3 Gjeldsregistre og gjeldsregistrering i andre land

3.1 Innledning

Et stort flertall av europeiske land har systemer for registrering og utveksling av gjeldsopplysninger (dette betegnes som «positive opplysninger») til bruk ved kredittvurdering av potensielle lånekunder samt enkelte andre formål. I en oversikt fra desember 2012 laget av IFC (International Finance Corporation) fremgår at kun seks land, herunder Norge, ikke har denne type opplysninger tilgjengelig ved kredittvurdering. Samtlige land, bortsett fra Luxemburg og Malta, registrerer og utveksler betalingsanmerkninger eller «negative data», som opplysninger om betalingsmislighold og konkurs.

Hvordan systemene for informasjonsinnhentingen er organisert, varierer i de ulike land. 14 land har valgt en offentlig administrasjon av kredittregistreringen. Enkelte av disse, som Spania, Italia, Portugal og Slovakia, har systemer hvor det offentlige samarbeider med private aktører om registreringen. I 16 land er det etablert registreringsløsninger utelukkende i privat regi. Det juridiske grunnlaget for registreringen og utleveringen er varierende og baseres enten på lovregulering eller samtykke fra lånekunden. Det er gjennomgående at det føres tilsyn med registreringsløsningene, både de private og de offentlige. Tilsynet føres som oftest av det nasjonale datatilsynet, mens i enkelte land er tilsynet lagt til fagdepartementet, finanstilsynet eller andre offentlige myndigheter.

Den nasjonale reguleringen av gjeldsregistrering i EU og EØS-området hviler på Europaparlamentets- og rådsdirektiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger (personverndirektivet). Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 1999.

Også i flere land utenfor Europa er det etablert systemer for registrering og utlevering av gjeldsopplysninger. Etter det departementet kjenner til, gjelder dette blant annet land som USA, Sør-Afrika, Marokko, Colombia, Peru, Singapore, Venezuela og Russland.

Ulike internasjonale studier viser at økt informasjonstilfang, og særlig tilgang på positive kredittdata, gjør kredittyter i bedre stand til å kunne forutse om kunden vil stå i fare for å misligholde kreditten eller ikke. Verdensbanken gjennomførte i 2004 en undersøkelse omkring ulike effekter av fullinformasjonsregistre (både positive og negative kredittopplysninger) blant 34 ulike banker i perioden 2001–2002. Undersøkelsen tok for seg effekten knyttet til saksbehandlingstid ved kredittsøknad, kostnader og mislighold. Når det gjelder innvirkningen på misligholdstall, svarer i overkant av 60 prosent av bankene at misligholdstallene har sunket med 25 prosent eller mer, mens kun 5 prosent oppgir at utvidelsen ikke har gitt effekt på misligholdet. Videre oppgir 50 prosent av bankene at innføring av positive data har medført en forbedring tilsvarende 25 prosent på saksbehandlingstid og kostnader. 10 prosent svarte derimot at utvidelsen ikke har hatt effekt på saksbehandlingstiden og 15 prosent oppgir at utvidelsen ikke har hatt effekt på kostnadene.

3.2 Sverige

Upplysningscentralen (UC) er et kredittopplysningsforetak eid av sju svenske banker. Selskapet har 300 ansatte og en omsetning på SEK 700 mill. (2015). UC ble opprettet i 1977, og har konsesjon til å registrere og utlevere kredittopplysninger. Fram til 1993 bestod UC kun av opplysninger knyttet til offentlig informasjon. På bakgrunn av finanskrisen i 1992/1993 ble UC utvidet med «Kreditregisteret» (positive gjeldsopplysninger) og det såkalte «Missbruksregisteret» (opplysninger om misligholdt gjeld). Kreditregisteret har opplysninger om blant annet gjeld knyttet til fast eiendom, ulike typer gjeld til det offentlige, kredittkort og forbrukslån.

Kreditregisteret er organisert slik at UC inngår avtaler med finansforetak som vil ha tilgang til gjeldsopplysningene. UC kjøper informasjon til registeret fra finansforetakene, og de samme finansforetakene betaler for de opplysningene de som kunder henter ut av registeret. Det er kun de finansforetakene som rapporterer inn/selger gjeldsopplysninger til Kreditregisteret som har tilgang til å kjøpe gjeldsopplysninger fra Kreditregisteret. Gjeldsopplysninger er skjermet for de av UCs kunder som ikke selger gjeldsopplysninger til Kreditregisteret. Det skal sendes gjenpart av kredittopplysningen til den omspurte (den opplysningene gjelder).

For at kredittyter skal få et best mulig grunnlag for kredittvurdering, tillater ikke UC kjøp av kun gjeldsopplysninger, men det må gjøres en «Personopplysning» som gir et mer fullstendig bilde av den potensielle kredittkundens økonomiske situasjon. I en «Personopplysning» inngår opplysninger om inntekt, sivilstand, boforhold, misligholdt gjeld, ulike typer gjeldsposter (både den øvre rammen og saldo for utnyttet andel) og opplysninger om hvor mange henvendelser UC har hatt om vedkommende person i løpet av det siste året. UC er ansvarlig for alle registrerte opplysninger, og foretar daglige kontroller for å avdekke eventuelle feil. Uriktige og misvisende opplysninger i Kreditregistret skal rettes uten opphold.

Det er kun registrerte finansforetak som står under aktivt tilsyn av Finansinspektionen, tilsvarende Finanstilsynet i Norge, som kan rapportere inn og kjøpe opplysninger fra Kreditregisteret. I 2013 var det 123 foretak som innrapporterte, og Kreditregisteret dekker 96–97 prosent av låneporteføljen blant privatpersoner i Sverige. Med låneportefølje menes her total sum på innvilgede kreditter, og ikke antall kredittavtaler. De underliggende avtalene mellom UC og finansforetakene regulerer ansvarsforhold og eventuell regress ved erstatningskrav grunnet feil i opplysningene.

Departementet har spurt finansieringsselskapet Nordax Finans i Sverige om erfaringene med bruk av opplysninger om gjeld i kredittvurdering. Nordax tilbyr usikrede forbrukslån i alle nordiske land. Erfaringene er generelt sett at kredittvurderingene har blitt mer presise etter at registrering av opplysninger om gjeld (positive data) ble innført i 1993. I tillegg anses det som en mulig sidevirkning at registeret virker preventivt på kredittsøknader fra personer som ikke evner å betjene ytterligere gjeld. Flere avstår fra å søke om kreditt de ikke har råd til å betjene når de vet at gjeldsopplysninger blir kjent for kredittyter ved kredittvurderingen. Nordax Finans viser til at selskapet årlig behandler om lag 46 000 søknader om usikret forbrukskreditt i Sverige, og avslår i gjennomsnitt 65 prosent av søknadene.

Eksisterende gjeldsbelastning, både sikret og usikret gjeld, på søkertidspunktet er en av flere avslagsgrunner. Selskapet antar at det årlig avslår om lag 7000 kredittsøknader hovedsakelig på bakgrunn av for stor gjeldsbelastning.

For å se på effekt knyttet til tap, ble det gjort en sammenligning mellom tapstall for Nordax Finans sine kunder i henholdsvis Sverige og Norge i perioden 2007–2011. Nordax Finans vurderer de norske kundene som mer økonomisk robuste enn de svenske, blant annet ut i fra inntektsforhold, og at en forholdsmessig større andel av befolkningen eier egen bolig. Den makroøkonomiske utviklingen de senere år skulle også tilsi at norske kunder har sterk økonomi. Sverige har høyere arbeidsledighet og større fall i BNP. Forbrukskreditt er jevnt over også dyrere i Norge enn i Sverige. Til tross for dette er det høyere tap knyttet til usikret forbrukskreditt i Norge. I rapporten vises det også til at selskapet opplyser at det er nesten dobbelt så mange inkassosaker blant de norske som blant de svenske kundene. Nordax mener at forskjellen i tapstallene først og fremst ligger i at opplysningstilfanget ved kredittvurderinger større i Sverige, og at dette gjennomgående gir mer presise kredittvurderinger i Sverige enn i Norge

3.3 Danmark

Datatilsynet i Danmark åpnet i 2010 for etablering av systemer for registrering og utlevering av gjeldsopplysninger om privatpersoner. I 2012 etablerte kredittopplysningsforetaket Experian og bransjeorganisasjonen Finans og Leasing registerløsningen «Kreditoversigten». Ordningen har senere fått betegnelsen «KreditStatus». Formålet med registeret er å gjøre finansforetakene i stand til å gjøre bedre kredittvurderinger, og å gi lånesøker en bedre oversikt over egen økonomi. Registeret gir opplysninger om lånekundens navn og adresse, låntype, dato for innvilgelse, opprinnelig hovedstol/ramme og saldo. Registerløsningen er frivillig for banker og finansieringsselskaper, og omfatter per i dag (2017) 12 ulike kredittytere, deriblant Bank Norwegian, Entercard Danmark, Nordea finans Danmark og Santander Consumer bank. Oppslag i registeret kan bare gjøres når det foreligger konkret lånesøknad, og etter kundens forutgående samtykke. Når samtykke er gitt, tas det ut et «øyeblikksbilde» av søkerens lån og kreditter i de aktuelle banker og finansieringsselskaper. Registeret er for øvrig innrettet i tråd med den danske persondataloven, noe som innebærer at det stilles strenge krav til samtykket. I tillegg kan det ikke gjøres oppslag hvis det ikke er nødvendig i den aktuelle saken, og opplysningene kan bare benyttes til kredittvurdering. Det er i tillegg etablert en selvbetjent løsning hvor kunden selv kan gjøre oppslag i registeret. Datilsynet fører tilsyn med registeret.

3.4 Finland

Registrering og deling av både negative og positive kredittopplysninger i Finland skjer via kredittopplysningsbyrået Asiakastieto. Utvidelsen til registrering av positive opplysninger ble etablert og tatt i bruk i mai 2013, og omfatter 15 finansieringsselskaper. Registreringen og delingen av gjeldsopplysninger er basert på samtykke fra lånetaker, og forespørsel kan bare skje i forbindelse med vurdering av konkrete lånesøknader. Gjeldsregistreringen omfatter opplysninger om antall kreditter invilget av den enkelte kredittyter, samlet ramme for innvilget kreditt hos den enkelte kredittyter og oversikt over månedlige innbetalinger. Etter det departementet har fått opplyst, ble systemet for gjeldsregistrering etablert uten foregående lovmessige tilpasninger eller godkjenningsordninger. Kredittopplysningsbyrået opplyser å ha hatt nær kontakt med myndighetene, herunder Justisdepartementet og tilsynsmyndighetene, under utviklingen av systemet.

3.5 Island

Det islandske kreditopplysningsbyåret Creditinfo registrerer både positive og negative opplysninger til bruk ved kredittvurdering. Selskapet startet sin virksomhet i 1997 med kun negative data, og ble utvidet med positive data i 2011/2012. Selskapets innsamlig og registrering av opplysninger har hjemmel i personvernlovgivningen, og er underlagt tilsyn av det nasjonale datatilsynet. Gjeldsopplysninger utleveres til kredittyter når det foreligger søknader om lån av større beløp, og det foreligger samtykke fra lånesøker. Samtykke fra den registrerte kan gis for en viss periode eller i forbindelse med hver enkelt kredittsøknad.

3.6 Belgia

Belgia er blant de landene som har etablert et offentlig register over positive og negative opplysninger. Registeret består av privatpersoners misligholdte betalingsforpliktelser og all sikret og usikret gjeld. Registeret drives av den belgiske sentralbanken og ble opprettet i 1987. Opplysninger om sikret og usikret gjeld ble inntatt i registeret fra 2001. Registeret er helautomatisk.

Formålet med registeret er å gi kredittyteren best mulig grunnlag for å foreta kredittvurdering, og slik hindre for høy gjeldsbelastning. Det er også en lovpålagt plikt til å undersøke registeret før innvilgelse av ny kreditt. Etter innføringen av registeret er kredittyterens ansvar for eventuelt mislighold av låneforpliktelsene utvidet i de tilfeller det blir innvilget nye lån til tross for at låntaker på lånetidspunktet har større gjeld enn inntekten kan dekke. Kredittsøkerne er identifisert gjennom personnummer, navn, kjønn, fødselsdato og adresse. Databasen registrerer ingen sosioøkonomiske data om låntaker, slik som stilling, sivil status eller nasjonalitet. Når det gjelder kredittavtaler, registreres finansforetaket som har utarbeidet avtalen, typen kreditt som er innvilget, kredittsummen samt første og siste dato for tilbakebetaling. Kredittyterne er pålagt en rapporteringsplikt ved inngåelse av kredittavtaler og ved registrert betalingsmislighold. Fristen for rapportering er to arbeidsdager fra innvilgelse av kreditt. Det er kredittytere og andre personer spesifisert i lovgivningen som i en kredittytingssituasjon har tilgang til gjeldsopplysningene i registeret. Det er åpnet for tilgang til registrerte opplysninger også i andre sammenhenger, for eksempel ved behandling av søknad om gjeldsordning. Ved utlevering av gjeldsopplysninger brukes elektroniske sertifikater for å sikre autorisert tilgang, kryptering av opplysninger og loggføring av oppslag i databasen for å ivareta konfidensialitet. Det utstedes også gjenpartsbrev til de registrerte hver gang det utleveres opplysninger, og enhver kan kontakte registeret for å se hva som er registrert om seg selv i databasen og få eventuelle uriktige opplysninger rettet.

Erfaringene med gjeldsregisteret i Belgia synes å være gode. Sentralbankens oversikt over utviklingen av gjeldsopptak og mislighold for perioden 2003 til 2012 viser en nedgang i kredittopptak fra 2003 til 2007. I perioden 2007 til 2012 har disse tallenevært stigende, med en markant økning i opptak av kreditt i perioden 2009 til 2012. Stigningen kan forklares i den finansielle krisen, som også har rammet forbrukerne i Belgia. Sentralbanken opplyser videre at økningen de siste årene i tillegg er et utslag av at registerets omfang ble utvidet ved gjennomføringen av EUs forbrukerkredittdirektiv. Registeret registrerte om lag 2,7 millioner nye kreditter på bakgrunn av de lovendringer som da ble vedtatt. Samtidig viser misligholdsstatistikken en synkende tendens i hele perioden fra 2003 til 2012. I 2003 var andelen misligholdte kredittavtaler på 7 prosent, mens den i 2012 var sunket til 4,2 prosent. Hovedsynspunktet til sentralbanken er at registeret har fungert etter sitt formål.