14 Økonomiske og administrative konsekvenser

14.1 Karriereveiledning fylkeskommunene

Det øremerkede tilskuddet til karriereveiledning ble innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Departementet legger til grunn for forslaget at fylkeskommunens plikt til å tilby karriereveiledning ikke skal strekke seg lenger enn det som er mulig innenfor disse midlene. Midlene er fordelt mellom fylkeskommunene etter en særskilt fordelingsnøkkel i 2020. Fra 2021 vil midlene bli fordelt etter de ordinære kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene.

14.2 Utfasing av tilskudd til kortkurs – folkehøyskoler

Etter forslaget vil folkehøyskolene ikke lenger ha rett til tilskudd til kortkurs. Midlene som blir frigjort ved at tilskuddet til kortkurs blir faset ut, skal fortsatt disponeres innenfor folkehøgskolekapitlet i statsbudsjettet. Midlene kan brukes på langkurs, som er folkehøgskolenes kjernevirksomhet. For 2020 er vel 950 mill. kroner bevilget til folkehøgskolene.

14.3 Internkontroll for friskoler

I kapittel 4 foreslår departementet å innføre et krav om at styret skal ha internkontroll for å sikre at kravene i friskoleloven med forskrifter blir oppfylt. Dette skal erstatte dagens krav om at styret skal ha et forsvarlig system for å vurdere om og eventuelt følge opp at skolen oppfyller forutsetningene for godkjenningen og kravene i gjeldende lover og forskrifter. Internkontrollen og dokumentasjonskravene knyttet til den skal være tilpasset skolens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Departementet vurderer at de økonomiske og administrative konsekvensene av dette forslaget vil være av et begrenset omfang.

Departementet foreslår å endre friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i andre punktum til at styret skal sørge for at lærere, daglig leder og andre ansatte i skolen får anledning til å utvikle seg faglig og pedagogisk så de kan være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. At styret skal ha internkontroll for å oppfylle kravene til kompetanseutvikling, vil fremgå av den foreslåtte bestemmelsen om internkontroll. Kravene om hvilken kompetanseutvikling styret skal tilby og omfang vil være de samme som før. Forslaget har ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, og kan gjennomføres innen gjeldende rammer.

Departementets forslag om å samle kravene til arbeid med kvalitetsutvikling i friskoleloven § 5-2 tredje ledd og forskrift til friskoleloven § 2-1 i en ny lovbestemmelse om plikt til å arbeide med kvalitetsutvikling innebærer ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

14.4 Realkompetansevurdering som krav for inntak av voksne søkere til videregående friskoler

I kapittel 5 foreslår departementet å åpne for i forskrift å kunne gjøre unntak fra kravet om realkompetansevurdering som vilkår for inntak til friskoler. Forslaget innebærer ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

14.5 Internkontroll for barnehager og psykososialt barnehagemiljø

I kapittel 6 og 7 foreslår departementet å lovfeste at barnehageeier skal ha internkontroll, og flere regler som skal bidra til å sikre at barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Dette siste omfatter barn og foreldres rett til medvirkning, krav om nulltoleranse mot krenkelser, krav om å arbeide forebyggende og en aktivitetsplikt.

Flere høringsinstanser viser til at det viktigste for et godt psykososialt miljø i barnehagen, er kompetente og tilstedeværende personale. Mange peker på at forslagene i praksis stiller krav til at det til enhver tid er nok personale tilstede. Flere instanser mener derfor at skjerpede krav til bemanning er en forutsetning for at de foreslåtte kravene kan oppfylles, og flere fremmer ønsker om lovfesting av en skjerpet bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden. Høringsinstansene viser til at særlig forslagene om å arbeide systematisk og forebyggende, gripe inn ved krenkelser og sette inn tiltak for å sikre et trygt og godt barnehagemiljø stiller krav til økt kompetanse blant de ansatte.

Departementet vurderer at de foreslåtte lovendringene om barn og foreldres medvirkning, krav til nulltoleranse og til å arbeide forebyggende og aktivitetsplikt innebærer lovfesting av plikter som i stor grad allerede følger av kravene i rammeplanen om barnehagens innhold og oppgaver eller annet regelverk. Departementet mener at forslagene er utarbeidet på en slik måte at de medfører begrenset merarbeid for barnehagene, slik at forslagene i kapittel 7 ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for barnehagene. Departementet legger videre til grunn at lovforslaget om internkontroll for barnehager innebærer lovfesting av plikter som i stor grad allerede følger av kravene i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Barnehagene har i dag en internkontrollplikt etter denne forskriften og internkontrollen skal blant omfatte forskriftens krav til psykososialt miljø. Videre er forslaget om internkontroll utarbeidet på en slik måte at det medfører begrenset merarbeid for barnehagene, eksempelvis ved at internkontrollen skal være tilpasset virksomhetens størrelse og risikoforhold. Departementet legger derfor til grunn at forslaget i kapittel 6 ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for barnehagene.

Departementet er enig i at kompetente og tilstedeværende personale er en av de viktigste faktorene for å sikre et godt psykososialt miljø, men støtter ikke at bemanningsnormen må skjerpes utover dagens krav for å oppfylle lovforslagene. Barnehageeier har ansvaret for at bemanningen til enhver tid er tilstrekkelig til å gi et tilfredsstillende pedagogisk tilbud. En lovregulering av bemanningen som gjelder hele åpningstiden gir lite rom for fleksibilitet og effektiv ressursbruk i barnehagene. Dersom barnehageeier ikke har mulighet til å tilpasse bemanningen noe i løpet av dagen avhengig av hvor mange barn som faktisk er til stede til enhver tid, kan det føre til kortere åpningstider og et dårligere tilbud for foreldre.

Flere instanser viser til at innføring av ytterligere krav og plikter til barnehagen vil medføre økte krav til kommunen som barnehagemyndighet. Dette gjelder blant annet forslagene om internkontroll og aktivitetsplikt. Barnehagemyndigheten har som oppgave å påse at barnehagene følger regelverket, og får dermed plikt til å påse at barnehagene oppfyller internkontrollplikten og lovkravene som skal sikre at barna har et trygt og godt barnehagemiljø. Departementet legger til grunn at forslagene kan medføre økte myndighetsoppgaver for kommunene, selv om departementet antar at dette vil være av et begrenset omfang. Foreldre som mener at barnehagen ikke har satt i verk tilstrekkelig med tiltak, vil dermed kunne kontakte kommunen som barnehagemyndighet.

Departementet anslår på skjønnsmessig grunnlag at forslagene medfører økte kostnader for kommunene på om lag 10 mill. kroner i helårseffekt. Midlene er begrunnet med økte myndighetsoppgaver hos kommunene knyttet til lovforslagene om psykososialt barnehagemiljø og internkontroll i barnehagene.

14.6 Regulering av private barnehager

14.6.1 Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

I kapittel 8.2 foreslår departementet enkelte tekniske endringer i regelverket for bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Disse forslagene innebærer ingen endring av gjeldende rett, og vil derfor ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene eller barnehagene.

Kostnader til en ny statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling vil dekkes innenfor departementets eksisterende budsjettramme.

14.6.2 Ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager

I kapittel 8.3 foreslår departementet at Utdanningsdirektoratet får ansvar for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager. Dette vil kreve at direktoratet blir tilført økte ressurser. I tråd med forslaget vil departementet bli klageinstans, og må bruke ressurser på denne nye oppgaven.

Hvor mange og hvor omfattende økonomisk tilsyn med private barnehager vil bli, avhenger av ressursene som blir stilt til disposisjon. Det tas ikke sikte på at det skal føres økonomisk tilsyn med alle private barnehager, men at tilsynet skal være basert på risikovurderinger og eventuelle stikkprøver. Departementet legger til grunn at det må utvikles rapporteringsløsninger som tilrettelegger for risikobasert kontroll og tilsyn. Tilsynet bør bygges opp gradvis over noen år, og departementet tar i første rekke sikte på at det nasjonale tilsynet bygges opp med omtrent 20 årsverk. Departementets foreløpige anslag tilsier at tilsynet på sikt bør bestå av om lag 30 årsverk. I dimensjoneringen av det økonomiske tilsynet må risikoen for lovbrudd, og dermed behovet for tilsyn, avveies mot omfang, vesentlighet og risiko, samt hvilken ressursbelastning tilsynet utløser både for forvaltningen og barnehagene.

Departementet legger til grunn at et årsverk inkl. sosiale kostnader utgjør om lag 1 mill. kroner. Det nasjonale tilsynet vil da koste om lag 20 mill. kroner i året ved oppstart. Departementet vil vurdere behov for ytterligere ressurser over tid. Midlene skal benyttes til finansiering av årsverk og eventuell utvikling av verktøy som automatiserer uttrekk av data fra regnskapene til de private barnehagene. I Prop. 1 S (2019–2020) har departementet varslet at det skal prioriteres 10 mill. kroner til å starte oppbyggingen av den nye enheten for tilsyn fra høsten 2020.

Kommunen er i dag kompensert for tilsyn med private barnehager gjennom kommunerammen. Dersom det opprettes et nasjonalt økonomisk tilsyn, kan kommunens kostnader reduseres fordi de ikke lenger skal føre økonomisk tilsyn. Departementet har ikke vurdert eller beregnet omfanget av kommunenes innsparing. Departementet viser imidlertid til at svært få private barnehager har hatt økonomisk tilsyn. Det tilsier at kommunenes utgifter til økonomisk tilsyn i dag er relativt lave. Departementet mener det er viktig at det nasjonale tilsynet er i stand til å ivareta sin rolle fra og med det tidspunktet kommunenes tilsyn med økonomiske forhold i barnehager avsluttes. Det innebærer at tilsynet må bygges opp i forkant av at ansvaret overføres. Etter departementets mening bør ikke midler trekkes fra kommunerammen før ansvarsoverføringen har skjedd.

Departementet varslet i høringen at det skulle vurderes om det nasjonale økonomitilsynet kan bygges opp utenfor Oslo, begrenset til Utdanningsdirektoratets eksisterende lokaliseringer (Molde, Tromsø, Hamar og Oslo). Departementet har fulgt opp dette i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementets retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Med forbehold om at Stortinget vedtar flytting av ansvaret, vil oppgaven bli lagt til eksisterende lokalisering i Molde. Det tas i så fall sikte på at oppbygningen av den nye enheten skal starte høsten 2020.

Departementet tar forbehold om at forslaget først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.

14.6.3 Hjemmel for å få opplysninger som er nødvendige for å utføre økonomisk tilsyn med private barnehager

I proposisjonens kapittel 8.4 foreslår departementet at det innføres en hjemmel som gir tilsynsmyndigheten rett til nødvendige opplysninger og adgang til lokaler for å føre tilsyn med private barnehager. Departementet foreslår også at det innføres en hjemmel som gir rett til nødvendig dokumentasjon fra nærstående parter. Forslaget vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

14.6.4 Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling

I kapittel 8.5 foreslår departementet å innføre en hjemmel til å iverksette reaksjoner ved brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Departementet mener forslaget ikke innebærer noen fare for økt omfang av vedtak om å stenge barnehager. Vilkårene for stenging er strenge, og departementet antar at det er få saker hvor det er grunnlag for å stenge barnehagen. Det er ikke grunn til å tro at forslaget vil få konsekvenser for kommunens forpliktelser til å skaffe barnehageplasser eller føre til manglende oppfyllelse av forpliktelser overfor Husbanken. Departementet vurderer videre at departementets klagesaksbehandling vil være begrenset. Departementet legger til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

14.7 Regulering av kommunen som barnehagemyndighet – krav til likebehandling og uavhengighet

I kapittel 9 foreslår departementet å lovfeste krav til uavhengighet og likebehandling når kommunen utfører oppgaver som lokal barnehagemyndighet. Dette er en presisering av gjeldende rett.

Forslaget innebærer at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet uavhengig av oppgavene kommunen har som eier av én eller flere barnehager. I en spørreundersøkelse fra 2018 (TfoU-rapport 2019:2), oppgir 40 prosent av kommunene at eierrollen og myndighetsrollen utøves av samme ansatt. I overkant av én tredel av kommunene oppgir at ansatte som utøver eierrollen og myndighetsrollen, er organisert under samme leder. I tillegg er det syv prosent av kommunene som oppgir at barnehagestyrer(e) utfører kommunens myndighetsoppgaver. Dette er mest vanlig i små kommuner.

Kommuner som i dag ikke har organisert oppgavene den har som barnehagemyndighet på en uavhengig måte, vil måtte endre sin organisering av disse oppgavene. Departementet legger til grunn at dette samlet sett ikke vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunesektoren.

14.8 Endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven

De lovendringene som foreslås for studieforbund, nettskoler og kapittel 4-skoler vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for studieforbund, nettskoler eller kapittel 4-skoler. Videre vil endringene gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.

Voksenopplæringsloven vil bli felles for begge departementene. Det vil bli utarbeidet to forskrifter, én for studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartementet og én for studieforbund godkjent av Kulturdepartementet. De forskriftene vil ha tilnærmet samme innhold og viderefører i stor grad dagens ordning. Tilskuddsmidlene deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S. Der omtales også hvilke studieforbund som er godkjent under og mottar tilskuddsmidler fra hhv. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Endringene får ingen innvirkning på tilskuddsmidlene det enkelte studieforbund mottar etter dagens ordning. Ved eventuell søknad om godkjenning av nye studieforbund vil departementene bl.a. legge vekt på om det er rom for godkjenning av et nytt studieforbund i statsbudsjettet.

14.9 Endring i utdanningsstøtteloven

En lovendring som åpner for å gi forskrift om betalingsutsettelser i mer enn tre år vil ikke i seg selv ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Når hjemmelen benyttes til å gi forskrift med vilkår for slik utvidelse av grensen, vil en økning i antall søknader om betalingsutsettelse medføre forskjøvet innbetaling av avdrag og renter. Samlede låneforpliktelser for den enkelte kunde vil ikke endre seg som følge av lov- og forskriftsendringene. De budsjettmessige konsekvensene håndteres i de ordinære budsjettprosessene.