12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Endringer i ekteskapsloven

Til § 3

Første ledd endres ved at det tilføyes et nytt andre punktum, som utvider personkretsen som er undergitt forbud mot å inngå ekteskap, til å omfatte søskenbarn. Forbudet som gjelder søskenbarn, omfatter også barn av halvsøsken. Personkretsen utvides også slik at personer som er i nærere slekt enn søskenbarn, uten å være omfattet av det absolutte forbudet etter første punktum, omfattes. Dette omfatter i praksis biologiske onkler og tanter, nevøer og nieser, ettersom disse er nærere beslektet enn søskenbarn. Bestemmelsen omfatter kun personer som er i biologisk slekt, og ikke familietilknytning som har oppstått ved giftemål, se punkt 7.3.1.

Første ledd tredje punktum omhandler tilfeller hvor statsforvalteren likevel kan gi samtykke til en ekteskapsinngåelse som ellers ville være forbudt etter andre punktum. Samtykke kan gis dersom sterke grunner taler for det. Statsforvalteren skal gjøre en konkret helhetsvurdering av om sterke grunner taler for å gi samtykke til at paret likevel kan inngå ekteskap. En overveiende sannsynlighet for at partene ikke kan få barn, kan være et moment i en helhetsvurdering av om forbudet vil slå så urimelig ut at det bør gjøres unntak, altså om det foreligger sterke grunner. Dersom partene allerede har barn, kan dette tale for at bør gis samtykke, blant annet av hensyn til ivaretakelse av barnas rett til familieliv. Statsforvalteren må her gjøre en konkret vurdering av barnets beste, uten at det skal være noen automatikk i at dispensasjonsadgangen skal benyttes. Se nærmere omtale av vilkåret om sterke grunner under punkt 8.3.2.

Til § 7

Bestemmelsen endres slik at personkretsen i bokstav d utvides til også å omfatte søskenbarn og andre nærere slektninger som omfattes av § 3 første ledd andre ledd første punktum. Se merknadene til denne bestemmelsen og punkt 8.3.3.

12.2 Endringer i lov 11. juni 2021 nr. 63

Til § 18 b

Første ledd endres slik at personkretsen i bokstav d utvides til også å omfatte ekteskap mellom søskenbarn og andre nærere slektninger som omfattes av § 3 første ledd andre punktum. Se merknadene til denne bestemmelsen.

Det foreslås å føye til et nytt andre ledd, som i første punktum angir en unntaksregel fra første ledd bokstav d i tilfeller hvor manglende anerkjennelse ikke vil være i tråd med retten til fri bevegelighet for personer som følger av EØS-retten. Slike tilfeller vil omfattes av unntaksbestemmelsen og ekteskapet anerkjennes, med mindre det er andre forhold ved ekteskapet som tilsier at det ikke skal anerkjennes, for eksempel at ekteskapet er inngått med en mindreårig.

I andre ledd andre punktum foreslås det en forskriftshjemmel for å klargjøre i hvilke tilfeller ekteskap skal anerkjennes. Unntaket vil typisk gjelde EØS-borgere som flytter til Norge, og som har inngått et lovlig søskenbarnekteskap i et annet land. Det vil også omfatte EØS-borgere som allerede er bosatt i Norge som følge av bevegelighetsfriheten, og som reiser ut av Norge for å inngå ekteskap i et annet EØS-land eller et tredjeland. Videre vil norske borgere som har utøvd retten til fri bevegelighet i tråd med fribevegelighets direktivet artikkel 7 (1) være omfattet, såfremt ekteskapet er lovlig inngått eller anerkjent etter nasjonal rett i den aktuelle EØS-staten. Familiemedlemmer til norske borgere kan få avledet oppholdsrett etter direktivet når den norske borgeren har hatt et reelt og lovlig opphold i en annen EØS-stat, og deretter returnerer til hjemstaten, se punkt 9.3.2.

En utvidelse av § 18 b første ledd innebærer at også dispensasjonsadgangen i bestemmelsen utvides.

Tredje ledd regulerer statsforvalterens adgang til å anerkjenne ekteskap som i utgangspunktet omfattes av første ledd, dersom sterke grunner taler for det. Unntaket «sterke grunner» skal praktiseres strengt, og det må foretas en samlet vurdering av momentene i saken. Momenter som kan tas i betraktning er blant annet om en part har betydelig sterkere tilknytning til vigselslandet enn til Norge, forutsatt at parten ikke har hatt omgåelseshensikt. Videre bør ekteskapet anerkjennes dersom faktum er slik at det ville blitt gitt en dispensasjon etter ekteskapsloven § 3 første ledd tredje punktum. Se merknaden til denne bestemmelsen.

Det foreslås i tredje ledd nytt femte punktum en forskriftshjemmel for å kunne legge kompetansen til å behandle klager over statsforvalternes vedtak til Bufdir.

Til § 18 c

Andre ledd tredje punktum endres, slik at henvisningen til § 18 b blir korrekt etter tilføyelsen av et nytt ledd som fører til at gjeldende andre ledd blir nytt tredje ledd. Det foreslås at forskriftshjemmelen for å legge kompetansen til å behandle klager over statsforvalternes vedtak til Bufdir også skal omfatte § 18 c, se merknad til § 18 b.