8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til overskriften til kapittel I

Forkortelsen «mv.» er føyd til overskriften for å reflektere at § 1-3 ikke bare er en virkeområdebestemmelse.

Til luftfartsloven § 1-3

Bestemmelsen er ny. Bakgrunnen er omtalt i punkt 4.2.1 og punkt 4.4.1.

Første ledd definerer begrepene «luftfartøy» og «ubemannet luftfartøy». Innholdet er identisk med definisjonen av disse begrepene i forordning (EU) 2018/1139 – den nye EASA-forordningen, som samtidig vil bli gjennomført som sådan i norsk rett som forskrift med hjemmel i luftfartsloven § 16-1. Se forordningen artikkel 3 nr. 28 og nr. 30. Definisjonen innebærer et brudd med prinsippet om at luftfartsloven ikke bør bygge på et entydig luftfartøybegrep. Endringen er begrunnet med at det er en fordel å basere nasjonal rett på samme begrepsinnhold som i det viktige EASA-regelverket. Den nye definisjonen av luftfartøy er generell og krever selv presiseringer og åpner for en viss fleksibilitet. Det er ventet at begrepets innhold gradvis vil bli avklart gjennom regelarbeid og praksis i EU/EØS, og i medlemslandene. Se også forholdet til bestemmelsen i tredje ledd. De nye definisjonene vil ha, eller kan ha, rettsvirkninger for en rekke andre bestemmelser rundt om i lov- og forskriftsverket som bygger på de to begrepene. Så lenge det ikke er klart at begrepet er gitt et annet innhold andre steder i luftfartslovgivningen, vil det være en presumpsjon for at de skal forstås slik de foreslås definert i § 1-3. Når begrepene brukes i andre lover med forskrifter vil denne presumpsjonen typisk være svakere. Det legges opp til at Luftfartstilsynet går igjennom gjeldene forskrifter til luftfartsloven for å sikre samsvar med de nye definisjonene, og for å unngå utilsiktede virkninger av den nye lovteknikken. Flere av de øvrige endringene i proposisjonen kan sees på som konsekvensendringer av disse grunnleggende begrepsdefinisjonene.

Annet ledd er et supplement til første ledd. Bestemmelsen hjemler forskrifter som gjør uttrykkelig unntak fra begrepene luftfartøy og ubemannet luftfartøy slik de er definert i første ledd. I tillegg kan forskriftene presisere innholdet i begrepene. Hjemmelen samspiller med de stedene begrepene brukes i luftfartsloven med forskrifter, og med andre forskriftshjemler i loven.

For det første åpner luftfartsloven § 15-3 første ledd i visse tilfeller for at det gis forskrift som gjør uttrykkelige unntak fra de rettsvirkningene lovens øvrige bestemmelser knytter til begrepene luftfartøy og ubemannet luftfartøy. Denne hjemmelen forutsetter med andre ord at innretningen regnes som luftfartøy.

For det andre er det mulig å redusere behovet for unntak i medhold av luftfartsloven § 1-3 annet ledd dersom de rettsvirkningene forskrifter gitt i medhold av lovens øvrige hjemmelsbestemmelser tilpasses måten begrepene fra nå av vil være definert på. På denne måten er det mulig å foreta konkrete vurderinger av forholdsmessighet, hensiktsmessighet og klarhet.

Hjemmelen kan brukes som grunnlag for innledende begreps- og virkeområdebestemmelser i forskrifter som gjelder bestemte former for luftfart. På denne måten kan man oppnå at utøvere av luftfart uten spesielle forutsetninger kan skaffe seg oversikt over de rettsreglene de er underlagt uten at de kjenner samspillet med begrepsbruken i luftfartsloven § 1-3 første ledd.

Til luftfartsloven § 2-1

Bestemmelsen er omformulert til en ren virkeområdebestemmelse for lovens Første del. Bakgrunnen er den nye definisjonsbestemmelsen i utkastet til §1-3.

Til oppheving i luftfartsloven § 4-2

Paragrafens annet ledd foreslås opphevet som overflødig fordi det er foreslått å føye en mer generell bestemmelse om bruk av såkalte kvalifiserte enheter til luftfartsloven § 15-3. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen, omtalen av bakgrunnen i punkt 4.2.9 og vurderingene i punkt 4.4.3.

Til oppheving i luftfartsloven § 4-3

Bakgrunnen for forslaget om å oppheve bestemmelsen er den samme som for endringen i § 4-2. Det vises til merknaden til denne.

Til luftfartsloven § 4-4

Det foreslås en tilføyelse i § 4-4 første ledd. Bakgrunnen for forslaget fremgår av punkt 4.2.2. Bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra det generelle kravet om luftdyktighets- og miljødyktighetsbevis. Bakgrunnen er at dette kravet passer dårlig for alle ubemannet luftfartøy. EASA-reglene kommer heller ikke til å inneholde et slikt generelt krav.

Til luftfartsloven § 4-8

Det foreslås endringer i § 4-8 annet ledd. Bakgrunnen er omtalt i punkt 4.2.9. Det foreslås at den nye EASA-forordningens bestemmelser om bruk av kvalifiserte enheter gjennomføres med hjemmel i luftfartsloven § 15-3. Reglene om bruken av kvalifiserte enheter overlapper med de problemstillingene som er regulert mot slutten av gjeldene lov § 4-8 annet ledd, og bestemmelsen bør derfor i stedet få en henvisning til § 15-3. I tillegg oppheves § 4-2 annet ledd.

Til oppheving i luftfartsloven § 5-2

Paragrafens første ledd annet punktum foreslås opphevet. Bakgrunnen og begrunnelsen er den samme som for endringen i § 4-8. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til luftfartsloven § 5-3

Det foreslås endringer i den innledende delen av § 5-3 første ledd. Bakgrunnen fremgår av punkt 4.2.2. Ordlyden justeres blant annet for å unngå tvil om at krav også kan gjelde for personer som ikke er om bord i fartøyet, men som skal gjøre tjeneste i tilknytning til ubemannet fartøy.

Til luftfartsloven § 5-4

Første ledd foreslås endret for å gjøre det klart at bestemmelsen også hjemler krav til personer som fører ubemannet luftfartøy. Den bakgrunnen som fremgår av punkt 4.2.2 gjelder tilsvarende selv om § 5-4 ikke er nevnt uttrykkelig der.

Til luftfartsloven § 5-5

Bakgrunnen for forslagene fremgår av punkt 4.2.2. De har to formål: For det første å gjøre det klart at paragrafen kan brukes til å fastsette krav til personer som fører ubemannet fartøy, og som derfor ikke befinner seg om bord i luftfartøyet. For det andre er det føyd til et nytt femte ledd som gir departementet myndighet til å gi forskrift som gjør unntak fra krav til sertifikat som følger av første og annet ledd.

Til luftfartsloven § 5-6

Endringene i paragrafen er omtalt i punktene 4.2.8 og 4.2.10. Det foreslås å ta inn ordet «bevis» i ordlyden slik at også denne typen dokumentasjon på kompetanse blir omfattet av bestemmelsen og kan tilbakekalles.

Til luftfartsloven § 5-8

Endringen er omtalt i punkt 4.2.8. Det foreslås å ta inn ordet «bevis» i ordlyden for at også denne typen dokumentasjon på kompetanse blir omfattet av bestemmelsen, slik at for eksempel innehaver av et kompetansebevis for droner får meldeplikt til Luftfartstilsynet som kan ha betydning for spørsmålet om han fremdeles fyller vilkårene for tjenesten.

Til luftfartsloven § 6-1

Endringen er omtalt i punkt 4.2.2. Det foreslås å endre ordlyden slik at det gjøres klart at den også omfatter fartøysjefer for ubemannet luftfartøy. Den eksisterende formuleringen «På norsk fartøy» passer ikke.

Til luftfartsloven § 6-7

Endringen er omtalt i punkt 4.2.2. I dag lyder bestemmelsen: «Fartøysjefen skal påse at foreskrevne fartøydokumenter er ombord og blir forskriftsmessig ført.» Det foreslås å endre uttrykket «er ombord» for å gjøre det klart at dokumentkravet også gjelder med bruk av ubemannet luftfartøy.

Til luftfartsloven § 6-10

Endringen er omtalt i punkt 4.2.2. I dag sier bestemmelsen at den som gjør tjeneste «på luftfartøy» skal lyde ordre fra sine foresatte i tjeneste. Ordlyden foreslås endret for å gjøre det klart at en tilsvarende lydighetsplikt gjelder ved bruk av ubemannet luftfartøy. Det foreslås at også fører av et fartøy kan ha lydighetsplikt i de tilfellene der det er mer enn én fører, og den ene av dem er fartøysjef.

Til luftfartsloven § 6-11

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.2.3 og 4.4.4. Formålet med endringen er å gjøre det klart at personer som opererer ubemannet luftfartøy ikke må innta alkohol eller andre rusmidler før, under, og i visse tilfeller også, etter tjenesten. Skadepotensialet for slike fartøy tilsier at de bør være underlagt samme krav som fører av bemannet luftfartøy. Endringene i §§ 6-11 og 6-12 utfyller hverandre.

Til luftfartsloven § 6-12

Bestemmelsen er omtalt i punkt 4.2.3 og 4.4.4. Formålet med endringen er å gjøre det klart at personer som opererer ubemannet luftfartøy ikke må være påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Skadepotensialet for slike fartøy tilsier at de bør være underlagt samme krav som fører av bemannet luftfartøy. Endringene i §§ 6-11 og 6-12 utfyller hverandre.

Til luftfartsloven § 9-1

Paragrafen er foreslått omredigert, og gitt en tilføyelse som gjør det tydelig at den gir departementet myndighet til å gi forskrift om trafikkstyringssystemer. Det er ikke tilsiktet noen andre realitetsendringer i paragrafen.

Bakgrunnen for tilføyelsen om trafikkstyringssystemer (nr. 3) fremgår av punkt 4.2.4. Bestemmelsen gis for å gjøre det klart at § 9-1 gir hjemmel til å regulere de særskilte systemene som vil bli brukt til å styre operasjoner med ubemannet luftfartøy. Bestemmelsen er ment å fange opp de systemene som er ventet å bli utviklet i tiden som kommer, og som ennå ikke har et kjent innhold. Den skal kunne brukes til å regulere både flysikkerhet, personvern og generell samfunnssikkerhet. Det må vurderes konkret om en problemstilling er av en slik karakter at den bør reguleres med hjemmel i luftfartsloven, politiloven, personopplysningsloven, ekomloven, forsvarslovgivningen eller andre relevante lover. Ved bruk av droner er det også tenkelig at trafikkstyringssystemene bør ta hensyn til virksomhet på bakken og hensyn som tradisjonelt har vært oppfattet som naborettslige.

Til luftfartsloven § 9-1 a

Paragrafen har fått tilføyelsen «og andre begrensninger» for å fange opp de begrensningene som kan være nødvendige for å regulere bruk av droner. Bakgrunnen fremgår av punkt 4.2.5 og 4.4.5.

Til luftfartsloven § 11-1 fjerde ledd

Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av punkt 4.2.6 og punkt 4.4.6. Luftfartsloven § 11-1 knytter objektivt ansvar til bruk av «luftfartøy». Forslaget til ny § 1-3 innebærer at innholdet i dette begrepet endres noe. Dermed har det også vært nødvendig å ta stilling til om dette tilsier endring av reglene om objektivt erstatningsansvar. Denne proposisjonen inneholder mange endringsforslag som er knyttet til ubemannet luftfartøy. Dette er også praktisk i relasjon til § 11-1, men den endringen som foreslås er ikke formelt avgrenset til ubemannet luftfart.

Luftfartsloven § 11-1 inneholder i dag unntak fra det objektive ansvaret i tredje ledd. I punkt 4.4.6 har departementet foreslått at det føyes en forskriftshjemmel til § 11-1 som åpner for at enkelte typer luftfartøy unntas fra det objektive ansvaret etter en konkret vurdering basert på om de hensyn som har begrunnet det objektive ansvaret gjør seg gjeldende. Denne hjemmelen er tatt inn i nytt fjerde ledd.

En slik hjemmel må avgrenses saklig. Dette er forsøkt gjort ved å presisere at forskriftsbestemte unntak fra ansvar uten skyld (objektivt ansvar) bare har hjemmel ved bruk av luftfartøy som har begrenset skadeevne. Dette kriteriet er absolutt, men samtidig skjønnspreget. Noen av de forholdene som er relevante å vektlegge ved grensedragningen er listet i bestemmelsen. I punkt 4.4.6 er det gitt en noe mer utførlig redegjørelse for relevante hensyn og vurderingstemaer. De har alle det til felles at det typisk dreier seg om aktivitet som normalt ikke har vært underlagt ansvar uten skyld. Unntakshjemmelen kan ikke brukes til å innskrenke ansvar som følger av Norges internasjonale forpliktelser – typisk regler fastsatt innenfor rammen av ICAO eller som følger av EØS-avtalen.

Til luftfartsloven § 12-6

Endringen er omtalt i punkt 4.2.11 og 4.4.9. Realiteten i endringen er omtalt der. Endringen innebærer at det klargjøres at forordningen (EU) nr. 996/2010 (undersøkelsesforordningen) er blitt endret ved artikkel 135 i den nye EASA-forordningen, og at denne endringen også er fanget opp i inkorporasjonsbestemmelsen i luftfartsloven. Den nye henvisningen til forordning (EU) nr. 376/2014 fanger opp en endring i forordning (EU) nr. 996/2010 som har skjedd tidligere, men som ved en feil ikke er gjengitt i lovteksten.

Til luftfartsloven § 12-10

Endringen er omtalt i punkt 4.2.12 og 4.4.9. Realiteten i endringen er omtalt der. Endringen innebærer at det klargjøres at forordningen (EU) nr. 376/2014 (rapporteringsforordningen) er blitt endret ved artikkel 136 i den nye EASA-forordningen, og at denne endringen også er fanget opp i inkorporasjonsbestemmelsen i luftfartsloven.

Til luftfartsloven § 13 a-6

Første ledd er endret for å reflektere den endrede tittelen på EASA-forordningen og for å reflektere at myndigheten til EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen er regulert i artikkel 84 i den nye forordningen.

Første ledd har også fått et nytt annet punktum som kun er ment å presisere at EFTA-domstolen ikke har selvstendig myndighet til å ilegge reaksjoner som nevnt i artikkel 84, men kun å prøve lovligheten av beslutninger tatt av EFTAs overvåkingsorgan. Det er ikke tilsiktet noen realitetsendring.

Til overskriften i kapittel XIV

Tilføyelsen av «mv.» er ment å reflektere at ny § 14-32 også inneholder bestemmelser av administrativ karakter. De administrative delene er plassert der fordi de saklig sett er tett sammenvevd med den straffeprosessuelle siden av slike saker.

Til luftfartsloven § 14-29 a

Bestemmelsen er ny. Bakgrunnen er omtalt i punkt 4.2.7 og punkt 4.4.7. Tolkningen av bestemmelsen, og de hensynene som har begrunnet utformingen av bestemmelsen, er nærmere omtalt i det sistnevnte punktet. Bestemmelsen er ment å klargjøre at bruk av ubemannet luftfartøy er straffbart på samme måte som bruk av andre luftfartøy. Bestemmelsen skal ikke leses motsetningsvis; ubemannet luftfartøy er å regne som luftfartøy etter de andre bestemmelsene i luftfartsloven kapittel XIV som bruker dette uttrykket. Bestemmelsen er plassert i tilknytning til luftfartsloven § 14-29 (brudd på forskrifter til loven) og noen andre avsluttende bestemmelser med bredere anvendelsesområde enn de andre bestemmelsene i kapittelet.

Til ny § 14-32

Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av punkt 4.2.10.

Første ledd innebærer at domstolene, og ikke lenger Luftfartstilsynet, skal avgjøre om innehaver av førerrett for luftfartøy skal tape retten til å føre sertifikatpliktig luftfartøy på grunn av en straffbar handling.

I andre ledd foreslås det at ved overtredelse av § 6-11 om forbud mot å gjøre eller forsøke å gjøre tjeneste i ruspåvirket tilstand eller overtredelse av § 6-12 tredje ledd om pliktmessig avhold, en minstefrist for tap av førerrett på 2 år. Dette er en videreføring av bestemmelsen i § 5-6 andre ledd første og andre punktum, men det foreslås at minstefristen endres fra 1 år til 2 år. En minstefrist for tap av førerrett i 2 år vil være i samsvar med Luftfartstilsynets forvaltningspraksis for tilbakekall av sertifikater som følge av ruspåvirkning.

Bestemmelsens tredje ledd viderefører § 5-6 andre ledd tredje punktum.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd er ny, og fastsetter at departementet kan gi forskrift som fastsetter hvor lenge tap av førerrett skal vare. Det er ikke lagt opp til at det må være gitt forskrift for at bestemmelsene i § 14-32 skal kunne brukes.

Bestemmelsens femte ledd er en videreføring av § 5-6 tredje ledd andre punktum, men ordlyden er justert. Det presiseres at en polititjenestemann har kompetanse til å midlertidig tilbakekalle førerretten og beslaglegge sertifikatet til innehaveren. I tillegg er det fastsatt at spørsmålet om opprettholdelse av beslaget snarest mulig skal forelegges for en politijurist, og videre bestemmelser om til domstolsprøving av beslaget.

I sjette ledd er det tatt inn en plikt for rettighetshaver til å levere sertifikatet til politiet når tap av førerretten er rettskraftig avgjort mv.

Det foreslås samtidig en endring av overskriften i kapittel XIV («mv.»), slik at den gjenspeiler at kapittelet nå ikke bare inneholder straffebestemmelser.

Til luftfartsloven § 15-1

De foreslåtte endringene i bestemmelsen henger sammen med forslaget til definisjoner av «luftfartøy» og «ubemannet luftfartøy» i luftfartsloven § 1-3. Det vises til merknadene til disse med videre henvisninger. For å sikre bedre språklig samsvar mellom bestemmelsene i loven foreslås det at uttrykket ««for luftfartøyer som ikke har fører om bord» i innledningen til § 15-1 første ledd endres til «For ubemannet luftfartøy». Med den nye definisjonen av «ubemannet luftfartøy» (§ 1-3 første ledd) er det ikke lenger tvil om at slike droner ikke lenger vil være omfattet av § 15-1 annet ledd.

Det følger av merknadene til § 1-3 at det fortsatt er behov for å kunne bruke de hjemlene som følger av § 15-1 første ledd til å gi unntak fra lovens øvrige bestemmelser.

Til luftfartsloven § 15-3

Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av punkt 4.2.9 og punkt 4.4.3 om bruk av såkalte kvalifiserte enheter.

§ 15-3 første ledd gir i dag departementet myndighet til å bestemme hvem som er å anse som «luftfartsmyndighet» etter de enkelte bestemmelsene i loven. I annet ledd er det åpnet for at visse typer kompetanse etter loven kan delegeres til organer utenfor staten. Forslaget til lovendring innebærer at det føyes et nytt tredje ledd til paragrafen.

Begrepet kvalifisert enhet (qualified entity) skriver seg fra den nye EASA-forordningen artikkel 69 og de utfyllende grunnleggende kravene som er tatt inn i forordningens vedlegg VI. Kvalifiserte enheter er typisk ikke-offentlige organisasjoner som EASA eller nasjonale tilsynsmyndigheter setter ut oppgaver til og som er godkjent i henhold til bestemte krav som følger av EASA-forordningen og utfyllende regler.

Den foreslåtte endringen i § 15-3 er ment å gi et klart grunnlag i intern norsk rett for ordningen med bruk av kvalifiserte enheter. Flere av bestemmelsene i luftfartsloven forutsetter at Luftfartstilsynet som luftfartsmyndighet kan sette bort oppgaver til andre. Se §§ 4-2, 4-3 og 5-2. Disse kan delvis oppheves etter at ordningen er sikret en generell forankring i § 15-3. Se merknadene til disse.

Bruken av hjemmelen i bestemmelsen vil overlappe noe med hjemmelen for å innhente opplysninger i luftfartsloven § 13 a-1, der innledningen også viser til «Departementet, luftfartsmyndigheten eller andre som utfører oppgaver på deres vegne». Sistnevnte formulering omfatter også sakkyndige som opptrer på vegne av myndighetene.