Omfang og hovedtall

Staten har i dag direkte eierandeler i 69 selskaper. I denne delen gis en oversikt over selskapene og hovedtall for 2023.

Selskapene er gruppert i to kategorier basert på statens mål som eier. Kategori 1 består av selskapene der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. For selskapene i kategori 2, de sektorpolitiske selskapene som primært ikke opererer i konkurranse med andre, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Utvikling i 2023

Statens direkte eierskap omfatter 69 selskaper som forvaltes av 13 departementer. For selskapene som primært opererer i konkurranse med andre har staten som eier mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1). Disse selskapene driver virksomhet innenfor energi, transport, telekom, finans, teknologi og industri. Eierskapet i disse forvaltes i hovedsak av Nærings- og fiskeridepartementet ved Eierskapsavdelingen. Et flertall av selskapene i statens portefølje er såkalte sektorpolitiske selskaper, som primært ikke opererer i konkurranse med andre. For disse selskapene har staten som eier mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2). Disse selskapene driver virksomhet innenfor blant annet helse, scenekunst, infrastruktur mv. Statens eierskap i disse selskapene forvaltes i hovedsak av relevant sektordepartement.

Mange av verdens aksjemarkeder steg betydelig gjennom 2023 til tross for at inflasjonen fortsatt var høy og styringsrentene økte i de fleste OECD-land. Eksempelvis økte den globale aksjeindeksen S&P 1200 med 23 pst. gjennom året. Fallende rentenivåer mot slutten av 2023 på lange amerikanske statsrenter kan være en av forklaringsfaktorene for dette. Aksjeavkastningen målt i dollar var høyest i Nord-Amerika, etterfulgt av utviklede markeder i Europa, Asia og Oseania. Teknologisektoren bidro med den høyeste avkastningen i 2023, blant annet drevet av etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens. Kursutviklingen på aksjebørsene i USA var særlig drevet av noen få utvalgte teknologiselskaper. Den amerikanske indeksen S&P 500 økte 26 pst. gjennom 2023, mens den amerikanske teknologiindeksen NASDAQ Composite Index til sammenligning økte med 43 pst. i samme periode.

Samlet sett hadde det norske aksjemarkedet en relativt god verdiutvikling i 2023 sett i historisk sammenheng, men avkastningen var likevel gjennomgående lavere enn i de internasjonale markedene. Hovedindeksen ved Oslo Børs (OSEBX) steg 9,9 pst. i 2023 etter et relativt svakt år i 2022 da hovedindeksen falt med om lag 1 pst. Gjennom 2023 hevet Norges Bank styringsrenten seks ganger, fra 2,75 pst. til 4,5 pst., som er det høyeste nivået siden 2008. Den sterke økonomiske veksten i norsk økonomi i 2022 vedvarte inn i 2023, men høyere renter bidro til at veksten avtok noe i andre halvår. På den annen side førte kronesvekkelsen til bedret konkurranseevne for norske eksportselskaper, og det var i tillegg høy aktivitet i petroleumsrettede næringer.

De børsnoterte selskapene der staten er direkte eier er i rapporten verdsatt til børsverdi ved utgangen av året og utbyttet er inkludert i avkastningsberegningene. For de unoterte selskapene benyttes i rapporten statens andel av bokført egenkapital ved utgangen av året. Staten utarbeider egne årlige verdsettelser ved bruk av ulike anerkjente metoder for en rekke av selskapene for interne analyser samt i eierdialogen.

De børsnoterte selskapene i statens portefølje ga i 2023 en vektet avkastning inkl. utbytte på 6,8 pst., ned fra 41,8 pst. i 2022. Equinor utgjør en betydelig andel av både hovedindeksen på Oslo Børs (OSEBX) og statens børsnoterte portefølje, og lavere energipriser, særlig europeiske gasspriser, forklarer mye av nedgangen fra 2022. Statens portefølje er i tillegg relativt tungt vektet mot olje og gass, og dette forklarer en del av differanseavkastningen til hovedindeksen, som i større grad er eksponert mot for eksempel shipping og sjømat. Avkastningen i Equinor, Kongsberg Gruppen og Norsk Hydro falt fra hhv. 56, 52 og 17 pst. i 2022 til hhv. 3, 15 og 1 pst i 2023. Nedgangen for disse selskapene ble delvis motvirket av økt avkastning fra eierskapet i Telenor, fra -28 pst. til pluss 37 pst., og DNB Bank, fra 1 pst. til 19 pst.

Samlet verdi av statens portefølje var 1 375 mrd. kroner ved årsslutt 2023. Dette var en nedgang fra 1 450 mrd. kroner i 2022, men hensyntar ikke mottatt utbytte og tilbakebetaling av kapital gjennom året. Endringen er i hovedsak drevet av lavere markedsverdi av statens eierandel i Equinor, og delvis motvirket av økt markedsverdi for blant annet DNB Bank, Telenor, Kongsberg Gruppen samt økt bokført egenkapitalverdi i Statkraft, Kommunalbanken, Argentum, Nammo og Mesta.

I 2023 var egenkapitalrentabiliteten 15,0 pst. for de unoterte selskapene i kategori 1, drevet av 19 pst. egenkapitalrentabilitet i Statkraft, som utgjør om lag 70 pst. av den unoterte porteføljen i kategori 1 - målt etter bokført egenkapital. Til sammenligning var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i 2022 17,9 pst. Differansen kan i hovedsak tilskrives reduksjon i egenkapitalrentabilitet i Statkraft fra 25 pst. til nevnte 19 pst.

Utbyttet til staten for regnskapsåret 2023 var 122,7 mrd. kroner, sammenlignet med 112,7 mrd. kroner i 2022. Økningen skyldes i hovedsak økt utbytte fra Equinor, DNB Bank, Kongsberg Gruppen og Aker Solutions, delvis motvirket av lavere utbytte fra Yara International og Norsk Hydro. Utbyttet fra Equinor, Statkraft, DNB Bank, Telenor og Norsk Hydro utgjorde hhv. om lag 62, 11, 7, 6, og 3 pst. av det totale utbyttet til staten. Utbyttet fra Equinor ble overført direkte til Statens pensjonsfond utland i likhet med øvrig netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Utdelingen til staten i 2023 ifm. med tilbakekjøp av aksjer utgjorde til sammen 40,5 mrd. kroner, sammenlignet med 13,7 mrd. kroner i 2022. Utbetaling fra Equinor utgjorde 97,7 pst. av utdelingen i 2023 og ble i likhet med utbyttet fra selskapet overført til Statens pensjonsfond utland.

Selskapene i kategori 2 sysselsatte i 2023 om lag 178 000 personer, hvor helseforetakene stod for om lag 88 pst. av disse. Antall ansatte i kategori 2 selskapene økte med om lag 2 pst. sammenlignet med 2022. Kjøp og tilskudd fra staten, fylkeskommune og/eller kommune til disse selskapene utgjorde om lag 225 mrd. kroner. I år rapporteres det også på hvilke selskaper som har regulerte inntekter gjennom avgift/gebyr som er vedtatt av Stortinget eller etter fullmakt fra Stortinget. Dette gjelder blant annet Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering som i sin helhet er finansiert gjennom avgift. Rapportering om sektorpolitisk måloppnåelse og effektiv drift er vesentlig for å få innsikt i måloppnåelsen til de sektorpolitiske selskapene. Rapportering som viser effekter av selskapets virksomhet og mål for effektiv drift er noe staten som eier ønsker å følge opp i alle selskapene.

Godt arbeid med vesentlige bærekraftsforhold er sentralt for god måloppnåelse. I år rapporteres det for første gang om sykefravær og skadefravær på selskapssidene.

Rapporten har også en samlet oversikt over selskapenes klimagassutslipp. Kvaliteten på klimarapporteringen er økende, hvor det i større grad enn tidligere rapporteres om vesentlige kategorier innenfor indirekte utslipp i scope 3. Dette fører til betydelig prosentvis økning i de rapporterte utslippstallene for flere av selskapene, herunder Flytoget, Entur, Posten Bring, Siva og Space Norway. Blant selskapene med størst nedgang i 2023 finner vi Bane NOR, Norsk Hydro, Mesta og Nye Veier, med utslippsreduksjoner i størrelsesorden 7 til 12 pst. Noe ulik rapporteringsmetodikk og dobbelttelling av utslipp mellom olje- og gasselskapene1 gjør det utfordrende å sammenligne de samlede utslippstallene år for år. Staten som eier er i dialog med selskapene om å forbedre kvaliteten og sammenlignbarheten. Som et resultat av dette arbeidet forventer vi at det vil bli enklere å sammenligne og vurdere selskapenes utslipp over tid.

Oversikt over statens direkte eierskap

Hovedtall 2023*

Verdi av statens eierandel i selskaper

mrd. kroner

Forstørr bilde

Verdien av statens eierandel er beregnet basert på markedsverdi av egenkapitalen for de børsnoterte selskapene, samt bokført verdi av egenkapitalen for de unoterte selskapene.

Verdiutvikling porteføljen siste fem år

mrd. kroner

Forstørr bilde

Grafen viser utviklingen i verdien av statens eierandeler fordelt på selskaper der statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1) og selskaper der der statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2).

Forstørr bilde

* Se definisjoner på siste side. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

**  For mer informasjon se tabell på s. 60. Det forekommer dobbeltrapportering av utslipp fra Equinor ASA, Petoro AS og Gassco AS.

*** Kategori 2 selskaper.

()  Tall i parentes på denne siden viser 2022-tall. Det har vært endringer i porteføljen siden 2022, se sentrale saker for staten som eier s. 20.

Oversikt over statens direkte eierskap fordelt etter departement pr. 31. mars 2024

* Ikke kategorisert.

** Begrunnelser for statlig eierskap:
A: Hovedkontorfunksjoner i Norge.
B: Samfunnssikkerhet og beredskap.
C: Energi- og naturressurser.
D: Tilrettelegging for bærekraftig omstilling og økt verdiskaping.
E: Infrastruktur, monopoler og tildelte rettigheter.
F: Fellesgoder og/eller sosial og geografisk fordeling.

*** Omtales i egen melding til Stortinget.

**** Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier.

***** Space Norway AS ble flyttet fra kategori 2 til kategori 1 ved behandling av Prop. 25 S (2023–2024) og Innst. 123 S (2023-2024).

Selskapene i kategori 1

For selskapene i kategori 1 er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Dette er selskaper som primært opererer i konkurranse med andre. Totalt er det 22 selskaper i kategori 1.

Totalavkastning 2023 og siste fem år*

Forstørr bilde

Totalavkastning børsnoterte aksjer*

Forstørr bilde

Egenkapitalrentabilitet unoterte selskaper

Forstørr bilde

Utbytte til staten

mrd. Kroner

Forstørr bilde

Nøkkeltall konsern 2023*

mill. kroner

* Markedsverdi av egenkapitalen pr. 31.12.2023

* Statens andel av bokført verdi av egenkapitalen fratrukket minoritetsinteresser pr. 31.12.2023.

** Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer.

Forstørr bilde

* Se definisjoner på siste side. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

() Tall i parentes på denne siden viser 2022-tall. Det har vært endringer i porteføljen siden 2022.

Selskapene i kategori 2

Selskaper i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. For disse selskapene er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Statens sektorpolitiske mål varierer mellom selskapene og fremgår av selskapsidene. På selskapssidene fremgår også måloppnåelsen for 2023. Det er totalt 44 selskaper i kategori 2.

Antall ansatte i selskaper i kategori 2

Forstørr bilde

Antall ansatte øvrige selskaper

Forstørr bilde

Det offentliges samlede kjøp/tilskudd fra/til selskaper i kategori 2
mill. kroner

Forstørr bilde

Kjøp/tilskudd fra/til øvrige selskaper

Forstørr bilde

Nøkkeltall 2023*

mill. kroner

*Se definisjoner på siste side i rapporten. Tallene er å anse som anslag som senere kan bli revidert.

**Statens andel av bokført verdi av egenkapitalen fratrukket eventuelle minoritetsinteresser pr. 31.12.2023.

***De samlede regnskapsførte verdiene av egenkapitalen i Innovasjon Norge er oppført, herunder også verdier knyttet til statlige ordninger i selskapet. En mindre del av de regnskapsførte verdiene i selskapet ville normalt blitt tilskrevet fylkeskommunene og trukket fra i beregningen.

Finansiering og statens øvrige roller

Offentlig budsjett

Finansiering fra offentlige budsjetter (stat, kommune og fylkeskommune), inkludert finansiering via offentlig tredjepart hvor det er spesifisert at midlene skal tildeles selskapet.

Avgift/gebyr

Finansiering gjennom avgift, gebyr eller lignende vedtatt av Stortinget eller etter fullmakt fra Stortinget.

Bruker-/ markedsinntekter

Inntekter fra brukere eller kunder. Brukerinntekter er normalt basert på kostnadsdekning eller egenandel, mens markedsinntekter normalt inkluderer et påslag.

Langsiktig gjeld

Inkluderer kun langsiktig rentebærende gjeld fra det offentlige eller private.

Garantist

Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar seg.

Særlovgivning

Særlovselskaper og andre selskaper hvor virksomheten er særskilt regulert i lov og/eller forskrift.

Avtalepart/oppdragsgiver

Avtale inngått mellom selskapet og staten og/eller selskapet mottar oppdrag og oppdragsbrev fra staten.

Tilskuddsgiver

Selskapet mottar tilskudd og tilskuddsbrev fra staten.

Långiver

Staten er långiver til selskapet.