Hvordan staten utøver sitt eierskap

Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier.

Staten skal være en aktiv eier med et langsiktig perspektiv og innenfor rammene for statens eierutøvelse arbeide for å bidra til at selskapene har god måloppnåelse. Dette gjør staten gjennom å ha tydelige mål som eier i hvert selskap, stille klare forventninger til selskapene, følge opp selskapenes måloppnåelse og arbeid med statens forventninger, samt velge kompetente styrer og for øvrig stemme på generalforsamling. For mer informasjon om statens eierutøvelse, se Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmeldingen).

Forstørr bilde

Statens ti prinsipper for god eierutøvelse

Det har over tid vært bred politisk enighet om de sentrale rammene for statens eierutøvelse. Det har gitt forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedet, noe som er en styrke ved det statlige eierskapet i Norge. De sentrale rammene for statens eierutøvelse er samlet i statens ti prinsipper for god eierutøvelse. Prinsippene, sammen med statens mål som eier, legger grunnlaget for hvordan staten utøver sitt eierskap innenfor rammene av selskapslovgivningen.

1. Staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv.
2. Staten skal vise åpenhet om statens eierskap, eierutøvelse og stemmegivning på generalforsamling.
3. Statens eierutøvelse skal bidra til å nå statens mål som eier. Dette skjer gjennom forventninger til selskapene, stemmegivning på generalforsamling og annen eierutøvelse.
4. Statens eierutøvelse skal legge til grunn selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder, samt allment anerkjente eierstyringsprinsipper og -standarder.
5. Statens eiermyndighet i selskapet skal utøves på generalforsamling.
6. Styret har ansvaret for å forvalte selskapet. Staten skal vurdere selskapets måloppnåelse og arbeid med statens forventninger og styrets bidrag til dette.
7. Relevant kompetanse skal være hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Gitt kompetanse skal staten vektlegge kapasitet og mangfold.
8. Statens eierskap skal utøves i tråd med selskapsrettens prinsipp om likebehandling av aksjeeiere.
9. Statens eierrolle skal skilles fra statens øvrige roller.
10. Statlig eierskap skal ikke urettmessig medføre andre konkurransevilkår, verken fordeler eller ulemper, sammenlignet med selskaper uten statlig eierandel.

Statens forventninger til selskapene

Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene, ønsker staten å være en aktiv eier for å bidra til å nå statens mål som eier. Tydelig kommunikasjon av forventningene bidrar også til åpenhet om hva staten som eier er opptatt av, og vil følge opp i eierutøvelsen, samtidig som selskapene gis handlingsrom til å finne den beste løsningen.

Som en ansvarlig og aktiv eier har staten forventninger til selskapene knyttet til ambisjoner, mål og strategier, sosiale, miljømessige og økonomiske forhold samt virksomhetsstyring.

Felles for alle statens forventninger er at de skal bidra til oppnåelse av statens mål som eier. Forventningene gjelder for alle selskapene om ikke annet er spesifisert. Selskapene er ulike, blant annet når det gjelder størrelse, bransje og internasjonal tilstedeværelse. Selskapenes arbeid innenfor de ulike forventningsområdene bør tilpasses selskapenes egenart, størrelse, risiko og hva som er vesentlig for det enkelte selskap.

Statens forventninger til selskapene er inntatt på de neste sidene.

Forstørr bilde

Figur: Statens forventninger til selskapene

Oppfølging av selskapene skal bidra til å nå statens mål som eier

Statens eieroppfølging er basert på statens mål som eier, statens forventninger og vesentlighet. I oppfølgingen av selskapene legger staten vekt på hva som er vesentlig for måloppnåelse og områder hvor staten best kan bidra til måloppnåelse på kort og lang sikt.

For at staten kan ta gode eierbeslutninger på generalforsamlingen, og følge opp eierskapet på en god måte, er det sentralt at staten har en god forståelse av selskapenes måloppnåelse og arbeid med statens forventninger. Vurderinger av dette gjøres løpende og oppsummeres normalt årlig, som en del av planleggingen av statens eieroppfølging, og justeres ved behov.

Nærings- og fiskeridepartementet ved Eierskapsavdelingen har utarbeidet et analyseverktøy som kan benyttes i vurderingen av måloppnåelse og selskapets arbeid med statens forventninger. Analyseverktøyet hjelper staten i å vurdere hvilke forventninger som er vesentlig for selskapets måloppnåelse, hvordan selskapet oppfyller forventningene, retningen i selskapets arbeid med forventingene og hvilke forventninger som i lys av dette skal prioriteres i eieroppfølgingen det kommende året. Vurderingene kan oppsummeres i en figur strukturert tilsvarende som i eierskapsmeldingen (økonomiske, sosiale og miljømessige forhold samt virksomhetsstyring).

Staten har dialog med styret om hva staten som eier mener er mest vesentlig å følge opp. Dette anses som nyttig og bidrar blant annet til at eventuelle forskjeller i styrets og statens vurderinger synliggjøres og at det kan være en dialog om årsaker til dette.

Staten avholder regelmessige møter med selskapene. Dette og annen kontakt med selskapet omtales som eierdialog. I eierdialogen kan staten ta opp forhold, stille spørsmål og formidle synspunkter som selskapene kan vurdere i tilknytning til sin virksomhet og utvikling. Dette er innspill til selskapet, og ikke instrukser eller pålegg. Saker som krever tilslutning fra eierne, må behandles på generalforsamlingen.

Forstørr bilde

Kjernen i statens eierdialog med selskapet er normalt faste møter hvert kvartal. Hva som er relevante og vesentlige temaer i møtene, avhenger av statens mål som eier samt selskapets virksomhet og situasjon. Normalt omhandler møtene gjennomgang av selskapets utvikling og utsiktene fremover, ulike forhold knyttet til statens forventninger, samt spesifikke problemstillinger. Temaene vil variere mellom selskapene og over tid. I tillegg til de faste møtene har staten dialog med selskapet om særskilte temaer eller saker etter behov.

I 2023 hadde Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet som del av eierdialogen i snitt 16 møter med hvert av de 21 selskapene som avdelingen forvalter eierskapet til. Totalt for porteføljen utgjorde dette 335 møter. Det tas normalt opp flere temaer og/eller forventningsområder i ett og samme møte. Det er imidlertid store forskjeller fra selskap til selskap i antall møter og hvilke temaer som tas opp. Måloppnåelse ble tatt opp i totalt 130 møter i løpet av 2023. Selskapets ambisjoner, mål og strategi ble diskutert i 138 møter i porteføljen. Ulike temaer knyttet til statens forventninger innenfor økonomiske, sosiale og miljømessige forhold, samt virksomhetsstyring ble også tatt opp i en rekke møter med selskapene. Eksempelvis ble kapitalstruktur og utbytte diskutert i 89 møter, mens klima og natur og økosystemer ble tatt opp i hhv. 76 og 33 møter. Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, herunder HMS, samt ansvarlig virksomhet, inkludert blant annet aktsomhetsvurderinger, ble tatt opp i hhv. 34 og 56 møter. Et annet eksempel er lønn og godtgjørelse som ble tatt opp i 85 møter.

I tillegg til de 335 ovennevnte møtene i eierdialogen, hadde Eierskapsavdelingen totalt 75 møter om styresammensetning med eiervalgte styremedlemmer og administrerende direktører i porteføljen2. Avdelingen hadde også flere introduksjonssamtaler med nyvalgte styremedlemmer i de heleide selskapene i avdelingens portefølje, se nærmere om dette nedenfor.

Ved svak måloppnåelse over tid eller vesentlige avvik fra statens forventninger, drøftes årsaker og muligheter for å bedre situasjonen med selskapet. Det kan være hensiktsmessig at selskapet eller eier foretar særskilte analyser. I eierdialogen vil det være naturlig å følge opp selskapets planer for å bedre prestasjonene. Dersom eierdialogen ikke fører frem, kan staten påvirke gjennom beslutninger på generalforsamling, blant annet gjennom styrevalg, vedtak om kapitaltilførsel og utbytte.

Staten som eier har i tillegg til eierdialogen flere arrangementer rettet mot hele selskapsporteføljen for å informere om statens forventninger som eier og for å spre god praksis og bidra til kunnskapsdeling om tema staten som eier er opptatt av. I 2023 arrangerte staten seminar for administrerende direktører om ny eierskapsmelding, samt to fagsamlinger for administrasjonen i selskapene om henholdsvis naturmangfold og økosystemer og gode strategiprosesser. Staten inviterte også til årlig seminar for nyvalgte styremedlemmer. Seminaret er en arena for innsikt i og erfaringsutveksling rundt statlig eierutøvelse og godt styrearbeid. Informasjon om arrangementene med presentasjoner er tilgjengelig på eierskap.no.

I juni avholdt Nærings- og fiskeridepartementet også den årlige eierskapskonferansen med tema «Verden i endring - Hvordan møter norske selskaper et nytt verdensbilde?». Eierskapskonferansen er en årlig arena for styreledere og administrerende direktører i selskapene hvor staten er eier, samt sentrale ledere i norsk næringsliv og offentlighet for øvrig. Konferansen belyser aktuelle temaer av betydning for staten som eier og norsk næringsliv.

Forstørr bilde

Årshjul styrevalgprosessen

Figuren viser den årlige styrevalgprosessen staten som eier følger.

Forstørr bilde

Statens arbeid med styrevalg

En av de viktigste oppgavene for staten som eier er å bidra til sammensetting av kompetente og velfungerende styrer. Relevant kompetanse er hovedhensynet ved statens arbeid med styresammensetting. Kompetanse handler om relevant erfaring og bakgrunn samt personlige egenskaper. Gitt kompetanse vektlegges kapasitet og mangfold.

Arbeidet med styrevalg følger prosessen i årshjul for styrevalgprosessen inntatt over. Styrene vurderes årlig. Formålet med vurderingene er blant annet å ta stilling til styrets og det enkelte medlems bidrag til selskapets måloppnåelse og arbeid med statens forventninger. Det vurderes også om styrets sammensetning, arbeidsform, kompetanse og innsats tilsier behov for endringer i styret.

Som en del av vurderingene gjennomfører staten samtaler med alle eiervalgte styremedlemmer og administrerende direktør i de heleide selskapene. Staten tilstreber også å ha samtaler med styremedlemmer valgt av og blant de ansatte, og å ha dialog med styreleder underveis i arbeidet. I selskaper med eksterne valgkomiteer er det denne som har ansvar for å gjennomføre samtaler og vurdere styrets sammensetning, men staten gjør også i disse tilfellene egne vurderinger.

I forbindelse med styrevalg vurderer staten selskapenes virksomhet, samt muligheter og utfordringer de står overfor og hvilken kompetanse som bør være i styret fremover. Dette danner grunnlaget for en kompetansebeskrivelse som utarbeides for hvert styre. Kompetansebeskrivelsen er mandatet for styrerekrutteringen som staten arbeider ut fra i søket etter nye styremedlemmer. Med utgangspunkt i kompetansebehovene, søkes det bredt etter kandidater i tråd med mangfoldskriteriene.

Flere hundre potensielle kandidater identifiseres og vurderes årlig. Departementene, eventuelt valgkomiteene, gjennomfører intervjuer av potensielle kandidater før styrevalgene vedtas på generalforsamling.

Organisering av statens eierskapsforvaltning

Ansvaret med å forvalte statens direkte eierskap er i dag fordelt på 13 departementer. Uavhengig av om statens rolle som eier og myndighetsutøver utøves i samme departement eller er lagt til ulike departementer, skal statens rolle som eier skilles fra statens øvrige roller. Over tid har eierskapsforvaltningen av en rekke selskaper blitt samlet i Nærings- og fiskeridepartementet. Flere departementer har også lagt ulike roller i forskjellige avdelinger, eller på annen måte organisert oppfølgingen av selskapene slik at departementet er tydelig på dette skillet i sin opptreden.

Den sentrale eierskapsenheten, Eierskapsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet, er ressurs- og kompetansesenter for statens direkte eierskap for andre departementer og internt i Nærings- og fiskeridepartementet. Det innebærer å koordinere departementenes prosesser med styrevalgarbeid, bistå øvrige departementer og avdelinger ved behov, arrangere seminarer og samlinger for kompetanseheving og bidra til å spre god praksis. Sistnevnte handler blant annet om å utvikle metodikk og veiledere for vurdering av selskapets måloppnåelse og selskapets arbeid med statens forventninger. Den sentrale eierskapsenheten involveres blant annet i prosesser som kan lede til endringer i statens eierandel i et selskap, i statens begrunnelser for eierskapet eller ved endringer i statens mål som eier. Ovennevnte skal bidra til mest mulig kompetent og enhetlig eierutøvelse på tvers av departementene.

Statens eierskap i selskapene i kategori 1 skal forvaltes av den sentrale eierskapsenheten, så fremt ikke særskilte hensyn taler for andre løsninger. Å samle eierskapsforvaltningen av selskapene som primært opererer i konkurranse med andre (kategori 1) bidrar til å skille statens rolle som eier fra statens øvrige roller og å styrke tilliten til statens eierutøvelse og andre roller. En slik samling bidrar også til å profesjonalisere og effektivisere eierutøvelsen. Dette er i tråd med OECDs anbefaling for organisering av eieroppfølging av statlig eierskap.

Statens eierskap i selskapene i kategori 2 forvaltes i dag av relevant sektordepartement, så fremt ikke særskilte hensyn taler for andre løsninger. Det gir mulighet til å vurdere politikken for den respektive sektoren mer helhetlig. Slik organisering setter krav til intern håndtering for å unngå uheldig sammenblanding av roller.