9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Opplysningsvesenets fond vil etter delingen av fondets eiendeler mellom Den norske kirke og staten ikke lenger ha et sektorpolitisk mål om å bidra til finansiering av Den norske kirke og tilby boliger for prester. Etter delingen vil fondet ha et kommersielt formål på linje med andre selskaper med statlig eierandel hvor statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1), selv om fondet etter delingen også vil forvalte kulturhistorisk viktige eiendommer.

For den virksomhet som i dag utgjør Opplysningsvesenets fond er det slik sett delingen mellom Den norske kirke og staten, og ikke den foreslåtte omdanningsloven, som gir de mest inngripende konsekvenser. Den mest framtredende konsekvens av selve omdanningsloven er derimot den endring av foretaksform som følger av at Opplysningsvesenets fond blir omdannet til et aksjeselskap. Dette åpner opp for at virksomheten mer effektivt vil kunne utvikle sine verdier, på samme linje som ethvert annet aksjeselskap. Omdanningen vil også gi styret og ledelse et noe større handlingsrom og vil være administrativt besparende ved at man slipper to systemer slik som i dag, hvor fondet er et eget rettssubjekt og dette styres av et separat forvaltningsorgan.

For staten vil konsekvensene av forslaget i høringsnotatet dels påvirke styringsformen og dels forventet proveny fra virksomheten. Når fondet blir omdannet til et aksjeselskap vil eierdepartementet kunne styre via vedtekter og generalforsamlingen og ha en eierdialog med selskapet om statens forventninger til selskapene som beskrevet i eierskapsmeldingen. Det nye aksjeselskapet vil kunne utvikle sin kommersielle satsning. Den kommersielle virksomheten vil bli skattepliktig.

For næringslivet og medkontrahenter for øvrig vil virkningen av en omdanning være liten, utover hva som eventuelt følger av økt aktivitet. Omdanningsloven bygger en universalsuksesjon fra dagens fond til morgendagens aksjeselskap. For ansatte som ikke reserverer seg mot overføring av ansettelsesforholdet, vil konsekvensen bli begrenset ettersom man viderefører like lønns- og arbeidsvilkår som under dagens ordning. Departementet forventer at de fleste ansatte vil videreføre dagens ansettelser i det nye aksjeselskapet.

Det vil bli en engangskostnad ved å gjennomføre omdanningen med å skifte eier på eiendommer, skifte av debitor, kreditor, partsbytte mv. Dette er kostnader som dekkes av den formuesmasse som skal overføres til det nye aksjeselskapet. Arbeidet vil dels bli utført av ansatte og dels med ekstern bistand, særlig juridiske og finansielle rådgivere. Antatte kostnader til eksterne leverandører kan ligge i intervallet 5 til 10 millioner kroner for hele prosessen. Imidlertid er beløpet vanskelig å anslå fordi omdanningen gjelder en meget sammensatt formuesmasse. I tillegg kan det oppstå kostnader til ny pensjonsordning. Dette blir tilsvarende dekket av formuesmassen som blir overført til det nye aksjeselskapet.

Når det gjelder eiendommene med særlige hjemmelsforhold som i dag er under fondets forvaltning, antar departementet at fondet i dag er eier av disse, se pkt 6.3. Av den grunn vil den uttrykkelige avklaring av eierforholdet som foretas med omdanningsloven ikke i seg selv utløse kostnader. I den grad forutsetningen om fondets eierskap ikke viser seg å være riktig, vil det påløpe en engangskostnad knyttet til ekspropriasjon av slike eiendommer. Det samme gjelder i utgangspunktet ansvaret for saksomkostninger ved en eventuell sak om ekspropriasjonserstatning. Slike eventuelle kostnader vil som ellers ved ekspropriasjon i siste hånd bli allokert på den som ekspropriasjonen foretas til fordel for, hvilket er det nye aksjeselskapet.

Det mest omfattende arbeidet som forårsakes av omdanningsloven knytter seg til en forenklet overføring av 12 000 bruks-, feste- og seksjonsnummer (matrikkelnummer). Dette vil medføre noe merarbeid for Statens kartverk. Det er estimert at navneendringene kan gjennomføres innenfor Kartverkets ordinære budsjettrammer for 2024, under forutsetning av at Opplysningsvesenets fond gjør nødvendig forarbeid slik at dette kan gjennomføres som en maskinell endring hos Kartverket. Den enkelte kommune hvor eiendommen er lokalisert vil derimot i liten grad bli belastet fordi omdanningsloven bygger på kontinuitet i forhold til konsesjonsrettslige spørsmål.