspunktet. Departementet vurderer at ekspropriasjon mot full erstatning ikke utgjør et urimelig inngrep i eiendomsretten, tatt i betraktning fondets historiske tilknytning til, og rådighet over eiendommene.

Ekspropriasjonserstatningsloven gjelder for det tilfellet at overdragelse av eiendomsrett i medhold av § 4 første ledd utgjør en ekspropriasjon. Skjønn for fastsetting av erstatning følger reglene i skjønnsprosessloven, og kan innledes av den som oppgir å være forrige rettighetshaver. Med dette menes den som var reell rettighetshaver umiddelbart forut for omdanningen, og som på omdanningstidspunktet fratas rettigheter som følge av at fast eiendom med særlige hjemmelsforhold overdras i medhold av § 4 første ledd.

Departementet vurderer at det er behov for en særregulering av sakskostnadene som en part i en skjønnsprosess pådras i sakens anledning. Skjønnsprosessloven § 54 første ledd fastslår at det er saksøkeren som skal dekke kostnadene, men hvor forutsetningen er at det er eksproprianten som er saksøkeren. Departementet har inntatt bestemmelse i § 4 annet ledd om at staten skal erstatte nødvendige kostnader til en part i en skjønnssak som har fått rettigheter ekspropriert. Departementet har merket seg Norges Bondelag sitt innspill i høringen, men mener en henvisning til skjønnsprosessloven § 54 kan virke misvisende.

Norges Bondelag har i sitt høringssvar stilt spørsmål om det bør settes en preklusiv frist for å gjøre gjeldende krav etter loven. Etter departementets vurdering er det uheldig å oppstille en særlig frist for å gjøre gjeldende krav om erstatning. Det må tas i betraktning at Opplysningsvesenets fond disponerer eiendommene med særlige hjemmelsforhold på omdanningstidspunktet og har gjort dette i lang tid. En reell rettighetshaver vil derfor ofte ikke kunne klandres for å mangle kunnskap om ekspropriasjonen. Departementet mener derfor at det ikke bør settes en nærmere frist for å gjøre gjeldende krav om erstatning, og bemerker at spørsmål om bortfall av pengekrav løses etter reglene i foreldelsesloven.

Med hensyn til Kirkerådets høringsuttalelse vil departementet fremheve at Kongen overtok eiendommene som var eid av ulike deler av kirken ved reformasjonen. Etter reformasjonen var Kongen kirkestyre og kirken var en del av staten.

For bl.a. Gjerpen prestegård i Skien kommune ga Kongen i 1673 i et patronatskjøte Cort Adler «Herligheden» til prestegården. Løvenskiold Fossum er den som har overtatt Cort Adlers posisjon. Presteboligen på Gjerpen er en av eiendommene som skal overføres til Den norske kirke i forbindelse med delingen av fondet.

Høyland prestegård i Sandnes kommune ved testamente fra 1392, Fosnes prestegård i Namsos kommune ved gaveskjøte av 1777 og Hjørundfjord prestegård i Ørsta kommune ved gaveskjøte av 1786 ble overført til kirkemyndigheten for å bli prestegårder for prestene på stedet. Grunnet uklart eierskap og gaveelementet med vilkår har disse eiendommene blitt forvaltet av fondet med en viss varsomhet. Løsningsretten etterkommere av giverne hadde er foreldet etter løsningsrettsloven. Det er usikkert hvem som er eier av disse eiendommene og uten § 8 i loven om Opplysningsvesenets fond vil ingen kunne disponere disse eiendommene.

Med ekspropriasjonen vil det etter omdanningen være sikkerhet for eierskapet, slik at f.eks. Gjerpen prestebolig kan overføres til Den norske kirke, uten å overføre en tvist med de som eventuelt vil pretendere å eie eiendommen.

Departementet har tidligere vist til at eiendommer, utenom tomter og kirkegrunn, kun kan overføres til rettssubjektet Den norske kirke. Som det framkommer over, er spørsmålet om disse eiendommene ikke avgrenset til om det er Den norske kirke, andre kirkelige instanser eller privatpersoner som kan sies å være forrige rettighetshaver. I tillegg kan det nevnes som et moment i denne anledning at når eiendommene inngår som eiendeler i det nye aksjeselskapet kommer dette kirken til gode ved at eiendommenes verdi inngår i det statlige bidraget til istandsetting av de kulturhistorisk viktige kirkene.

Det er fortsatt departementets forslag at ekspropriasjonshjemmelen opprettholdes slik at det blir ryddet opp i disse eiendomsforholdene. Dette vil gjøre at staten bidrar til at selskapet overtar en klar eiendomsrett for eiendommer som har vært disponert av fondet siden fondet ble stiftet og kan overføre f.eks. presteboligen i Gjerpen til Den norske kirke. Departementet opprettholder ut fra dette forslaget i høringsnotatet.

Se forslag til omdanningslov § 4.

6.4 Omregistrering av eiendeler ved navneendring

6.4.1 Gjeldende rett

Fast eiendom som overføres i omdanningen må omregistreres i grunnboken. Ettersom omdanningen gjennomføres med full eier- og virksomhetskontinuitet, jf. departements lovutkast §§ 2 og 3, innebærer overføringen av fast eiendom i henhold til den etablerte praksisen i Justisdepartementets rundskriv G-06/2005 ingen reell hjemmelsoverdragelse. Det er derfor ikke nødvendig å overskjøte og tinglyse eiendommene som overdras fra fondet, og det påløper ikke dokumentavgift ved omregistreringen.

6.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en særregulering av omregistrering av fast eiendom mv. i lovutkastets § 5, som stadfester at omregistrering i grunnboken og andre offentlige registre skjer ved navneendring. Bakgrunnen for forslaget er at fondet per oktober 2023 innehar grunnbokshjemmelen til i overkant av 12 000 matrikkelenheter som skal omregistreres i forbindelse med omdanningen. Departementet mener at praktiske hensyn taler for at det etableres en klar hjemmel som ikke vil etterlate usikkerhet for tinglysingsmyndigheten om hvordan omregistreringene skal gjennomføres. Tilsvarende hjemler har vært benyttet tidligere ved omdanning av statlig virksomhet til aksjeselskap (Se blant annet lov om NSB AS og Posten Norge AS § 4, lov om televerket AS § 4, lov om Statens utleiebygg AS § 3, lov om statlig aksjeselskap for vegproduksjon §3 og lov om Statens lufthavnsselskap AS § 3). Bestemmelsen i § 5 vil også få anvendelse for senere overdragelser til heleide datterselskaper.

Det ble understreket at det ved anvendelse av bestemmelsen i § 5 ikke skal betales dokumentavgift eller tinglysingsgebyr. Avgiftsfritaket som ble oppnådd i den tilsvarende reguleringen i lov 18. februar 2000 om omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap § 3 ble av ESA ansett å være ulovlig statsstøtte i 2005 (ESAs vedtak 318/05/COL). Rettstilstanden som danner bakgrunnen for ESA sitt vedtak er endret. Det er nå etablert en praksis ved rundskriv G-06/2005 hvor omdanninger som bygger på kontinuitetsregler ikke skal utløse dokumentavgift eller tinglysingsgebyr. Denne praksisen gjaldt ikke da deler av Statsbygg ble omdannet til aksjeselskap i år 2000, og tiltaket ble den gang ansett selektivt og ulovlig. Omdanningsloven som nå foreslås gjelder riktig nok kun for Opplysningsvesenets fond, men kontinuitetsreglene er begrunnet i likheten med andre omdanningsregler hvor det også skjer en videreføring av eierforholdet og virksomheten, slik at det gjør seg gjeldende like hensyn som generelt begrunner omdanning av foretak ved kontinuitet. Etter departementets vurdering vil derfor ikke regelen i lovutkastets § 5 være selektiv og ulovlig statsstøtte etter EØS-avtalen art. 61.

For at det ikke skal oppstå statsstøtteproblemstillinger ved omregistreringer i forbindelse med eventuelle overdragelser av eiendommer til datterselskap etter omdanningen, må overdragelsene skje etter regler som på selvstendig grunnlag innebærer at det ikke skal betales tinglysingsgebyr og dokumentavgift. I henhold til rundskriv G-06/2005 anses overføringer som bygger på selskapsrettslige kontinuitetsbetraktninger, ikke som en hjemmelsoverføring i tinglysingsrettslig forstand. Dette innebærer at det ikke oppstår avgiftsplikt ved fusjoner, fisjoner og omdanninger i henhold til selskapsrettslige regler som bygger på kontinuitetsbetraktninger. Departementet la i høringsnotatet til grunn at eiendommer som overdras til datterselskaper overføres i henhold til slike regler.

6.4.3 Høringsinstansenes syn

Kartverket støtter forslaget om en særskilt hjemmel for behandlingen av omregistreringer i offentlige registre. Det fremheves at en særskilt hjemmel medfører at det ikke vil være noen tvil om hvordan omregistreringene skal behandles. Når det gjelder omregistrering av eiendommer som overdras til heleide datterselskaper, påpeker Kartverket at det ikke er helt klart om hjemmelen i § 5 er avgrenset til å gjelde omregistreringer i forbindelse med omdanningen. Kartverket bemerker også at det ikke er helt klart om lovforslaget i § 5 er ment å skulle ha et videre anvendelsesområde enn det som følger av rundskriv G-06/2005.

Brønnøysundregistrene har i sitt høringssvar fremhevet at det bør fremgå tydeligere av ordlyden i § 5 hva som er omfattet av bestemmelsen. Det vises til at betegnelsen «andre offentlige registre» omfatter Foretaksregisteret, uten at det er meningen at registrering i Foretaksregisteret i forbindelse med omdanningen skal skje ved navneendring på det nåværende organisasjonsnummeret til Opplysningsvesenets fond.

6.4.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er hensiktsmessig at det gis en særskilt hjemmel for å omregistrere fondets eiendeler, rettigheter og heftelser ved navneendring. Utkastet til § 5 ble i høringsrunden støttet av Kartverket, som fremhever at en særskilt hjemmel medfører at det ikke oppstår tvil om hvordan omregistreringene skal behandles.

Departementet bemerker at Brønnøysundregistrene mener det bør fremgå tydeligere hva som er omfattet av bestemmelsen. Bestemmelsen får kun anvendelse på omregistrering av fondets eiendeler, rettigheter og heftelser. Dette er presisert i utkastet til § 5. Regelen vil ikke få anvendelse for blant annet registrering av nye enheter i Foretaksregisteret.

Kartverket har etterspurt presiseringer av bestemmelsens rekkevidde. Departementet antar at spørsmål om rekkevidden primært oppstår i forbindelse med overdragelse til heleide datterselskaper etter at omdanningen er gjennomført, og ikke overdragelse i omdanningen.

Utkastet til § 5 fastslår at bestemmelsen gjelder omregistrering som skjer i forbindelse med omdanningen. Når det gjelder omregistrering i forbindelse med etterfølgende overdragelse til heleide datterselskaper, er ikke formålet at bestemmelsen skal gjelde for omregistreringer som gjennomføres lenge etter at omdanningen er gjennomført. Formålet er å gi forutsigbarhet ved gjennomføring av reorganisering i forlengelse av omdanningen. Departementet ønsker ikke å trekke opp et bestemt tilknytningskrav til omdanningen, men viser i stedet til at det er aktuelt å oppheve bestemmelsene når de har utspilt rollen sin.

Et spørsmål er om bestemmelsen har et videre anvendelsesområde enn det som uansett følger av rundskriv G-06/2005. Departementet mener det vil være uheldig å avgrense § 5 sitt virkeområde til etablert tinglysingspraksis mv. Dette vil svekke den forutsigbarheten som hjemmelen har til hensikt å gi. Av hensyn til blant annet statsstøttereglene forutsetter departementet imidlertid at overdragelser gjennomføres på slike måter som etter gjeldende tinglysingspraksis åpner for omregistrering ved navneendring. Se nærmere punkt 6.4.2.

Departementet fremhever at bestemmelsen om omregistrering kun får anvendelse når det sendes inn henvendelse om gjennomføring av navneendring. Det er ikke meningen at registermyndighetene uoppfordret skal behandle alle omregistreringer som navneendring med hjemmel i § 5. Som eksempel kan tenkes at selskapet overskjøter fast eiendom til et datterselskap og at datterselskapet ber om at hjemmelsoverdragelsen tinglyses. I et slikt tilfelle skal tinglysingsmyndigheten ikke gjennomføre omregistrering som navneendring. Departementet opprettholder ut fra dette forslaget i høringsnotatet.

Se forslag til omdanningslov § 5.

6.5 Fradelingsprosessen med Den norske kirke

6.5.1 Status for delingsprosjektet

Departementet startet i 2020 å identifisere eiendommer som skal overføres fra fondet til Den norske kirke. Prosjektorganisasjonen hadde representanter fra fondet og kirken. Dette gjorde at fondet og kirken med få unntak sammen kom fram til eiendommer som skulle overdras. Det er om lag 170 eiendommer som skal overføres, i all hovedsak presteboliger. I tillegg skal det overføres i overkant av 190 tomter som er kirkegrunn, gravplassareal og parkeringsareal til de enkelte sognene. Intensjonen er at mange av eiendommene skal være overført til kirken innen utløpet av 2024.

Noen av overføringene skjer ved grensejustering etter matrikkelloven. Mange av tomtene må fradeles med fradelingssøknad til kommunene. Per uke 9 i 2024 er over 170 gravplasser i prosess hos kommunen eller ferdig fradelt. Planen er at alle gravplasser skal være søkt fradelt innen første kvartal 2024. Om lag 120 presteboliger er klare for overføring til kirken, mens 38 ikke er ferdigbehandlet i kommunale delingsprosesser, og det er gitt endelig avslag på delingssøknad i fire tilfeller.

6.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet opp til at omdanningen av Opplysningsvesenets fond finner sted i løpet av våren eller høsten 2024. Eiendeler som skal overføres til kirken, men som ikke er overdratt på omdanningstidspunktet, vil overdras fra det nye aksjeselskapet etter omdanningen. Departementet mente at omdanningen ikke vil ha negativ innvirkning på delingsprosjektet. Overføringene fra dagens særlovsfond gjennomføres i medhold av lov om Opplysningsvesenets fond § 5 første ledd. Etter omdanningen til aksjeselskap er det ikke lenger behov for en slik lovhjemmel, ettersom selskapet ikke underlegges tilsvarende rådighetsbegrensninger som dagens særlovsfond. Eiendelene kan derfor overdras fra aksjeselskapet innenfor aksjelovens kapitalvernsregler, som i praksis ikke vil utgjøre en hindring for disse overdragelsene. Aksjeloven § 8-6 gir hjemmel for å overdra eiendelene.

I lov om Opplysningsvesenets fond er det lagt til grunn at eiendelene som skal overdras i delingen skal overdras til rettssubjektet Den norske kirke, utenom gravplasser og kirkegrunn som kan overdras til de enkelte sognene, jf. Prop. 144 L (2020–2021) Lov om Opplysningsvesenets fond side 30 flg. Departementet legger i høringsnotatet til grunn at overdragelsene også etter omdanningen skjer til rettssubjektet Den norske kirke eller de enkelte sognene.

6.5.3 Høringsinstansenes syn

Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA har innspill om tidspunkt for omdanningen og forutsetninger for denne.

Kirkerådet uttaler:

«Departementet foreslår i høringsnotatet å oppheve flere lovbestemmelser som har direkte betydning for kirkens posisjon i forbindelse med delingsprosjektet. For eksempel foreslås å oppheve § 5 som gir bestemmelser om overføring av eiendeler til Den norske kirke, og § 6 om fondets plikter til å stille tjenesteboliger til rådighet. Kirkerådet ser det som en forutsetning for å gjennomføre omdanningen at alle økonomiske, juridiske og praktiske spørsmål knyttet til delingen av OVF er endelig avklart mellom kirken og staten, slik at staten som eier kan nedfelle avklarte, tydelige og juridisk bindende forpliktelser for selskapet i delingsprosessen. Dersom arbeidet med å avklare alle aspekter ved delingen av OVF mellom kirken og staten blir forsinket, må omdanningen utsettes tilsvarende.»

Hovedorganisasjonen KA gjør de samme vurderingene:

«KA forutsetter at fradelingsprosesser av festetomter og eiendommer fra OVF til soknene og rettssubjektet Den norske kirke ikke påvirkes negativt av den foreslåtte omdanningen til aksjeselskap verken når det gjelder fremdrift, risiko, kostnadsnivå for kirken eller på annen måte. Dersom det er tvil eller uenigheter om dette, bør omdanningen stilles i bero til delingsprosjektet mellom staten og Den norske kirke er endelig avklart og gjennomført.»

Kirkerådet uttaler videre at:

«Departementet foreslår at det tilføyes et nytt åttende ledd i lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn § 14. Kirkerådet støtter en slik tilføyelse, men vil peke på at lovteksten bør tydeliggjøre at Den norske kirke hverken skal tjene eller tape på overføringen, eksempelvis ved at tillegget endres til:

‘Eiendeler som Den norske kirke mottar fra Opplysningsvesenets fond skal være økonomisk nøytral for kirkens alminnelige virksomhet.’»

6.5.4 Departementets vurdering

Kirkerådet mener at flere forhold ved delingen av Opplysningsvesenets fond må være avklart før omdanningen. Departementet vil peke på at omdanningen gjennomføres med kontinuitet ved at fondets eiendeler, rettigheter og forpliktelser i sin helhet overføres til et aksjeselskap mot at staten tegner samtlige aksjer i selskapet, jf. forslag til § 2. Det betyr at de forholdene det pekes på overføres til selskapet. Når det gjelder tidspunkt for omdanningen viser vi til lovforslaget §§ 6 og 7 og merknadene til paragraf 7, der det framgår at lov 18. juni 2021 nr. 98 om Opplysningsvesenets fond oppheves fra den tid Kongen bestemmer, altså tidligst når aksjeselskapet er stiftet og virksomheten overført til dette. Samtidig foreslås et nytt åttende ledd i lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn som viderefører reguleringen i lov 18. juni 2021 nr. 98 om Opplysningsvesenets fond § 5 første ledd tredje punktum.

Kirkerådet foreslår å videreføre ordlyden i lov om Opplysningsvesenets fond § 5 første ledd tredje punktum, med andre formuleringer enn de som faktisk framgår av nevnte lov. Departementet mener det ikke er tilrådelig å endre ordlyden ved videreføring og legger vekt på at ordlyden i lov om Opplysningsvesenets fond § 5 har vært det rettslige grunnlaget for delingen.

Departementet opprettholder ut fra dette forslaget i høringsnotatet.

Se forslag til omdanningslov §§ 6 og 7.