2 Gjennomføringen av forhandlingene
Jordbrukets krav ble lagt frem 26. april. Statens tilbud ble lagt frem 4. mai. Den 7. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg at de ville gå i forhandlinger. Den 16. mai inngikk staten jordbruksavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for 2018–2019.
2.1 Jordbrukets krav
I sitt krav til jordbruksoppgjøret prioriterte Jordbrukets forhandlingsutvalg produksjonene med muligheter for produksjonsøkning, små og mellomstore melkebruk samt styrking av velferdsordningene.
Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto inntektsøkning på 25 300 kroner (om lag 7 pst.) fra 2018, før oppgjør, til 2019. I forutsetningene reduserte jordbruket kravet ved å legge inn 100 mill. kroner som de ville kunne ta ut som høyere priser ved forbedret markedsbalanse for sau og svin, gitt adgang til å bruke nye produksjonsregulerende virkemidler. Med de tekniske forutsetningene jordbruket la til grunn, ga det et rammekrav på 1 830 mill. kroner, hvorav 1 462 mill. kroner i økt budsjettstøtte, 198 mill. kroner i økte målpriser, 70 mill. kroner i overførte midler fra 2017 og en beregnet økt verdi av jordbruksfradraget på 100 mill. kroner.
Jordbruket krevde et prinsippvedtak om å innføre et driftsvansketilskudd basert på teigstørrelser fra 2021, samt å bruke 285 mill. kroner på et nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk. Det ble også foreslått å gjeninnføre tak på areal- og husdyrtilskudd, og innføring av et nytt nasjonalt tilskudd for setring.
2.2 Statens tilbud
Statens forhandlingsutvalg viste i tilbudet til at jordbrukspolitikken har en omfattende målmatrise hvor kryssende hensyn må avveies mot hverandre. Staten viste til at grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viste at jordbruket lå an til å få om lag 6 prosentpoeng høyere inntektsvekst i perioden 2014–2018 enn lønnsmottakere, til tross for inntektssvikt de siste to årene. Svikten i inntekter skyldes i stor grad reduserte markedsinntekter, særlig som følge av økt overproduksjon av svin, sau/lam og egg og kostnadsvekst. Statens forhandlingsutvalg viste til at Budsjettnemnda anslo at overproduksjonen vil gi et brutto pristap på 348 mill. kroner i 2018 for svin, sau og egg.
Statens forhandlingsutvalg la Budsjettnemndas anslag for inntektsmuligheter ved forbedret markedsbalanse inn i de tekniske forutsetningene for tilbudet, og la ellers til grunn de samme tekniske forutsetningene som jordbruket. Tilbudet hadde en ramme på 1 000 mill. kroner, hvorav 198 mill. kroner i økte målpriser og 670 mill. kroner i økte bevilgninger over budsjettet.
I tilbudet var det særlig lagt vekt på å prioritere inntektsmuligheter i produksjoner med markedsmuligheter, som korn, poteter, frukt og grønt, å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, styrke miljø- og klimaarbeidet, prioritere områder med driftsvansker og velferdsordningene i jordbruket. Det var også tatt hensyn til de som nå får størst kostnadsøkning, og som i størst grad henter en vesentlig andel av inntektene fra jordbruket.
2.3 Det videre forløpet av forhandlingene
Den 7. mai meddelte Jordbrukets forhandlingsutvalg i plenumsmøte at de ville starte forhandlinger. Det ble avholdt forhandlingsmøter i plenum i perioden 8.–10. mai, hvor partene gikk grundig gjennom krav og tilbud og utdypet standpunktene. I perioden 11.–13. mai ble det gjennomført sonderinger på lederplan, og senere mer omfattende kontakt mellom partene. I forhandlingene la Statens forhandlingsutvalg frem et forslag til løsning med en ramme på 1 100 mill. kroner, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1150 med 100 mill. kroner ut over statens tilbud av 4. mai, til 770 mill. kroner.
I plenumsmøte 16. mai gjennomgikk Statens forhandlingsutvalg og Jordbrukets forhandlingsutvalg sluttprotokollen fra forhandlingene. Statens forhandlingsleder konstaterte at det var inngått jordbruksavtale mellom partene, og sluttprotokollen ble underskrevet. Protokollen følger proposisjonen som vedlegg 1. Referatet fra møtet følger som vedlegg 2.
Styrene i Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meddelt at organisasjonenes styrer har godkjent den inngåtte jordbruksavtalen.