5 Realkompetansevurdering som krav for inntak av voksne søkere til videregående friskoler

5.1 Bakgrunnen for forslaget

Departementet er opptatt av å legge bedre til rette for at flere kan ta mer utdanning og opplæring. Realkompetansevurdering er et viktig virkemiddel i kompetansepolitikken. Ordningen med realkompetansevurdering gir voksne adgang til å få formell dokumentasjon av sine kunnskaper og ferdigheter, uavhengig av på hvilken måte kompetansen er oppnådd. Realkompetansevurdering gir muligheter for godkjenning av hele fag, deler av fag eller enkelte kompetansemål. Godkjenning av deler av fag og kompetansemål gir et grunnlag for å avklare den voksnes behov for videre opplæring. I NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregående opplæring – Finansiering av livsopphold viser utvalget til at mange voksne mangler få fag før de ville bestått videregående opplæring. Departementet er opptatt av at de voksne ikke blir stanset av unødige hindre på veien mot en fullført videregående opplæring. Slik regelverket for friskoler er i dag, har departementet erfart at realkompetansevurdering som vilkår for inntak til en friskole, kan være et slikt hinder. Dette kan særlig gjelde for voksne som ikke har rett til videregående opplæring, og dermed heller ikke har rett til å bli realkompetansevurdert. Departementet foreslår å innføre en hjemmel for at departementet i forskrift kan fastsette unntak fra kravet om realkompetansevurdering ved inntak av voksne søkere til friskoler. Departementet understreker at forslaget bare gjelder hvilke krav som skal stilles for inntak til friskoler, og at forslaget dermed ikke endrer betydningen av realkompetansevurdering som virkemiddel i kompetansepolitikken.

På denne bakgrunn sendte departementet 22. august 2019 på høring forslag om en forskriftshjemmel i friskoleloven som gir mulighet for å gjøre unntak fra kravet om realkompetansevurdering for inntak av voksne søkere til friskoler. Høringsfristen for forslaget var 25. november 2019. Dette var samme høring som forslagene i kapittel 4 i denne proposisjonen, og høringsinstansene er opplistet i kapittel 4.1.

I tillegg viser departementet til at friskoleorganisasjonene i møter med departementet har gitt uttrykk for at de er bekymret for rekrutteringen av voksne søkere til friskoler som følge av korona-utbruddet. Friskoleorganisasjonene har bedt om at det prioriteres å få dette forslaget behandlet raskest mulig slik at det kan få virkning for inntaket høsten 2020. Forenklingen som departementet foreslår, kan forhindre at færre voksne søker om inntak til videregående opplæring ved en friskole som følge av den usikkerheten korona-utbruddet har skapt. Korona-utbruddet har medført ekstra oppgaver for fylkeskommunene. Departementets forslag innebærer at fylkeskommunen får redusert sine arbeidsoppgaver og vil dermed kunne ha særlig betydning i dagens situasjon.

5.2 Gjeldende rett

Det følger av friskoleloven § 3-1 at det er tre grupper som kan få inntak til friskolene. Disse gruppene er ungdommer med rett til videregående opplæring og voksne med og uten rett til videregående opplæring.

Ungdomsretten følger av opplæringsloven § 3-1. Bestemmelsen sier at ungdommer som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring, eller lengre opplæringstid dersom det følger av læreplanen. En elev som har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven kapittel 5, har rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra når eleven trenger det for å nå opplæringsmålene.

Retten til videregående opplæring for voksne følger av opplæringsloven § 4A-3 og gjelder dem som ikke har fullført videregående opplæring tidligere, fra og med det året de fyller 25 år.

Etter friskoleloven består gruppen uten rett til videregående opplæring, av personer som enten har brukt opp ungdomsretten sin, eller som ikke har rett til videregående opplæring som voksen etter opplæringsloven § 4A-3. I aldersgruppen 19–24 år vil personer uten rett til videregående opplæring være de som har brukt opp ungdomsretten sin. I tillegg består gruppen uten rett, av personer over 25 år som ikke har ungdomsretten eller voksenretten i behold.

Som hovedregel kan ikke voksne uten rett til videregående opplæring, få inntak på friskoler. Det gjelder imidlertid to unntak fra denne hovedregelen. For det første kan skoler som er godkjent for særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring, jf. friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav f. For det andre kan friskolene som er opplistet i forskriften til friskoleloven § 11-3 andre ledd, ta inn voksne søkere uten rett til videregående opplæring. Per i dag er det til sammen 38 skoler som etter disse to unntakene har anledning til å ta inn voksne uten rett til videregående opplæring.

Realkompetansen til voksne søkere med og uten rett til videregående opplæring skal vurderes før inntak til friskolene. Realkompetansen består av all formell, uformell og ikke-formell kompetanse som en person har, uavhengig av hvordan personen har skaffet seg kompetansen. Formell kompetanse er den kompetansen en person har fått gjennom dokumentert formell utdanning. Det er hjemfylket til den voksne søkeren som skal vurdere realkompetansen før inntak til en friskole. Under gitte forutsetninger kan fylkeskommunene delegere myndigheten til å vurdere realkompetansen til friskolene.

Realkompetansevurdering er regulert i opplæringsloven § 4A-3 og i forskrift til opplæringsloven §§ 4-13 og 6-46. Etter disse bestemmelsene har voksne med rett til videregående opplæring, en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert. Voksne uten rett til videregående opplæring, har ikke en lovfestet rett til å bli realkompetansevurdert, og fylkeskommunene har derfor ingen plikt til å vurdere realkompetansen til denne gruppen. Utdanningsdirektoratet har fastsatt retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring.

5.3 Høringsforslaget

I høringsforslaget foreslo departementet å endre friskoleloven § 3-1 slik at bestemmelsen åpner for at departementet i forskrift kan gi unntak fra kravet i § 3-1 andre ledd om realkompetansevurdering av voksne søkere ved inntak i videregående friskoler. I høringsnotatet foreslo departementet også noen strukturelle endringer i § 3-1 som ikke innebærer noen realitetsendring. Forslaget innebar blant annet at bestemmelsen i friskoleloven § 3-1 andre ledd om at skoler som gir særskilt opplæring til funksjonshemmede, skal reguleres i forskriften til friskoleloven. I dag følger denne bestemmelsen både av loven og av forskriften.

5.4 Høringsuttalelsene

Departementet har mottatt totalt 24 høringssvar på høringsnotatet som også inneholdt forslag om krav til internkontroll for friskoler, jf. kapittel 4 i denne proposisjonen. Av disse er det syv som ikke har merknader til forslaget. Det er bare Landsorganisasjonen Norge (LO) som ikke støtter forslaget. LO uttaler blant annet at ulik praksis for realkompetansevurdering mellom fylkeskommunene er en felles utfordring det må jobbes videre med. De øvrige instansene er positive, men enkelte har likevel noen merknader til departementets forslag. Tre av høringsinstansene, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) og Nordborg skoler AS, mener at hovedregelen om realkompetansevurdering som inntakskrav for voksne søkere til friskoler, bør tas ut av loven. Tre høringsinstanser, blant annet KFF, mener bestemmelsen om at skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede kan ta inn søkere uten rett til videregående opplæring, bør beholdes i loven. Disse høringsinstansene mener denne bestemmelsen er så viktig for grunnlaget til disse skolene at den må være forankret i loven og ikke i forskriften.

5.5 Departementets vurderinger

Departementet viser til bakgrunnen og begrunnelsen for forslaget om lovendring slik det er gjort rede for i kapittel 5.1 om høringsforslaget. Departementet har merket seg innspillene fra enkelte av høringsinstansene om at det ikke bør være en hovedregel i loven som stiller krav om realkompetansevurdering for inntak av voksne søkere til friskoler. Departementet legger til grunn at for de fleste voksne vil en realkompetansevurdering være verdifull og ha stor betydning for videre opplæring og utdanning. Betydningen av realkompetansevurdering som virkemiddel i kompetansepolitikken står fast og berøres ikke av departementets forslag. Etter departementets syn bør hovedregelen fortsatt være at voksne søkere blir realkompetansevurdert før inntak til friskoler. Departementet understreker at forslaget ikke endrer retten til å bli realkompetansevurdert, jf. opplæringsloven § 4A-3 femte ledd.

Departementet foreslår at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra kravet om realkompetansevurdering ved inntak av voksne søkere til friskoler. Dette gjør at departementet i forskrift kan forenkle kravene til inntak av voksne søkere til friskoler. Erfaringer har vist at for enkelte grupper søkere til friskoler, er kravet om realkompetansevurdering et unødig og kompliserende hinder. Det gjelder særlig for voksne søkere uten rett til videregående opplæring, fordi de heller ikke har rett til å bli realkompetansevurdert. Disse voksne må som hovedregel betale fylkeskommunen for å bli realkompetansevurdert. For voksne i aldersgruppen 19–24 år vil kompetansen i mange tilfeller bestå av fag som er bestått gjennom en standpunktvurdering eller eksamen fra tidligere videregående opplæring. Det vil dermed være lite å realkompetansevurdere utover den formelle kompetansen. Tilsvarende vil også gjelde for innvandrere over 25 år med kort botid i Norge. Bybroen videregående skole viser til at disse voksne får et brev fra NOKUT eller samordna opptak som viser hvilke fag de trenger for å komme videre i det norske utdanningssystemet. Dette viser at det i noen tilfeller kan være mer hensiktsmessig med en kartlegging av søkerens formalkompetanse.

I forslaget til forskrift vil det blant annet bli foreslått bestemmelser om i hvilke tilfeller det ikke skal stilles krav om realkompetansevurdering ved inntak, og hva som skal erstatte kravet om realkompetansevurdering. Det vil bli foreslått unntak fra kravet om realkompetansevurdering for søkere i aldersgruppen 19–24 år og for innvandrere med kort botid i Norge. En vurdering av søkerens formalkompetanse (fullført og eventuelt avbrutt videregående opplæring i Norge eller i utlandet) vil være aktuelt som grunnlag for inntak som erstatning for kravet om realkompetanse.

Friskoleorganisasjonene er bekymret for rekrutteringen av voksne søkere til friskoler som følge av korona-utbruddet. Den forenklingen departementet her foreslår kan forhindre at færre voksne søker om inntak til videregående opplæring ved en friskole som følge av den usikkerheten korona-utbruddet har skapt. Korona-utbruddet har medført ekstra oppgaver for fylkeskommunene. Forslaget innebærer at fylkeskommunen får en viss reduksjon i sine arbeidsoppgaver, noe som kan ha særlig betydning i dagens situasjon. Departementet tar derfor sikte på å sende forslag til forskriftsendringer på høring snarest, med forbehold om at Stortinget vedtar lovendringen. Med en kort høringsfrist kan regelendringene få virkning for inntaket til skoleåret 2020/2021.

Departementet understreker at forslaget ikke endrer prioriteringsrekkefølgen av søkere til friskoler, jf. friskoleloven § 3-1. Søkere med ungdomsrett har prioritet foran voksne søkere med og uten rett til videregående opplæring. Forslaget innebærer ingen økt mulighet for friskolene til å ta inn voksne søkere. Dette er særlig begrenset av at skolene er godkjent for et maksimalt antall elever, og dersom dette elevtallet skal økes, må skolen søke om driftsendring.

Departementet vil i oppfølgingen av NOU 2019:23 Ny opplæringslov også gjennomgå friskoleloven. En helhetlig vurdering av reglene om videregående opplæring for voksne, herunder inntak av voksne søkere til friskoler, vil være en del av dette arbeidet.

Departementet har merket seg innspillet i høringsrunden knyttet til bestemmelsen i friskoleloven § 3-1 om skoler som gir særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Departementet viser til at høringsforslaget ikke innebærer noen endringer i realiteten og presiserer at departementet legger til grunn at disse skolene fortsatt skal ha mulighet til å ta inn voksne uten rett. For å unngå usikkerhet om dette, foreslår departementet at bestemmelsen beholdes i friskoleloven.

5.6 Departementets forslag

Departementet foreslår en hjemmel for departementet til i forskrift å kunne fastsette unntak fra kravet om realkompetansevurdering ved inntak av voksne søkere til friskoler. Forslaget legger til rette for at departementet i forskrift kan forenkle kravene til inntak av voksne søkere til friskoler.