4 Utvikling i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Innledning

Jordbruks- og handelspolitiske forhold, markedsordninger og prisutvikling på råvarer har stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning. Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen, må som følge av dette ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som perspektiv.

Produksjonsverdien i nærings- og nytelsesmiddelindustrien i 2017 var ifølge SSB, om lag 225 mrd. kroner (inkl. fisk). Økningen fra 2016 var på 1,7 pst. Ifølge NIBIO utgjorde fisk om lag 24 pst. av verdien. Næringsmiddelindustrien bidro med 46,5 mrd. kroner i verdiskaping i 2017, ifølge SSB. Målt i faste priser økte bruttoproduktet med 0,7 pst. fra 2016 til 2017. Matindustrien sysselsetter over 50 000 personer og sysselsettingen har økt med 3 600 personer siden 2009. 95 pst. av bedriftene er små eller mellomstore (under 100 ansatte).

Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker. Norsk næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har derfor fått redusert sin hjemmemarkedsandel de siste årene.

4.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder

FAOs prisindeks for råvarer nådde sitt høyeste nivå i februar 2011. Fra da og til januar 2016 falt prisene med 38 pst. Etter det har råvareprisene steget noe. Per februar 2018 er prisene gjennomsnittlig 14 pst. høyere enn ved bunnivået i januar 2016. Internasjonal pris på meierivarer har økt med over 30 pst. siden bunnivået i 2016, men har falt med 1 ½ pst. det siste året. De siste 12 mnd. har prisene på kjøtt- og kornvarer økt med henholdsvis 16 og 8 pst., jf. figur 4.1.

For den norske RÅK-industrien er prisutviklingen i EU-markedet mer relevant enn verdensmarkedsprisene. Prisutviklingen for meierivarer er spesielt viktig. Melkeprisene i EU var svært lave i 2016. Gjennomsnittlig melkepris til bonde var 2,33 kr per kg og prisdifferansen til norsk målpris på melk var rekordhøy. Prisene har økt i EU i 2017. I november var melkeprisen 3,51 kr per kg, som var 18 pst. høyere enn ett år tidligere. Fra 2016 til 2017 ble differansen til norsk målpris redusert fra 2,77 kr per liter til 2,28 kr per liter. Reduserte råvareprisforskjeller mellom Norge og EU gir mindre behov for prisnedskriving til norsk industri. Kronekursen påvirker også norsk industris konkurransekraft. En sterkere krone vil, isolert sett, svekke konkurransekraften til norsk matsektor på hjemmemarkedet. Samtidig bidrar det til at viktige innsatsvarer i jordbruket, og matvarer som importeres, blir billigere. SSB prognoserer at kronen vil styrke seg noe mot euro i 2019.

Internasjonale priser på proteinråvarer til fôr er nå så høye at det ikke blir ilagt toll og prisutjevningsbeløp. Så lenge internasjonale priser ligger over referanseprisen som fastsettes i jordbruksavtalen, og som Landbruksdirektoratet forvalter etter, vil svingninger i internasjonale priser påvirke kostnadene til proteinråvarer i kraftfôr direkte. Det er usikkerhet om den videre prisutviklingen for proteinråvarene.

4.3 Prisutviklingen på matvarer

På grunn av importvernet for sentrale produkter fra det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene for mat i Norge mindre av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Fra januar 2010 til nå har matvareprisene økt litt mer i Norge enn i Sverige og Danmark, målt i nasjonal valuta, jf. figur 4.2. De siste tolv månedene (fra februar til februar) har forbrukerprisene i Norge økt med 3 pst. I Sverige økte de med 1,8 pst., mens de økte med 0,9 pst. i Danmark. Samtidig viser konsumprisindeksene fra de respektive land at prisene varierer klart mer gjennom året i Norge. Dagligvarekjedenes priskampanjer på enkelte varegrupper bidrar til variasjonen. Isolert sett ga målprisøkningene i jordbruksoppgjørene i 2014 og 2015 grunnlag for en økning i matprisindeksen på ¼ prosentpoeng hvert år. I 2016 og 2017 ga økningen i målprisene i jordbruksavtalen grunnlag for en økning på hhv. 0,15 og 0,1 prosentpoeng.

Kilde: De statistiske sentralbyråene i respektive land

Kilde: SSB og NIBIO

Figur 4.3 viser utviklingen i forbrukerprisene fra januar 2010. Prisveksten har vært størst for fisk, med 37 pst. i perioden, mens kjøttvarene har blitt vel 1 ½ pst. billigere, ifølge NIBIO/SSB. Reduserte konsumpriser på kjøtt skjer til tross for at engrosprisene har økt med 25 pst. for okse, 12 pst. for lam og 14 pst. for gris, mens de er redusert med 5 pst. for kylling. Dagligvarekjedenes bruk av kjøtt som lokkevarer må antas å være en vesentlig årsak.

Husholdningenes andel av utgifter til mat og alkoholfrie drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen (2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat- og alkoholfrie drikkevarer. Det er samme konsumandel som i forrige forbruksundersøkelse (2007–2009).

Nordmenn bruker en liten andel av inntekten på mat, til tross for at prisnivået er høyt. Det skyldes blant annet høyt kostnads- og lønnsnivå, kostbar distribusjon, konkurranseforhold og at norske råvarepriser er høyere enn i nabolandene, blant annet som følge av landbrukspolitikken, herunder tollvernet. Ifølge SSB hadde Norge Europas nest høyeste prisnivå på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i 2016. Prisene lå 63 pst. over EU28. Prisnivået på alle varer og tjenester til konsum i husholdningene var 40 pst. høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU28. Blant matvarene er det meierivarer (177) og kjøtt (158) som, relativt sett, er dyrest i Norge, mens fisk (120) er billigere. Mat og drikke var dyrest i Sveits, som var 73 pst. over EU28. Sammenlignet med Norge var prisnivået på matvarer og alkoholfrie drikkevarer 23 pst. lavere i Sverige og 15 pst. lavere i Danmark.

Absolutte prisforskjeller til omverdenen på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft. Etter mange år med vekst i grensehandelen, gikk den litt ned i 2016. I 2017 økte grensehandelen igjen med over 9 pst. SSBs grensehandelsundersøkelse anslår at nordmenn totalt handlet for 15,1 mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2016.

4.4 Industri og konkurranseforhold

Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri har vært jevnt økende over tid. Matindustrien har hatt en sterkere vekst i produksjonsverdien enn annen industri det siste tiåret, særlig etter 2014. Sammenlignet med annen industri er matindustrien mindre sårbar for konjunktursvingninger, men vi ser nå tegn til redusert vekst i etterspørselen. Ifølge Nielsen Norge var veksten i dagligvaremarkedet rekordlav i 2017.

Engrossalget av de fire store kjøttslagene økte med 1 pst. i 2017. Kyllingmarkedet fortsatte veksten etter fallet som følge av narasin-saken i 2015, men er ennå ikke helt på nivå med 2014. Produksjonen av kylling økte med 4 pst. i 2017, til ca. 90 000 tonn. Produksjonen av storfekjøtt økte med 4 pst., noe som sammen med en nedgang i etterspørselen, bidro til å redusere importen med 25 pst. Markedene for svin og sau/lam er preget av overskudd. Ved inngangen til 2018 var det 2 800 tonn sau/lam på fryselager. Det ble eksportert 1 870 tonn svinekjøtt innenfor markedsreguleringsordningen i 2017.

Til tross for en salgsvekst for egg på 3 pst., var det overskudd i markedet i 2017, etter at det i 2016 var tilnærmet markedsbalanse.

Selv om importen av yoghurt fortsatte nedgangen fra 2016, ble det totalt sett importert mer meieriprodukter til Norge i 2017. En økning på 8 pst. i importen av ost bidrar til dette. Økningen skjer i hovedsak innenfor ostetyper som ikke har prosenttoll. Fra 2016 til 2017 sank norsk melkeproduksjon med 28,6 mill. liter til 1 514,7 mill. liter. Leveransen av melk var likevel større enn etterspørselen i markedet, noe som medførte noe reguleringseksport av smør samt oppbygging av lager, særlig for skummetmelkpulver. Forbruket av drikkemelk per innbygger synker, og i 2017 gikk det totale forbruket av drikkemelk ned med 3,1 pst. Etter flere år med vekst, sank forbruket av norsk ost med 2,1 pst. i 2017.

Importen av landbruksvarer til Norge øker i verdi, men er relativt stabil i volum. Importen er i stor grad produkter som ikke produseres i Norge, eller varer som importeres utenfor norsk sesong. Utviklingen i import av landbruksvarer er vist i figur 4.4.

Kilde: Landbruksdirektoratet

Som illustrert i figur 4.4 utgjør veksten i import av råvarer til fiskefôr en stor del av veksten i importen totalt. Importen av landbruksvarer til fiskefôr (tollfri) utgjorde totalt 13,6 mrd. kroner i 2017. Av mengden importerte fôrråvarer utgjør råvarer til fiskefôr om lag 2/3, mens råvarer til kraftfôr utgjør omlag 1/31.

Samlet ble det i 2017 importert landbruksvarer og fiskefôr til en verdi av 64 mrd. kroner, en økning på 5 pst. i verdi sammenlignet med 2016. Ca. 0,7 prosentpoeng av økningen i importverdien skyldes svakere krone. Verdien på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på ca. 10 mrd. kroner.

At importen av landbruksvarer for det meste består av produkter som ikke produseres i Norge, reflekteres i at 81 pst. importeres tollfritt. De største varegruppene er soyabønner og soyaprodukter til kraftfôr og fiskefôr, andre råvarer til fiskefôr, tropiske frukter, bær, vin, snus og kaffe.

Av landbruksvarer som også produseres i Norge, er de største importgruppene poteter, grønnsaker, frukt og bær, med en samlet importverdi i 2017 på 9,8 mrd. kroner. Dette er for en stor del varer som ikke produseres i Norge, for eksempel tropiske produkter, der det ikke er markedsdekning av norsk vare eller bare er tilgang til norsk vare i deler av året. Importverdien av kornprodukter og bakverk var 4,5 mrd. kroner i 2017.

Om lag 65 pst. av importen av landbruksvarer kommer fra EU. Danmark og Sverige er størst, med en samlet eksportverdi til Norge på 11,7 mrd. kroner. Om lag 21 pst. av importen kommer fra GSP-land (u-land). Brasil er her dominerende med sin eksport av proteinråvarer til fiskefôr.

Bearbeidingsindustrien/RÅK-industrien

Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse. Importen er økende, og i 2017 ble det importert RÅK-varer til mat til en verdi av 12 mrd. kroner. Dette er en økning på 3 pst. fra 2016. I samme periode økte eksporten av disse varene med 3,3 pst. til 2,3 mrd. kroner.

Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer fra EU, og da særlig fra våre nærmeste naboland. Utviklingen i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er derfor et helt sentralt element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning av norske jordbruksprodukter.

Primærproduksjonen er avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både pris og kvalitet. Rundt 72 pst. av matkornet, 14 pst. av bær- og fruktproduksjonen, 14 pst. av melkeproduksjonen og 10 pst. av eggproduksjonen i Norge inngår i produksjonen av RÅK-varer.

For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet for bearbeidede landbruksvarer. Fremtidig utvikling i industrien avhenger av både nasjonale rammebetingelser (råvarepriser, kronekurs og rentenivå) som industrien opererer under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til effektivisering og omstilling.

For de råvarene og ferdigvarene som omfattes av RÅK-ordningen, blir råvareprisforskjeller mellom norsk og internasjonal pris kompensert med utbetaling av tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Prisutjevningen skjer i form av prisnedskriving av innenlandske jordbruksvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer, og som tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon). Satsene fastsettes normalt én gang per år. Fra utgangen av 2020 faller muligheten for å gi eksportstøtte til bearbeidede landbruksvarer bort.

Utvikling i matvarekjeden

Dagligvaremarkedet har de siste tiårene vært preget av en økende vertikal integrasjon, noe som påvirker konkurranseforholdene for matindustrien. Det er utviklet nye grossist- og distribusjonsløsninger, og dagligvarekjedene kontrollerer i hovedsak all distribusjon av dagligvarer.

De tre store dagligvarekjedene kontrollerer om lag 96 pst. av dagligvaremarkedet i Norge. I 2017 hadde NorgesGruppen 43,1 pst. av markedet, Coop 29,7 pst. og REMA1000 hadde 23,4 pst. Bunnpris har 3,8 pst. av markedet og har innkjøps- og distribusjonsavtale med NorgesGruppen. Et fåtall frittstående aktører og netthandel dekker de resterende 0,1 pst. av markedet.

Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer (EMV) er i jevn vekst og utgjør en stadig større del av dagligvarekjedenes omsetning. Fra 2010 til 2015 er verdiandelen økt fra 9,2 pst. til 15,2 pst. ifølge tall fra Nielsen. EMV-andelen øker mest innen kategorier av ferskvarer som egg, ferske deiger/farser, fjørfekjøtt og kjøttpålegg. På varekategorier som ferskt rent kjøtt er andelen EMV nå ca. 50 pst. og for ferske deiger og farser er andelen over 70 pst.

Dagligvarekjedene satser også på oppkjøp av industri og har etablert seg innen bl.a. bakeri-, grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon i alle tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), er samlet med på å gi dagligvarekjedene stor kontroll i verdikjeden.

Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og lavest mulige priser.

4.5 Matpolitikken

All mat som blir omsatt i Norge skal være trygg, og uten farlige smitte- og fremmedstoffer. Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima, lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet med andre land, har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten av smittestoffer i mat er relativt lav.

God plante- og dyrehelse er grunnleggende for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig og bærekraftig matproduksjon. Norsk dyre- og plantehelse er blant verdens beste. Forekomst av sykdommer hos husdyr som er overførbare til mennesker, direkte eller gjennom mat, er begrenset. Dette er fordelaktig både for folkehelsa og for konkurranseevnen i husdyrnæringene.

Antibiotikaresistens er et raskt voksende problem i verden, og utgjør en alvorlig trussel mot global helse. Antibiotikabruken i norsk husdyrhold er svært lav i internasjonal sammenheng. Dyktige og ansvarsbevisste bønder og veterinærer, og et godt samarbeid mellom næringen og myndighetene, er avgjørende faktorer for den gode situasjonen i Norge. Som oppfølging av regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for perioden 2015–2020 ble det i 2016 laget en egen handlingsplan med tiltak mot antibiotikaresistens i landbruket. Viktige sektormål for landbruket er å redusere forbruket av antibiotika til produksjonsdyr med 10 pst. innen 2020, og hindre at den resistente bakterien LA-MRSA etableres i norsk svinehold. Handlingsplanen oppdateres hvert halvår. Husdyrnæringa la i juni 2017 også frem en egen handlingsplan for forebygging av antibiotikaresistens hos produksjonsdyr.

Matpolitikken skal ivareta flere forbrukerhensyn enn helse og mattrygghet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor i befolkningen. Dyrevelferden i Norge er gjennomgående god, men det er likevel utfordringer. Godt samarbeid mellom Mattilsynet og næringa, blant annet om HMS-tjenester og med slakteriene, bidrar til at dyrehold med risiko for omsorgssvikt mot dyr kan bli oppdaget tidlig. Virkemidlene for å fremme dyrevelferd er styrket de senere årene. Det er bl.a. etablert et samarbeid mellom Mattilsynet og politiet om et treårig prøveprosjekt med dyrepoliti i Sør-Trøndelag fra høsten 2015, i Rogaland fra 2016 og i Østfold fra 2017. Videre er det vedtatt å opprette tilsvarende prosjekter i Vest politidistrikt og Innlandet politidistrikt, jf. Innst. 2 S (2017–2018) revidert nasjonalbudsjett 2017.

Merking av mat er viktig for at forbrukerne skal få riktig informasjon om matvarene. Et mangfoldig matmarked og lovfestet matinformasjon som er riktig, relevant og lett tilgjengelig er viktige forutsetninger for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg og utøve makt i matmarkedet.