Tillit til prioriteringer – økt åpenhet, medvirkning og kompetanse

Til innholdsfortegnelse

Vedlegg

Mekanismer for deltakelse i prosesser for metodevurdering, eksempler fra land vi kan sammenlignes med

Av Elizabeth Peacocke

I denne rapporten sammenlignes Norge med sammenlignbare land i bruken av ulike former for brukerdeltakelse som praktiseres for å støtte åpenhet i metodevurdering. Verdens helseorganisasjons (WHO) rammeverk for sosial deltakelse blir brukt for å beskrive de ulike deltakelsesmekanismene. Rammeverket presenterer fire mekanismer for hvordan innbyggere eller brukere kan engasjere seg i beslutninger om kjøp og levering av helsetjenester. Disse mekanismene er: (1) åpne fora, (2) konsultasjon ved invitasjon, (3) deliberativt engasjement og (4) representative seter (World Health Organization 2021).

Illustrasjon av eksempler på deltakelse i metodevurderinger fra andre land

Figur 1: WHOs sosiale deltakelsesmekanismer etter vekt og representasjonstyper

Rammeverket presenterer to måter brukerdeltakelse kan påvirke politikk på. Den første handler om å forbedre helsetjenestene (helsetjenestetilnærmingen) og den andre om å sikre god og effektiv styring av helsesektoren (styresettilnærmingen) (World Health Organization 2021). Helsetjenestetilnærmingen innebærer hovedsakelig å gi informasjon til lokalsamfunn og oppmuntre dem til å bruke helsetjenester, som gjennom vaksinasjonskampanjer hvor målet er høy vaksinasjonsdekning. Med denne tilnærmingen går informasjonen typisk i én retning: fra beslutningstakere til publikum. Styresettilnærmingen har en toveis kommunikasjonsflyt og verdsetter innspill fra befolkningen til helsemyndighetene.

I denne oppsummeringen av sammenligningen av Norge og andre land har vi delt inn typene offentlig deltakelse som sammenlignbare land bruker i sine metodevurderingsprosesser. Typen deltakelse som brukes i hvert land, er vist gjennom WHOs rammeverk for sosiale deltakelsesmekanismer (se tabell 1). Videre beskrives noen få eksempler på ulike lands tilnærminger for å inkludere bruker- eller innbyggererfaringer og perspektiver i metodevurderinger. Nye metoder beskrives i detalj i ekspertgruppens rapport og blir ikke nærmere beskrevet i denne oppsummeringen.

Tabell 1: Utvalgte eksempler på typer brukermedvirkning i metodevurdering fra ulike land
(ved bruk av WHOs rammeverk for sosial deltakelse, se definisjoner nedenfor)

Land

1) Åpne fora

2) Konsultasjon ved invitasjon

3) Deliberativt engasjement

4) Representative seter

4b) Observatørstatus, råd, tale- og/eller stemmerett

Norge

skriftlige innspill til Bestiller- og Beslutningsforum (regelmessig)

utvalgte saker

nei

Bestillerforum og Beslutningsforum (regelmessig)

observatørstatus og talerett

Danmark

(Danish Centre for Health Technology Assessment National Board of Health 2008; Nielsen and Væggemose 2017)

nei

  • pasient-/bruker-representanter som ekspert (regelmessig)

nei

to pasientrepresentanter i Medicinrådet

stemmerett

Sverige

(Staniszewska and Söderholm Werkö 2021; Werkö and Andersson 2017; Weeks, Polisena, et al. 2017)

nei

  • pasientreferanse-grupper (utvalgte saker)
  • konsultasjonsmøter (utvalgte saker)
  • referansegrupper med flere interessenter
  • pasientrepresentanter som ekspertinteressenter (regelmessig)

dialogforum for pasient-organisasjoner

pasientrepresentanter i styrer

talerett

Australia

(Wortley and Wale 2017; The Pharmaceutical Benefits Scheme 2023)

innspill fra interessenter – online (regelmessig)

forbrukerkonsekvens-vurderinger (utvalgte saker)

forbrukerrepresentant, medlem i utvalget(regelmessig)

talerett

Canada

(Weeks, MacPhail, et al. 2017; Berglas et al. 2016; Weeks, Polisena, et al. 2017; CADTH 2024)

innspill fra interessenter – online (regelmessig)

pasient- og samfunnsrådgivningsutvalg

  • Canadian drug expert committee
  • pan-Canadian expert review committee
  • Health technology expert review panel
  • Formulary Management Expert Committee (alle regelmessig)
  • tale- og stemmerett
  • tale- og stemmerett
  • tale- og stemmerett
  • tale- og stemmerett

England og Wales

(NICE 2023; Thomas et al. 2017; Weeks, Polisena, et al. 2017; National Institute for Health and Care Excellence 2023)

  • rådgivende utvalg
  • åpen styremøter
  • del 1 av Technology Appraisal Committee
  • Technology Appraisal anker (alle regelmessig)

Technology Appraisal Committees (regelmessig)

innbyggerråd (regelmessig)

  • NICE-utvalg og arbeidsgrupper
  • ekspertgrupper og andre utvalg
  • Partners Council (alle utvalgte saker)
  • tale- og stemmerett
  • tale- og stemmerett
  • råd

Nederland

(Weeks, Polisena, et al. 2017; Zorginstituut Nederland 2023)

  • Package Rådgivende Utvalg (ACP) åpne møter (regelmessig)

8 horisontskanning arbeidsgrupper, noen har pasientombudsgrupper som medlemmer (regelmessig)

deltakelse i en arbeidsgruppe eller utvalg

råd

New Zealand

(Pharmac 2024a, 2024c, 2024b)

skriftlige og muntlig innspill til konsultasjons-møter (regelmessig)

spesialiserte rådgivende utvalg (utvalgte saker)

  • Consumer Advisory Group
  • Te Rōpū Māori (urbefolkning) styre-og rådgivende gruppe
  • Pharmacology and Therapeutic Advisory Committee
  • (alle regelmessig)
  • råd
  • råd
  • tale- og stemmerett

Skottland

(NHS Scotland 2023)

virtuell observatør for SMC-utvalg online (enveis, regelmessig)

Patient and Clinician Engagement (PACE) møte er en ekstra del av SMC-innleveringsprosessen (utvalgte saker)

Public Involvement Network (PIN) rådgivende gruppe (regelmessig)

råd

Navn på myndighetsorganer

Norge: Nye metoder;

Danmark: Sundhedsstyrelsen;

Sverige: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering (SBU) and Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV);

Australia: Pharmaceutical Benefits Advisory Committee (PBAC) for pharmaceuticals & the Medical Services Advisory Committee (MSAC) for medisinsk utstyr;

Canada: Canadian Agency for Drugs and Technologies in Health;

England & Wales: National Institute for Health and Care Excellence (NICE);

Nederlands: Zorginstituut Nederland (ZiNL) og ZorgOnderzoek Nederland Medische Wetenschappen (ZOnMW);

New Zealand: Pharmaceutical Management Agency (Pharmac);

Scotland: Scottish Medicines Consortium (SMC).

Utvalgte eksempler

Analysen identifiserte noen få eksempler på beste praksis som kan være relevante i en norsk kontekst. Metodevurderingsprosessene i Skottland, England og Wales gir gode eksempler på nettsteder som er laget for å legge til rette for bruker- og pasientdeltakelse i metodevurderingsprosessene.

Landeksempler på brukermedvirkning i metodevurdering

Figur 2. Illustrasjon av eksempler på deltakelse i metodevurderinger fra andre land.

Skottland

Åpent virtuelt møte for Scottish MedicinesConsortium(SMC) lar publikum observere møter der utvalget vurderer nye legemidler for bruk innenfor NHS Skottland. Gjennom sikre nettbaserte plattformer eller videokonferanseverktøy kan deltakerne se SMC-forhandlingene i sanntid. Der kan interesserte parter være vitne til diskusjoner om å godkjenne eller avvise nye legemidler for NHS Skottland.Vanligvis kan enkeltpersoner eller representanter fra pasientgrupper, farmasøytiske selskaper, helsepersonell eller andre interessenter som er interessert i resultatet av disse evalueringene, be om virtuell observasjonstilgang. Virtuell observasjon har som mål å fremme åpenhet, slik at interessenter kan forstå begrunnelsen bak SMC-beslutninger og avveiningene som inngår i å godkjenne eller avvise nye legemidler. Det gir også en mulighet til å styrke engasjementet og bevisstheten blant interesserte parter om SMCs prosess med å evaluere nye legemidler (NHS Scotland 2023).

England og Wales

NICE «Citizen Council» (‘Innbyggerråd’) består av brukere eller innbyggere som bringer sine perspektiver, erfaringer og innsikt til diskusjoner og beslutninger om helsetjenester. Formålet med disse rådene er å involvere innbyggerne i evalueringen av helseteknologier, behandlinger og tjenester og å sikre at befolkningens meninger og verdier tas i betraktning når myndighetene gir anbefalinger eller tar beslutninger om helsepolitikk og praksis. Medlemmer av Citizen Councils deltar i diskusjoner, deler sine synspunkter og gir innspill om ulike helseproblemer for å støtte NICE med å komme med mer informerte og inkluderende anbefalinger (NICE 2023).

Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige brukes pasientrelatert forskning eller bruk av pasientbasert evidens i metodevurdering (HTA-rapporten). Med denne tilnærmingen betraktes pasientmedvirkning som en distinkt del av HTA-rapporten. HTA-rapporter behandler ofte pasientproblematikk separat, hvor pasientperspektivet stort sett har blitt sett på som en del av metoden under vurdering. Imidlertid er det nå en trend å undersøke pasientsaker på egen hånd. Det å direkte undersøke pasientpreferanser ved hjelp av litteraturgjennomganger, pasientundersøkelser eller studier kan gi et unikt bidrag i dokumentasjonsgrunnlaget av HTA-rapporter og gi relevant informasjon til beslutningstakere (Danish Centre for Health Technology Assessment National Board of Health 2008; Nielsen and Væggemose 2017; Staniszewska and Söderholm Werkö 2021; Werkö and Andersson 2017).

Definisjoner av sosiale deltakelsesmekanismer fra WHO (World Health Organization 2021)

Åpne fora: inkluderende plattformer for alle, rettet mot bred representasjon på tvers av ulike befolkningssegmenter. Eksempler inkluderer offentlige fora, open-mic-arrangementer og rådhusmøter.

Konsultasjon etter invitasjon: fora for diskusjon, men med en begrenset gruppe kun for inviterte, som representanter fra ulike befolkningssegmenter, tekniske eksperter og andre. Eksempler er møter, politiske dialoger, konsultasjoner med interessenter og fokusgrupper.

Representative faste seter: spesifikke seter reservert for vanlige mennesker, samfunnsgrupper eller representanter for sivilsamfunnet. Denne ordningen kan ha rettslig forankring. Eksempler er helseråd, komiteer, distriktskomiteer, rådgivende styrer for sivilsamfunnet og representasjon i styringsgrupper og gjennomgangsstyrer.

Deliberativt engasjement: en liten gruppe utvalgte deltakere som konsentrerer seg om informerte diskusjoner om et bestemt helseemne. De forbereder deltakerne ved å gi dem data og sikre at de har god tid og et egnet sted til refleksjon og diskusjon. Slike grupper kan for eksempel være offentlige paneler, borgerjuryer, konsensuskonferanser, planleggingsceller og scenarioverksteder.

Referanser til vedlegg

Ordliste

DMP

Direktoratet for medisinske produkter

DSA

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

EMA

European Medicines Agency

EURIPID

European Integrated Price Information Database

FFO

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

FHI

Folkehelseinstituttet

FKM

Felles kompetansemål

FoU

forskning og utvikling

HF

Helseforetak

IKER

inkrementell kostnad–effekt-ratio

KEK

kliniske etikkomiteer

KOFA

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

LIS

leger i spesialisering

LMI

Legemiddelindustrien

LUB

læringsutbyttebeskrivelsene

NHS

National Health Service

NICE

National Institute for Health and Care Excellence

NKLM

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin

NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

NMP

Novel Medicines Platform

OECD

Organization for Economic Cooperation and Development

OMI

Oslo Medicines Initiative

PPRI

Pharmaceutical Pricing and Reimbursement

REGUT

Regionalt utdanningssenter for leger i spesialisering

RHF

Regionalt helseforetak

SAFO

Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes Organisasjoner

SHI

Sykehusinnkjøp HF

SMC

The Scottish Medicines Consortium

SME

Senter for medisinsk etikk

TLV

Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket

TSB

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser

WAR

Scientific Advisory Board i Nederland

WHO

World Health Organization

ZN

Zorginstituut Nederland

Til forsiden