12 Økonomiske og administrative konsekvenser

Klimaendringer forventes å gi både økonomiske og administrative konsekvenser, jf. utvalgets gjennomgang. Som utvalget har pekt på kreves det betydelige investeringer i både utvikling og implementering av teknologi, utbygging av infrastruktur, forskning og utvikling mv. fremover, først og fremst for å kutte utslipp fra eksisterende virksomhet og omstille energisystemer slik at Paris-målet kan nås, men også for å tilpasse samfunnet til de klimaendringene som allerede er her og som vil komme i årene fremover. De økonomiske og administrative konsekvensene av tiltak for tilstrekkelig med klimavennlige investeringer vil være betydelige, men som blant annet FNs klimapanel har understreket vil gevinsten for verdenssamfunnet overstige kostnadene ved å ikke handle i tilstrekkelig grad.

Utvalget gir anbefalinger som kan bidra til en styrket klimapolitikk som i større grad korrigerer for markedssviktene ved klimagassutslipp og teknologiutvikling. Dersom forskjellen mellom ulike karbonpriser reduseres eller fjernes, slik at alle utslipp står ovenfor samme kostnad, vil det kunne gi en samfunnsøkonomisk gevinst ved å bidra til at de billigste klimatiltakene gjennomføres først. En overordnet strammere klimapolitikk vil pålegge økte kostnader på utslipp, og kan ramme usosialt. Utvalget har derfor lagt vekt på viktigheten av en sosialt akseptert omstilling, både da dette ventes å gi best samfunnsøkonomisk resultat for Norge i det lange løp, og for at tiltakene skal være få tilstrekkelig oppslutning politisk.

Tiltak for å redusere den politisk risiko klimavennlige ofte møter, vil kunne gi samfunnsøkonomiske konsekvenser av betydning for både næringslivsaktører, offentlige myndigheter og husholdninger. En bredt forankret og forpliktende for opptrapping av karbonprising frem mot 2030 vil kunne redusere risiko og øke forutsigbarheten for investorer og næringsliv som ønsker å foreta klimavennlige investeringer. Brede forlik og enighet blant bredden av politiske partier på Stortinget vil ytterligere kunne redusere risiko, og dermed kostnader.

En forenkling, bedre styring og dreiing av virkemiddelapparatet mot klimavennlige prosjekter vil kunne gi positive økonomiske og administrative konsekvenser både ved å sørge for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, blant annet ved økt konkurranse om virkemidlene slik at de beste prosjektene vinner frem, reduserer tilfanget av lobbyisme og såkalt «tilkarringsvirksomhet», og å i større grad unngå dobbel virkemiddelbruk. Dette kan også gi redusere forvaltningskostnader for offentlige myndigheter og bedre samhandling mellom virkemiddelaktørene selv, og at bedrifter enklere finner frem og bruker mindre tid og krefter på å arbeide opp mot ulike virkemiddelaktører.

Mer enhetlige reguleringer, krav, standarder og andre ikke-finansielle virkemidler, kan bidra til samfunnsøkonomiske gevinster ved å styrke langsiktig forutsigbarhet, og bidra til å redusere utfordringer med informasjonsasymmetri i finansmarkedene.

Det er vanskelig å tallfeste de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag, men det legges til grunn at de kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer.