8 Klage
Alle avgjørelser om ytelser og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak. Vedtak etter barnevernloven § 4-4 og § 4-6 første ledd, kan derfor påklages til fylkesmannen, jf. § 6-5. Midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner etter § 4-6 annet ledd og 4-9 kan påklages til fylkesnemnda. Fristen for å klage er tre uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom frem til vedkommende part, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd.
Klagen fremmes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (normalt barneverntjenesten). Dette gjelder også når fylkesnemnda er klageinstans. Barneverntjenesten kan oppheve eller endre sitt vedtak dersom den finner at klagen er begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33. Barneverntjenesten kan også selv avvise klagen når vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, som f.eks. når klageren ikke har klagerett eller når klagen er fremsatt for sent. Dersom barneverntjenesten ikke finner grunn til å omgjøre vedtaket, skal klagen sendes med sakens dokumenter til fylkesmannen. Både fylkesmannen og fylkesnemnda kan prøve alle sider av saken, dvs. både de rettslige og de skjønnsmessige vurderingene. Fylkesmannen kan normalt ikke endre vedtaket til skade for klageren. (Nærmere om saksbehandlingen i klagesaker, se rundskriv Q 0900 kap. 9). Klagerett på vedtak om hjelpetiltak eller avslag på søknad om slike tiltak har barnets foreldre og barnet selv dersom barnet er over 15 år. Barn over 15 år kan utøve partsrettigheter og kan selv søke - og eventuelt påklage avslag - om hjelpetiltak etter § 4-4.
Når det gjelder pålegg av hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 tredje til femte ledd er vedtakskompetansen lagt til fylkesnemnda. Dersom foreldrene ønsker å klage på fylkesnemndas vedtak kan dette bringes inn for tingretten, jf. barnevernloven § 7-24.