6 Hovedtrekk i tilbudet

6.1 Mål og rammer for avtalen

Kapittel 1–5 gjennomgår premissgrunnlaget for jordbruksavtalen. I kapittel 2 gjengis jordbrukskapitlet i Jeløya-plattformen og noen sentrale deler av Næringskomiteens beskrivelse av mål og rammer for jordbrukspolitikken. Hovedavtalen sier at jordbruksavtalens formål er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift. Gjeldende mål for jordbrukspolitikken er gjengitt i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for 2018, jf. figur 6.1.

I Jeløya-plattformen heter det at landbrukspolitikken skal baseres på forståelsen som de fire ikke-sosialistiske partiene har stilt seg bak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 11 (2016–2017) En fremtidsrettet jordbruksproduksjon. Videre at det skal føres en landbrukspolitikk med utgangspunkt i at bønder er selvstendig næringsdrivende, med muligheter og ansvar for å organisere driften slik de selv er best tjent med.

I praksis må utformingen av virkemidlene baseres på en prioritering mellom målene og at måloppnåelsen skal skje effektivt. Målkonflikter innebærer at økt måloppnåelse på ett område vil kunne gi lavere måloppnåelse på et annet, både på kort og lengre sikt. Det har i flere år ligget til grunn at hovedformålet med jordbrukspolitikken skal være økt matproduksjon på norske ressurser. Både denne prioriteringen, og målet om landbruk over hele landet, krever en tydelig prioritering i bruken av jordbruksarealene, mellom grasområdene og arealer som er egnet til produksjon av plantevekster til mat. Produksjonen skal være bærekraftig, slik at produksjonsevnen opprettholdes over tid, og utslipp av klimagasser skal reduseres. Inntekt er primært et virkemiddel for å nå de overordnede målene. En for sterk prioritering av inntektsmuligheter har ført til oppbygging av overkapasitet og overproduksjon i mange sektorer. Det bidrar til dårligere inntekter, økte kostnader, lavere verdiskaping og svekket konkurransekraft. Lite effektiv bruk av ressurser svekker både grunnlaget for landbruk over hele landet og annen måloppnåelse i landbrukspolitikken.

Internasjonale forhold påvirker i økende grad rammebetingelsene for jordbruket og matindustrien. Importen av jordbruksprodukter er økende. Matsektorens konkurransekraft er avgjørende for å opprettholde en høy hjemmemarkedsandel, og for målet om økt matproduksjon i Norge.

Veksten i dagligvarehandelen var rekordlav i 2017. Budsjettnemnda prognoserer med en reduksjon i forbruket av kjøtt på 0,5 pst. i 2018 og melkekonsumet går ned. Eksportsubsidier skal avvikles og bortfallet av dette eksportvolumet tilsvarer isolert sett 7-8 pst. av melkeproduksjonen. Befolkningsveksten er redusert, det foregår arbeid for å redusere matsvinn, og det er stor oppmerksomhet om kosthold med grunnlag i helse og klima. Det er viktig, ikke minst for næringen selv, at produksjonen tilpasses markedsmulighetene. Regjeringen har som mål at inntekter for bonden i størst mulig grad skal hentes fra markedet.

Figur 6.2 viser utviklingen i verdien av jordbrukets markedsinntekter (ekskl. pristilskudd) ved salg av plante- og husdyrprodukter i nominelle kroner, iflg. Budsjettnemndas normaliserte regnskap. Fra 2005 til 2015 økte markedsinntektene med 4 ½ pst. per år. Fra 2016 reduseres inntektene med en halv prosent per år. Denne endringen har på kort tid svekket markedsinntektenes årlige bidrag til inntektsutviklingen tilsvarende 1,6 mrd. kroner, beregnet med utgangspunkt i det nåværende inntektsnivået. Uten et vesentlig bidrag fra markedsinntekter og produktivitetsvekst vil inntektsmulighetene og grunnlaget for måloppnåelse svekkes betydelig i årene som kommer.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

Det har over flere år vært god utvikling på mange områder i jordbruket. Samlet produksjonsvolum har økt og veksten i omsetningen av lokalmat er om lag 2,5 ganger større enn i resten av dagligvaremarkedet. Reduksjonen i antall jordbruksbedrifter er lavere og arealavgangen flater ut. Gode avlingsår, og økt kornareal i 2016, har bidratt til at importen av fôrråvarer er redusert. En periode var det overskudd av grovfôr, men vanskelige innhøstingsforhold i 2017 har ført til at situasjonen nå er motsatt. Det pågår nå arbeid for å styrke grovfôrdyrkingen, øke avlingene og bedre kvaliteten. Det er viktig både for produksjon på norske ressurser, den geografiske produksjonsfordelingen og jordbrukets kostnader. Flere år med fallende og lave renter, og fallende og lave energipriser, har bidratt til inntektsvekst og investeringsvilje. Økning i produksjonen begrenses ikke av mangel på kapasitet eller produksjonsvilje, men begrensninger i markedet.

Utviklingen i produktiviteten er fortsatt god. Bøndene tar i bruk ny teknologi, det blir mer presisjonsjordbruk, plantehelsen er god og bruken av antibiotika er meget lav. Avls- og avlingsfremgang bidrar også til produktivitetsveksten og til lavere klimagassutslipp per produsert enhet.

Utviklingen i jordbruket har vært svakere på Vestlandet/Agderfylkene og i Nord-Norge, med større arealavgang og svakere produksjonsutvikling. I Jeløya-plattformen sier regjeringen at den vil styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk, slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens den grasbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene. De siste årenes jordbruksoppgjør har styrket virkemidlene for denne arbeidsdelingen. I den inngåtte jordbruksavtalen er disse virkemidlene styrket ytterligere. Det er gjort gjennom flere prioriteringer i virkemiddelbruken, blant annet gjennom vesentlig økte inntektsmuligheter for korn, grønnsaker, frukt og grønt. I kornområdene styrkes arealtilskuddet til korn vesentlig for å bidra til økt kornareal, og gi mindre stimulans til omlegging til grasproduksjon.

Samtidig økes tilskuddene som kompenserer for driftsvansker. Sone 5 for grovfôr deles i to, for å målrette virkemidlene til jordbruket på Vestlandet. Bevilgningene til Regionale miljøprogram økes og en del midler øremerkes bratt areal og setring. Distriktstilskuddene på Vestlandet økes og avkortingen for lavt dyretall i arealtilskudd grovfôr reduseres. Gjennom dette legges det bedre til rette for økt produksjon, en produksjon som er bedre tilpasset markedsmulighetene, mer balansert utvikling geografisk og bedre bruk av norske arealressurser.

Strukturpolitikken

Stortinget peker på betydningen av å legge til rette for en variert bruksstruktur, og av å utnytte arealene over hele landet. Om strukturpolitikken skriver komiteen:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flere av produksjonstilskuddene er differensierte etter struktur for å stimulere til et mangfoldig landbruk. For å gi grunnlag også for små og mellomstore bruk mener flertallet at disse virkemidlene må videreføres i minst samme omfang som i dag. Dagens tilskuddsprofil innebærer en naturlig nedtrapping i tilskudd per dyr ved økt driftsomfang. Flertallet mener at dette er naturlig for at produksjon utover et visst driftsomfang i hovedsak baseres på markedsinntektene.»

Over flere år har økende priser og fallende renter bidratt til større inntektsvekst, målt per årsverk, for større enn for mindre bruk. Disse brukene har både vesentlig høyere produksjon og gjeld per årsverk, fordi det er investert i ny teknologi som også bidrar til å redusere arbeidsforbruket. Høyere kostnader per årsverk skyldes også at større bruk oftest har hovedinvesteringen nærmere i tid, til et høyre prisnivå og dermed høyere rentekostnader. I fjorårets avtale ble strukturprofilen i tilskuddene styrket vesentlig. Nå er mulighetene for prisøkninger begrenset, og det forventes at rentene og andre kostnader vil øke. Det vil bety at større bruk, som er mer avhengig av markedet enn av statsbudsjettet, og i gjennomsnitt har yngre eiere, får svakere inntektsutvikling enn mindre bruk.

Avtalen innebærer at det innføres et tilskudd til melkeproduksjon, spesielt målrettet mot 15 til 30-kyrsbruket. Tilskuddet trappes gradvis opp fra 6 til 23 kyr, for så å trappes ned, til 50 kyr. Bruk med mer enn 50 kyr vil ikke motta tilskudd fra denne ordningen. Strukturtiltakene som ble gjennomført i 2014, som en sentral del av jordbruksavtalen som ble fremforhandlet på Stortinget i 2014, mellom H, FrP, V og KrF, videreføres. De bidro sterkt til å forenkle virkemiddelsystemet. Mange har også tilpasset seg disse endringene.

Investeringer

Det er fortsatt behov for investeringer i driftsapparatet og i jorda. Investeringer i grøfter og hydrotekniske anlegg øker produktiviteten, bidrar til å håndtere mer ekstremnedbør og kan bidra til lavere klimagassutslipp. Økt tilskuddssats for grøfting har bidratt til økning i grøfteaktiviteten. Den inngåtte avtalen stimulerer til bygging av flere hydrotekniske anlegg, for å redusere erosjon og tap av næringsstoffer til vann.

Investeringsaktiviteten har vært økende de siste årene, bl.a. som følge av god inntektsvekst og lave renter. Norske bønder investerer nå for over 9 mrd. kroner i året, inkl. nye leasingkontrakter. Etterspørselen etter kapital er stor, og investeringstilskuddene bidrar til å redusere kapitalbelastningen og lette generasjonsskifter. Likevel utgjør IBU-midlene bare 4 pst. av bevilgningen over jordbruksavtalen. Det er behov for kontinuerlig fornying av driftsapparatet for å opprettholde og øke produksjonen, for å ta i bruk ny teknologi, effektivisere driften og redusere arbeidsbelastningen. Investeringene er i seg selv strukturdrivende over tid. Bygningsinvesteringer skal utnyttes i mange tiår, og føringer for investeringsvirkemidlene er derfor ikke egnet som virkemiddel for kortsiktig balansering av markedene for jordbruksprodukter. Med bakgrunn i produksjonskapasiteten i saueholdet er partene likevel enige om at det ikke skal gis investeringstilskudd til bygging av sauefjøs i 2019.

Klima og miljø

Klimaendringer er ifølge FN en av de største utfordringene verden står overfor. I Jeløya-plattformen legges det opp til sektorvise ambisjoner for kutt i klimagassutslippene. I jordbruksmeldingen ble det varslet at regjeringen vil arbeide for å redusere jordbrukets utslipp av klimagasser og gradvis legge om jordbrukspolitikken i en mer klimavennlig retning, også i jordbruksoppgjørene. Jordbrukets utslipp av klimagasser (hovedsakelig metan og lystgass), ble redusert med 5,4 pst. i perioden 1990–2016 målt i CO₂-ekvivalenter, men økte med 0,7 pst. i 2016, iflg. SSB. Det er fortsatt betydelig behov for forskning og kunnskapsutvikling, både om utslipp, binding av CO₂ og om tilpasningsmuligheter. Det arbeides med å forbedre beregningsmetodikk og statistikk i bl.a. Teknisk beregningsutvalg. En del av utslippene fra jordbruksaktivitet føres i klimagassregnskapet under bl.a. bygg- og transportsektoren. Utslippene fra oppvarming, traktorer/redskap og halmbrenning er iflg. SSB redusert med 30 pst. siden 1990, hvorav halvparten for traktorer/redskap. Næringskomiteen skriver:

«Komiteen understreker at tiltak med sikte på å redusere klimagassutslipp fra jordbruket skal være kunnskapsbaserte, og at effektene må kunne måles med relativt sikre metoder. Komiteen mener at landbruket skal bidra med sin del for å redusere klimagassutslipp, men understreker at det er komplekse sammenhenger knyttet til biologiske prosesser. Distriktspolitiske og landbrukspolitiske målsettinger skal ivaretas.»

Jordbrukspolitikken skal legges om i en mer miljø- og klimavennlig retning. I avtalen gjennomføres flere tiltak for å bidra til å redusere utslippene per produsert enhet og tilpasse produksjonen til et klima i endring. Regjeringen vil, i en egen prosess, også forhandle med jordbruket om en frivillig avtale, med en plan for reduksjon av klimagassutslipp, der ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner i jordbruket frem mot 2030 tallfestes. Videre skal innsatsen mot avrenning forsterkes, især i utsatte vannområder med mye avrenning fra jordbruket, for å oppnå mål om god tilstand i vannområdene.

Inntekt – mål og virkemiddel

I innstillingen om jordbruksmeldingen skriver Stortinget følgende om inntektsmålet for jordbruket:

«Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

De siste 25 årene har inntektsmålet vært et mål om relativ inntektsutvikling, og måling av inntektsutviklingen har vært gjort med Totalkalkylen for jordbruket, normalisert regnskap. Flertallet i komiteen erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottagernes lønn, og at Totalkalkylen ikke er egnet til å måle inntektsnivå. Dette har også ligget til grunn i mange år, under vekslende regjeringer og Storting.

Jordbruket har hatt meget god inntektsutvikling over flere år. Figur 6.3 viser inntektsutviklingen i kroner per årsverk siden 1970, målt i faste 2017-kroner. Utviklingen er vist både for registrert regnskap og for normalisert regnskap, som Budsjettnemnda hvert år utarbeider for de siste 14 årene. Fra 2000 inkluderer tallene verdien av jordbruksfradraget ved ligningen, slik Stortinget har forutsatt.

Figuren viser at realinntekten per årsverk siden 2006 har økt vesentlig mer, og over lengre tid, enn inntektsveksten etter inntektsopptrappingsvedtaket i 1975. I omtalen av inntektspolitikken ved behandlingen av jordbruksmeldingen, skrev Næringskomiteen at:

«Komiteen vil understreke at inntekt både er et mål og det viktigste virkemiddelet for å nå andre landbrukspolitiske mål.»

Jordbrukspolitikken har over flere år lagt til rette for betydelig inntektsvekst, og økt investerings- og produksjonsvilje. Et marked i balanse er en forutsetning for å kunne legge til rette for videre inntektsvekst som er stabil over tid. I jordbruksmeldingen ble det slått fast at også inntektsmålet må kunne avveies mot andre hensyn, og Stortinget sluttet seg til denne føringen. En ansvarlig jordbrukspolitikk må ta hensyn til den effekten politikken har for insentivene til produksjon og for markedet, ikke minst av hensyn til næringen selv.

Det er grunnleggende forskjeller på næringsdrivendes nettoinntekt i regnskapet og lønnsmottageres lønn. Det er ikke mulig for myndighetene å garantere selvstendig næringsdrivende et gitt resultat på bunnlinja i regnskapet, når nettoinntekten bare måler den registrerte tilpasningen, som er resultat av en rekke beslutninger som den enkelte bonde selv tar. Staten legger rammer for, og yter tilskudd til, næringsdriften. Ca. 70 pst. av jordbrukets bruttoinntekt kommer fra markedet. Endringer i rammevilkår gir endringer i markedet for jordbruksvarer. Tilbudet av jordbruksvarer er lite fleksibelt, bl.a. fordi det er biologiske produksjoner med lange ledetider. Etterspørselen etter matvarer er lite følsom for prisvariasjon, fordi mat er et nødvendighetsgode og hjemmemarkedet er begrenset. Svak konkurransekraft i eksportmarkedet setter også store begrensninger. Relativt liten overproduksjon kan derfor gi betydelige inntektstap. Økte tilskudd som stimulerer produksjon kan i seg selv også bidra til slik ubalanse.

Stortinget understreker at god markedstilpasning er en forutsetning for inntektsmålet. Jordbruket har det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Ved overproduksjon kan inntektsutviklingen i jordbruket bli svakere enn for andre grupper, uten at det er i strid med inntektsmålet. Det må føres en balansert inntektspolitikk, som er bærekraftig over tid. For flere viktige husdyrproduksjoner er ikke hovedutfordringen å øke produksjonen, men å bringe markedene i balanse ved økt salg, eller ved å redusere produksjon. Markedssituasjonen i svine- og saueholdet er eksempler på det. Storfekjøttproduksjonen er i sterk vekst. Avhengig av utviklingen i forbruket, kan det være fare for overskudd også av storfekjøtt om 2–3 år. Den inngåtte jordbruksavtalen tar hensyn til denne situasjonen.

I oppgjørene under denne regjeringen har det vært lagt til rette for samme relative inntektsutvikling som for andre grupper, med en nivåheving ut over det. For perioden 2014 til 2018 viser normalisert regnskap at inntektsveksten i jordbruket har vært om lag 6 prosentpoeng høyere enn det lønnsmottagerne ligger an til å få, til tross for inntektssvikt de siste 2 årene. Lønnsmottagernes kjøpekraft (før skatt) er om lag uendret i perioden, mens jordbruket har hatt en kjøpekraftsforbedring på over 6 pst.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Budsjettnemnda for jordbruket la frem omforent grunnlagsmateriale for forhandlingene den 12. april. Produksjonen i jordbruket har økt med 4,2 pst. de siste ti årene, iflg. Normalisert regnskap. Veksten flater ut i 2016 og Budsjettnemnda prognoserer en liten reduksjon både i produksjonen og i produsentprisene fra 2016 til 2018. Selvforsyningsgraden/hjemmemarkedsandelen har økt med 2 prosentpoeng fra 2014 til 2017, bl.a. som følge av gode kornavlinger. Andelen norske råvarer i kraftfôr har økt med 14 prosentpoeng fra 2014 til 2017. Det bidrar til at selvforsyningsgraden, basert på norsk fôr, har økt med 5 prosentpoeng. De siste 10 årene har jordbrukssektoren hatt en vekst i bruttoprodukt per timeverk på 4 pst. per år. Det er ingen tydelige tegn til at produktivtetsutviklingen blir svakere.

Fra 2005 til 2013 ble jordbruksarealet redusert med 4,7 pst., hvorav 3,3 prosentpoeng kan knyttes til forbedret registrering som følge av overgang til digitale kart. Fra 2014 til 2017 regner Budsjettnemnda med en reduksjon på 0,2 pst. Kornarealet økte i 2016, for første gang på mange år, men Budsjettnemnda regner med en liten reduksjon etter det. Investeringsvolumet målt i faste 2016-kroner (inkl. leasing) økte med 18 pst. fra 2014 til 2018, iflg. Budsjettnemnda/SSB. Økningen er særlig knyttet til økning i bygningsinvesteringene.

Bruttoinntektene i jordbruket (inkl. tilskudd) ble redusert med 0,2 pst. fra 2016 til 2017. De budsjetteres å øke med 1,1 pst. fra 2017 til 2018, som følge av 5 pst. økning i direkte tilskudd. Kostnadene økte med 1,6 pst. fra 2016 til 2017 og budsjetteres å øke med 3,6 pst. i 2018. Økningen i 2018 kommer på store kostnadsposter som gjødsel, kraftfôr, energi og kapitalslit/leasing.

Inntektsutviklingen

Totalkalkylen er et sektorregnskap som viser totalverdiene som skapes i norsk jordbruk ved utnyttelse av jordbrukets produksjonsressurser. Siden dette er tall fra et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, hvor inntektene varierer, er det behov for å vurdere inntektsutviklingen over noe tid. Ved behandlingen av jordbruksmeldingen slo næringskomiteen fast at verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen fortsatt skal legges til den beregnede inntekten før skatt. Fra 2014 til 2016 økte jordbrukets gjennomsnittlige vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk (inkl. verdien av jordbruksfradraget) med vel 20 pst. Fra 2016 er inntektene i jordbruket redusert med 1,8 pst. i 2017 og Budsjettnemnda budsjetterer med en reduksjon på 2,2 pst. i 2018.

Den svake inntektsutviklingen fra 2016 skyldes i stor grad svikt i markedsinntektene, særlig som følge av økt overproduksjon av svin og sau/lam. I tillegg var både energikostnadene og realrentekostnaden på et lavt nivå i 2016. Budsjettnemnda har anslått at brutto pristap som følge av overproduksjon av svin, sau/lam og egg utgjør 348 mill. kroner i 2018, som tilsvarer 2,2 prosentpoeng for jordbruket samlet. For melk og kylling kommer manglende markedsmuligheter særlig til uttrykk gjennom reduserte volum.

Figur 6.4 viser inntektsutviklingen i jordbruket og for andre grupper, på indeksform, hvor inntekten i 2014 er satt lik 100. Fjorårets avtale la til grunn en vekst på 23 ½ pst. fra 2014 til 2018, uten korreksjon for dårlig markedstilpasning. Årets tall viser 16 pst. for samme periode. Basert på SSBs økonomiske analyser, og lønnsoppgjørene hittil i år, vil lønnsveksten i samme periode bli på 10 pst. Lønnsveksten har de siste par årene blitt lavere enn det SSB har anslått.

Kilde: Budsjettnemnda, DTBU og SSB.

Jordbruksfradraget

Etter Stortingets behandling av jordbruksmeldingen, skal verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen fortsatt inkluderes ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. Budsjettnemndas anslag, basert på selvangivelser for 2016, viser at jordbruket sparte 741 mill. kroner i skatt pga. jordbruksfradraget. Det utgjør 1 196 mill. kroner omregnet til verdi før skatt. Når verdien av jordbruksfradraget inkluderes i beregningen av inntektsutviklingen, blir utviklingen svakere når skatten på alminnelig inntekt reduseres. Verdien av å ha et særskilt fradrag blir, relativt sett, mindre.

Fra 2014 til 2018 er skatten på alminnelig inntekt redusert fra 28 til 23 pst. Som følge av denne reduksjonen sparer jordbruket skatt. Men verdien av å ha jordbruksfradraget blir, relativt sett, vel 150 mill. kroner mindre (fordi skattesatsen blir lavere på den næringsinntekten jordbruket slipper å beskatte som alminnelig inntekt), tilsvarende 245 mill. kroner i 2018, omregnet til verdi før skatt. Dette betyr i praksis at det fremstår i figur 6.4 som at inntektene i jordbruket er redusert tilsvarende, selv om jordbruket, som andre, har fått skattelettelser. Dette forholdet må tillegges vekt i tolkningen av inntektsutviklingen.

6.3 Rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra markedet og overføringer fra staten. Over tid er det bygget opp overkapasitet i husdyrsektoren og markedssituasjonen er krevende. Å stimulere produksjonen med økte tilskudd kan forverre inntektssituasjonen ytterligere. Det er derfor nødvendig, av hensyn til produsentene selv, å avveie hensynet til en kortsiktig forbedring av inntektsmulighetene opp mot utviklingen i næringene og mulighetene på lengre sikt.

Tabell 6.1 viser anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling, samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper. For de makroøkonomiske størrelsene er i stor grad SSBs prognoser i Økonomisk utsyn lagt til grunn. Fra 2017 til 2018, er det lagt til grunn en årslønnsvekst for lønnsmottagere på 2,8 pst., med grunnlag i lønnsoppgjørene per 1. mai. For 2019 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 3,5 pst., som SSB anslo i mars. Det gir følgende anslag:

• Økning i produksjonsvolumet på 0,3 pst.

• Prisøkning på 1,3 pst. i gjennomsnitt for inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40 pst. av brutto markedsinntekter.

• Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler med 0,1 pst.

• Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler på 1,6 pst.

• Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas sekretariat med grunnlag i generell prisvekst på 1,6 pst., og renteøkning på 0,4 prosentpoeng.

• Normalisert rentekostnad er beregnet med samme forutsetninger og økning i lånemassen til en samlet næringsgjeld på 64,4 mrd. kroner.

• 2,0 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av Budsjettnemnda.

• 3,5 pst. lønnsøkning for lønnsmottagerne.

Totalt gir disse anslagene en prognosert økning i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer uten målpris på om lag 270 mill. kroner. Budsjettnemnda for jordbruket har beregnet et brutto pristap på 348 mill. kroner for svin, sau og egg i 2019. En slik prisvekst kan realiseres ved bedre markedstilpasning, jf. Stortingets forutsetning for inntektsmålet. Budsjettnemndas tekniske anslag for disse tre sektorene underestimerer markedsutfordringen, bl.a. fordi avsetningsproblemer også kommer til uttrykk i redusert volum for melk og kylling. I den inngåtte avtalen er det lagt til grunn en forbedring av markedssituasjonen tilsvarende 250 mill. kroner. Avtalen innebærer en styrking av tiltak for bedret markedsbalanse, jf. kap. 6.5.

Prognosert kostnadsvekst er om lag 1 410 mill. kroner. Kostnadsveksten er vesentlig høyere enn de siste årene, særlig fordi rentenedgangen er over og rentene prognoseres å øke, samtidig som prisveksten prognoseres å gå ned. Det gir stor økning i kapitalkostnadene i Normalisert regnskap fordi Budsjettnemnda regner kapitalslitet av prisjustert saldo, og næringsgjeld belastes med realrente. I referansebrukene, som er basert på NIBIOs driftsgranskinger, føres avskrivningene etter historisk kostnad og det benyttes nominell rentekostnad. Det gir en ulik utvikling mellom de to beregningssystemene fra år til år. I årets beregninger blir inntektsutslagene av rammen klart bedre i referansebrukene enn i Normalisert regnskap, jf. tabell 6.4.

Etter en helhetsvurdering av disse forholdene, er avtalepartene enige om en ramme på 1 100 mill. kroner, jf. tabell 6.1. Dersom markedstilpasningen bedres kan jordbruket få en inntektsvekst på om lag 20 pst. fra 2014 til 2019. Prognosen for lønnsmottagerne er 13,8 pst. i samme periode.

Finansieringen av rammen går frem av tabell 6.2. Målprisene økes fra 1. juli 2018 med en årsvirkning på 198 mill. kroner. Fra 2017 er det om lag 70 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda. Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over kap. 1150 økes med 770 mill. kroner i 2019. Med prognosene i tabell 6.1 vil verdien av jordbruksfradraget øke med 62 mill. kroner.

Disponeringer i 2018

Partene er enige om følgende omdisponeringer innenfor budsjettet for 2018:

• 31,6 mill. kroner disponeres til økt prisnedskriving til norsk korn og 3,9 mill. kroner disponeres til tilskudd til matkorn fra 1. juli

• Landbrukets utviklingsfond tilføres 225,1 mill. kroner.

6.4 Fordeling på priser og tiltak

6.4.1 Økning i målprisene

Avtalen innebærer at målprisene økes innenfor en samlet ramme på 198 mill. kroner, jf. tabell 6.3.

Næringsmiddelindustrien

Avtalepartene legger vekt på at næringsmiddelindustriens konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser. Økning i internasjonale priser gjør at ordningens formål, iflg. prognosene, kan nås med en reduksjon i bevilgningen på 18,7 mill. kroner. Målprisene for matkorn foreslås økt med 10 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt norsk korn økes med 3,7 øre og tilskudd til matkorn økes med 6,3 øre per kg, slik at råvareprisen på matkorn holdes uendret.

6.4.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningene på kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, foreslås økt med 770 mill. kroner, jf. vedlegg 1. De foreslåtte bevilgningsendringene inkluderer både endringene som følger av avtalen og justeringer som følge av endret behov ved gjeldende satser.

6.4.3 Utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas sekretariat har beregnet det kvantumsfaste isolerte utslaget av pris- og tilskuddsendringer i tilbudet for 2019, inkludert forutsetninger om pris- og kostnadsendringer og økt utnytting av jordbruksfradraget, som vist i tabell 6.1. Tabell 6.4 viser en meget tydelig prioritering av korn, poteter og frukt. Grønnsaksproduksjon er ikke representert i referansebrukene. Samtidig er det lagt vekt på at produksjonsstimulansen i produksjoner med overproduksjonsproblemer ikke øker. Videre er utviklingen fra regnskapsåret 2016 vist fordi inntekter varierer over tid. I produksjoner med overproduksjon vil bedre markedsbalanse kunne gi klart bedre inntektsutvikling enn vist i tabell 6.4.

6.5 Andre hovedpunkter

I fordelingen har avtalepartene lagt vekt på å prioritere inntektsmuligheter i produksjoner med markedsmuligheter, å styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, styrke miljø- og klimaarbeidet, prioritere områder med driftsvansker og velferdsordningene i jordbruket. Det er også tatt hensyn til små og mellomstore melkebruk og de som nå får størst kostnadsøkning, og som i størst grad henter en vesentlig andel av inntektene fra jordbruket. Videre inneholder avtalen tiltak som skal gi grunnlag for bedre markedsbalanse.

Markedsbalansering

Det følger av primærnæringsunntaket til konkurranseloven at primærprodusenter eller deres organisasjoner kan opptre samordnet dersom det er i samsvar med lover/forskrifter eller jordbruksavtale. Det legges til grunn at Omsetningsrådet kan sikre tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for slik samordnet opptreden på de områdene som ligger innenfor rådets myndighet. Forutsatt at markedsregulator er gitt slik hjemmel, kan primærprodusentene og deres organisasjoner komme med tilsvarende oppfordring. Det legges til grunn at følgende hjemmel inntas i Jordbruksavtalen kap. 5: «Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, kan, dersom markedsregulator har oppfordret produsentene til å gjennomføre produksjonsregulerende tiltak, oppfordre produsentene til å følge markedsregulators råd.»

Markedssituasjonen for svin

Partene viser til at omfanget av engangspurker har økt over tid, at denne produksjonsformen bidrar til at tilførselen av smågris øker og i tillegg at produksjonsformen kan sies å ha dyreetiske utfordringer. Partene er enige om at det er behov for å iverksette tiltak som kan bidra til å håndtere den utfordrende markedssituasjonen. Det må derfor utredes aktuelle tiltak, herunder innstramminger i husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon. Punkter som skal utredes:

• Regulering av smågrisproduksjon basert på antall avlspurker (innsatte avlspurker og slakta/omsatte purker). Det skal gjøres særskilte vurderinger for foredlings- og formeringsbesetninger.

• Etablering av register for livdyromsetning av purker, inkl. spørsmålet om rapporteringsplikt og hjemmelsgrunnlag.

• WTO-legalitet knyttet til mulige utkjøpsordninger av svineprodusenter.

• Utforming av overgangsordninger.

Landbruksdirektoratet gis i oppgave å gjennomføre utredningen innen 1.9.2018. Det oppnevnes en referansegruppe bestående av avtalepartene. Landbruks- og matdepartementet vil sende eventuelle forslag til endringer på ordinær høring. Det legges til grunn at aktuelle endringer i forskrifter og overgangsordninger kan tre i kraft fra 1.1.2019. Disse forutsetningene inngår som premiss for årets jordbruksavtale.

Planteprodukter

For å bidra til økt produksjon og økt selvforsyningsgrad på områder hvor det er markedsmuligheter, gjøres følgende hovedendringer:

• Målprisen på matkorn økes med 10 øre per kg.

• Økt prisnedskriving til korn og økt matkorntilskudd gjør at råvareprisen til mel holdes uendret.

• Arealtilskuddene til korn økes med 40 kroner per dekar i sone 1 til 4, inkl. økningen i kulturlandskapstilskuddet. I sone 5–7 økes kulturlandskapstilskuddet med 7 kroner per dekar.

• Målprisene på fôrkorn økes med 8 øre per kg og prisnedskrivingstilskuddet økes slik at råvarer til kraftfôr blir 3 øre dyrere per kg.

• Målprisene på grønnsaker økes med 3 pst. og målprisen på poteter økes med 25 øre per kg.

• Bevilgningen til distriktstilskuddene til frukt og grønt økes med 14,2 mill. kroner.

• Arealtilskuddene til frukt, grønt og poteter økes med 42,6 mill. kroner i tillegg til den generelle økningen i kulturlandskapstilskuddet på 7 kroner per dekar.

Tilskudd driftsvanske

Avtalen prioriterer tilskudd til arealer med driftsvansker og de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst, gjennom å justere og prioritere en rekke ordninger målrettet mot disse områdene med om lag 225 mill. kroner.

De fire viktigste tiltakene i tilskudd driftsvanske er:

1. Arealtilskudd grovfôr – dele opp sone 5 for grovfôr og prioritere områdene med størst driftsvansker (sone 5B Vestlandet), 95 mill. kroner.

2. Arealtilskudd grovfôr – redusere arealavgrensingen for grovfôr i sone 5–7 slik at mer areal blir tilskuddsberettiget, 21,3 mill. kroner.

3. Tilskudd til bratt areal i Regionale miljøprogram – øke og øremerke tilskudd til bratt areal med 30,1 mill. kroner.

4. Distriktstilskuddene økes totalt med 78,8 mill. kroner, hvorav melk økes i sone C til J og distriktstilskudd til kjøtt økes fra sone 2.

I tillegg prioriteres områdene som har hatt svakest utvikling gjennom satsøkninger i en rekke ordninger, herunder arealtilskudd grovfôr i sone 5A, 6 og 7, arealtilskudd frukt og grønt, distriktstilskudd frukt og grønt, generell økning av Regionale miljøprogram og økning i flere ordninger under LUF.

Styrke grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen

• Grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen styrkes, som forutsatt i Jeløya-plattformen, gjennom tilpasninger på en rekke områder. Økonomien i korn, poteter og grøntsektoren styrkes vesentlig. Styrkingen gjøres særlig for arealer som er best egnet til slik produksjon.

• Tilskuddene til det grasbaserte husdyrholdet differensieres ytterligere for å målrettes bedre mot områder med produksjonsutfordringer og driftsvansker.

• Tilskuddene til utmarksbeite økes.

Grasbasert husdyrhold

• Målprisen på melk økes med 3 øre per liter.

• Det innføres et tilskudd til små og mellomstore melkebruk innenfor en ramme på 145,5 mill. kroner. Tilskuddet øker fra 6 til 23 kyr, hvor det utgjør 32 200 kroner, og trappes ned til 0 kroner ved 51 kyr.

• Driftstilskuddet økes med 5 000 kroner i sone 5–7, og satsintervallene i husdyrtilskuddet endres for å prioritere 15 til 30-kyrsbrukene.

• Driftstilskuddet til geitemelkprodusenter økes med 15 000 kroner per foretak.

• Distriktstilskuddene til melk økes med 54 mill. kroner i sone C til J.

• Distriktstilskudd til kjøtt økes med 24,4 mill. kroner, fra sone 2.

• Kvalitetstilskuddet til lammeslakt reduseres med 50 kroner per slakt og tilskudd til utmarksbeite økes.

Miljø og klima

Miljø- og klimainnsatsen styrkes gjennom oppgjøret:

• Bevilgningene til miljø- og klimatiltak øker med 520 mill. kroner, inkl. arealtilskuddene.

• Bevilgningen til regionale miljøprogram økes med 57,6 mill. kroner. I tillegg til økning for bratt areal og setring, prioriteres 18,3 mill. kroner til tiltak for å redusere utslipp til vann og luft.

• Verdiskapingsprogrammet energi og teknologiutvikling økes med 10 mill. kroner.

• SMIL-ordningen styrkes med 20 mill. kroner.

• Investeringsstøtte til organisert beitebruk økes med 5 mill. kroner.

• Bevilgningen til skogbruk økes med 20 mill. kroner, hvorav en økning på 8 mill. kroner til miljøtiltak i skog.

• Tilskuddene til forskning og utvikling økes med 10 mill. kroner, bl.a. for bidra til økt kunnskap om klimavennlig teknologi.

• Det bevilges 20 mill. kroner til Klimasmart landbruk.

• Tilskudd til biogassordningen økes med 1 mill. kroner.

• Støtten til verdensarvområdene og utvalgte kulturlandskap økes med 5 mill. kroner.

• Bevilgningen til økologisk landbruk økes med 12,9 mill. kroner. Det innføres tilskudd til arealer i første års karens.

• Bevilgningen til Norsk landbruksrådgivning økes med 5 mill. kroner.

Kompetanse, rekruttering og velferd

• Bedriftsrettede midler til investering og utvikling videreføres med uendret tilskuddsramme. Det skal i 2019 ikke ytes tilskudd til bygging av sauefjøs

• Tilskuddet til Voksenagronom økes med 4 mill. kroner.

• Tilskudd til avløserordningen for ferie og fritid økes med 6 pst., og taket heves med 4 500 kroner per foretak.

• Tilskuddet til avløsning ved sykdom økes med 7,4 pst., eller 10 mill. kroner.

• Tilskudd til Landbruksvikarordningen økes med 2,9 mill. kroner.