7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene er administrative tilpasninger for å kunne opprettholde domstolenes saksavvikling samtidig som smittespredning i forbindelse med covid-19 begrenses. Forslagene gir økt fleksibilitet i saksavviklingen. En utvidet adgang til å holde fjernmøter og gjennomføre fjernavhør setter domstolene i stand til å behandle saker som ikke kan behandles som normalt ved fysisk oppmøte i rettslokalene, og som en konsekvens av sykdomsutbruddet ellers ville blitt utsatt. Det vil være positivt og nødvendig for domstolenes mange brukere at saker fortsatt blir avviklet. Samtidig krever det tilpasning i arbeidsform for domstolene, advokater, politi, tolker og andre brukere av domstolene. Forslaget vil kunne bidra til å redusere restanseoppbygningen i domstolene og straffesakskjeden for øvrig, og begrenser dermed konsekvensene av at saker avlyses og utsettes. Forslagene om å åpne for skriftlig behandling vil på samme måte bidra til å avhjelpe negative konsekvenser. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor muntlig behandling, med eller uten bruk av fjernmøte, ikke lar seg gjennomføre eller er uforholdsmessig byrdefullt i lys av den nåværende situasjonen. Forslaget om midlertidige signaturløsninger gjør det mulig å oppfylle prosesslovenes krav om undertegning av rettslige avgjørelser, uten at det må skje ved fysisk oppmøte.

Etter at den midlertidige forskriften trådte i kraft har saksavviklingen i domstolene økt. Avviklingen av enedommersaker er nå oppe på et normalt nivå igjen. Etter innspill fra Domstoladministrasjonen legger departementet til grunn at 40 prosent av saker med hovedforhandling og ankeforhandling, herunder meddommersaker og sivile saker, kan gjennomføres med de midlertidige endringene som foreslås i denne proposisjonen. Uten en forlengelse av tiltakene vil saksavviklingen av meddommersaker og sivile saker ligge på omtrent 10 prosent av normalt nivå. Det vil føre til en betydelig oppbygning av restanser i domstolene som det vil være svært krevende og kostbart å redusere. Domstoladministrasjonen anslår et behov for om lag 135 dømmende årsverk, tilsvarende 216 mill. kroner, for å bygge ned restanser, dersom smitteverntiltakene og de midlertidige tiltakene videreføres frem til 1. juli 2020. Dersom de midlertidige tiltakene ikke videreføres, men smitteverntiltakene opprettholdes, anslår Domstoladministrasjonen et behov for om lag 200 dømmende årsverk, tilsvarende 320 mill. kroner, i samme periode for å bygge ned restanser. Departementet understreker at anslagene er usikre.

Eventuelle merkostnader dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets gjeldende budsjettrammer.