5 Pålegg om hjelpetiltak, § 4-4 tredje til femte ledd

5.1 Innledning

Hjemmelen til å pålegge hjelpetiltak er utvidet til å omfatte flere typer tiltak, jf. Prop. 72 L (2014-2015) Endringer i barnevernloven (utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak). Lovendringen trådte i kraft 1. april 2016.

Hovedregelen er at hjelpetiltak etter § 4-4 skal være frivillige. Det kan likevel besluttes at enkelte tiltak skal iverksettes ved pålegg. Det vil si at foreldrene ikke kan motsette seg tiltaket. Bestemmelsen om at hjelpetiltak kan iverksettes ved pålegg innebærer et unntak fra prinsippet om frivillighet, som bestemmelsen forøvrig bygger på. Vilkårene for å iverksette hjelpetiltak ved pålegg er derfor noe strengere enn vilkårene for iverksetting av frivillige hjelpetiltak. Vedtakskompetansen er lagt til fylkesnemnda, fordi vedtaket er et tvangsvedtak og derfor krever særlig betryggende saksbehandling.

5.2 Vilkår for å pålegge hjelpetiltak

I tillegg til at vilkårene i § 4-4 annet ledd må være oppfylt (barnet må ha et særlig behov for hjelp), jf. punkt 4, må også tilleggsvilkår være oppfylt. Tilleggsvilkårene fremgår nedenfor under punkt 5.2.1 – 5.2.4.

5.2.1 Kompenserende tiltak

I tillegg til opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud kan også opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende kompenserende tiltak pålegges. Disse tiltakene kan pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller er nødvendig av andre grunner. Målet med kompenserende tiltak er å avhjelpe familiens eller barnets omsorgssituasjon. Tiltakene reduserer belastninger hos barnet, i tillegg til å sikre barnet stimulering og deltakelse i aktivitet. Det kan være nødvendig å pålegge et tiltak når det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende samarbeid med foreldrene. Nødvendighetskravet retter seg også mot barnets behov for tiltaket; tiltaket må være å anse som nødvendig for barnet.

Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er riktig å pålegge kompenserende hjelpetiltak, herunder om det vil sette barnet i en lojalitetskonflikt. Det er viktig at barnets perspektiv og meninger inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste.

Det er av stor betydning for barn å beherske norsk før skolestart, og opphold i barnehage vil bidra til det. Dersom foreldre ikke i tilstrekkelig grad sørger for at barn tilegner seg norskkunnskaper, og ikke frivillig takker ja til barnehageplass, kan det være nødvendig å vurdere å pålegge opphold i barnehage. Foreldrenes manglende vilje til å sørge for at barnet tilegner seg norskkunnskaper, vil kunne være et moment i vurderingen av om foreldrene sikrer barnet tilfredsstillende omsorg.

Hjelpetiltak kan ikke settes inn ved pålegg dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet med frivillige hjelpetiltak. Det følger både av nødvendighetskravet og av det mildeste inngreps prinsipp.

5.2.2 Kontrolltiltak

Tidligere kunne tilsyn først pålegges når vilkårene for omsorgsovertakelse var til stede. Ved lovendring i 2016 har vilkåret blitt endret, slik at tilsyn nå kan pålegges når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Barneverntjenesten har nå en mulighet til å iverksette tilsyn i hjemmet, før situasjonen er blitt så alvorlig at omsorgsovertakelse er nødvendig. I saker der det pålegges kontrolltiltak vil det ofte være naturlig at disse er en del av en helhetlig oppfølging fra barneverntjenesten.

I tillegg til tilsyn, kan også meldeplikt og urinprøver pålegges, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Målet med kontrolltiltak er å kontrollere at barn ikke utsettes for overgrep eller mishandling. Tiltak som urinprøver og meldeplikt er å anse som særlig inngripende og bør derfor kun benyttes i unntakstilfeller, og bare i situasjoner der det ikke er tvil om at barnets omsorgssituasjon kan ivaretas på en forsvarlig måte. Pålegg av kontrolltiltak er et inngrep i privat- og familielivet, jf. EMK artikkel 8. Barneverntjenesten må derfor vurdere om pålegg av kontrolltiltak er forholdsmessig og nødvendig i den enkelte sak.

Pålegg av urinprøver kan bidra til å avdekke rusmisbruk hos foreldre i situasjoner der barneverntjenesten mistenker dette. Siden tiltaket er å anse som særlig inngripende må barneverntjenesten ha en sterk mistanke om rusmisbruk, dersom urinprøver skal kunne pålegges. Dette innebærer at terskelen for inngrep er høy. Urinprøver skal håndteres i samsvar med helsemyndighetenes retningslinjer. Det er de til enhver tid gjeldende retningslinjer som barneverntjenesten må rette seg etter. Iverksettelse av pålagte kontrolltiltak vil aldri være noen garanti mot at barnet utsettes for forsømmelser, overgrep eller mishandling. Det er derfor viktig at barneverntjenesten holder seg løpende orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, jf. barnevernloven § 4-5. Det er også viktig at det må stilles krav til hyppigheten av rustestingen. Prøvene må avlegges så hyppig at de gir en reell mulighet for å avdekke eventuelt rusmisbruk.

5.2.3 Omsorgsendrende tiltak

Også omsorgsendrende tiltak kan pålegges, når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg. Det ligger i nødvendighetskravet at barnet ikke vil få en tilfredsstillende omsorg dersom pålegget ikke blir gitt. I tillegg krever loven at de omsorgsendrende tiltakene som anvendes, skal være faglig og etisk forsvarlig og bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Omsorgsendrende tiltak innebærer ulike former for foreldreveiledning, inkludert opphold i senter for foreldre og barn, og retter seg mot foreldrenes omsorgsevne. Målet med omsorgsendrende tiltak er å gi foreldrene hjelp til å utføre omsorgsoppgavene på en måte som gir positiv utvikling for barnet. Det er viktig at barneverntjenesten bare benytter tiltak som man med stor sannsynlighet vet fungerer. Hva som til enhver tid vil være faglig og etisk forsvarlig vil endre seg over tid, i takt med utviklingen av fagkunnskap og kompetanse på barnevernområdet.

Opphold i senter for foreldre og barn anses som såpass inngripende at det kun bør benyttes i de mest alvorlige tilfellene. Opphold i senter for foreldre og barn kan bidra til å bedre foreldrenes omsorgskompetanse, og vil i noen tilfeller kunne forhindre plassering av barn utenfor hjemmet.

5.2.4 Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke

Det kan også iverksettes foreldrestøttende tiltak for barn som har utvist alvorlige atferdsvansker, jf. barnevernloven § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker. Tiltaket kan gjennomføres uten barnets samtykke, og har som formål å redusere barnets atferdsvansker. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak. Slike tiltak kan også iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i barnevernloven § 4-24. Tiltaket må da fremmes for fylkesnemnda når institusjonsoppholdet nærmer seg slutten.

5.3 Politibistand kan ikke benyttes

Barneverntjenesten kan ikke gjøre bruk av politibistand etter barnevernloven § 6-8 for å få gjennomført pålagte tiltak, slik barneverntjenesten kan for å få gjennomført undersøkelser etter § 4-3 og andre tvangsvedtak. Dette følger av at oppregningen i barnevernloven § 6-8 er uttømmende. Når det ikke er adgang til å gjennomføre pålegg med politibistand, henger dette sammen med at det her er tale om tiltak som, for å kunne fungere i størst mulig grad, må skje i forståelse med familien. En tvangsmessig gjennomføring vil kunne medføre større skade enn hjelp. I slike tilfeller bør barnevernstjenesten vurdere om foreldrenes manglende vilje til å etterkomme fylkesnemndas pålegg, gjør det nødvendig å treffe vedtak om andre typer tiltak, for eksempel vedtak om omsorgsovertakelse.

5.4 Tidsavgrensning

Pålagte hjelpetiltak kan etter lovendringen i utgangspunktet opprettholdes inntil ett år fra vedtakstidspunktet. Dette gjelder ikke pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud. Disse tiltakene har ikke noen tidsbegrensning. Når det gjelder foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke disse opprettholdes utover seks måneder. Et pålegg om hjelpetiltak er inngripende for de berørte familier, og det må være en forutsetning at barneverntjenesten relativt raskt ser et potensial for endring. Det er derfor viktig at barneverntjenesten evaluerer pålagte hjelpetiltak hyppig, jf. barnevernloven § 4-5. Dette vil kunne forebygge at pålagte hjelpetiltak ikke pågår over tid uten at de har tiltenkt effekt for barnet. Barneverntjenesten må aktivt jobbe med foreldrene gjennom å motivere dem til å motta hjelp og til å se hensikten med tiltakene.

5.5 Fylkesnemndas behandling av saken

Saker om pålegg av hjelpetiltak skal i utgangspunktet behandles forenklet i fylkesnemnda. Det følger av barnevernloven § 7-14 annet ledd bokstav b at fylkesnemnda kan treffe vedtak om pålegg av hjelpetiltak uten at det avholdes forhandlingsmøte. Dette innebærer at saken avgjøres på bakgrunn av sakens dokumenter. Vilkåret for en slik saksbehandling er at nemndslederen finner det ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling. Kompleksiteten i disse sakene kan noen ganger være omfattende, og det er derfor anledning til å holde muntlig forhandlinger for hele eller deler av saken. Nemndslederen må foreta en helhetlig og samlet vurdering av forholdene i en enkelte sak før det tas stilling til behandlingsform.

De alminnelige saksbehandlingsreglene i barnevernloven kapittel 7 kommer til anvendelse ved fylkesnemndas behandling av pålegg om hjelpetiltak. Dette betyr blant annet at de private parter skal ha oppnevnt prosessfullmektig, uavhengig av behandlingsmåte. Partene skal gis anledning til å uttale seg i form av tilsvar før eventuelt forhandlingsmøte, og dersom saken besluttes behandlet forenklet skal de gis anledning til å fremsette ytterligere merknader/anførsler før vedtak fattes.

Det er de ordinære saksbehandlingsfrister som gjelder ved behandling av pålegg om hjelpetiltak. Dette innebærer at dersom det skal avholdes forhandlingsmøte, skal dette skje snarest og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken, jf. barnevernloven § 7-14 første ledd. Fylkesnemnda skal treffe vedtak snarest mulig og senest to uker etter at forhandlingsmøtet ble avsluttet, med mindre dette ikke er praktisk mulig, jf. barnevernloven § 7-19 første ledd.

I enkelte tilfeller vil fylkesnemnda være av den oppfatning at vilkårene for omsorgsovertakelse ser ut til å være til stede i en sak om pålegg av hjelpetiltak. I slike tilfeller kan det være naturlig at nemnda kommenterer i sitt vedtak at også vilkårene for omsorgsovertakelse synes oppfylt.