16 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1-3 nr. 1
Se kapittel 14.2.
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Definisjonen gjelder både sykdom og smittebærertilstand. Smitte som involverer mennesker gjelder overføring mellom mennesker, til mennesker fra dyr eller andre kilder eller fra mennesker til dyr. Smitten kan være forårsaket av en mikroorganisme (bakterie, virus, sopp eller parasitt) eller av gift (toksin) fra mikroorganismer.
Til § 1-3 nr. 2
Se kapittel 14.2.
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
En smittebærer har en smittsom sykdom jf. bestemmelsen nr. 1, men behøver ikke å være smitteførende. For eksempel ved beintuberkulose vil en person være smittebærer, men ikke smitteførende, mens ved lungetuberkulose vil en person være smitteførende inntil det er gitt tilstrekkelig behandling, men det vil da være nødvendig med ytterligere behandling for at personen skal bli smittefri. I tillegg vil personer som ikke er klinisk syke eller ikke har tegn til sykdom også omfattes av definisjonen av smittet person, jf. nr. 1.
Til § 1-4
Bestemmelsen er flyttet fra § 1-3 siste ledd. Dette medfører ingen realitetsendring. Bestemmelsen er flyttet for å gi bedre struktur og tilgjengelighet ettersom den ikke inngår som en logisk del av definisjonsbestemmelsene.
Forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige smittsomme sykdommer er fastsatt med hjemmel i denne bestemmelsen.
Til § 1-5
Se kapittel 4.
Første ledd lovfester de grunnleggende kravene som skal vurderes ved iverksettelse av smitteverntiltak. Bestemmelsen oppstiller krav som skal vurderes i tillegg til de vilkår som følger av lovens ulike bestemmelser.
Utgangspunktet er at smitteverntiltak skal baseres på frivillighet, men det vil likevel være adgang til å gjøre unntak dersom det er hjemmel til det.
Kravet til medisinskfaglig begrunnelse skal ikke tolkes for strengt, og det er ikke krav om vitenskapelig bevist effekt. Det må også sees i forhold til både grad av smittetrussel og hvor inngripende tiltaket er. Smitteverntiltaket må som et minimum være relevant for den aktuelle sykdommen etter en medisinskfaglig vurdering.
Kravet om at tiltaket skal fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering innebærer at tiltaket ikke skal medføre unødvendig ulempe eller skade for den eller de tiltaket retter seg mot. Nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører.
Videre må tiltaket være nødvendig av hensyn til smittevernet. Dette innebærer at tiltaket må være egnet til å forebygge eller hindre smittespredning av den aktuelle sykdommen. Kravene til helhetsvurdering og vurdering av nødvendighet vil i de fleste praktiske tilfeller utgjøre en forholdsmessighetsvurdering.
Bestemmelsen supplerer vilkårene i bestemmelsene om smitteverntiltak, med unntak av §§ 5-2 og 5-3 som har flere og strengere vilkår enn hva som fremgår av denne bestemmelsen.
Bestemmelsens andre ledd presiserer at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering ved bruk av tvangsmessige smitteverntiltak.
Til § 2-1 første ledd
Bestemmelsen presiserer legens plikt til å gi informasjon og konkret veiledning om den aktuelle sykdommen til en person som antas å ha en allmennfarlig smittsom sykdom. Bestemmelsen angir hva informasjonen og smittevernveiledningen skal inneholde som et minimum. Spesielt skal det informeres om pliktene etter § 5-1 og om adgangen til bruk av tvang. Oppgavene kan delegeres til sykepleier eller andre dersom det vurderes som hensiktsmessig og forsvarlig. Formålet med reglene om informasjon og smittevernveiledning er å forebygge smitte og det er derfor vesentlig at legen og den smittede er klar over sine rettigheter og plikter.
Til § 2-1 nytt fjerde ledd
Dette er ikke en ny plikt for kommunelegen etter loven, men en regelteknisk flytting fra § 3-6 tredje ledd tredje punktum til § 2-1 nytt fjerde ledd.
Dersom en smittet person ikke ønsker personlig smittevernveiledning og det er grunn til å anta at vedkommende heller ikke retter seg etter den, skal legen varsle kommunelegen uten hinder av taushetsplikt. Kommunelegen skal i slike tilfeller overta smittevernveiledningen, men kommunelegen overtar ikke behandlingsansvaret for pasienten.
Til § 2-2 første ledd
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 2-2 andre ledd
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Bestemmelsen gir adgang til å dele opplysninger uten hinder av taushetsplikt dersom samtykke ikke oppnås. Forutsetningen er at det har vært forsøkt å innhente samtykke i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven.
Regelen som tidligere var i bokstav c om deling av opplysninger i sammenheng med smitteoppsporing er flyttet til § 3-6.
Til § 2-2 tredje ledd
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
I Ot.prp. nr. 91 (1992–93) Om lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) vises det i merknaden til bestemmelsen til ordlyden i straffeloven 1902 § 387. Her brukes ordlyden «øiensynlig og overhængende Livsfare». I straffeloven 2005 § 287 er kriteriet «åpenbar fare» ment å videreføre kriteriet «øyensynlig og overhengende» fare, ifølge merknaden til bestemmelsen i Ot. prp. nr. 22 (2008–2009). Det sentrale er at det er klart at det er fare for liv mv.
Til § 2-3 første ledd andre punktum
Bestemmelsen gir hjemmel til å pålegge lege og tannlege varslingsplikt i forskrift. Disse to yrkesgruppene kommer i tillegg til sykepleier og jordmor, som allerede var nevnt i bestemmelsen. Nærmere regler om varslingsplikt er fastsatt i forskrift 20. juni 2003 nr. 740 om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) kapittel 3.
Til § 2-3 tredje ledd
Når det gis melding etter første ledd skal den opplysningene gjelder informeres. Endringen gjelder at informasjonsplikten gjelder tilsvarende når det gis varsel.
Til § 3-1 første ledd
Det er en medisinskfaglig vurdering av hva som er forsvarlig som skal danne grunnlag for hvilke undersøkelser som kan pålegges, sammen med vilkåret om at undersøkelsene kan gjennomføres uten fare. Det vises i denne sammenheng til kravene i § 1-5 som skal vurderes ved igangsetting av alle smitteverntiltak.
Til § 3-2
Bestemmelsen er justert språklig. I tillegg er bestemmelsen er utvidet, særlig med henblikk på å omfatte au pairer, for at flere grupper kan inkluderes i undersøkelser fastsatt i forskrift. Personer som tilhører gruppene og som i sitt arbeid eller sin virksomhet kan utgjøre alvorlig smittefare kan pålegges å gjennomgå undersøkelse. Det vises til kravene i § 1-5 som skal vurderes ved igangsetting av alle smitteverntiltak.
Til § 3-6 første ledd ny siste setning
Bestemmelsen er flyttet fra § 2-2 og det medfører ingen materiell endring.
Til § 3-9 første ledd bokstav e
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 4-2 andre ledd
Det er presisert at vedtakskompetansen er gitt til kommunelegen og vakthavende infeksjonsmedisinske overlege.
Til § 4-7 første ledd første punktum
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og oppdatering til gjeldende begrep, og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 4-10 første ledd første punktum
Havnevesenet er endret til havner for å tydeliggjøre at bestemmelser gjelder alle ansatte i havner.
Samme endring gjennomføres i samsvarende bestemmelser i folkehelseloven § 29 og IHR-forskriften § 4.
Til § 4-10 andre ledd første punktum
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 4-10 andre ledd siste punktum
Endringen medfører at det er Folkehelseinstituttet som skal underrettes dersom kommunelegen ikke er tilstede.
Til § 4-10 tredje ledd
Endringen klargjør at Mattilsynet straks skal underrette både kommunelegen og Folkehelseinstituttet ved mistanke om eller tilfelle av smittsom dyresykdom som kan utgjøre en fare for mennesker eller ved mistanke om smittsom sykdom som formidles til mennesker via næringsmidler.
Til § 5-1 tredje ledd
Bestemmelsen pålegger plikter for en person som antas smittet eller er smittet, jf. § 1-3, med en allmennfarlig smittsom sykdom, jf. forskrift etter § 1-4, til blant annet å ta imot og følge den personlige smittevernveiledningen.
Det er inntatt en rettspedagogisk henvisning til reglene om personlig smittevernveiledning.
Til § 5-3 tredje ledd
Bestemmelsen angir vilkårene for adgangen til å forlenge vedtak. Smittevernnemnda skal avgjøre om vilkårene er oppfylt. For å forlenge vedtak utover ett år må det dreie seg om en allmennfarlig smittsom sykdom av særlig alvorlig karakter. Dette innebærer at det er en vesentlig mer alvorlig sykdom enn hva som følger av kriteriene i definisjonen i § 1-3 nr. 3. Det er særlig med tanke på utvikling av multiresistente bakterier denne adgangen er gitt.
Til 5-3 fjerde ledd
Det kan vedtas tvungen legemiddelbehandling bare dersom isoleringstiden kan reduseres vesentlig. Tvungen legemiddelbehandling kan gjennomføres bare når en person kan bli smittefri og det er medisinskfaglig forsvarlig. Dersom det er fare for at pasienten ikke blir smittefri i løpet av perioden vedtaket gjelder, må det påses at det fattes nytt vedtak etter tredje ledd. Dette innebærer at dersom det er førstegangsvedtak må det fattes nytt vedtak etter tre uker, ellers etter seks uker i opptil ett år fra første vedtak. Videre må legemiddelbehandling fullføres dersom det er fare for tilbakefall, resistensutvikling eller andre tungtveiende smittevernhensyn tilsier det. Dette vil for eksempel kunne være særlig viktig når det gjelder antibiotikabehandling fordi smittefrihet ikke alltid er tilfredsstillende dersom den smittsomme sykdommen ikke er ferdigbehandlet.
En smittsom person vil ikke medføre smittefare når personen er isolert og behovet for å beskytte samfunnet er derfor ivaretatt. Vedtak om tvungen legemiddelbehandling kan overprøves av domstolen, med oppsettende virkning som en rettssikkerhetsmessig garanti, se § 5-9.
Til § 5-3 femte ledd
Endringen innebærer kun en justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer. Regelen om overprøving av vedtak er flyttet til § 5-9.
Til § 5-5 andre ledd
Begjæring om sak skal sendes så raskt som mulig til smittevernnemnda. Av hensyn til rettssikkerhet og oversikt skal fylkesmannen holdes orientert ved kopi.
Til § 5-6 andre ledd
Riktig henvisning til forvaltningsloven er tatt inn i bestemmelsen.
Til § 5-7 første ledd første punktum
Bestemmelsen fastsetter tidsfrist på sju dager for smittevernnemnda til å drøfte og fatte vedtak i saker om tvangstiltak.
Til § 5-8
Se kapittel 6.3
Det er gitt adgang til å fatte hastevedtak også om tvungen isolering også etter § 5-3 om tvungen isolering dersom smittevernet tilsier det. Det presiseres at vedtakskompetansen er gitt til kommunelegen og vakthavende infeksjonsmedisinske overlege. Se også reglene om gjennomføring av isolering i § 5-4. Kopi av hastevedtaket skal sendes til smittevernnemnda så raskt som mulig både for å holde nemnda orientert og for å gi et forhåndsvarsel.
Til § 5-9 nytt andre ledd
Det gis ikke utsettende virkning dersom vedtak om tvungen isolering i sykehus bringes inn for tingretten. Dersom vedtak om tvungen legemiddelbehandling bringes inn for tingretten gis det derimot utsettende virkning av hensyn til den enkelte, med bakgrunn i at hensynet til samfunnet ivaretas gjennom isolasjon.
Til § 6-1
Se kapittel 14.3
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer. Det er hensynet til smittevernet, herunder samfunnshensyn, forebygging av smittsomme sykdommer, og adgangen til å bruke tvangsmidler, som begrunner en særregulering av retten til smittevernhjelp. Rett til forsvarlig helsehjelp er en av flere relevante rettigheter for den enkelte. Hvilke tiltak som tilbys innenfor denne rammen kan være begrenset av tilhørende regelverk for prioritering mv. Hva som inngår i smittevernhjelp kan imidlertid vurderes annerledes sammenlignet med det som inngår i helsehjelp ettersom også hensynet til smittevern skal vektlegges. Dette kan være for eksempel dreie seg om tilfeller der den medisinske behandlingen i seg selv ikke fører til at smittefaren faller bort eller det er nødvendig med tilrettelegging som alternativ til bruk av tvang. Videre må det konkret vurderes hva som inngår i smittevernhjelp i det enkelte tilfellet. Dersom det er fattet enkeltvedtak vil reglene i forvaltningsloven om enkeltvedtak gjelde. Departementet viser også til pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 om klage mv.
Kravet til forsvarlighet og vurderingen av behov på for eksempel øyeblikkelig hjelp setter i tillegg rammer for hva som er den nødvendige smittevernhjelpen i et konkret tilfelle.
Et viktig moment i vurderingen om smittevernhjelp er i hvilken grad potensielt kostbare komplikasjoner av sykdommen kan unngås. Begrensningene som gjelder etter EØS-avtalen om at EØS-borgere har rett til å oppholde seg i Norge i inntil tre måneder forutsatt at den enkelte ikke utgjør en urimelig byrde for oppholdslandets velferdsordninger, må sees i sammenheng med hva som vil inngå i nødvendig smittevernhjelp og setter rammer for smittevernhjelpen.
Til § 6-2
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 7-3 nytt tredje ledd
Bestemmelsen lovfester at det regionale helseforetaket skal sørge for at det finnes et regionalt kompetansesenter i smittevern i helsetjenesten. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om senterets oppgaver. Se forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 3-1 fjerde og femte ledd.
Til § 7-4
Fylkesmannen skal ha et bredere og mer generelt arbeid når det gjelder smittevern ved å holde seg orientert om smittevernet i fylket. Dette innebærer at fylkesmannen skal ha oversikt og kunnskap om lokale planer. Lokale planer vil som regel dreie seg om kommunale planer, men det vil også kunne gjelde andre enheter som eksempelvis i bydeler eller administrative enheter. Ved å ha kunnskap og oversikt over lokale smittevernplaner vil fylkesmannen kunne gi bistand og veiledning om planverk for forebygging av smittsomme sykdommer både i og utenfor helseinstitusjoner. Fylkesmannens ansvar innebærer videre å fremskaffe nødvendig informasjon fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet dersom en aktuell situasjons alvorlighetsgrad tilsier det, eller på et overordnet nivå for mer langsiktig arbeid og rådgivning.
Til § 7-9 første ledd andre punktum
Endringen innebærer en tydeliggjøring av at bestemmelsen oppfyller vilkårene til å være et såkalt supplerende rettsgrunnlag for behandling av helseopplysninger til smittevernformål i samsvar med EUs personvernforordning artikkel 6 nr. 1 bokstav e (oppgave i allmennhetens interesse) og unntak etter artikkel 9 nr. 2 bokstav i (folkehelse).
Til § 7-9 andre ledd
Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon av faglig karakter. Videre lovfestes i bokstav a at Folkehelseinstituttet skal bistå i forbindelse med samordning av utbrudd av smittsomme sykdommer. Dette er en presisering av en allerede etablert praksis. Ansvar for iverksettelsen av smitteverntiltak eller andre ansvarsforhold etter loven er ikke endret. Det gis en mindre presis angivelse av hvilke laboratorieundersøkelser som skal gjennomføres, og dette vil være opp til Folkehelseinstituttets faglige vurdering hva som er nødvendig, jf. bokstav c. Videre er entomologi flyttet til bokstav d, og det presiseres dermed et videre ansvar for fagområdet enn tidligere.
Til § 7-10 første ledd
Helsedirektoratets ansvar er knyttet til oppgaver som følger av smittevernloven i kraft av å være statens smittevernmyndighet. Videre er det lovfestet en generell plikt for Helsedirektoratet til å innhente råd fra Folkehelseinstituttet. Det presiseres at det fortsatt er anledning for Helsedirektoratet til å innhente kunnskap også fra andre, men at kunnskap fra Folkehelseinstituttet skal inngå som et minimum i vurderinger om smittevern.
Til § 7-10 andre ledd
Endringen innebærer kun en språklig justering av bestemmelsen og innebærer ingen realitetsendringer.
Til § 7-10 a andre ledd
Bestemmelsen er en henvisningsbestemmelse til helsetilsynsloven, se nærmere vilkår for retting og stenging i helsetilsynsloven.
Til folkehelseloven § 29 andre ledd
Begrepet havnevesenet er endret til havner for å tydeliggjøre at bestemmelsen gjelder alle ansatte i havner. Det er samsvarende bestemmelser i smittevernloven § 4-10 og IHR-forskriften § 4.