2 Bakgrunn
2.1 Ny EASA-forordning
Europakommisjonen la 7. desember 2015 frem forslag til ny forordning om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA), KOM (2015) 613. Hovedformålet med forslaget var å lage et regelverk for flysikkerhet i Europa som skulle håndtere de utfordringer europeisk luftfart sto overfor de neste 10 til 15 år. Forslaget utgjør en del av EUs luftfartsstrategi «An Aviation Strategy for Europe». Forordningen ble vedtatt av Europaparlamentet og Rådet 4. juli 2018 som europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1139 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA), og endring av forordning (EF) nr. 2111/2005, (EF) nr. 1008/2008, (EU) nr. 996/2010, (EU) nr. 376/2014 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU og 2014/53/EU, og opphevelse av forordning (EF) nr. 552/2004 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 og rådsforordning (EØF) nr. 3922/91. Forordningen trådte i kraft 11. september 2018 i EU.
Forordning (EU) 2018/1139 erstatter europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA), som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011, jf. Prop. 27 S (2012–2013). Forordning (EF) nr. 216/2008 erstattet i sin tid europaparlamentets og rådsforordning (EF) nr. 1592/2002, som ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 av 9. desember 2004, jf. St.prp. nr. 44 (2004–2005). EØS-komiteens beslutning nr. 179/2004 innebar bl.a. at Norge ble deltaker i det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA) som ble opprettet i henhold til forordningen, og at Norge forpliktet seg til å følge samme regelverk på flysikkerhetsområdet som EU-statene.
Som forordning (EF) nr. 216/2008 fastsetter forordning (EU) 2018/1139 i hovedsak overordnede regler. Mer detaljerte og utfyllende tekniske regler skal fastsettes i gjennomføringsregelverk. De overordnede reglene fastsettes av Europaparlamentet og Rådet, mens Kommisjonen er gitt myndighet til å vedta gjennomføringsrettsakter og delegerte rettsakter. Utkast til alle typer regelverk utarbeides av EASA. Kommisjonen bistås i regelverksarbeidet med gjennomføringsrettsakter av en komité med representanter fra medlemsstatene. For delegerte rettsakter rådspør Kommisjonen ekspertkomiteer med medlemmer utpekt av medlemsstatene.
Det ble i St.prp. nr. 44 (2004–2005) lagt til grunn at deltakelsen i EASA ville innebære en viss overføring av forvaltnings- og domsmyndighet på området for flysikkerhet. EASA fikk ved forordning (EF) nr. 1592/2002 myndighet til å fatte vedtak om sertifisering i enkelte klart definerte tilfeller som vil få direkte virkning også overfor private rettssubjekter i Norge og EU-domstolen kunne overprøve disse. I praksis dreier dette seg om et meget begrenset antall tilfeller. Disse bestemmelsene ble videreført i forordning (EF) nr. 216/2008, og videreføres i forordning (EU) 2018/1139.
2.2 Høring av gjennomføringsbestemmelser
Gjennomføring av forordning (EU) 2018/1139 krever at luftfartsloven endres. Til en viss grad er det også ønskelig å endre lovgivningen uten at endringer er strengt nødvendige. Samferdselsdepartementet sendte forslaget til gjennomføringsbestemmelser på høring ved brev av 12. mars 2019 med høringsfrist 11. juni 2019. Høringsnotatet var i stor grad utarbeidet av Luftfartstilsynet og basert på en systematisk gjennomgang av endringsbehovet. Det viktigste enkelttemaet i høringsnotatet er behovet for å endre lovbestemmelsene for å fange opp at droner fullt ut regnes som luftfartøy etter forordningen.
Følgende fikk høringsnotater til uttalelse:
Air Leap
Airlift AS
Avinor AS
Avinor Flysikring AS
Ben Air AS
Board of Airline Representatives in Norway – BARIN
Bristow Norway AS
CHC HELIKOPTER SERVICE AS
Danish Air Transport
European Helicopter Center AS
Finansdepartementet
Forsvarsdepartementet
Griff Aviation
Hesnes Air AS
Hovedorganisasjonen Virke
Ikaros ANS
Klima- og miljødepartementet
Konkurransetilsynet
Landsorganisasjonen i Norge
Luftfartens funksjonærforening
Luftfartstilsynet
NHO Luftfart
Nordic Unmanned
Norges Luftsportforbund
Norsk Flygelederforening
Norsk Flygerforbund
Norsk Flyoperatør Forbund
Norsk Luftambulanse AS
North Flying A/S
Norwegian Air Shuttle ASA
Notodden Lufthavn AS
Rørosfly
Scandinavian Airlines Norge AS
SINTEF Teknologi og Samfunn
SUN-AIR of Scandinavia A/S
Sundt Air AS
Sunnhordland Lufthavn AS
Toll- og avgiftsdirektoratet
TORP Sandefjord Lufthavn AS
UAS Norway
Widerøes Flyveselskap AS
Følgende instanser hadde merknader til høringsforslaget:
Forsvarsdepartementet
Landsorganisasjonen i Norge
NHO Luftfart
Norges Luftsportforbund
Norsk Flygelederforening
Norsk Luftambulanse AS
Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening
Regelrådet
Høringsuttalelsene blir gjengitt og kommentert der de tematisk hører hjemme i kapittel 4.