12 Merknader til de enkelte paragrafene

12.1 Gjeldsinformasjonsloven

Til § 1 Lovens formål

Bestemmelsen klargjør at registrering og utlevering av gjeldsopplysninger har som formål å bidra til sikrere og mer presise kredittvurderinger i forbindelse med opptak av lån. Med unntak av forsknings-, analyse-, overvåknings- og statistikkformål, jf. § 12 fjerde og femte ledd, kan gjeldsopplysninger ikke brukes til andre formål enn dette. Andre som kan ha tilgang til ordinære kredittopplysninger fra kredittopplysningsforetak etter personopplysningsregelverket, kan kun motta kredittscore hvor gjeldsopplysninger inngår i beregningsgrunnlaget, jf. § 13 annet ledd, og ikke selve gjeldsopplysningen.

Til § 2 Definisjoner

Bestemmelsen definerer enkelte sentrale begreper som er brukt i loven.

Betegnelsen «gjeldsinformasjonsforetak» i bokstav a er ment å omfatte både foretak som velger å benytte tradisjonelle dataregistre og foretak som vil benytte andre løsninger, som for eksempel spørretjenester/portaler.

Med «finansforetak» i bokstav b menes foretak som nevnt i finansforetaksloven § 1-3. Også utenlandske finansforetak som driver virksomhet gjennom filial i Norge, eller ved grensekryssende virksomhet, jf. finansforetaksloven § 1-2 annet ledd, er omfattet. Finansforetakene skal både avgi gjeldsopplysninger til gjeldsinformasjonsforetak, og kunne få dem utlevert til bruk ved kredittvurdering i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt.

«Kredittopplysningsforetak», jf. bokstav c, defineres i henhold til personopplysningsloven § 3 fjerde ledd, med videre henvisninger til personopplysningsforskriften § 4-5, jf. § 4-2.

I bokstav d defineres «gjeldsopplysning». Dette er de opplysninger som kan og skal rapporteres eller tilgjengeliggjøres fra finansforetak til gjeldsinformasjonsforetak. Bruken av uttrykket «enkeltperson» innebærer at det kun er fysiske personers gjeldsforpliktelser som omfattes. Selskaper, foreninger og andre sammenslutninger er dermed unntatt. Enkeltpersonforetak vil imidlertid omfattes idet gjelden til disse foretakene er registrert på innehaver som også er fullt ansvarlig for gjelden. Med «gjeld» menes faktisk utestående beløp, herunder også eventuelle renter og omkostninger. «Ubenyttet kredittramme» omfatter innvilgede trekkrettigheter på blant annet kredittkort og usikrede rammelån. Dersom rammen er benyttet fullt ut, vil altså «gjeld» og «kredittramme» være samme størrelse.

Dersom gjelden, eventuelt rammen, er «sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører skyldneren», faller den utenfor definisjonen av «gjeldsopplysning». Slik gjeld skal altså ikke rapporteres eller tilgjengeliggjøres overfor gjeldsinformasjonsforetak. Med «registrert panterett» menes panterett som er innført i registeret for de aktuelle panteobjektene, for eksempel grunnboka eller Løsøreregisteret. Dette medfører for eksempel at gjeld med pant i bolig vil falle utenfor definisjonen av gjeldsopplysning. Kredittkjøp av varer hvor det avtales salgspant vil i de fleste tilfeller falle inn under begrepet «gjeldsopplysning», og opplysning om slik kreditt vil dermed måtte avgis. Salgspant blir som hovedregel ikke registrert i noe register, bortsett fra ved kjøp av bil eller andre registrerbare kjøretøyer. Da er panteretten registrert og den underliggende kreditten vil ikke være «gjeldsopplysning» som skal avgis etter definisjonen her.

Det vil ikke ha noen betydning om en gjeldsforpliktelse er sikret ved kausjon. En ren personkausjon er ikke gjenstand for registrering. En realkausjon, det vil si en sikkerhetsstillelse i fast eiendom eller liknende fra kausjonisten, blir bare registrert hos denne, og ikke hos låntaker. Kreditten er da ikke registrert i formuesgode som «tilhører vedkommende.» Dette er bakgrunnen for at formuleringen «tilhører vedkommende» er brukt. Låntakers kausjonssikrede gjeld skal det derfor avgis opplysninger om. Se nærmere i de alminnelige merknadene under punkt 4.4.4.

Skyldnerens kausjonsansvar, altså de tilfeller hvor skyldneren selv har kausjonert for andre, er ikke en gjeldsopplysning etter definisjonen her.

Dersom et krav er misligholdt, kan namsmyndigheten etter begjæring fra kreditor ha stiftet utleggspant i skyldnerens eiendeler. Dersom det er tale om registrerbare eiendeler, for eksempel eiet bolig eller bil, vil kreditten falle utenfor definisjonen av «gjeldsopplysning», og den skal altså ikke avgis. Departementet antar at dette er uproblematisk idet gjelden da vil kunne gjenfinnes i de aktuelle registre. I slike tilfeller vil det normalt også være registrert en betalingsanmerkning på skyldner som følge av misligholdet og stiftelsen av utleggspantet. Det er videre ikke meningen at utlegg i en gjenstand som ikke er registrerbar, for eksempel et piano, skal anses som «registrert» panterett etter bestemmelsen her. Slik kreditt skal det dermed avgis opplysning om. Varekreditter, avbetalinger, fakturakjøp og liknende avtaler skal det ikke gis opplysninger om med mindre avtalen er inngått med et opplysningspliktig «finansforetak», jf. § 2 første ledd bokstav b.

Det kan gis forskrift om utvidelse av definisjonen av «gjeldsopplysning» til også å omfatte pantesikret gjeld dersom det senere skulle vise seg å være behov for det, jf. bokstav d annet punktum. Dersom dette blir aktuelt, vil altså boliggjeld og bilgjeld kunne komme inn i ordningen på et senere tidspunkt. I så fall vil virkeområdet bli vesentlig mer omfattende enn opprinnelig planlagt, og det må sikres at blant annet de nødvendige tekniske forutsetninger er på plass før en slik utvidelse iverksettes.

Definisjonen av «kredittopplysning» i bokstav e, samsvarer med definisjonen i personopplysningsforskriften § 4-2.

Bokstav f inneholder en definisjon av «kredittscore». Definisjonen er tatt med på bakgrunn av at betegnelsen benyttes flere steder i lovutkastet, og at den ikke har noe generelt eller allmenngyldig innhold. Bokstav f er ny i forhold til høringsnotatet.

Til § 3 Vilkår for å drive virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak

Første ledd i bestemmelsen fastslår at virksomhet som gjeldsinformasjonsforetak krever særlig tillatelse (konsesjon) fra departementet. Tillatelsen innebærer ikke enerett. Alle foretak som oppfyller vilkårene vil ha krav på å få konsesjon. Det kan således tenkes å bli flere gjeldsinformasjonsforetak.

I annet ledd bokstav a stilles det krav om at eierne må være egnet til å sikre en god, effektiv og forsvarlig forvaltning av foretaket. Det er i § 3 tredje ledd presisert hvilke momenter som det særlig vil legges vekt på i egnethetsvurderingen. Opplistingen er ikke uttømmende, slik at også andre forhold kan trekkes inn i vurderingen. Når det gjelder henvisningen til «tidligere handlemåte», vil det være relevant å vurdere om den aktuelle eieren gjennom tidligere handlinger, typisk i forretningsforhold, har vist seg skikket til å være eier av eierandel i et gjeldsinformasjonsforetak. Sammen med øvrige momenter som «alminnelig omdømme» og «faglig kompetanse», vil hovedformålet være å få fastslått om det hersker begrunnet tvil om den aktuelle eierens integritet og/eller faglige kompetanse i forhold til den virksomhet som et gjeldsinformasjonsforetak driver. «Hensynet til forsvarlig virksomhet» forutsetter blant annet en vurdering av den aktuelle eierens økonomiske bæreevne og dennes mulige bidrag til en forsvarlig drift av gjeldsinformasjonsforetaket.

Bestemmelsen om eiernes egnethet suppleres av § 6 annet ledd om egnethetskrav for foretakets styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av foretaket.

Foretaket må etter annet ledd bokstav b kunne dokumentere at gjeldsopplysninger kan utleveres og eventuelt registreres på en sikker, ordnet og effektiv måte, for eksempel ved blant annet å vise til en gjennomført risiko og sårbarhetsanalyse (ROS).

I henhold til annet ledd bokstav c skal et gjeldsinformasjonsforetak organiseres enten som et aksjeselskap eller som et allmennaksjeselskap. Foretaket må dermed oppfylle aksjelovens eller allmennaksjelovens krav i tillegg til krav fastsatt i eller i medhold av loven her.

Etter siste ledd kan det settes vilkår for tillatelsen.

Til § 4 Søknad om tillatelse

Første ledd fastslår at søknad om tillatelse til å drive gjeldsinformasjonsforetak skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden, og som viser at de lov- og forskriftsfestede krav til virksomheten er oppfylt. Dette medfører blant annet at krav til organisasjonsform, eiernes egnethet, ledelsens kvalifikasjoner og vandel må dokumenteres. Det samme gjelder blant annet foretakets vedtekter og organisering av internkontroll.

For å sikre en effektiv behandling av søknaden, er det i bestemmelsens annet ledd fastsatt at behandlingstiden ikke må overskride seks måneder fra mottak av søknaden. Dette er samme frist som for søknad om etablering av finansforetak etter finansforetaksloven. En eventuell overskridelse av fristen vil ikke gi søker rettskrav på konsesjon. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for behandling av søknaden, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger er mottatt.

Til § 5 Endring og tilbakekall av tillatelse

Bestemmelsen regulerer konsesjonsmyndighetens adgang til å endre eller trekke tilbake en tillatelse som allerede er gitt. Bokstav a gjelder tillatelser som ikke blir brukt eller ønskes brukt. I slike tilfeller kan tillatelsen trekkes tilbake innenfor en tidsramme på 12 måneder etter at tillatelsen ble gitt, det vil si datoen for vedtaket. Det presiseres at dette er en skjønnsmessig vurdering, og at departementet kan unnlate å trekke tillatelsen tilbake dersom foretaket ikke har rukket å ta den i bruk som følge av tidkrevende tekniske klargjøringer eller lignende. Bokstav b gjelder når tillatelse er gitt ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Med mindre de feilaktige opplysningene bevisst er gitt, kan konsesjonsmyndigheten vurdere om det skal gis adgang til å rette feilen.

Bokstav c gjelder dersom foretaket begår lovbrudd i sin virksomhet. Vurderingen av om tilbakekall skal skje vil blant annet bero på forholdets grovhet og om det har skjedd flere ganger. Bokstav d gir også rett til endring eller tilbakekall dersom pålegg fra tilsynsmyndigheten ikke etterkommes.

Til § 6 Styre og ledelse

Gjeldsinformasjonsforetak skal etter bestemmelsen ha daglig leder og et styre med minst tre medlemmer. Daglig leder eller annen ansatt kan ikke være medlem av styret. Bestemmelsen skal sikre at styrets kontroll- og tilsynsoppgaver kan utføres på en tilfredsstillende måte. Det stilles i annet ledd kvalifikasjons- og egnethetskrav til styremedlemmene og ledelsen i foretaket.

I tredje ledd fastsettes krav om politiattest for styremedlemmer, daglig leder og andre personer som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten i et gjeldsinformasjonsforetak. Andre som inngår i den «faktiske» ledelsen kan for eksempel være daglig leders faste stedfortreder eller andre sentrale ansatte (for eksempel ledere) som jevnlig deltar i beslutningsprosesser på ledernivå eller er gitt en så vid myndighet at vedkommende inngår i den faktiske ledelsen. Etter fjerde ledd plikter foretaket å gi tilsynsmyndigheten melding om eventuelle endringer i styret og ledelsen.

Til § 7 Vedtekter

Det følger av kravet om at et gjeldsinformasjonsforetak skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf. § 3 annet ledd bokstav c i lovutkastet her, at foretaket skal ha vedtekter, jf. aksjeloven §§ 2-1 og 2-2 og allmennaksjeloven §§ 2-1 og 2-2. Etter § 7 første ledd i loven her skal departementet godkjenne vedtektene. Vedtektene må minimum oppfylle aksjelovgivningens krav for å kunne godkjennes. Samtidig bestemmes det i annet ledd at det kan gis forskrift om innholdet i slike vedtekter. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å gi forskrift om enkelte typer vedtekter eller vedtektsendringer som ikke behøver godkjenning, for eksempel om bedriftsinterne forhold som har liten eller ingen betydning for foretakets gjeldsinformasjonsvirksomhet.

Til § 8 Internkontroll

Kravet om internkontroll skal sikre at det etableres tilfredsstillende rutiner og klare ansvarsforhold for drift og organisering av foretaket. Departementet kan i forskrift gi ytterligere regler om internkontroll. Dette kan for eksempel bli aktuelt dersom det viser seg å være særlig behov for slik kontroll i gjeldsinformasjonsforetak. Bestemmelsen utfylles av finanstilsynsloven § 4 nr. 2 om tilsynets adgang til å pålegge foretak å innrette internkontrollen etter de bestemmelser tilsynet fastsetter. For virksomhet som omfattes av personopplysningsregelverket, nevnes dessuten personopplysningsloven § 14 om internkontroll.

Til § 9 Virksomhetsbegrensning

Bestemmelsen fastslår i første ledd første punktum hvilken virksomhet gjeldsinformasjonsforetak kan drive. Hovedregelen er at gjeldsinformasjonsforetak kun kan drive denne type virksomhet. Dette er viktig for foretakets allmenne tillit. Dersom det drives annen virksomhet i foretaket, vil dette også kunne svekke tilsynsmyndighetens mulighet til å føre effektiv kontroll og tilsyn med kjernevirksomheten. Gjeldsinformasjonsforetak kan verken motta, innhente, registrere eller utlevere andre kredittopplysninger enn gjeldsopplysninger. Annen konsesjonspliktig virksomhet skal drives i eget foretak.

På bakgrunn av at det kan være rasjonelt å drive enkelte former for annen virksomhet i forbindelse med, eller som følge av kjerneoppgavene, åpner annet ledd likevel for en viss adgang til dette. Slik virksomhet skal imidlertid stå i direkte sammenheng med gjeldsinformasjonsvirksomheten, og den må ikke være egnet til å svekke tilliten til foretakets integritet og uavhengighet. Særlig uheldig vil det for eksempel være dersom foretaket skulle drive en virksomhet i konkurranse med sine samarbeidspartnere og kunder, eller virksomhet som subsidierer eller selv blir subsidiert av kjernevirksomheten. Foretaket må for eksempel ikke drive finansieringsvirksomhet eller kredittopplysningsvirksomhet.

Det kan etter tredje ledd bestemmes nærmere i forskrift hvilken virksomhet som kan drives i samme foretak som gjeldsinformasjonsvirksomheten. Dette kan også bestemmes i enkeltvedtak, for eksempel etter søknad fra foretaket om å få adgang til å drive en spesiell virksomhet, som er rasjonelt i forbindelse med gjeldsinformasjonsvirksomheten. Dette vil ivareta behovet for endringer som er hensiktsmessige på grunn av tekniske nyvinninger eller samfunnsutviklingen for øvrig. Et enkeltvedtak vil på vanlig måte kunne påklages og bringes inn for domstolene etter alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Til § 10 Finansforetaks plikt til å gjøre gjeldsopplysninger tilgjengelige

Bestemmelsen fastslår plikten til rapportering eller annen tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger for finansforetak. Med tilgjengeliggjøring menes for eksempel finansforetakenes tilrettelegging for at en spørreportal eller liknende skal få tilgang til gjeldsopplysninger på en hensiktsmessig måte.

Plikten vil omfatte filialer av utenlandske finansforetak som ikke har konsesjon fra norske myndigheter, se også § 2 bokstav b. Plikten skal bidra til at gjeldsinformasjonsforetakene og kredittyterne får tilgang til mest mulig fullstendige og oppdaterte opplysninger til enhver tid. Unnlatt rapportering eller tilgjengeliggjøring kan sanksjoneres av Finanstilsynet, jf. § 16.

Departementet gis kompetanse til i forskrift å kunne gi nærmere regler om rapportering og annen tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger, herunder om tekniske forhold, opplysningenes detaljeringsgrad og rapporteringshyppighet av opplysninger, jf. forskriftshjemmelen i annet ledd.

Til 11 Gjeldsinformasjonsforetaks tilretteleggings- og registreringsplikt

Gjeldsinformasjonsforetak plikter etter første ledd første punktum å legge til rette for at gjeldsopplysninger kan mottas fra finansforetakene på en måte som er hensiktsmessig også for finansforetakene. Dette kan blant annet bety at datasystemer på begge sider må tilpasses. Brudd på pliktene kan føre til pålegg og sanksjoner fra tilsynsmyndigheten, jf. denne lovens § 16 og finanstilsynsloven. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 10, hvoretter finansforetakene skal rapportere eller på annen måte tilgjengeliggjøre gjeldsopplysningene for gjeldsinformasjonsforetak.

Gjeldsinformasjonsforetak som etablerer register, har etter annet ledd også plikt til å registrere gjeldsopplysninger som mottas. Dette skal bidra til å sikre at ordningen blir mest mulig fullstendig og oppdatert til enhver tid.

Også her vil det kunne gis nærmere bestemmelser i forskrift, jf. tredje ledd.

Til § 12 Utlevering av gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak

Bestemmelsen skal blant annet sikre at gjeldsopplysningene blir brukt innenfor lovens formål, som er å bedre informasjonsgrunnlaget ved kredittvurdering og å forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner.

Bestemmelsen inneholder en uttømmende opplisting av hvem gjeldsinformasjonsforetak kan utlevere gjeldsopplysninger til. Med «gjeldsopplysning» menes her opplysning som definert i § 2 bokstav d første punktum. Departementet kan i forskrift bestemme at gjeldsopplysninger også skal omfatte pantesikret gjeld.

Første ledd bokstav a åpner for utlevering av gjeldsopplysninger til finansforetak, det vil si banker og kredittforetak mv., slik disse er definert i finansforetaksloven, samt til Husbanken og Statens pensjonskasse.

Det er imidlertid bare ved kredittvurdering i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt, at gjeldsopplysninger kan utleveres til de nevnte institusjonene. Dette kan altså være aktuelt både ved søknad om lån og kreditt eller ved senere søknad om endrede betalingsvilkår mv., som krever ny kredittvurdering. Det kan dermed ikke innhentes opplysninger i forbindelse med oppfølging av låneavtaler, inkassoarbeid eller liknende.

I henhold til første ledd bokstav b skal kommunene på samme måte som kredittyterne nevnt i bokstav a kunne benytte seg av gjeldsopplysninger ved behandling av søknader om såkalt startlån, jf. forskrift 12. mars 2014 nr. 273 om startlån fra Husbanken gitt med hjemmel i Husbankloven § 1. Dette er en type lån som gis av Husbanken til kommunene for videre utlån til enkeltpersoner som antas å ha problemer på det ordinære kredittmarkedet. Også i forbindelse med slike søknader gjøres det en kredittvurdering. Det er bare kommuneansatte med ansvar for kredittvurdering av søkere om startlån som kan ha tilgang til gjeldsopplysninger, og adgangen gjelder bare under selve søknadsbehandlingen. Kommunene må opprette tilfredsstillende systemer for å hindre tilgang utover dette.

Første ledd bokstav c gjelder tilgangen til gjeldsopplysninger for kredittopplysningsforetak. Disse vil kunne innhente gjeldsopplysninger når de mottar forespørsel om å utarbeide en kredittopplysning. Dette gjelder både om forespørselen kommer fra et finansforetak i forbindelse med en kredittsøknad eller fra andre som har adgang til å innhente kredittopplysninger etter personopplysningsregelverket. Men kredittopplysningsforetaket kan ikke gi selve gjeldsopplysningen videre til andre enn kredittytere som nevnt i første ledd bokstav a og b. Andre med saklig behov etter personopplysningsregelverket må nøye seg med en kredittscore hvor gjeldsopplysningen inngår i beregningsgrunnlaget.

Bokstav d klargjør at enhver skal kunne få utlevert opplysninger om seg selv. Dette følger også av alminnelige regler om innsynsrett i personopplysningsloven. Bestemmelsen er tatt med av informasjonshensyn.

Annet ledd åpner for at gjeldsopplysninger kan utleveres til finansforetak og kredittopplysningsforetak til bruk ved utarbeidelse av kredittscoremodeller. Dette vil være tale om «masseopplysninger» som må utleveres i en teknisk anvendelig form og på hensiktsmessig måte ellers. Det kan bli utarbeidet forskrift med nærmere bestemmelser om detaljene i dette, jf. forskriftshjemmel i § 12 åttende ledd.

I henhold til tredje ledd kan gjeldsopplysninger også innhentes i forbindelse med utbetalingskontroll. Slik kontroll vil være særlig aktuelt dersom det tar noe tid mellom innvilgelse av kreditten og utbetalingen. Det kan da være behov for å sikre at det ikke er opptatt for mye gjeld i mellomtiden.

Etter bestemmelsens fjerde ledd kan Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kreve utlevert gjeldsopplysninger for analyse-, overvåknings- og statistikkformål. Det vil kunne gis nærmere regler i forskrift om hvordan gjeldsopplysninger til disse formål skal utleveres, jf. forskriftshjemmelen i åttende ledd. Annen offentlig myndighet kan bare få utlevert gjeldsopplysninger når det er særskilt hjemmel for det.

Femte ledd gjelder utlevering av gjeldsopplysninger til forskning. Henvisningen til verdipapirregisterloven medfører at Finanstilsynet kan gi tillatelse til at opplysninger utleveres til forskning på nærmere vilkår.

Det fremgår av sjette ledd at gjeldsopplysninger ikke kan gis videre til andre. For finansforetak og kredittopplysningsforetak gjelder dette også overfor andre foretak i samme konsern. Verken inkassoforetak, boligutleiere, strømleverandører, eller liknende vil dermed ha tilgang til gjeldsopplysninger, verken fra gjeldsinformasjonsforetak eller andre som har mottatt slike opplysninger. Noen unntak fra forbudet mot å gi gjeldsopplysninger videre gjelder for kredittopplysningsforetak etter § 13 i loven her, samt for krav om innsyn fra den opplysningen gjelder.

I henhold til bestemmelsens syvende ledd kan gjeldsopplysninger bare utleveres fra gjeldsinformasjonsforetaket skriftlig, enten elektronisk eller papirbasert. Dette skal både bidra til at uvedkommende ikke får tak i slike opplysninger, og at utleveringen kan loggføres på tilfredsstillende måte.

Det er i bestemmelsens åttende ledd inntatt en hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om utlevering av gjeldsopplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Hjemmelen gjelder generelt, men det er særlig tenkt på behovet for å klargjøre tekniske detaljer og former for utlevering til kredittopplysningsforetak og finansforetak for bruk i arbeidet med kredittscoremodeller, samt til offentlige myndigheter og forskere.

Til § 13 Utlevering av gjeldsopplysninger og kredittscore fra kredittopplysningsforetak

Bestemmelsen klargjør i første ledd at kredittopplysningsforetak kan gi gjeldsopplysninger videre til kredittytere etter § 12 første ledd bokstav a og b når kredittopplysningsforetak etter forespørsel fra disse skal foreta kredittvurdering, herunder utarbeide kredittscore, i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller søknad om endring av vilkår på en løpende kreditt, samt ved innsynskrav fra den opplysningen gjelder. Det siste fremgår også av personopplysningsloven.

Kredittopplysningsforetak kan altså utlevere både selve gjeldsopplysningen og en kredittscore hvor gjeldsopplysninger inngår, til kredittytere nevnt i § 12 første ledd bokstav a og b når disse skal foreta en kredittvurdering.

Det fremgår av annet ledd at andre som har saklig behov for kredittopplysninger etter personopplysningsloven § 3 fjerde ledd, jf. personopplysningsforskriften § 4-3 første ledd, kan få utlevert kredittscore hvor gjeldsopplysninger inngår i beregningsgrunnlaget. Disse kan ikke få utlevert selve gjeldsopplysningen.

Til § 14 Gjeldsinformasjonsforetaks rett til vederlag for utleverte opplysninger

Etter bestemmelsen i § 14 kan gjeldsinformasjonsforetak kreve vederlag for utlevering av gjeldsopplysninger. Foretaket kan også kreves vederlag ved utlevering til forskning, jf. § 12 femte ledd.

Det kan ikke kreves vederlag ved utlevering til den opplysningen gjelder. Dette fremgår også av personopplysningsloven. Vederlag kan heller ikke kreves fra offentlig myndighet med særskilt hjemmel til å kreve opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vederlag.

Til § 15 Sletting av gjeldsopplysninger

Bestemmelsen regulerer sletting av opplysninger. Opplysninger om nedbetalingslån skal slettes når lånet er innfridd i sin helhet. For kredittkort og andre rammekreditter må også kredittrammen, eller «trekkrettigheten», være avviklet.

Det kan gis forskrift om det nærmere innholdet i plikten til å slette gjeldsopplysninger, herunder om tidspunktet for når dette skal skje.

Til § 16 Tilsyn, forholdet til tilsynsmyndigheten

Det fastslås i første ledd at gjeldsinformasjonsforetak skal være underlagt tilsyn fra Finanstilsynet, jf. også finanstilsynsloven § 1 første ledd nr. 21, som bestemmer at Finanstilsynet fører tilsyn med «andre foretak så langt det følger av bestemmelser i eller i medhold av særskilt lov». Finanstilsynet skal iht. finanstilsynsloven § 3 påse at de foretak Finanstilsynet har tilsyn med virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, dens formål og vedtekter. Tilsynet skal også se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.

Annet ledd fastsetter foretakenes plikt til å gi tilsynsmyndigheten nødvendige opplysninger og dokumentasjoner. Bestemmelsen utfylles av finanstilsynsloven § 3 annet og tredje ledd om plikt til å gi tilsynet innsyn i regnskaper mv.

Tredje ledd første punktum bestemmer at Finanstilsynet kan gi pålegg om retting av ulike forhold som er i strid med lov, forskrift eller foretakets egne regler eller forretningsvilkår. Bestemmelsen utfylles av finanstilsynsloven § 4 om ulike øvrige pålegg tilsynet kan gi overfor foretak underlagt tilsynsmyndigheten. I annet punktum bestemmes at Finanstilsynet også kan gi pålegg om retting dersom gjeldsinformasjonsforetakets ledelse eller styremedlemmer ikke fyller visse lovfastsatte krav. Retting vil her først og fremst medføre at foretaket må sørge for å ansette personer som oppfyller kravene dersom det skal ha adgang til å fortsette virksomheten.

Bestemmelsen fastsetter i fjerde ledd at foretaket uoppfordret skal melde fra til Finanstilsynet dersom det fattes vedtak om at det skal avvikles, eller foretaket ikke lenger kan fylle sine funksjoner. Både styret og daglig leder er ansvarlig for at dette blir gjort.

Til § 17 Taushetsplikt

Bestemmelsen fastslår i første ledd at tillitsvalgte, ansatte og revisor i et gjeldsinformasjonsforetak har taushetsplikt om nærmere bestemte opplysninger de får vite om i sitt arbeid. Det pliktes å hindre at noen får adgang til eller kjennskap til opplysningene, med mindre annet følger av lov. For opplysninger til bruk i forskning og forskeres taushetsplikt, gjelder verdipapirregisterloven §§ 8-3 og 8-4 tilsvarende, jf. annet ledd.

Til § 18 Straff

Etter bestemmelsens første ledd kan forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene om meldeplikt i § 16 fjerde ledd medføre bøter, og i alvorligere tilfeller fengselsstraff. Det følger av annet ledd at brudd på taushetsplikt straffes etter straffelovens generelle bestemmelse i § 209.

Til § 19 Forholdet til regelverket om personopplysninger

Bestemmelsen fastslår at personopplysningsloven gjelder for gjeldsinformasjonsforetak så langt ikke annet følger av gjeldsinformasjonsloven. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forholdet til personopplysningsloven.

12.2 Finansforetaksloven

Til § 16-2 i finansforetaksloven

Bestemmelsen gjør unntak fra taushetsplikten slik at gjeldsopplysninger kan rapporteres til eller på annen måte gjøres tilgjengelig overfor gjeldsinformasjonsforetak.

12.3 Gjeldsordningsloven

Til § 4-7 i gjeldsordningsloven

Lovhenvisningen i bestemmelsens tredje ledd foreslås endret for å rette opp en inkurie som følge av en endring i tvangsfullbyrdelsesloven i 2010, jf. kapittel 10 foran. Den opprinnelige henvisningen til tvangsfullbyrdelsesloven § 9-7 annet og tredje ledd, rettes til tredje og fjerde ledd.