Selskapssider

I denne delen omtales hvert selskap staten har direkte eierandeler i. Selskapene presenteres alfabetisk etter kategori. De selskapene som ikke er kategorisert er omtalt i eget kapittel. For hvert selskap oppgis statens begrunnelse for eierskapet ogstatens mål som eier. Selskapene har i tillegg gitt en kort omtale av måloppnåelse i 2023 og selskapenes strategiske prioriteringer. For mange av selskapene vises også tabell og grafer som omhandler selskapenes måloppnåelse, samt selskapets klimamål. Mer informasjon om selskapene fremgår av selskapenes årsrapporter for 2023.

Kategori 1

Mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer

I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Hvorfor staten er eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Dette erselskaper som primært operer i konkurranse med andre.

Akastor ASA

Logo

Akastor investerer i selskaper innenfor oljeleverandørindustrien. Selskapet har et fleksibelt investeringsmandat for aktivt eierskap og langsiktig verdiskaping. Akastor er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Akastor. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

I Statsbudsjettet for 2024 har Stortinget samtykket i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis, evt. delta i en eventuell egenkapitalemisjon for å opprettholde dagens eierandel dersom det vurderes som verdiskapende.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Akastors overordnede mål er å skape verdier gjennom aktivt eierskap, og med en strategi om å realisere eiendeler til attraktive betingelser. Sentrale aktiviteter i 2023 var salget av AGR AS og Cool Sorption A/S. HMH, som utgjør den største delen av Akastor sine verdier, gjennomførte i 2023 flere tiltak som gjør selskapet bedre egnet til en børsnotering eller tilsvarende transaksjon og som vil kunne muliggjøre en hel eller delvis realisering av Akastors eierandel.

ESG har Akastor fokus på å følge opp HMH og AKOFS Offshore, som er felleskontrollerte foretak (joint ventures) der Akastor eier 50 pst. Begge selskapenes hovedvirksomhet ligger innenfor oljeservice, noe som for øvrig gjelder mesteparten av Akastors portefølje. Selskapenes målsetninger knyttet til klima fokuserer derfor på å utvikle ny teknologi og tjenester som bidrar til reduksjon av karbonavtrykket fra egen og kunders virksomhet, samt søke nye virksomhetsområder innenfor fornybart der dette er mulig.

Diagram

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale 2030

CO2 (scope 1 og scope 2) i 2030

N/A

1 t/ CO2 (93 t/ CO2*)

Industri intensive porteføljeselskaper klimanøytrale 2050

CO2 (scope 1 og scope 2) i 2050

N/A

16 766 t/ CO2 (18 528 t/ CO2**)

*2022 Inkluderer Akastor AS, Agr AS og Cool Scorption A/S. 2023 resultat er kun Akastor AS.

**Inkluderer kun DDW Offshore AS.

Statens eierandel: 12,08 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Frank O. Reite (styreleder, 1970, Møre og Romsdal), Lone Fønss Schrøder (nestleder,1960, utland), Svein Oskar Stoknes (1970, Oslo), Kathryn M. Baker (1964, Oslo), Luis Araujo (1959, utland), Asle Christian Halvorsen*, Stian Sjølund*, Henning Jensen*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Karl Erik Kjelstad

Hovedkontor: Bærum

Revisor: PwC AS

Nettside:www.akastor.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Ilja C. Hendel

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

282

269

Driftsresultat (EBIT)

-31

-142

Resultat før skatt

-384

-312

Skattekostnad

-

1

Minoritetsandel

3

19

-Avviklet virksomhet

122

55

Resultat etter skatt og minoritet

-264

-276

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

6 048

6 804

- Hvorav kontantbeholdning

144

119

Sum egenkapital

3 970

4 092

- Hvorav minoriteter

-

36

Sum gjeld og forpliktelser

2 078

2 712

- Hvorav rentebærende gjeld

1 403

1 425

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

3 195

2 526

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

386

305

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Avkastning siste år

26,5 %

73 %

Gj. avkastning siste fem år

-2 %

-10,9 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

4 645

4 645

Driftsmargin (EBIT)

-11 %

-7 %

Egenkapitalandel

66 %

60 %

Netto kontantstrøm fra drift

-296

-244

Netto kontantstrøm fra investeringer

236

619

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte i Akastor og porteføljeselskapene (ink. innleide)

11

412

Andel ansatte i Norge

100 %

72 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

0 %

0 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

26 %

Sykefravær (%)

0,5 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

16 766

18 528

Scope 2 (lokasjonsbasert)

1**

93

Scope 3

26 464

27 295

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6, 15***

5, 6, 15***

*Se side 60 for utslippskategorier. 

**Omfatter nå kun Akastor AS' kontorlokaler på Fornebu.

***Rapportering scope 1 og 2 gjelder kun for konsoliderte selskaper, scope 3 inkluderer Akastor sin andel av investeringers utslipp. 

Klimamål

Sikte på årlig reduksjon av CO2 (scope 1 og 2).

2030: Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale.

2050: Industriintensive porteføljeselskaper klimanøytrale.

Aker Solutions ASA

Logo

Aker Solutions leverer integrerte løsninger, produkter og tjenester til den globale energisektoren. Selskapets innovative løsninger muliggjør utvinning av lavkarbon olje- og gassproduksjon og utvikling av fornybare løsninger for å møte fremtidens energibehov. Aker Solutions er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Aker Solutions. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

I Statsbudsjettet for 2024 har Stortinget samtykket i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2024 gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner kan redusere eierskapet i Aker Solutions helt eller delvis.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Aker Solutions har gjennom 2023 levert god på finansielle og operasjonelle måltall, samt tatt viktige steg forankret i selskapets langsiktige strategi. I oktober 2023, ble transaksjonen mellom Aker Solutions, SLB og Subsea 7 gjennomført for å etablere OneSubsea. Det nye selskapet består av Aker Solutions og SLBs subseavirksomhet. Gjennom transaksjonen frigjorde Aker Solutions 700 mill. amerikanske dollar, samt beholdt en 20 pst. eierandel i det nye selskapet. Finansielle tall er i tabellene under re-klassifisert og inneholder ikke historiske tall fra Aker Solutions subseavirksomhet.

I 2023 vokste omsetningen i selskapet med rundt 32 pst. og EBITDA-marginen økte fra 2,6 pst. til 3,6 pst. Ordreinntaket for året var på 35 mrd. kroner og ordrereserven ved årsslutt var på 73 mrd. kroner. Andelen av omsetning fra fornybart og lavkarbonløsninger for olje og gass falt fra 22 pst. til 19 pst. mellom 2022 og 2023, mens andel av ordreinntak fra disse markedene økte fra 8 pst. til 28 pst. i perioden.

Diagram

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022*)

Ingen alvorlige skader

SIF (Serious Incident Frequency)

<0,15

0,12 (0,15)

Lønnsomhet

Netto kontantstrøm fra drift

N/A

6 216 (4 518 mill. kr.)

2/3 (66 %) av omsetningen fra fornybart og lav-karbonløsninger innen 2030

Omsetning

25 %

19 % (22 %)

Redusere CO2-utslipp med 50 % innen 2030

Scope 1 og scope 2 CO2-utslipp (mt.)

N/A

19 375 mt. (21 532 mt.)

ESG Rating

ESG 100 (Position Green)

A+

A+ (A+)

Statens eierandel: 6,11 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Leif-Arne Langøy (styreleder, 1956, Møre og Romsdal), Øyvind Eriksen (nestleder, 1964, Oslo), Kjell Inge Røkke (1958, utland), Birgit Aagaard-Svendsen (1956, utland), Lone Fønss Schrøder (1960, utland), Elisabeth Tørstad (1965, Oslo), Jan Arve Haugan (1957, Oslo), Hilde Karlsen*, Line Småge Breidablikk*, Stian Pettersen Sagvold*, Arne Christian Rødby*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Kjetel Digre

Hovedkontor: Bærum

Revisor: PwC AS

Nettside:www.akersolutions.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Aker Solutions ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)*

2023

2022

Driftsinntekter

35 882

27 302

Driftsresultat (EBIT)

1 166

647

Resultat før skatt

94,8

-50,3

Skattekostnad

-110

-92

Minoritetsandel

-112

-8,4

Resultat etter skatt og minoritet

11 637

1 179

Resultat etter skatt justert for special items

2 428

1 225

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

41 253

33 088

- Hvorav kontantbeholdning

6 003

6 170

Sum egenkapital

18 953

9 240

- Hvorav minoriteter

-129

-4,2

Sum gjeld og forpliktelser

22 300

23 847

- Hvorav rentebærende gjeld

-

1 023

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

20 681

18 407

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

1 265

1 125

Utbytte for regnskapsåret

972

488

Utbytteandel

40,0 %

39,8 %

Gj. utbytteandel siste fem år

22,2 %

23,0 %

Utbytte til staten

56,2

29,8

Avkastning siste år

15,3 %

61,0 %

Gj. avkastning siste fem år

11,4 %

5,0 %

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

4 347

4 094

Driftsmargin (EBIT)

3,2 %

4 %

Egenkapitalandel

45,9 %

28 %

Netto kontantstrøm fra drift

6 216

4 518

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4 147

-476

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

11 473

15 395

Andel ansatte i Norge

75 %

58 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

11 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

21 %

21 %

Sykefravær (%)

3,4 %

3,6 %

Skadefravær (H1/LTI)

0,2

0,1

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

13 692

8 525

Scope 2 (markedsbasert)

5 683

13 007

Scope 3

579 832

2 730 807

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier**:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11, 12, 15

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 11, 12

* Finansielle tall reklassifisert uten Subsea segmentet.

**Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere egne utslipp med 50 pst. (scope 1 og scope 2). 2/3 av selskapets inntjening skal komme fra fornybart og transformasjonsløsninger for olje- og gassproduksjon.

2050: Netto null for scope 1–3.

Referanseår endret fra 2019 til 2023 grunnet vesentlige endringer i selskapets aktiviteter.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Argentum Fondsinvesteringer (Argentum) er en kapitalforvalter som primært investerer i aktive eierfond (private equity-fond) med fokus på små- og mellomstore selskaper i Vest-Europa med midler fra den norske stat. Disse fondene investerer i unoterte selskaper hvor de ser potensial for økt verdiskaping og hvor de kan bidra med kunnskap, kapital og nettverk. Argentum forvalter kapital også for private investorer. Selskapet ble etablert i 2001.

Statens eierskap

Staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Argentum leverte i 2023 et solid år med et overskudd på 1,8 mrd. kroner. Markedsverdien av investeringsporteføljen i private equity fond utgjorde 15,0 mrd. kroner ved utgangen av 2023. Målt siden oppstart i 2001 utgjorde avkastningen på selskapets investeringsportefølje i private equity pr. utgangen av 2023 15,6 pst. pro anno før egne kostnader og 14,2 pst. etter egne kostnader. Avkastningen for porteføljen utgjorde 14,6 pst. før egne kostnader for 2023, og 13,9 pst. justert for egne kostnader.

Argentum er en av de ledende investorene i aktive eierfond i Europa med en investeringsportefølje som omfatter 246 aktive eierfond ved utgangen av 2023. Høy avkastning er selskapets viktigste operasjonelle mål, og Argentum har mål om å levere avkastning på nivå med de beste europeiske investorene i aktive eierfond. Argentum tror at ansvarlig og bærekraftig verdiskaping gir best avkastning over tid. Selskapet har omfattende seleksjonsprosesser, og de ansattes spisskompetanse er avgjørende for å lykkes med å nå selskapets overordne mål om ansvarlig og bærekraftig avkastning.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Avkastning før Argentums egne kostnader i øverste kvartil for europeisk PE (målt for 2023 isolert)

Brutto PE-avkastning

I øverste kvartil

Argentum 14,6 % (31.12.23)

Benchmark 3,05 % (30.9.23)

Andel av kapitalen investert i fond i øverste kvartil for PE i Europa (10 års rullerende)

Andel

55 %

58,4 % (59,8 %)

Kostnadsprosent (målt som forskjell i avkastning før vs. etter netto driftskostnader)

Driftskostnader

1,55 %

1,39 % (1,42 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Bjørn Erik Næss (styreleder, 1954, Oslo), Ottar Ertzeid (nestleder, 1965, Oslo), Øyvind Schanke (1968, Rogaland), Adele Bugge Norman Pran (1970, Oslo), Karin S. Thorburn (1964, Vestland).

Administrerende direktør: Espen Langeland

Hovedkontor: Bergen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.argentum.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Ilja C. Hendel

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 930

1 355

Driftsresultat (EBIT)

1 817

1 274

Resultat før skatt

1 765

1 235

Skattekostnad

8

21

Resultat etter skatt og minoritet

1 757

1 214

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

15 815

13 667

- Hvorav kontantbeholdning

92

37,9

Sum egenkapital

14 184

12 927

Sum gjeld og forpliktelser

1 632

740

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

200

500

Utbytteandel

11,4 %

41,2 %

Gj. utbytteandel siste fem år

23,7 %

26,8 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalandel

90 %

95 %

Egenkapitalrentabilitet

13,0 %

9,3 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

15,6 %

16,3 %

Netto kontantstrøm fra investeringer

-69

-28

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

27

25

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

0 %

0 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

32 %

Sykefravær (%)

2 %

2 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0,39

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

6,25

-

Scope 3

40,8

64

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6

6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

For 2023 var målet å for første gang å måle klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3. I 2024 vil det lages en strategi for å bli klimanøytrale på sikt.

Baneservice AS

Baneservice er en jernbaneentrepenør som leverer tjenester og produkter til nyanlegg, fornyelse og vedlikehold av banerelatert infrastruktur.

Statens eierskap

Staten er eier i Baneservice for å ha en leverandør av tjenester innenfor drift, vedlikehold og utbygging av anlegg til banerelatert virksomhet. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Baneservice har i 2023 styrket sin posisjon som den ledende jernbaneentreprenøren i Norge gjennom betydelig vekst og god lønnsomhet. Selskapet har oppnådd sine mål for vekst og kapitalavkastning. Ordrereserven og markedsutsiktene for 2024 er gode.

I tråd med statens forventninger har selskapet påbegynt arbeidet med bærekraftsrapportering, blant annet gjennom en dobbel vesentlighetsanalyse og tilrettelegging for CO2-utslipp for scope 1-3. Konsernet har iverksatt et investeringsprogram for å konvertere maskin- og bilpark til mer miljøvennlige alternativ. Det er utviklet et sett av ambisiøse klimamål for selskapet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

10 % EBITDA-margin

EBITDA (NGAAP)

10 %

7,9 % (9,0 %)

Ingen alvorlige skader

H1-verdi

< 2

9,3 (4,7)

Medarbeiderengasjement

MEI

> 5,0

5,2 (5,1)

Sorteringsgrad

Andel avfall som sorteres

> 97 %

99,8 % (99,9 %)

Andel lærlinger

Andel lærlinger av fagarbeidere

> 7 %

13,4 % (11 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Dagfinn Neteland (styreleder, 1960, Vestland), Grethe Meisingset (nestleder, 1986, Rogaland), Ole R. Thorsnes (1983, Oslo), Harald V. Nikolaisen (1967, Oslo), Simona Trombetta (1976, Viken), Ole Strøm*, Per Arne Haga*, Ole Christian Rognlien*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Kjersti Kanne

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.baneservice.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Nico Hagen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

2 415

2 022

Driftsresultat (EBIT)

131

166

Resultat før skatt

113

156

Skattekostnad

25

35

Resultat etter skatt og minoritet

88

122

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 551

1 285

- Hvorav kontantbeholdning

64

42

Sum egenkapital

390

372

Sum gjeld og forpliktelser

1 161

914

- Hvorav rentebærende gjeld

489

384

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

44,1

60,9

Utbytteandel

50,0 %

50,1 %

Gj. utbytteandel siste fem år

49,6 %

49,0 %

Utbytte til staten

44,1

60,9

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

5,4 %

8,2 %

Egenkapitalandel

25,2 %

28,9 %

Egenkapitalrentabilitet

22,6 %

31,7 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

19 %

21,4 %

Finansinntekter

7,7

7,0

Sysselsatt kapital

817

756

Rentabilitet sysselsatt kapital

17,6 %

22,7 %

Netto kontantstrøm fra drift

167

236

Netto kontantstrøm fra investeringer

-124

-33

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

671

638

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

38 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

9,5 %

8 %

Sykefravær (%)

4,9 %

5,0 %

Skadefravær (H1/LTI)

9,3

4,7

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

3 310

3 541

Scope 2 (markedsbasert for 2023, lokasjonsbasert for 2022)

406

18

Scope 3

-

-

Klimamål

Overordnet mål: Baneservice skal minimum halvere egne klimautslipp innen 2030 (basisår 2020).

Delmål 2025:

Scope 1: Ingen nye maskininvesteringer med kun fossilt drivstoff og 50 pst. av bilparken skal være fossilfri.

Scope 2: Alle brakkerigger som selskapet setter opp skal ha solcellepaneler og varmepumper.

DNB Bank ASA

Logo

DNB Bank (DNB) er Norges, og Skandinavias største finanskonsern. Konsernet har et bredt tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing, investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person og bedriftskunder. Ved utgangen av 2023 var DNB det nest største selskapet notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i DNB for å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

DNB har et overordnet finansielt mål om en egenkapitalavkastning over 13 pst. årlig. I 2023 oppnådde DNB et årsresultat på 39,5 mrd. kroner, tilsvarende en egenkapitalavkastning på 15,9 pst. Med et foreslått utbytte på 16,00 kroner pr. aksje og tilbakekjøp av aksjer for 6,85 kroner pr. aksje, som tilsvarer en utdelingsgrad på 91 pst., så fortsetter DNB å levere på utbyttepolitikken om å dele ut mer enn halvparten av årsresultatet i kontantutbytte.

DNB skal være en pådriver for bærekraftig omstilling, og har som mål å finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter til en verdi av 1 500 mrd. kroner fram mot 2030. Siden 2020 har DNB bidratt med 562 mrd. kroner. Høsten 2023 ble DNBs transisjonsplan lansert. Planen inneholder vitenskapelige delmål fram mot 2030 og er viktig for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050 for utlåns- og investeringsporteføljen.

Diagram

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Overordnet målsetting om å oppnå mer enn 13 % egenkapitalavkastning

Egenkapitalavkastning (ROE) (Overordnet mål)

> 13,0 %

15,9 % (14,7 %)

Relativt kostnadsmål der kostnadsprosenten skal utgjøre mindre enn 40 prosent av inntektene i 2022-2025

Kostnadsgrad

< 40,0 %

35,0 % (39,0 %)

Ren kjernekapitaldekning (CET1) på over 16,8 %*

Ren kjernekapitaldekning

> 16,8 %

18,2 % (18,3 %)

Utbetale mer enn 50 % av årsresultatet i kontantutbytte

Utdelingsgrad

> 50 %

63,0 % (59,3 %)

Finansiere og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter** til en verdi av 1 500 mrd. kr. fram mot 2030

Mrd. kr. (akkumulert)

1 500 mrd. kroner fram mot 2030

562 mrd. kr. (391 mrd. kroner)

Mål om 40/60 kjønnsbalanse på ledernivå 1-4

Andel kvinner

40/60 kjønnsbalanse på ledernivå 1-4

38,8 % (38,3 %)

* Gjeldende forventning fra tilsynsmyndighetene.

** Disse aktivitetene baserer seg ikke på taksonomiforordningens definisjon eller klassifiseringssystem.

Statens eierandel: 34 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Olaug Svarva (styreleder, 1957, Oslo), Jens Petter Olsen (nestleder, 1955, Oslo), Petter-Børre Furberg (1967, Akershus) Gro Bakstad (1966, Oslo), Christine Bosse (1960, utland) Kim Wahl (1960, Oslo) Julie Galbo (1971, utland), Lillian Hattrem*, Stian Tegler Samuelsen*, Jannicke Skaanes*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Kjerstin Braathen

Hovedkontor: Ernst & Young AS

Revisor: Oslo

Nettside:www.dnb.no

Illustrasjonsfoto

Foto: DNB Bank ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Totale inntekter

81 697

66 133

Driftsresultat før skatt

50 440

40 579

Skattekostnad

10 811

7 411

Minoritetsandel

2

82

- Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer

1 312

769

Resultat etter skatt, minoritet og hybridkapitalinvestorer

38 166

32 587

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

3 439 724

3 233 405

- Hvorav utlån til kunder

1 997 363

1 961 464

Sum egenkapital

269 296

249 840

- Hvorav minoriteter

168

227

Sum gjeld og forpliktelser

3 170 428

2 983 565

- Hvorav rentebærende gjeld

1 422 941

1 396 630

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

333 204

301 468

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

113 859

102 499

Utbytte for regnskapsåret

24 153

19 316

Utbytteandel

63,3 %

65,0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

67,4 %

71,0 %

Utbytte til staten

8 392

6 589

Avkastning siste år

18,6 %

1,3 %

Gj. avkastning siste fem år

15,2 %

10,3 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

505

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalavkastning

15,9 %

13,8 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

10 964

10 625

Andel ansatte i Norge

87 %

87 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

42 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

46 %

Sykefravær (%)

4,3 %

4,4 %

Skadefravær (antall dager)

54

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

168

186

Scope 2 (lokasjonsbasert)

1 408

1 626

Scope 3**

6 169

4 851

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 5, 6

1, 3, 5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Rapporterer på utvalgte kategorier i scope 3 knyttet til egen drift. I 2023 økte totale utslipp (scope 1-3) med om lag 16 pst. fra 2022. Det økte utslippet er delvis knyttet til økt kvalitet i rapportering av energiforbruk og inkludering av mer data i scope 3-utslipp. Økningen skyldes også delvis at utslippsfaktoren for flyreiser har økt, selv om antall flyreiser i 2023 var relativt stabilt sammenlignet med 2022.

Klimamål

2025: Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 mrd. kroner, 50 pst. av nettoflyt gå til fond med bærekraftstema.

2030: Finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter for 1 500 mrd. kroner.

I oktober 2023 lanserte DNB en klimaomstillingsplan som presenterer de vitenskapsbaserte målene selskapet har satt for utvalgte produktsegmenter og sektorer i 2030, og beskriver fremgangsmåtene som er benyttet for å sette målene. Målene er ikke validert av en tredjepart.

2050: Netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomhet, i tillegg til egen drift.

Eksportfinans ASA

Logo

Eksportfinans forvalter en portefølje med utlån til norsk eksportnæring, utenlandske kjøpere av norske kapitalvarer og til kommunal sektor i Norge. En stor andel av lånene er garantert av Eksportfinansiering Norge (Eksfin) eller banker. Selskapet forvalter også en portefølje med internasjonale verdipapirer. Eksportfinans har ikke gitt nye utlån siden 2012, da Eksportkreditt Norge AS (nå Eksfin) overtok ansvaret for å yte nye statlig støttede eksportkreditter. Selskapet ble etablert i 1962 og er nå eid av 20 forretnings- og sparebanker, samt staten som ervervet sin eierandel gjennom en rettet emisjon i 2001.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Eksportfinans. Staten eier 15 pst. av aksjene i Eksportfinans. Foruten staten er de største eierne i Eksportfinans DNB Bank ASA med 40 pst., Nordea Bank AB Norway Branch med 23 pst., Danske Bank AS med 8 pst. og Sparebanken Øst med 5 pst. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Eksportfinans’ virksomhet går i dag ut på å forvalte en eksisterende portefølje av eiendeler, gjeld og forpliktelser i samsvar med inngåtte avtaler.

Selskapet arbeider med en planmessig og kontrollert nedbygging av eiendeler og gjeld.

Diagram

Statens eierandel: 15 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Bjørn Berg (styreleder, 1957, Oslo), Toril Eidesvik (nestleder, 1968, Vestland), Louise Haajem (1967, Møre og Romsdal), Linda Rimstad (1966, Vestfold), Tore Olaf Rimmereid (1962, Oslo), Marius Andreassen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Geir Ove Olsen

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.eksportfinans.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Eksportfinans ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

340

76

Driftsresultat (EBIT)

296

-12

Resultat før skatt

297

-11

Skattekostnad

-23

-2

Resultat etter skatt og minoritet

320

-9

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

7 628

9 028

- Hvorav kontantbeholdning

461

379

Sum egenkapital

5 293

6 112

Sum gjeld og forpliktelser

2 335

2 916

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

320

0

Utbytteandel

100 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

60 %

40 %

Utbytte til staten

48

0

Tilbakebetaling av kapital**

1 000

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalrentabilitet

5,6 %

-0,15 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

1,1 %

0 %

Kjernekapitaldekning

170 %

178 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

19

20

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

25 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

26 %

25 %

Sykefravær (%)

1,48 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (markedsbasert)

6,5

6

Scope 3

23,1

23

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 5, 6, 7

1, 5, 6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Selskapet har søkt Finanstilsynet om å utbetale 1 mrd. kroner av selskapets kapital til eierne. Egenkapitalen er nedjustert tilsvarende. Søknaden ble godkjent i mars 2024.

Klimamål

Eksportfinans jobber mot en styrt nedbygging. Selskapets aktiviteter er svært begrenset, men klimafokus er likevel sentralt.

Det settes ikke konkrete måltall for klima fremover, da det er få størrelser selskapet selv kan påvirke og utslippstallene er lave.

Equinor ASA

Logo

Equinor er et internasjonalt teknologi- og energiselskap hvor hovedaktiviteten er produksjon av olje og gass. Selskapet har også raffineringsvirksomhet og aktivitet innenfor fornybar energi, herunder vindkraft til havs og solenergi. Equinor markedsfører og selger statens olje og gass sammen med egne volumer. Equinor er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange.

Statens eierskap

Staten er eier i Equinor for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Sikkerhet er Equinors viktigste prioritet. Gjennom årene har selskapets sikkerhetsresultater utviklet seg i positiv retning.

Justert driftsresultat på 36 mrd. dollar før skatt er det nest beste resultatet i selskapets historie. Solid drift ga en samlet produksjon på rundt 2,1 mill. foe/d i 2023, opp 2,1 pst. fra 2022. En konkurransedyktige kapitaldistribusjonen på 17 mrd. dollar støtter målet om å skape verdi for aksjeeierne.

Investeringsbeslutningene for Raia og Rosebank optimaliserer porteføljen. Eierandelen i Bayou Bend gir nye markedsmuligheter innenfor lavkarbonløsninger. Oppstart av Doggerbank og Hywind Tampen viser kompetanse til å skape lønnsom vekst i fornybar energi.

20 pst. av investeringene gikk til fornybar og lavkarbonløsninger, i rute for å nå ambisjonen om å investere mer enn 50 pst. innen 2030. Innenfor fornybar energi økte prosjektporteføljen med 8 GW.

Diagrammer som viser total- og årlig avkastning siste fem år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Produksjonsvekst

Rebasert vekst 2022-2023

3 %*

2,1 % (0 %)

Lønnsomhet

Relativ totalavkastning til aksjeeierne (relativ TSR)

Over gjennomsnitt blant sammenlignbare selskaper

8 av 12 (6 av 12)

Relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE, blant sammenlignbare selskaper)

Første kvartil blant sammenlignbare selskaper

1 av 12 (1 av 12)

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

>15 % årlig (2023-2030)

24,9 % (55,2 %)

Effektiv drift

Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/fat)

<6 USD/fat (2023-2026)

6,2 USD/fat (5,6 USD/fat)

Reduserte utslipp av klimagasser

Oppstrøms CO2-intensitet, scope 1 (kg CO2/fat)

<8 kg/fat (2025)

<6 kg/fat (2030)

6,7 kg/fat (6,9 kg/fat)

Akkumulert reduksjon i absolutte klimagassutslipp (scope 1 og 2) (%)

Netto 50 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 2015

30 % (31 %)

Energiomstilling

Bruttoinvesteringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

>30 % (2025)

>50 % (2030)

20 % (14 %)

Bedret sikkerhet

Serious Incident Frequency (SIF)

<0,3 hendelser pr. mill. arbeidstimer

0,4 (0,4)

Total Recordable Injury Frequency (TRIF)

<2,2 hendelser pr. mill. arbeidstimer

2,4 (2,5)

* Guiding redusert til 1,5 pst. ved fremleggelse av 3Q.

Statens eierandel: 67 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Jon Erik Reinhardsen (styreleder, 1956, Oslo), Anne Drinkwater (nestleder, 1956, utland), Tove Andersen (1970, Oslo), Rebekka Glasser Herlofsen (1970, Oslo), Finn Bjørn Ruyter (1964, Oslo), Jonathan Lewis (1961, utland), Haakon Bruun-Hanssen (1960, Akershus), Hilde Møllerstad*, Stig Lægreid*, Per Martin Labråthen*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Anders Opedal

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.equinor.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Ole Jørgen Bratland og © Equinor ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 132 261

1 451 432

Driftsresultat (EBIT)

377 899

758 516

Resultat før skatt

400 233

756 524

Skattekostnad

274 471

479 887

Minoritetsandel

201

-28,9

Resultat etter skatt og minoritet

125 561

276 647

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 460 553

1 557 660

- Hvorav kontantbeholdning

98 072

153 567

Sum egenkapital

493 361

532 186

- Hvorav minoriteter

102

9,9

Sum gjeld og forpliktelser

967 192

1 025 475

- Hvorav rentebærende gjeld

323 442

317 090

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

967 450

1 117 130

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

648 192

767 856

Utbytte for regnskapsåret

78 309

93 750

Utbytteandel

83 %

33,9 %

Gj. utbytteandel siste fem år

66 %

58,0 %

Utbytte til staten

73 269

62 806

Avkastning siste år

2,9 %

56,5 %

Gj. avkastning siste fem år

18,5 %

19,8 %

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

39 071

13 946

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

405 777

849 275

Driftsmargin (EBIT)

33,4 %

52,3 %

Egenkapitalandel

33,8 %

34,2 %

Netto kontantstrøm fra drift

260 959

338 166

Netto kontantstrøm fra investeringer

131 097

152 673

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

23 449

21 936

Andel ansatte i Norge

86 %

87 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

36 %

36 %

Andel kvinner i selskapet totalt

32 %

31 %

Sykefravær (%)

4,8 %

5,1 %

Skadefravær (TRIF/H2)

2,4

2,5

Klimagassutslipp**

2023

2022

Scope 1

11,5 mill.

11,4 mill.

Scope 2 (lokasjonsbasert)

0,1 mill.

0,1 mill.

Scope 3

250 mill.

243 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

6, 11

6, 11

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Det forekommer dobbeltrapportering av utslipp fra Equinor ASA, Petoro AS og Gassco AS.

Klimamål

2025: Oppstrøms CO2-intensitet, scope 1 (kg CO2/fat) <7 kg/fat.

2030: Oppstrøms CO2-intensitet, scope 1 (kg CO2/fat) <6 kg/fat. Absolutte klimagassutslipp (scope 1 og 2) (mill. tonn CO2e), netto 50 pst. utslippsreduksjon (baseår 2015). Redusere netto karbonintensitet med 20 pst.

2035: Redusere netto karbonintensitet med 40 pst.

2050: Redusere netto karbonintensitet med 100 pst. til netto null.

Flytoget AS

Logo

Flytoget driver persontransport med tog på strekningen fra Drammen til Oslo lufthavn. Selskapet ble opprettet i 1992 for å bygge ut Gardermobanen og har siden Oslo lufthavn åpnet i 1998 drevet persontransport på strekningen.

Statens eierskap

Staten er eier i Flytoget for å ha en leverandør som kan tilby transport av personer på jernbane og for å opprettholde tjenestetilbudet med tog til og fra Oslo lufthavn. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 har vært det første fulle driftsåret etter flere år preget av pandemi, restriksjoner og nedstenging. For Flytogets del har etterdønningene av pandemien ført til stadig færre forretningsreiser med økt bruk av digitale møter, og fortsatt vridning mot ferie- og fritidsreisende. Oslo lufthavn er fremdeles ikke tilbake til samme nivå som før pandemien, det samme gjelder for Flytoget som i 2023 fraktet 5,5 mill. passasjerer. Dette er fremdeles et stykke unna nivået før pandemien (6,7 mill. i 2019).

Året har også vært preget av en ustabil infrastruktur og ekstremvær med tidvis store forsinkelser og innstillinger på jernbanen som har medført at Flytogets ambisiøse mål om 97 pst. punktlighet og 99,5 pst. regularitet ikke ble nådd.

Resultat før skatt for 2023 ble 64 mill. kroner som er en bedring på 179 mill. kroner fra 2022. Resultatet i 2023 er påvirket av store engangseffekter tilknyttet spørsmål om kjøreveis- og kapasitetsavgift. Isolert for engangshendelser viser resultat før skatt en svak nedgang fra 2022. Avkastning på egenkapital etter skatt endte på 6,6 pst.

Jernbanedirektoratet annonserte 3. mars 2023 at persontogtrafikken på Østlandet ble tildelt Vygruppen AS for en periode på inntil ti år. Beslutningen innebærer at Vygruppen AS overtar Flytogets ruteleier senest når dagens trafikkavtale utløper i januar 2028, og at flytogtilbudet til Oslo lufthavn opphører.

I kjernen av Flytogets virksomhet ligger fortsatt oppdraget om å tilby det beste transportalternativet til og fra Oslo lufthavn. Det betyr å frakte passasjerer trygt, raskt og behagelig mellom Oslo lufthavn og Drammen. Flytoget skal være en betydelig bidragsyter til en høyere kollektivandel gjennom utviklingen av fremtidens jernbane, og arbeidet for klima- og miljøbevissthet hos kundene. Selskapet støtter oppunder felleskapets innsats for å legge til rette for god utnyttelse av samfunnets ressurser. Flytoget skal vise at kommersiell og bærekraftig togtransport er mulig.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Høyest mulig egenkapitalavkastning

Egenkapitalrentabilitet

1 %

6,6 % (-11,5 %*)

Ingen alvorlige skader

Alvorlige skader

0

0 (0)

Opprettholde høy punktlighet

Punktlighet

97 %

91 % (93 %)

Opprettholde høy kundetilfredshet

Kundetilfredshetsindeks

97 %

96 % (95 %)

Medarbeiderengasjement

Medarbeiderundersøkelse

80 %

82 % (80 %)

*Avkastning i 2022 er påvirket av tilbakebetaling av kjøreveisavgift for perioden 2017–2019 til Bane NOR SF med 149 mill. kroner.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Ingvald Løyning (styreleder, 1956, Rogaland), Marianne Ødegaard Ribe (nestleder, 1968, Oslo), Jon Georg Dale (1984, Oslo), Gyrid Skalleberg Ingerø (1967, Oslo), Stein Bemer (1965, Oslo), Per Stene*, Erik Melle*, Heidi Lund Hansen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Ståle Nistov

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.flytoget.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Philip Rojahn

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

992

917

Driftsresultat (EBIT)

64

-101

Resultat før skatt

64

-115

Skattekostnad

-13,7

-24,9

Resultat etter skatt og minoritet

50,6

-90

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 784

1 765

- Hvorav kontantbeholdning

101

250

Sum egenkapital

778

755

Sum gjeld og forpliktelser

1 006

1 010

- Hvorav rentebærende gjeld

295

210

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Jernbanedirektoratet (offentlig støtte under pandemien)

-1

54,0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

6,5 %

-11,0 %

Egenkapitalandel

43,6 %

42,8 %

Egenkapitalrentabilitet

6,6 %

-11,5 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

4,0 %

7,2 %

Sysselsatt kapital

1 019

965

Rentabilitet sysselsatt kapital

6,3 %

-9,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

-20,4

183

Netto kontantstrøm fra investeringer

-222

-48,0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

335

344

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

44 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

40 %

40 %

Sykefravær (%)

7,5 %

6,5 %

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (markedsbasert)

0,5

1,1

Scope 3

2 140

450

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 5, 6, 9, 12

1, 3, 6, 12

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet har redusert scope 1 og 2 til nærmere null, kun en liten andel fjernvarme til oppvarming av kontorlokalene som gjenstår. Under scope 3 er det drift og vedlikehold av togene som står for størstedelen av utslippene.

Mål om å stabilisere energiforbruket 4 pst. under dagens nivå og benytte mulighetsrommet som minimum 30 pst. vektlegging av miljø og klima i tildelingskriterier anskaffelser gir. Det viktigste målet for Flytoget å opprettholde et attraktivt tilbud for å redusere bilbruken i Oslo-området.

Investinor AS

Logo

Investinor skal bedre kapitaltilgangen i tidligfasemarked gjennom å utøve følgende virksomhet: Aktive direkteinvesteringer, 2) Oppfølging av såkornfond, 3) Oppfølging av pre-såkornfond, 4) Ko-investeringsfondet for Nord-Norge, 5) Fonds- og matchinginvesteringer, 6) Oppfølging av fond forvaltet fra Nord-Norge og 7) Oppfølging av NATO innovasjonsfond.

Statens eierskap

Staten er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 ble et nytt krevende år for venture- og tidligfaseinvesteringer, hvor høyere renter og geopolitisk uro påvirket risikoappetitten blant mange investorer. Investinor fikk i 2023 en netto avkastning på -8,5 pst. (under målet på >10 pst.). Investinors porteføljeselskaper og -fond ble tilført totalt 3,8 mrd. kroner i kapital i 2023, hvorav 83 pst. (over målet på >75 pst.) fra eksterne investorer. Internasjonale investorer sto for 24 pst. (over målet på >5 pst.). I tråd med strategien om å realisere for å reinvestere har Investinor i 2023 solgt, helt eller delvis, syv selskaper med et samlet proveny på 50,5 millioner kroner. Som ledd i omstillingen til et bærekraftig næringsliv har 39,5 pst. (over målet på >35 pst.) av porteføljeselskapene satt måltall for bærekraft.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer

Årlig netto avkastning fra investeringsporteføljen

10 %

-8,5 % (-22,7 %)

Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet

Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra andre enn Investinor

> 75%

83 % (81 %)

Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra utenlandske investorer

> 5 %

24,5 % (11 %)

Fremme omstillingen til et norsk bærekraftig næringsliv

Andel porteføljeselskap som har implementert bærekrafts/ESG KPI'er

> 35 %

39,5 % (ny indikator i 2023)

Klimagassutslipp fra Investinors drift (scope 1, 2, 3)

minst 5 % reduksjon fra foregående år

441t CO2e* (491** t CO2e)

Gjennomsnittlig kvinneandel i styret i porteføljeselskapene

19-25 %

17 % (ny indikator i 2023)

* KPI for klimagassutslipp gjelder kun utslipp fra drift, og ikke engangsinvesteringer. Investeringeringer av IT-utstyr, møbler mm. ifm. utvidelse av kontorlokaler holdes derfor utenfor her.

** Pga.stadig forbedringer mht mer granulær metodikk og datafangst, er utslipptallene for 2022 oppdatert slik at de skal være direkte sammenlignbare med tall for 2023.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Hans Aasnæs (styreleder, 1963, Vestfold), Anne Kathrine Slungård (nestleder, 1964, Trøndelag), Olaug Svarva (1957, Oslo), Bjørn Erik Reinseth (1965, Oslo), Henrik Lie-Nielsen (1977, Vestland)

Fungerende administrerende direktør: Ann-Tove Kongsnes

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.investinor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Henrik Fjørtoft

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

-197

-763

Driftsresultat (EBIT)

-283

-846

Resultat før skatt

-221

-826

Skattekostnad

-4

7,2

Resultat etter skatt og minoritet

-225

-818

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

4 906

4 917

Sum egenkapital

4 836

4 881

Sum gjeld og forpliktelser

69

36

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

169

142

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalandel

98,6 %

99,3 %

Egenkapitalrentabilitet

-4,6 %

-15,7 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

-0,2 %

0,7 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

35

34

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

40 %

29 %

Andel kvinner i selskapet totalt

36 %

35 %

Sykefravær (%)

5,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)**

10,6

2,8

Scope 3

503,4

488***

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 5, 6

1, 6

*Se side 60 for utslippskategorier. 

** Økning fra 2022 til 2023 skyldes utvidet areal kontorlokaler og at andel fjernvarme har gått opp i den forbindelse. 

*** Pga. stadig forbedringer mht mer granulær metodikk og datafangst, er utslipptallene for 2022 oppdatert slik at de skal være direkte sammenlignbare med tall for 2023.

Klimamål

Klimamål (gjelder scope 1, 2 og 3 kategori 1, 2, 5 og 6).

Minst 5 pst. reduksjon årlig, sammenlignet med året før.

2030: 50 pst. reduksjon sammenlignet med 2019.

Kommunalbanken AS

Logo

Kommunalbanken tilbyr langsiktig lånefinansiering til kommunesektoren. Virksomheten ble etablert i 1926 og omdannet til aksjeselskap i 1999.

Statens eierskap

Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Særskilte rammer for selskapet

Selskapet yter lån kun til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Stigende rentenivå kombinert med økte utlånsmarginer og god utlånsvekst bidro til et solid resultat for Kommunalbanken i 2023. Egenkapitalrentabiliteten var 7,9 pst., mot -0,8 pst. i 2022. Basert på kjerneresultat var egenkapitalrentabiliteten 7,3 pst., mot 6,6 pst. i 2022. Kommunalbanken oppnådde en utlånsvekst på 26 mrd. kroner i 2023, og økte markedsandelen fra 49,7 til 51,1 pst.

Kommunalbanken har ambisjon om å være blant de ledende på grønn finans. Veksten i grønne utlån var 11 mrd. kroner 2023, og andelen grønne utlån utgjorde 15,4 pst. ved utgangen av 2023 (mål: >15 pst.). Bankens utslipp for 2023 var 114,9 tonn CO2e (mål: <125 tonn). Kommunalbanken inngikk et samarbeid med KS og KLP med mål om å utvikle en metodikk for å kartlegge finansierte utslipp i kommunesektoren, som et steg på veien mot å kunne sette vitenskapsbaserte mål. Videre ble det inngått avtale med Sandefjord kommune om et pilotprosjekt der kommunen skal bygge Norges første taksonomitilpassede skolebygg.

Kommunalbanken skal være en attraktiv arbeidsgiver som skaper og opprettholder en kultur for kontinuerlig læring for de ansatte. Andelen ansatte som gjennomførte kompetanseløftet i 2023 var 85 pst. (mål: >75 pst.). Engasjement blant ansatte ble gjennom medarbeiderundersøkelsen målt til 4,5 (mål: >4,4).

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Tilfredsstillende avkastning

Egenkapitalrentabilitet

>7 %

7,9 % (-0,8 %)

Egenkapitalrentabilitet (kjerneresultat)

>7 %

7,3 % (6,6 %)

Sterk markedsposisjon

Markedsandel, utlån til kommunal sektor

>50 %

51,1 % (49,7 %)

Bidra til å nå nasjonale målsettinger om et lavutslippssamfunn

Andel kunder med grønne lån

>40 %

40 % (38 %)

Andel grønne lån

>15 %

15,4 % (13,3 %)

Høyest mulig kundetilfredshetsskår

Skår (høyeste skår 10)

>8,5

8,9 (8,7)

Statens eierandel: 100 pst.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Styret: Brit Kristin Rugland (styreleder, 1958, Rogaland), Rune Olav Midtgaard (nestleder, 1963, Oslo), Toril Hovdenak (1969, Møre og Romsdal), Eyvind Aven (1960, Rogaland), Ida Espolin Johnson (1964, Oslo), Ida Texmo Prytz (1981, Troms), Petter Steen jr. (1962, Rogaland), Nils Baumann*, Anne Jenny Dvergsdal*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Jannicke Trumpy Granquist

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.kbn.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

22 345

9 180

Driftsresultat (EBIT)

1 876

-180

Resultat før skatt og minoritet

1 876

-180

Skattekostnad

444

-120

Resultat etter skatt og minoritet

1 432

-60

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

522 203

492 450

- Hvorav kontantbeholdning

36 601

39 512

- Hvorav verdipapirer, innskudd o.l.

114 344

109 235

Sum egenkapital

21 684

18 903

Sum gjeld og forpliktelser

500 520

473 547

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

700

0

Utbytteandel

48,9 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

20,5 %

17,1 %

Utbytte til staten

700

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalandel

4,2 %

3,8 %

Egenkapitalrentabilitet

6,6 %

-0,3 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

6,1 %

7,1 %

Netto kontantstrøm fra drift

-8 436

6 079

Netto kontantstrøm fra investeringer

-34,0

-32,0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

88

86

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

36 %

43 %

Sykefravær (%)

2,1 %

3,6 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0,8

Scope 2 (lokasjonsbasert)

38,0

35,7

Scope 3

76,9

43,2

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6

5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Minst 40 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder scope 1 og 2, samt scope 3 kategori 5 og 6).

2030: Minst 55 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder scope 1 og 2, samt scope 3 kategori 5 og 6).

Kongsberg Gruppen ASA

Logo

Kongsberg Gruppen leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innenfor energi, offshore, shipping, fiskeri, forsvar og romfart. Kongsberg Gruppen er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Kongsberg Gruppen for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Det geopolitiske landskapet har vært utfordrende i 2023, men Kongsberg Gruppen har levert solide resultater og oppnådd flere av sine strategiske ambisjoner. Konsernet uttrykte i 2022 en målsetning om 40 mrd. kroner i driftsinntekter, ekskludert Kongsberg Digital, i 2025, men har i løpet av 2023 kommunisert at dette målet vil nås allerede i 2024. Ordrereserven var ved årsskiftet på rekordhøye 88,6 mrd. kroner og gir grunnlag for videre vekst.

Kongsberg Gruppen skal, som et ledende teknologiselskap, spille en sentral rolle i å fremme teknologi og løsninger som vil være avgjørende for å styrke nasjoners forsvarsevne, redusere utslipp, fremme bærekraftige energikilder og drive digitaliseringen fremover. I 2023 fikk konsernet godkjent sine kortsiktige 2030-mål fra Science Based Targets initiative som utgjør en vesentlig del av selskapets reise mot klimanøytalitet i 2050.

Diagrammer som viser total- og årlig avkastning siste fem år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Vekst i omsetning (>40 mrd kroner i 2025 eksl. KDI)

Omsetning

-

39,2 mrd. kr (30,8 mrd. kr.)

Lønnsomhet (EBITDA-margin på 15 % i 2025)

EBITDA-margin

-

14,9 % (14,5 %)

Prioritere sikkerhet først

TRI (Alle arbeidsrelaterte personskader med og uten fravær. Unntatt førstehjelpsskader)

1,91 TRI rate

1,92 TRI rate (2,01 TRI rate)

Netto nullutslipp i 2050

Vitenskapsbaserte klimamål i tråd med målene i Parisavtalen

Redusere absolutte scope 1 klimagassutslipp fra bruk av fossilt drivstoff og brensel

15 % økning i utslipp fra bruk av fossilt brensel fra basisår

Reduksjon i energiforbruk ved energieffektiviseringstiltak (per ansatt)

11 % reduksjon i energiforbruk per ansatt fra basisår

Øke årlig innkjøp av fornybar energi

56 % av innkjøpt elektrisitet fra garantert fornybar kilde

Redusere absolutte klimagassutslipp fra bruk av solgte produkter

32 % økning i utslipp fra bruk av solgte produkter fra basisår

Reduksjon i utslipp av klimagassutslipp fra ikke-fakturerbare forretningsreiser med fly (per ansatt)

51 % reduksjon av utslipp fra forretningsreiser fra basisår

Økning av kvinneandel av total arbeidsstyrke og av kvinner i ledende stillinger på nivå 1-3

Prosentvis andel kvinner

21,5 % kvinneandel av total arbeidsstyrke

21,6 % (21,1 %)

30 % kvinner ansatt til ledende stillinger

39,7 % (26 %)

Statens eierandel: 50,004 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Eivind K. Reiten (styreleder, 1953, Oslo), Per A. Sørlie (nestleder, 1957, Østfold), Kristin Færøvik (1962, Rogaland), Morten Henriksen (1968, Agder), Merete Hverven (1977, Oslo), Kjersti Rød*, Rune Fanøy*, Oda Ellingsen*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Geir Håøy

Hovedkontor: Kongsberg

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.kongsberg.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Kongsberg Gruppen ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

40 617

31 803

Driftsresultat (EBIT)

4 600

3 309

Resultat før skatt

4 675

3 497

Skattekostnad

-959

-687

Minoritetsandel

4

36

Resultat etter skatt og minoritet

3 712

2 774

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

53 222

43 225

- Hvorav kontantbeholdning

5 975

3 932

Sum egenkapital

16 465

13 744

- Hvorav minoriteter

497

209

Sum gjeld og forpliktelser

36 757

29 481

- Hvorav rentebærende gjeld

4 890

4 398

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: FLO/Forsvaret

1 645

1 127

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

81 874

73 691

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

41 264

36 849

Utbytte for regnskapsåret

2 436

2 128

Utbytteandel

65,6 %

76,7 %

Gj. utbytteandel siste fem år

128 %

98,0 %

Utbytte til staten

1 218

1 064

Avkastning siste år

14,8 %

52,3 %

Gj. avkastning siste fem år

37,4 %

31,3 %

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

250

191

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

21 355

18 142

Driftsmargin (EBIT)

11,3 %

10,4 %

Egenkapitalandel

30,9 %

31,8 %

Netto kontantstrøm fra drift

5 827

1 106

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 153

-1 343

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

13 341

12 187

Andel ansatte i Norge

60 %

60 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

25 %

25 %

Andel kvinner i selskapet totalt

22 %

21 %

Sykefravær (%)

3,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

1,48

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

1 444

3 232

Scope 2 (markedsbasert)

28 535

50 579

Scope 3

18 280 984

18 040 748

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Scope 1 - 55 pst. reduksjon. Scope 2 - Nær 100 pst. reduksjon. Scope 3 - 30 pst. reduksjon i utslipp fra tjenestereiser per ansatt. 25 pst. reduksjon i utslipp fra oppstrøms transport og -distribusjon pr. tonn/km. Mål for 2030 er i tråd med Science Based Target initiativets vitenskapsbaserte metodikk og ambisjonene i Parisavtalen.

2050: Ambisjon om netto nullutslipp.

Mantena AS

Logo

Mantena leverer vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden, primært vedlikehold av lokomotiver, vogner og motorvogner. I tillegg vedlikeholder selskapet komponenter og utfører vedlikehold og reparasjoner av skinnegående arbeidsmaskiner. Mantena leverer også tekniske ingeniørtjenester. Selskapet ble fisjonert ut fra Vygruppen AS i 2017.

Statens eierskap

Staten er eier i Mantena for å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Mantena har de siste årene iverksatt flere tiltak for lønnsomhetsforbedringer, dette var fokus også i 2023. Lønnsomhetsutviklingen er positiv, men ikke tilfredsstillende og det er fortsatt omstillingsbehov. Avkastningen på egenkapital på -83 pst. ble derfor svakere enn ønsket. Selskapet har fått en rekke nye ledere og medarbeidere, som har satt fart på utviklings- og forbedringsarbeidet. Handlingsplaner på tiltak er utarbeidet.

Selskapets ambisjon fremover er å være Nordens kompetansehus for jernbanekjøretøy. De har følgende strategiske prioriteringer:

  • Teknologi-, drifts- og bærekraftfokus.
  • Sverige og Norge som primærmarked.
  • Nytt, moderne komponentverksted.
  • Etablere ny forretningsenhet Mantena Technology.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Betydelig vekst

Inntekter

1 607 mill. kr.

1 723 mill. kr. (1 538)

Tilfredsstillende driftsmargin

Driftsmargin (EBITDA)

2,5 %

1,3 % (0,3 %)

Forsvarlig avkastning

Avkastning på bokført egenkapital

5,0 %

-20,0 % (17,1 %)

Sykefravær < 6,0 %

Sykefravær

7,0 %

7,4 % (7,3 %)

H1 < 5,0

H1

< 6,0

11,8 (12,4)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Kari Broberg (styreleder, 1956, Innlandet), Stian Hårklau (nestleder, 1982, Vestland), Arne Roland (1967, Rogaland), Tord Helland (1975, Rogaland), Ingvild Vartdal (1968, Møre og Romsdal), Petter Trønnes*, Torbjørn Støre*, Dag-Arne Johansen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: John Arne Ulvan

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.mantena.org

Illustrasjonsfoto

Foto: Try og Mantena AS

Resultatregnskap (mill. kroner)*

2023

2022

Driftsinntekter

1 723

1 538

Driftsresultat (EBIT)

-147

46,2

Resultat før skatt og minoritet

-168

32,8

Skattekostnad

25

-5,3

Resultat etter skatt og minoritet

-143

38,1

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 130

1 098

Sum egenkapital

103

242

Sum gjeld og forpliktelser

1 027

855

- Hvorav rentebærende gjeld

453

394

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

-8,6 %

3,0 %

Egenkapitalandel

9,1 %

22,1 %

Egenkapitalrentabilitet

-83 %

17,1 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

-19,9 %

-3,3 %

Sysselsatt kapital

596

636

Rentabilitet sysselsatt kapital

-24,7 %

8,2 %

Netto kontantstrøm fra drift

-49

-43

Netto kontantstrøm fra investeringer

8

7

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

804

792

Andel ansatte i Norge

81 %

82 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

29 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

10 %

8 %

Sykefravær (%)

7,4 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

11,8

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

151

159

Scope 2 (lokasjonsbasert)

231

237

Scope 3

17 433

16 194

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier**:

1, 2, 3, 4, 5, 6

1, 2, 3, 4, 5, 6

*Regnskapstall for 2023 er ikke endelige.

**Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2050: Netto nullutslipp.

Målet om netto null vil være retningsgivende for arbeidet med å etablere vitenskapsbaserte mål og gjennomføringsplan ila. 2024.

Mesta AS

Logo

Mesta er Norges største entreprenørselskap innenfor drift og vedlikehold av vei. Selskapet har også en stor virksomhet innenfor anleggsprosjekter på vei og bane som tunnelrehabilitering, fjell- og rassikring, kai- og bruvedlikehold og veisikring. Mesta er også den største aktøren innenfor elektroarbeider på vei og tunnel. Selskapet ble skilt ut fra Statens vegvesen i 2003.

Statens eierskap

Staten er eier i Mesta fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Nærings- og fiskeridepartementet har fullmakt fra Stortinget til å redusere statens eierskap i Mesta AS delvis, jf. statsbudsjettet for 2024.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 har vært preget av prisstigning, som bl.a. resulterte i en reduksjon i driftsresultatet på 69 mill. kroner i forhold til 2022. Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 17,4 pst i 2023.

Mesta jobber med å ta i bruk innovative og digitale løsninger, for å jobbe sikrere samt redusere utslipp. Verdiene - fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ærlighet - har fulgt selskapet siden det ble etablert i 2003. De gjelder for alle i konsernet, uavhengig av funksjon, nivå eller geografisk plassering. Selskapet har formulert posisjonsmål for sine fem viktigste interessentgrupper: Kunder: Til å stole på. Ansatte: Meningsfullt og spennende. Eiere: Stabil god avkastning. Partnere: Enklere hverdag. Samfunnet: Trygghet for meg.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Null visjon for personskader

Antall personskader

< 32

36 (33)

God lønnsomhet

EBITA (mill. kr)

220-290

203 (270)

Være bransjens digitale mester

Ukentlige brukere i Power BI (gjennomsnitt)

200

200 (166)

Redusere klimagassutslipp innen 2030 og ha netto nullutslipp i 2045

Andel tomgangskjøring

< 22 %

23 % (26 %)

Andel nyanskaffede elektriske varebiler

≥ 75 %

75 % (50 %)

Engasjerte medarbeidere

Medarbeiderundersøkelse (score)

≥ 77

78 (77)

Fornøyde kunder

Kundeundersøkelse (score)

≥ 75

73 75)

Mer mangfoldig arbeidsstyrke *)

Kvinneandel nyansatte fagarbeidere

≥ 14 %

10 %

* Målet er fra og med 2023 endret fra total andel kvinnelige nyansatte til andel kvinnelige nyansatte fagarbeidere.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: John Nyheim (styreleder, 1952, Akershus), Morten Karlsen Sørby (nestleder, 1959, utland), Anne Marit Panengstuen (1963, Akershus), Margrethe Hauge (1971, Vestland), Catharina Hellerud (1968, Oslo), Geir Krokå*, Jarle Røksund*, Oddbjørn Halvorsen Kaland*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Tonje Jensen (konstituert)

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.mesta.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Mesta AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

6 597

5 873

Driftsresultat (EBIT)

190

259

Resultat før skatt og minoritet

187

258

Skattekostnad

44

60

Resultat etter skatt og minoritet

143

198

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

2 489

2 271

- Hvorav kontantbeholdning

376

345

Sum egenkapital

872

769

Sum gjeld og forpliktelser

1 617

1 502

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

40

80

Utbytteandel

28,0 %

40,4 %

Gj. utbytteandel siste fem år

25,8 %

15,6 %

Utbytte til staten

40

80

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

2,9 %

4,4 %

Egenkapitalandel

35,0 %

33,9 %

Egenkapitalrentabilitet

17,4 %

27,3 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

13,5 %

8,0 %

Sysselsatt kapital

821

799

Rentabilitet sysselsatt kapital

23,2 %

36 %

Netto kontantstrøm fra drift

283

103

Netto kontantstrøm fra investeringer

-172

-163

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

1 786

1 827

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

13 %

13 %

Sykefravær (%)

6,7 %

6,0 %

Skadefravær (H1/LTI)

6,0

5,6

Klimagassutslipp

2023

2022**

Scope 1

24 387

27 236

Scope 2 (lokasjonsbasert)

141

158

Scope 3

108 043

116 947

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9

1, 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9

*Se side 60 for utslippskategorier.

**For å ha sammenlignbare tall fra tidligere perioder, er utslippene fra 2022 beregnet på nytt ved hjelp av samme verktøy og metodikk som for 2023.

Klimamål

Mesta vedtok i 2023 å sette følgende vitenskapsbaserte utslippsmål, alle målt mot 2022;

2030:

Kutte scope 1 & 2 utslipp med 42 pst.
Kutte scope 3 utslipp med 25 pst (inkluderer alle scope 3 kategorier).

2045:

Netto 0 utslipp fra scope 1, 2 & 3.

Mesta har sendt inn en forpliktelse til SBTi.

Nammo AS

Logo

Nammo leverer høyteknologiske produkter til romfarts- og forsvarsindustrien. Kjernevirksomheten omfatter utvikling og produksjon av rakettmotorer, militær og kommersiell ammunisjon, skulderfyrte våpensystemer og miljøvennlig demilitarisering. Selskapet ble etablert i 1998 ved at nordisk ammunisjonsindustri ble slått sammen som et ledd i å styrke forsyningssikkerheten for ammunisjonsprodukter i Norden.

Statens eierskap

Staten er eier i Nammo for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder med en vesentlig del av virksomheten i Norge. Staten eier 50 pst. av aksjene i Nammo. Staten har en aksjonæravtale med Patria Oyj som eier 50 pst. av selskapet, som gir eierne utvidede aksjonærrettigheter. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Den geopolitiske utviklingen og krigen i Ukraina har medført en markant økt etterspørsel i deler av selskapets markeder. Som et resultat av dette har ordreserven økt til 25,4 mrd. (14,8). Selskapets inntekter økte med 23,3 pst., mens resultat før skatt økte med 28 pst., noe som viser at selskapets langsiktige og strukturerte arbeid med forbedringer gir resultater. Avkastningen på egenkapitalen endte på 16,1 pst. (15,0 pst.). Nammos strategi er fokusert på å oppnå lønnsom og bærekraftig vekst i selskapets kjernemarkeder i Europa og USA gjennom å levere nisjeprodukter til rett tid og kvalitet. Som en del av dette har Nammo satt seg ambisiøse mål og jobber for å:

  • Sikre en bærekraftig lønnsom vekst.
  • Investere i ny teknologi for å sikre ledende nisjeposisjoner og en langsiktig lønnsom vekst.
  • Øke produksjonskapasiteten, men gitt dagens geopolitiske situasjon, også arbeide aktivt for risikodeling med myndigheter gjennom ulike former for medfinansiering.
  • Minimere negativ påvirkning på omgivelsene av selskapets aktivitet, gjennom å fokusere på alle sider ved ESG arbeidet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Resultatmargin 10 %

Resultat før skatt målt mot totalt salg

9,0 %

9,6 % (9,2 %)

Forbedringsprogram, resultat før skatt 672 mill. i 2023

Resultat før skatt

672 mill. kr.

880 mill. kr. (688)

Redusere skader med fravær, LTI-frekvens < 5

LTI-frekvens

<5

5,9 (4,6)

Øke kvinneandel >30% innen 2030

Kvinneandel

>27,0 %

27,6 % (27,0 %)

Redusere direkte utslipp med 55% innen 2030

CO2e 2019 nivå

-7,0 %

-28 %*

Redusere indirekte utslipp fra energiforbruk med 1.5 % årlig

CO2e 2019 nivå

-1,5 %

-4 %*

* Intensitet, CO2 pr MNOK omsetning

Statens eierandel: 50 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Dag Schjerven (styreleder, 1954, Oslo), Esa Rautalinko (nestleder, 1962, utland), Cathrine Bjaarstad (1968, Oslo), Jan S. Skogseth (1955, Rogaland), Sirpa-Helena Sormunen (1959, utland), Ville Jaakonsalo (1971, utland), Marianne Stensrud*, Petri Kontola*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Morten Brandtzæg

Hovedkontor: Raufoss

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.nammo.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Nammo AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

9 191

7 452

Driftsresultat (EBIT)

1 054

736

Resultat før skatt

880

688

Skattekostnad

271

180

Resultat etter skatt og minoritet

609

508

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

12 416

8 233

- Hvorav kontantbeholdning

1 659

263

Sum egenkapital

4 014

3 564

Sum gjeld og forpliktelser

8 402

4 668

- Hvorav rentebærende gjeld

2 332

1 223

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

19,1

15,0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret****

152,3

253,9

Utbytteandel

50,0 %

50,02 %

Gj. utbytteandel siste fem år

50,1 %

50,0 %

Utbytte til staten

76

127

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

11,5 %

9,9 %

Egenkapitalandel

32,3 %

43,3 %

Egenkapitalrentabilitet

16,1 %

15,0 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

13,5 %

12,1 %

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

3,0

0,13

Sysselsatt kapital

5 567

4 588

Rentabilitet sysselsatt kapital

18,9 %

16 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 386

313

Netto kontantstrøm fra investeringer

-757

-613

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

3 122

2 820

Andel ansatte i Norge

33,4 %

34 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

18 %

18 %

Andel kvinner i selskapet totalt

28 %

27 %

Sykefravær (%)

4,3 %

4,9 %

Skadefravær (H1/LTI)

5,9

4,6

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

11 035

12 359**

Scope 2 (lokasjonsbasert)

15 486

13 023***

Scope 3

19 072

18 661

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

3, 5, 6, 7

5, 6, 7

* Se side 60 for utslippskategorier.

** Korrigert med bakgrunn i feil utslippsfaktor brukt ved forbruk av torv til dampproduksjon.

*** Endret til lokasjonsbasert scope 2 utslipp.

**** Det ble enstemmig vedtatt på generalforsamling at et potensielt tilleggsutbytte på 152,3 mill. kr. vil bli vurdert i en ekstraordinær generalforsamling senere i 2024.

Klimamål

2030:

Scope 1: Redusere direkte utslipp med 7 pst. årlig, til sammen 55 pst. med utgangspunkt i 2019.

Scope 2: Redusere energiforbruk med 1,5 pst. årlig med utgangspunkt i 2019.

Scope 3: Redusere utslipp fra pendling og tjenestereiser med 30 pst. fra 2019.

Norsk Hydro ASA

Logo

Norsk Hydro (Hydro) er et aluminium- og energiselskap med virksomhet i hele verdikjeden, fra energiproduksjon til bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium, aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium. Hydro er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Hydro for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 ble preget av kriger, geopolitisk rivalisering og inflasjon, som ga utfordrende markeder og svakere økonomiske resultater. Likevel leverte alle forretningsområdene, unntatt Bauxite & Alumina, en avkastning over kapitalkostnaden. Justert RoaCE for konsernet var 7,1 pst., påvirket av krevende markedsforhold for alumina, samt investeringer i vekst og lønnsomme prosjekter. Siste fem år har justert RoaCE vært 11 pst., over målet om 10 pst. gjennom forretningssyklusen.

Hydro tilbyr markedsledende produkter med lavt karbonutslipp produsert på en ansvarlig måte. I 2030-strategien har Hydro flere veier mot netto null karbonutslipp innen 2050, og styrker innsatsen for å avkarbonisere verdikjeden, inkludert mål og milepæler for klima, natur/biomangfold og sosial påvirkning, samt ambisiøse mål om økt bruk av brukt skrap:

  • Vekst i gjenvinning av aluminium
  • Vekst i ekstrudert aluminium
  • Mer fornybar energi
  • Ambisiøse veikart for avkarbonisering og økt innsats for en naturpositiv og rettferdig omstilling
  • Former markedene for grønnere aluminium

Diagrammer som viser total- og årlig avkastning siste fem år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Avkastning over kapitalkostnad >10 % over syklusen

Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital

-

7,1 % (22,2 %)

Forbedringsprogram: 10 mrd. kr. i forbedringer innen 2025, 11 mrd. kr. innen 2027, 14 mrd. kr. innen 2030*

EBITDA-forbedringer

8,4 mrd. kr. akkumulert fom. 2019

8,8 mrd. kr. (7,9 mrd. kr.)

Ingen dødsulykker og livsendrende personskader

Antall ulykker/skader

0/0

1**/1 (0/1)

10 % innen 2025 og 30 % reduksjon innen 2030 mot 2018-baseline, og netto null innen 2050

Reduksjon mot utslippsgrunnlag***

-

-6,5 % (-2,6 %)

Resirkulere 850–1 200 tusen tonn brukt aluminiumskrap pr. år innen 2030

Tonn brukt skrap resirkulert

-

444 000 (321 000)

Gi 500 000 mennesker utdanning og kompetanseutvikling innen 2030*

Personer nådd

-

197 000 (157 000)

Netto null tap av biologisk mangfold for nye prosjekter, ved vår bauksittgruve fra en baseline i 2020

Prosentandel av land som er frigjort før 2022 og som er rehabilitert

Rehabilitering av utgravde gruveområder innen to hydrologiske sykluser

100 % (100 %)

* Akkumulert, sammenlignet med 2018.

** En entreprenøransatt døde i tilknytning til Hydros konsoliderte virksomhet. Ulykken er fortsatt under utredning for å identifisere rotårsak og hvorvidt dødsfallet var arbeidsrelatert.

*** Utslippsgrunnlaget i klimamålet er 11,3 mill. tonn CO2e og inkluderer direkte og indirekte utslipp.

Statens eierandel: 34,26 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Dag Mejdell (styreleder, 1957, Oslo), Rune Bjerke (nestleder, 1960, Oslo), Marianne Wiinholt (1965, utland), Kristin Fejerskov Kragseth (1967, Rogaland), Philip Graham New (1962, utland), Petra Einarsson (1967, utland), Peter Kukielski (1956, utland), Arve Baade*, Bjørn Petter Moxnes*, Torleif Sand*, Margunn Sundve*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Hilde Merete Aasheim

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.hydro.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Halvor Molland og Norsk Hydro ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

193 619

207 929

Driftsresultat (EBIT)

9 592

30 715

Underliggende EBIT

12 983

31 179

Resultat før skatt

6 546

32 365

Skattekostnad

3 742

7 984

Minoritetsandel

-778

263

Resultat etter skatt og minoritet

3 583

24 154

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

206 462

198 618

- Hvorav kontantbeholdning

24 618

29 805

Sum egenkapital

107 182

107 798

- Hvorav minoriteter

6 604

5 343

Sum gjeld og forpliktelser

99 279

90 820

- Hvorav rentebærende gjeld

36 089

32 775

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

139 619

151 699

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

48 486

51 974

Utbytte for regnskapsåret

11 501

14 060

Utbytteandel

321 %

58,2 %

Gj. utbytteandel siste fem år

80 %

59,8 %

Utbytte til staten

4 005

4 856

Avkastning siste år

1,0 %

16,6 %

Gj. avkastning siste fem år

18,1 %

8,2 %

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

647

0

Kapitalinnskudd fra staten

-

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

115 374

106 488

Driftsmargin (EBIT)

5,0 %

14,8 %

Egenkapitalandel

51,9 %

54,3 %

Netto kontantstrøm fra drift

22 220

29 393

Netto kontantstrøm fra investeringer

-20 759

-10 561

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

32 724

32 014

Andel ansatte i Norge

12 %

12 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

40 %

40 %

Andel kvinner i selskapet totalt

23 %

22 %

Sykefravær (%)

3,5 %

4,1 %

Personskader per mill. arbeidstimer (TRI-rate)

2,4

2,4

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1**

5,98 mill.

6,31 mill.

Scope 2** (lokasjonsbasert)

3,37 mill.

3,43 mill.

Scope 3***

13,41 mill.

14,75 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 9, 10

1, 3, 4, 9, 10

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Basert på eierandel.

***Basert på konsoliderte aktiviteter.

Klimamål

2025: 10 pst. reduksjon i scope 1 og 2.

2030: 30 pst. reduksjon i scope 1 og 2. 30 pst. reduksjon i oppstrøms scope 3-utslipp pr. tonn aluminium. 15 pst. reduksjon i totale scope 3-utslipp.

2050: Netto null utslipp av scope 1 og 2.

Hydro deltar i International Alumunium Institute (IAI) sitt arbeid med å utvikle utslippsbaner for aluminiumssektoren som er i tråd med International Energy Agency (IEA) 1,5-graders scenario. Hydro vil vurdere å verifisere egne klimamål mot en fremtidig standard for aluminiumssektoren under SBTi.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Logo

Nysnø Klimainvesteringer (Nysnø) skal foreta investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering.

Statens eierskap

Staten er eier i Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investeringer i tidligfaseselskaper som reduserer klimagassutslipp. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Resultatutviklingen i 2023 var påvirket av en nedgang i markedet for tidligfase investeringer, noe som medførte et svakere resultat enn året før og en avkastning på egenkapital etter skatt på -1,6 pst. Gjennom det siste året har Nysnø fortsatt å stadfeste sin rolle som en langsiktig aktør i det norske økosystemet for tidligfase investeringer. Nysnø vil fortsette å mobilisere privat kapital til klimateknologi, trekke internasjonal kapital til Norge samt skalere norske selskaper ut i verden.

Selskapet har et mål om å være ledende i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Som en del av dette har Nysnø satt seg ambisiøse mål og jobber for å:

  • bygge en portefølje av lønnsomme klimateknologiselskaper,
  • være en aktiv økosystemspiller som bidrar til å mobilisere privat risikokapital til tidligfase klimateknologiinvesteringer,
  • ta en posisjon som norsk spydspiss på metoden for kvantifisering av fremtidig klimaeffekt,
  • utvikle en kompetent organisasjon som kan levere på selskapets målsetning.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer

Netto ROI*

Brutto IRR

Høyest mulig (uttelling i insentivmodell er sentrert rundt 8,0 % netto ROI)

-8,3 % (6,9 %)

-5,2 % (8,0 %)

Investere i selskaper og fond som direkte og indirekte bidrar til å redusere klimagassutslipp

Antall investeringer og kommitert beløp

Mer enn seks nye investeringer og et investeringsnivå på 600 mill. kroner

Fire nye investeringer og 451 mill. kroner (ni investeringer og 543 mill. kr), samt 203 mill. kroner i oppfølgingsinvesteringer

Investeringene er i hovedsak i bedrifter i tidlig fase

Andel i tidlig fase (såkorn, venture og vekst)

> 50 %

79,2 % (82,8 %)

Effektiv drift

Driftskostnader som andel av gjennomsnittlig tildelt kapital siste fire kvartaler

< 1,5 %

1,2 % (1,3 %)

* Driftsresultat eks. variabel lønn over inngående balanse på investeringer.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Egil Herman Sjursen (styreleder, 1957, Vestland), Klaus Mohn (1964, Rogaland), Mariann Ødegård (1966, Østfold), Per Arne Jensen (1964, Rogaland), Ingrid von Streng Velken (1982, Vestland)

Administrerende direktør: Siri M. Kalvig

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.nysnoinvest.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Elisabeth Tønnessen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

-114

113,4

Driftsresultat (EBIT)

-161

72,4

Resultat før skatt

-87,3

96,6

Skattekostnad

-

0

Resultat etter skatt og minoritet

-87,3

96,6

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

5 467

3 096

Sum egenkapital

5 446

3 076

Sum gjeld og forpliktelser

21,6

20,5

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

2 457

500

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalandel

99,6 %

99,3 %

Egenkapitalrentabilitet

-2,0 %

3,5 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

16

15

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

67 %

67 %

Andel kvinner i selskapet totalt

41 %

47 %

Sykefravær (%)

0,6 %

0,5 %

Skadefravær

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

0,5

0

Scope 3

15 730**

14 828

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 5, 6, 7, 8, 15

1,6,15

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Inkludert finansierte utslipp, kat. 15, fra fonds - og direkteportefølje.

Klimamål

2025: Begrense utslipp i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 1,5 mill. tonn CO2, hvor om lag 15 pst. er direkte unngåtte utslipp og 85 pst. direkte indusert, beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame-rammeverket for unngåtte utslipp.

2030: Redusere utslipp med 50 pst. i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 7 mill. tonn CO2, hvor om lag 35 pst. er direkte unngåtte utslipp og 65 pst. direkte indusert beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame rammeverket for unngåtte utslipp.

2050: Bidratt med vekstkapital til hundrevis av klimateknologiselskap som samlet sett har vært viktige for å realisere et nullutslippsamfunn.

Posten Bring AS

Logo

Posten Bring er et av Nordens største post- og logistikkonsern. Selskapet posisjonerer seg for langsiktig vekst i logistikksegmentet, særlig innenfor netthandel, gjennom satsing på innovasjon og bærekraft. Posten Bring møter markedet med to merkevarer, Posten er tilbudet til det norske folk og Bring er tilbudet til alle bedriftskunder i Norden samt privatkundene utenfor Norge.

Statens eierskap

Staten er eier i Posten Bring for å opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 var preget av markedsuro, høy inflasjon og økte renter, noe som har dempet forbruket i Norge. Også i Sverige har økonomien vært svak og forbruket falt. Likevel har Posten Bring hatt god vekst spesielt innen pakker fra netthandel, og kan vise til økte inntekter og bedre resultat enn året før. Justert driftsresultat for 2023 ble 716 mill. kroner, som er 310 mill. kroner bedre enn året før. Pakker fra netthandel (B2C) økte med 8,4 pst. i 2023. For første gang har konsernet håndtert mer enn 100 mill. pakker på et år.

Konsernets overordnede forretningsmål er å bli en "ledende nordisk logistikkaktør", med kostnadseffektiv drift som grunnlag for konkurransedyktige marginer. De strategiske satsningsområdene er:

  • Styrke selskapets nordiske posisjon.
  • Tilrettelegge for nytt fremtidens posttjenester.
  • Øke kundeverdi gjennom innovasjon og teknologi.
  • Videreutvikle beste praksis innen drifts- og støtteprosesser.
  • Heve ambisjonene innen bærekraft, inklusiv nye vitenskapsbaserte utslippsmål.
  • Forsterke og videreutvikle kultur og arbeidsforhold.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø

Sykefravær

6,8 %

6,7 % (6,9 %)

H2 skadefrekvens

6,4

6,4 (7,0)

Kjønnsbalansen blant lederne skal speile kjønnsbalansen i konsernet

Andel kvinnelige ledere i konsernet*

32 %

31 % (29 %)

Kompetente og engasjerte medarbeidere

Medarbeidernes ambassadørvilje

N/A

5,6 (5,6)

Kundens førstevalg

Net Promoter Score (Kundebarometer)

55

54 (54)

En drivkraft i omstillingen til et lavutslippssamfunn

Andel kjøretøy på fossil-fri energikilder

49 %

50 % (44 %)

En effektiv kostnadsstruktur som bidrar til langsiktig verdiskaping

Egenkapitalavkastning etter skatt

>10 %

3,1 % (-4,3 %)

*Foreløpig ledernivå 1-3

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder, 1954, Oslo), Patrik O. Berglund (nestleder, 1982, Oslo), Finn Kinserdal (1960, Vestland), Liv Fiksdahl (1965, Oslo), Pål Wibe (1967, Oslo), Tina Stiegler (1976, Oslo), Gerd Øiahals*, Lars Nilsen*, Ann Elisabeth Wirgeness*, Tove Gravdal Rundtom*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Tone Wille

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.postenbring.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Aksel Jermstad

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

24 394

23 429

Driftsresultat (EBIT)

589

-150

Resultat før skatt

314

-343

Skattekostnad

137

-66

Minoritetsandel

-7

-5

Resultat etter skatt og minoritet

185

-271

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

19 625

19 143

- Hvorav kontantbeholdning

1 947

2 683

Sum egenkapital

5 876

5 715

- Hvorav minoriteter

47

66

Sum gjeld og forpliktelser

13 749

13 428

- Hvorav rentebærende gjeld

8 118

7 878

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Samferdselsdepartementet

1 268

731

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

125

0

Utbytteandel

67,6 %

0,0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

57,5 %

54,1 %

Utbytte til staten

125

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

2,4 %

-0,6 %

Egenkapitalandel

29,9 %

29,9 %

Egenkapitalrentabilitet

3,2 %

-4,2 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

6,0 %

6,1 %

Finansinntekter

346

334

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

10

7

Sysselsatt kapital

13 794

13 593

Rentabilitet sysselsatt kapital

4 %

1,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 760

1 384

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 201

-1 554

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

12 649

12 750

Andel ansatte i Norge

86,8 %

85,5 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

40 %

40 %

Andel kvinner i selskapet totalt

32 %

32 %

Sykefravær (%)

6,7 %

6,9 %

Skadefravær (TRIF/H2)

6,4

7,0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

42 746

50 539

Scope 2 (lokasjonsbasert)

3 311

3 634

Scope 3

352 583

253 350

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7

3, 4, 5, 6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Posten Bring fikk godkjent vitenskapsbaserte klimamål av SBTi i november 2021. Følgende mål ble satt basert på klimaregnskapsår 2020;

2030: Redusere scope 1 og 2 utslipp med 42 pst., redusere utslippsintensitet i scope 3 med 32 pst. (omfatter 67 pst. av totale scope 3 utslipp), og redusere utslipp fra pendling med 25 pst.

Ved utgangen av 2023 ble det vedtatt å søke om oppdaterte mål i tråd med SBTi’s Net Zero rammeverk. Konsernet søker om følgende oppdaterte mål, basert på klimaregnskapsår 2022;

2030: Redusere scope 1 og 2 utslipp med 85 pst., redusere scope 3 med 30 pst. (omfatter alle scope 3 utslipp).

2040: Netto nullutslipp.

Space Norway AS

Space Norway utvikler og drifter romrelatert infrastruktur for nasjonale brukerbehov og bidrar til verdiskaping knyttet til satsing på romvirksomhet i Norge. Selskapet samarbeider om dette med andre nasjonale kommunikasjons- og romaktører. Virksomheten ble skilt ut fra forvaltningsorganet Norsk Romsenter i 1995.

Statens eierskap

Staten er eier i Space Norway for å utvikle, forvalte og eie sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur som dekker viktige, norske samfunnsbehov. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Space Norway AS ble i desember 2023 flyttet fra kategori 2 til kategori 1 (Prop 25 S (2023-2024), Innst. 123 S (2023-2024)).

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Space Norway sin strategi har et overordnet mål om at «Vi leverer morgendagens romsystemer for norske samfunnsbehov». Strategien er operasjonalisert i fokusområder under dette og det er etablert mål og resultatindikatorer som selskapet rapporterer på som indikerer måloppnåelse. For 2023 oppnådde selskapet sine mål, med unntak av oppetid på AIS-satellitter som var på 96,4 pst. (mål 98,8 pst.). Redusert oppetid for AIS-satellittene i 2023 er sammensatt og skyldes bla. problemer hos nettverksleverandøren, utfasing av AISSat-2, samt noen tekniske utfordringer på satellittene. Kystverkets krav til oppetid er 95 pst. og dette er overholdt.

Med oppkjøpet av Telenor Satellite og reklassifiseriing fra kategori 2 til kategori 1 gjennomfører Space Norway en større revisjon av konsernets strategi og det vil utformes nye mål og MRIer som underbygger konklusjonene i strategiprosessen og reflekterer at selskapet nå har et overordnet mål om "høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer".

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Utvikler morgendagens romsystemer

Utvikling i ordrereserve

> 5 %

30 % (20 %)

Havorvervåkning, sikkerhet og beredskap

Oppetid AIS-satellitter

> 98 %

96,4 % (98,8 %)

Sikker kommunikasjon til Svalbard

Oppetid

> 99,995 %

100 % (100 %)

Bidra til å videreutvikle vekst i KSAT

Lønnsom vekst

> 6 %

8,7 % (10,1 %)

Sterkt sikkerhetsfokus og nasjonal kontroll

Romsystemene tilfredsstiller alle relevante sikkerhetskrav

100 %

ingen avvik

Riktig nivå på kostnadsutvikling

Diftskostnader (uten avskrivinger) i % av balanseført verdi av driftsmidler

Lavere enn året før

4,3 % i 2023 mot
6,87 % i 2022

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Svein Olav Munkeby (styreleder,1967, Trøndelag), Ann-Kari Heier (1966, Agder), Siri Løvlund (1978, Troms), Tore Olaf Rimmereid (1962, Oslo), Morten Haga Lunde (1960, Akershus), Per Atle Våland*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Dag Hugo Stølan

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.spacenorway.no

Illustrasjonsfoto

Illustrasjon: Space Norway AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 046

886

Driftsresultat (EBIT)

-200

131

Resultat før skatt

-201

98,2

Skattekostnad

38,7

32,7

Resultat etter skatt

-240

65,5

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

7 697

4 839

- Hvorav kontantbeholdning

3 421

657

Sum egenkapital

3 999

1 376

Sum gjeld og forpliktelser

3 698

3 463

- Hvorav rentebærende gjeld

551

520

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

4 550

1 896

Driftsmargin (EBIT)

-19 %

15 %

Egenkapitalandel

52 %

28 %

Egenkapitalrentabilitet

-6,0 %

4,8 %

Netto kontantstrøm fra drift

173

76

Netto kontantstrøm fra investeringer

-475

-612

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

58

48

Andel ansatte i Norge

98 %

98 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

37,5 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

19 %

13 %

Sykefravær (%)

2,1 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

49

17

Scope 3

1 003

23

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

1, 6

6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025, 2030, 2050:

Virksomheten vil ha økt reiseaktivitet knyttet til utvikling og bygging av nye satellitter i 2023/24 og fremover. Intensjonen er å begrense økning i klimagassutslipp som følge av økt reiseaktivitet.

2023 ble, som første antatte normalår etter pandemien, satt som benchmark for utslipp fra reisevirksomhet i scope 3.

I lys av oppkjøp av Telenor Satellite, strategiprosess og dobbelvesentlighetsanalyse som gjennomføres i 2024 vil mål på området trolig justeres og utvides.

Statkraft SF

Logo

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og en stor aktør innenfor energihandel i Europa. Tyngdepunktet av Statkrafts virksomhet er i Norge gjennom den norske vannkraftvirksomheten. Selskapet har produksjons- og handelsaktivitet i en rekke andre europeiske land, samt utvalgte markeder i Asia og Sør-Amerika.

Statens eierskap

Staten er eier i Statkraft for å eie norske vannkraftressurser og opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statkraft er et viktig selskap i utviklingen av fornybar energi. I lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet i sine vekstplaner fremover vurderer og balanserer risiko, blant annet med hensyn til krevende markeder, på en hensiktsmessig måte.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Statkraft leverte i 2023 sitt nest beste resultat noensinne – bare slått av rekordåret 2022 da krig og gassmangel sendte de europeiske energiprisene til rekordhøye nivåer. Statkraft leverte et solid underliggende driftsresultat på betydelige 41,4 mrd. kroner og et resultat etter skatt på 26,1 mrd. kroner.

Vannkraften i Norge er fortsatt ryggraden i Statkrafts portefølje. Fleksibel energiproduksjon er strategisk viktig når det nå fases inn mye uregulerbar vind- og solkraft. Statkrafts veksttakt økte i 2023, da selskapet ferdigstilte solparker, vindkraftverk og nettstabiliseringsanlegg på til sammen 566 MW, og det ble tatt investeringsbeslutning for ytterligere 1335 MW. Behovet for å erstatte fossil energi med fornybar gir store muligheter for et selskap som Statkraft, og selskapet planlegger for ytterligere vekst.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Forhindre korrupsjon og uetisk opptreden innenfor alle aktiviteter

Måltall

Ingen alvorlige bekreftede brudd på leveregler

0 (0)

Levere solid avkastning på investeringer

ROACE

12 %

29 % (43 %)

Effektiv drift av den nordiske vannkraftporteføljen

Realiserte priser sammenlignet med markedspris

>3,5 % høyere realiserte priser enn gjennomsnittlig markedspris

9,9 % (5,6 %)

Øke kapasiteten innenfor fornybar energi (vann-, vind- og solkraft)

Ny kapasitet (GW)

Årlig vekstrate på 2,5-3 GW i 2025

1,3 GW(3,6 GW)

Økt mangfold når det gjelder bakgrunn, kompetanse og kjønn*

Antall kvinner i lederstillinger

Minst 40 % av hvert kjønn i alle lederstillinger innen 2030

29 %

*Målet om mangfold er endret fra å omfatte bare topplederstillinger til å inkludere alle lederstillinger. Målet er også satt høyere.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Alexandra Bech Gjørv (styreleder, 1965, Oslo), Ingerlise Arntsen (nestleder, 1966, Vestland), Lars Røsæg (1982, Akershus), Marit Salte (1970, Rogaland), Mikael Lundin (1966, utland), Pål Erik Sjåtil (1972, Oslo), Marte Lind*, Lars Mathisen*, Thorbjørn Holøs*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Christian Rynning-Tønnesen

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.statkraft.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Statkraft

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Netto driftsinntekter

70 122

73 940

Driftsresultat (EBIT)

48 515

52 210

Resultat før skatt

50 982

58 856

Skattekostnad

24 927

30 221

Minoritetsandel

616

624

Resultat etter skatt og minoritet

25 439

28 011

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

318 250

338 744

- Hvorav kontantbeholdning

44 582

58 939

Sum egenkapital

144 578

129 248

- Hvorav minoriteter

4 379

5 691

Sum gjeld og forpliktelser

173 671

209 496

- Hvorav rentebærende gjeld

61 724

42 935

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

13 029

17 213

Utbytteandel

51,2 %

61,5 %

Gj. utbytteandel siste fem år

69,4 %

72,4 %

Utbytte til staten

13 029

17 213

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

69,2 %

70,6 %

Egenkapitalandel

45,4 %

38,2 %

Egenkapitalrentabilitet

19,3 %

25,0 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

15,2 %

14,3 %

Finansinntekter

2 952

6 818

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

3 444

531

Sysselsatt kapital

206 302

172 183

Rentabilitet sysselsatt kapital

25,6 %

43,2 %

Netto kontantstrøm fra drift

7 913

40 238

Netto kontantstrøm fra investeringer

-14 325

-7 015

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

6 199

5 312

Andel ansatte i Norge

46,7 %

48 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

30 %

31 %

Sykefravær (%)

2,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

1,7

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

685 000

660 300

Scope 2 (lokasjonsbasert)

155 300

117 800

Scope 3

841 700

786 300

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 6, 15

1, 2, 3, 6, 15

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Forbli Europas største produsent av fornybar energi og være blant de tre mest klimavennlige kraftprodusentene i Europa.

Selskapets utslipp skal være godt innenfor en 1,5 graders utslippsbane for kraftsektoren.

2040: CO2-nøytralitet for scope 1 og scope 2-utslipp, uten bruk av kreditter.

2050: Ambisjon om netto nullutslipp for scope 1, 2 og 3.

Telenor ASA

Logo

Telenor er en ledende leverandør av teknologidrevne kommunikasjonstjenester med over 200 millioner mobilabonnenter i Norden og Asia. Selskapet ble etablert ved omdanning av Televerket til aksjeselskap i 1994. Telenor er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Telenor for å opprettholde et ledende telekommunikasjonsselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Telenor har forpliktet seg til å levere på de strategiske bærekraftambisjonene, inkludert å nå netto nullutslipp innen 2045, ta tilbake 30 pst. av solgte mobile enheter i Norden innen 2030, utdanne seks millioner mennesker i digitale ferdigheter innen 2025, nå 40 pst. kvinner i ledende roller innen 2025 og oppnå en årlig 90 pst. lukkingsrate på små og store avvik i leverandørkjeden innen 2025.

Telenors økonomiske resultater i 2023 var et resultat av fokus på gjennomføring av strategien på tvers av alle forretningsområdene, noe som førte til en sterk fri kontantstrøm på 15,0 mrd. kroner. Telenor har styrket sine posisjoner og redusert risiko i virksomheten, inkludert fullføringen av fusjonen mellom dtac og True i Thailand. Telenor oppnådde sterk avkastning på salget av Working Group Two og annonserte salg av Telenor Satellite og Telenor Pakistan.

Diagrammer som viser total- og årlig avkastning siste fem år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023

Lav til middels ensifret år-over-år organisk vekst i tjenesteinntekter

Tjenesteinntekter i Norden (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter)

Lav til middels ensifret år-over-år organisk vekst i tjenesteinntekter i Telenor Norden

3.4%

Effektivitet og prioritering i investeringene

[Investeringer i Norden eksklusive lisenser og frekvenser] / driftsinntekter i Norden (%)

Rundt 17%

16.7%

1–3 % årlig reduksjon i driftskostnader i Norden

Driftskostnader i Norden (justert for valuta-effekter og oppkjøp av virksomheter)

Mål for perioden 2022 til 2025.

2.9%

Organisk vekst i EBITDA i Norden (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter)

Middels ensifret år-over-år organisk vekst i EBITDA i Telenor Norden

3.7%

Scope 1 og 2 - Redusere utslipp av klimagasser fra global virksomhet med 64 %, sammenlignet med 2019 nivå.

Prosent utslippsreduksjon fra 2019

N/A

-1,8%

Statens eierandel: 53,97 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Jens Petter Olsen (styreleder, 1955, Oslo), Gyrid Skalleberg Ingerø (nestleder, 1967, Oslo), Ottar Ertzeid (1965, Oslo), Jan Geldmacher (1962, utland), Nina Bjornstad (1972, utland), Pieter Cornelis Knook (1958, utland), Astrid Simonsen Joos (1973, utland), Sune Jakobsson*, Esben Smistad*, Irene Vold* (*valgt av og blant de ansatte)

Konsernsjef: Sigve Brekke

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.telenor.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Telenor ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

80 452

76 877

Driftsresultat (EBIT)

16 964

15 143

Resultat før skatt

1 097

9 339

Skattekostnad

4 332

3 009

Minoritetsandel

1 646

2 665

Resultat etter skatt og minoritet

13 734

44 913

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

218 376

239 249

- Hvorav kontantbeholdning

19 556

9 929

Sum egenkapital

70 434

64 375

- Hvorav minoriteter

5 951

4 237

Sum gjeld og forpliktelser

147 942

174 874

- Hvorav rentebærende gjeld

104 782

122 984

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

163 177

128 190

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

88 059

69 178

Utbytte for regnskapsåret

13 154

13 020

Utbytteandel

94,8 %

29,0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

125 %

77,0 %

Utbytte til staten

7 099

7 024

Avkastning siste år

37,5 %

-28,2 %

Gj. avkastning siste fem år

-0,7 %

-6,3 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

104 853

141 100

Driftsmargin (EBIT)

21,1 %

17,5 %

Egenkapitalandel

32,3 %

26,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

29 120

39 222

Netto kontantstrøm fra investeringer

-18 297

-23 145

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

10 900

13 995

Andel ansatte i Norge

37 %

29 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

37,5 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

32 %

38 %

Sykefravær (%)

2,5 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0,5

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

90 000

89 000

Scope 2** (markedsbasert for virksomhetene i Norden. Lokasjonsbasert for virksomhetene i Asia)

439 000

396 000

Scope 3

2,4 mill.

2,4 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 6, 7, 11, 12, 15

1, 2, 3, 4, 6, 7, 11, 12, 15

*Se side 60 for utslippskategorier.

** Økning i scope 2-utslipp i 2023 skyldes primært økt strømforbruk i Bangladesh uten tilstrekkelig tilgang til fornybar strøm gjennom strømnettet.

Klimamål

2025: Scope 3 - 66 pst. av leverandører, målt etter innkjøpsverdi, innenfor kategoriene kjøpte varer, tjenester og kapitalvarer skal sette vitenskapsbaserte klimamål. 100 pst. av investeringer, definert som True i Thailand og CelcomDigi i Malaysia skal også sette vitenskapsbaserte mål. Målet er validert og publisert av SBTi.

2030: Scope 1 og 2 - Redusere utslipp av klimagasser fra global virksomhet med 64 pst., sammenlignet med 2019 nivå. Målet er validert og publisert av SBTi.

2045: Netto-null - Telenor skal redusere globale utslipp (i scope 1, 2 og 3) med 90 pst. innen 2045*, og fjerne restutslippene (permanent storage). Dette netto-null målet ble sendt inn til SBTi for validering i januar 2024.

*Telenors virksomhet i Norden har et netto-null mål innen 2040. Denne forpliktelsen følger av selskapets deltagelse i EUs European Green Digital Coalition (EGDC) initiativ.

Vygruppen AS

Logo

Vygruppen (Vy) er et transportkonsern med virksomhet i Norge og Sverige. Virksomheten består av persontog, gods på bane og buss samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet ble skilt ut fra staten i 1996 og har vært organisert som statsaksjeselskap siden 2002.

Statens eierskap

Staten er eier i Vy for å ha en leverandør som kan møte statens behov for transport av personer og gods på jernbane. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

For persontogtrafikk som omfattes av forhandlingene med Jernbanedirektoratet om direktetildeling av trafikkavtaler for Østlandet, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

Vys visjon er at Vy gjør det enkelt å velge miljøvennlig. Selskapets hovedmål er vekst gjennom flere bærekraftige reiser og godstransport på bane, og høyest mulig lønnsomhet over tid innenfor bærekraftige rammer.

For å kunne levere på visjon og hovedmål vil Vy prioritere fire hovedområder:

  • Gode kundeopplevelser hver dag.
  • Bransjeledende innovasjon.
  • Effektive og pålitelige i alt vi gjør.
  • Engasjerte og kundeorienterte medarbeidere.

Strategien er operasjonalisert og innarbeidet i Vys handlingsplaner, og styret følger opp fremdrift og status for måloppnåelse.

Antall reisende med Vy har økt betydelig fra fjoråret, og er nå tilbake på 2019 nivå, veksten i antall reiser med tog i Norge endte på 18 pst. (2 prosentpoeng over mål) og tilsvarende tall for kommersiell buss er 23 pst. (5 prosentpoeng over mål). Kundetilfredshetsmålet ble nådd for persontog mens oppnåelsen gikk noe ned for buss kommersiell sammenliknet med fjoråret. Totalpunktligheten for persontog var på 88 pst., noe forbedret sammenliknet med 2022, men likevel under målet på 90 pst. Operatøravhengig punktlighet endte på 98,3 pst., nær målet på 98,5 pst. Sykefraværet for 2023 endte på 8,2 pst., 0,6 prosentpoeng svakere enn mål, og årsakene til sykefraværet er sammensatt. Avkastning på egenkapital siste 12 måneder er 1,5 pst. som er under selskapets interne mål.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Høy punktlighet persontog

Punktlighet %

≥90 %

88 % (84,8 %)

Høy punktlighet godstog

Punktlighet % ankomst terminal

≥92 %

N/A (87,9 %)

Lavt sykefravær

Sykefravær %

≤7.6 %

8.2 % (8,0 %)

Vekst i antall reiser persontog Norge (for sammenlignbar virksomhet)

Vekst % sammenlignet med fjoråret

≤16 %

18 % (53 %)

Kundetilfredshet kommersiell buss

Indeks

≥86

81 (85)

Kundetilfredshet persontog

Indeks

≥78

78 (78)

Høyest mulig avkastning over tid

Avkastning på bokført EK i %

≤3.6 %

1.5 % (4,5 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Berit Svendsen (styreleder, 1963, Oslo), Geir Inge Stokke (nestleder, 1966, Buskerud), Espen Almlid (1978, Innlandet), Dina Elverum Aune (1964, Trøndelag), Morten Henriksen (1968, Agder), Petter Louis Pettersen*, Ove Sindre Lund*, Line Steinseth*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Gro Bakstad

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.vy.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Mads Kristiansen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

19 063

17 631

Driftsresultat (EBIT)

378

407

Resultat før skatt og minoritet

79

158

Skattekostnad

-26

-25

Resultat etter skatt og minoritet

53

133

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

22 134

15 343

Sum egenkapital

3 296

3 572

Sum gjeld og forpliktelser

18 838

11 771

- Hvorav rentebærende gjeld

13 805

7 522

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Jernbanedirektoratet

3 530

3 295

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

26,5

67

Utbytteandel

50 %

50 %

Gj. utbytteandel siste fem år

20,1 %

0,0 %

Tilbakebetaling av kapital

0

7

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

2,0 %

2,3 %

Egenkapitalandel

14,9 %

23,3 %

Egenkapitalrentabilitet

1,5 %

4,1 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

-6,0 %

-4,5 %

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

41

12

Sysselsatt kapital

14 098

11 094

Rentabilitet sysselsatt kapital

3,9 %

3,5 %

Netto kontantstrøm fra drift

2 176

1952

Netto kontantstrøm fra investeringer

-451

-32

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

11 643

11 512

Andel ansatte i Norge

85 %

78 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

56 %

56 %

Andel kvinner i selskapet totalt

17 %

18 %

Sykefravær (%)

8,2 %

8,0 %

Skadefravær (H1/LTI)

7,0

6,6

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

131 443

130 901

Scope 2 (lokasjonsbasert)

32 398

20 166

Scope 3

99 410

98 603

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

1, 2, 3, 4, 5, 6, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet er i ferd med å etablere vitenskapsbaserte mål som vil bli ferdigstilt ila. 2024. Vy har et strategisk mål om å spare netto utslipp for samfunnet med 1 mill. tonn CO2e innen utgangen av 2025.

Yara International ASA

Logo

Yara International (Yara) er et globalt ledende plantenæringsselskap som leverer løsninger til landbruk, industrielle formål og hydrogenøkonomien. Yara er notert på Oslo Børs.

Statens eierskap

Staten er eier i Yara for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Måloppnåelse 2023 og strategiske prioriteringer

2023 var et nytt krevende år med geopolitisk ustabilitet, volatile markeder og utfordringer i globale forsyningskjeder. Selskapets resultater ble negativt påvirket av fallende råvarepriser, mens kontantstrømmen forble sterk.

Som svar på økt volatilitet og utfordrende operasjonelle forhold er fortsatt utvikling av fleksibilitet og robusthet en viktig del av selskapets strategi. Klimaforandringer og miljøpåvirkning, samt produksjon av mat til en økende befolkning, er viktige globale problemstillinger Yara ønsker å bidra til å adressere gjennom lønnsom vekst.

I 2023 ble en viktig milepæl nådd med produksjon av de første tonn lavkarbon ammoniakk fra Yaras pilot prosjekt i Porsgrunn. Selskapet vil fortsette å investere i dekarborisering av egen produksjon og løsninger for å redusere utslipp i landbruk, shipping og energisektoren.

Diagrammer som viser total- og årlig avkastning siste fem år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Jobbe mot null ulykker

TRI (pr. mill. arbeids¬timer)

< 1,1

1,1 (1,1)

Kapitalavkastning > 10 % gjennom syklusen

Kapitalavkastning (ROIC)

> 10 %

2,9 % (25,7 %)

Ansatteengasjement (øvre kvartil)

Indeks

Øvre kvartil

77 (78)

Mangfold og inkludering (øvre kvartil)

Indeks

Øvre kvartil

75 (75)

Ambisjon om å være klimanøytral innen 2050

CO2e/tonn nitrogen produsert, fra 2018 nivå

- 10 % innen 2025

3,0 (3,1)

Redusere scope 1 og scope 2 utslipp

Mt CO2e, fra 2019 nivå

-30 % innen 2030

16 % (14 %)

Statens eierandel: 36,21 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Trond Berger (styreleder, 1957, Akershus), Jannicke Hilland (nestleder, 1967, Vestland), Tove Feld (1964, Utland), John G. Thuestad (1960, utland), Therese Log Bergjord (1965, Rogaland), Harald Thorstein (1979, utland), Tina Lawton (1967, utland), Rune Bratteberg*, Ragnhild Flesland Høimyr*, Eva Safrine Aspvik*, Geir O. Sundbø*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Svein Tore Holsether

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.yara.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Yara International ASA

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

163 024

228 754

Driftsresultat (EBIT)

3 296

36 626

Resultat før skatt

2 018

34 827

Skattekostnad

-1 437

-8 202

Minoritetsandel

63

48

Resultat etter skatt og minoritet

507

26 577

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

163 033

176 654

- Hvorav kontantbeholdning

5 483

9 666

Sum egenkapital

77 005

82 306

- Hvorav minoriteter

183

124

Sum gjeld og forpliktelser

86 028

89 781

- Hvorav rentebærende gjeld

38 665

35 928

Verdier og utbytte

2023

2022

Markedsverdi ved årsslutt

92 007

109 685

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

33 317

39 719

Utbytte for regnskapsåret

1 274

14 010

Utbytteandel

251 %

52,7 %

Gj. utbytteandel siste fem år

61 %

104,7 %

Utbytte til staten

461

5 073

Avkastning siste år

-3,9 %

5,7 %

Gj. avkastning siste fem år

11 %

9,3 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

115 670

121 895

Driftsmargin (EBIT)

2,0 %

16 %

Egenkapitalandel

47,2 %

47 %

Netto kontantstrøm fra drift

24 172

22 883

Netto kontantstrøm fra investeringer

-12 646

-4 871

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

18 000

17 500

Andel ansatte i Norge

9 %

8 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

56 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

26 %

Sykefravær globalt (%)

3,2 %

0 %

Skadefravær (TRIF/H2)

1,1

1,1

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

14,4 mill

14,9 mill

Scope 2 (markedsbasert)

1,1 mill

1,0 mill

Scope 3

42,8 mill

42,9 mill

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 9, 11

1, 3, 4, 9, 11

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere utslippsintensitet (scope 1+2 CO2e pr. tonn nitrogen) i egenproduserte produkter med 10 pst. fra en 2018 baseline.

2030: Redusere absolutte utslipp (scope 1+2 CO2e) med 30 pst. fra en 2019 baseline.

2050: Ambisjon om å være klimanøytrale.

Kategori 2

Mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål

I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Hvorfor staten er eier og statens mål som eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Selskapene i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. Enkelte av selskapene kan imidlertid ha noe virksomhet hvor de opererer i konkurranse med andre. I slike tilfeller har staten som eier normalt mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer til denne begrensede delen av selskapets virksomhet.

Andøya Space AS

Logo

Andøya Space leverer tjenester relatert til rom- og atmosfæreforskning, miljøovervåkning samt teknologitesting og -verifisering. Videre bidrar selskapet til kunnskapsoppbygging og interesse for disse områdene. Konsernet er i ferd med å etablere en romhavn for oppskyting av småsatellitter på Andøya. Det norske forsvaret er en betydelig kunde av Andøya Space for aktiviteter knyttet til test og øvingsvirksomhet med missiler og andre avanserte våpensystemer.

Statens eierskap

Staten er eier i Andøya Space for å ha nasjonal kontroll med oppskytingsbase for småsatellitter og testfasiliteter for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, samt å legge til rette for at norsk næringsliv, forskning og forvaltning har god tilgang til infrastruktur for teknologitesting og naturvitenskaplig forskning og formidling. Statens mål som eier, for den delen av virksomheten som finansieres gjennom grunnbevilgning over statsbudsjettet og gjennom den internasjonale EASP-avtalen, er effektiv drift og styrket norsk teknologisk og naturvitenskaplig kompetanse. For virksomhet i konkurranse med andre er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Mål og strategiske prioriteringer

Andøya Space skal være et bærekraftig og lønnsomt konsern som utfører operative oppdrag av høy kvalitet for aktører innen space og defence, med vekt på launch-tjenester og datafangst, samt undervisning og andre tilhørende tjenester. Dette innebærer å ha den mest attraktive oppskytningstjenesten for småsatellitter i polar og solsynkron bane fra europeisk jord for både kommersielle og militære oppskytninger, å ha Europas ledende skyte- og testfelt for missilteknologi og for luft- og marineøvelser, å tilby det beste militære dronesenteret for nordområdene, å være Europas ledende oppskytningstjeneste for vitenskapelige sonderaketter, å være den foretrukne leverandøren av undervisningstjenester på områder som konsernet ellers drifter innenfor.

Oppnåelse av statens mål

Konsernet gjennomførte totalt 17 operative rakettkampanjer i 2023, 651,5 måletimer med RMR lidar (måling av vind + temperatur i mildere atmosfære), døgnkontinuerlige målinger med radarer og andre instrumenter, og hadde 10 199 deltakere på undervisningsaktiviteter.

Av ti nøkkelindikatorer for 2023 klarte konsernet å innfri eller nesten innfri åtte av disse. Alle de tre spesifikke sektorpolitiske nøkkelindikatorene ble oppnådd 100 pst. i 2023. Det betyr at alt av operativt utstyr og personell var tilgjengelig til kunder til rett tid, undervisningsaktivtiten økte mer enn det som var bestilt og kundene ga konsernet en score på 4,5 av 5 mulige, som er godt over minimumsmålet på 4,0.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Range readiness EASP-oppdrag

Antall dager kunden blir forsinket pga. nedetid

0

0 (0)

Undervisningsaktivitet

Antall kursdeltakere per år – økning siste 12 måneder

≥ 10 %

49,3 % (-34 %)

Kundetilfredshet

Skala fra 1–5, der 5 er best

≥ 4

4,5 (4,5)

Fysisk og digital sikring og skjerming

Antall alvorlige hendelser med kompromitering av verdier

0

0 (-)

Effektiv drift

Omsetningsvekst

Vekst i konsernets omsetning 2022–2023

≥ 20 %

-0,36 % (29 %)

Driftsresultat

Driftsresultat konsern før avskrivninger

≥ 10 %

11,1 % (8%)

Sikkerhet (HMS)

Antall skader og nestenulykker

0

3

Statens eierandel: 90 pst.

Nærings- og fiskeridepartmentet

Styret: Rasmus Sunde (styreleder, 1960, Oslo), Stine Westby (nestleder, 1970, Akershus), Bjørge Aase (1963, Vestland), Marianne Abeler (1968, Troms), Even Aas (1961, Oslo), Heidi Nag Flikka (1975, Agder), Trond Hegrestad (1966, Buskerud), Tony Klæboe*, Tommy Jensen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Ketil Olsen

Hovedkontor: Andøy

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.andoyaspace.no

Illustrasjonsfoto

Andøya Space AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

221,6

222,4

Driftsresultat (EBIT)

7,5

8,8

Resultat før skatt og minoritet

7,4

9,4

Skattekostnad

8,7

2,6

Resultat etter skatt og minoritet

-1,3

6,7

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

810

621,4

- Hvorav kontantbeholdning

16

58,9

Sum egenkapital

293

295

Sum gjeld og forpliktelser

516

327

- Hvorav rentebærende gjeld

418

227,6

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kunnskapsdepartementet

17,7

17,7

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0,0 %

Kapitalinnskudd fra staten

0

127

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

711

522

Driftsmargin (EBIT)

3,4 %

4,0 %

Egenkapitalandel

36,2 %

47,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

20

20

Netto kontantstrøm fra investeringer

-253

-226

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

166

149

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

22 %

25 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

46 %

Sykefravær (%)

4,0 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

35

78

Scope 2 (lokasjonsbasert)

396

270

Scope 3

3 103

4 475

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 5, 6, 7

*Se «Selskapenes klimagassutslipp» for utslippkategorier.

Klimamål

Overordnet mål: minimere utslipp så mye som mulig og kompensere der hvor det ikke blir tilstrekkelig reduksjoner.

Andøya Space ferdigstilte klimagassregnskap våren 2023, og har gjennom 2023 arbeidet med å identifisere og måle utslipp slik at resultatene kan danne grunnlag for å sette vitenskapelige funderte klimamål.

Avinor AS

Logo

Avinor eier, driver og utvikler et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og en samlet flysikringstjeneste for både sivil og militær luftfart. Virksomheten omfatter 43 lufthavner i Norge, inkludert kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. I tillegg har Avinor kommersielle inntekter fra servicetilbud i tilknytning til lufthavnene. Selskapet ble etablert i 2003 ved omdanning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket.

Statens eierskap

Staten er eier i Avinor for å ivareta drift og utvikling av et landsomfattende nett av lufthavner samt sivil og militær flysikringsvirksomhet. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og sikker drift og utvikling av statlige lufthavner og flysikringsvirksomhet.

Mål og strategiske prioriteringer

Avinor sin strategiske retning er satt gjennom seks uttalte ambisjoner og er styrende for konsernets langsiktige prioriteringer:

  • Prioritere sikker og stabil drift med en risikobasert tilnærming.
  • Være en aktiv pådriver for bærekraftig luftfart.
  • Være teknologidrevet og effektive i alle ledd av organisasjonen.
  • Være kundedrevet og innovative gjennom partnerskap med andre.
  • Være en attraktiv arbeidsplass med rett kompetanse og et godt arbeidsmiljø.
  • Være finansielt robust med riktig kostnadsbase i fremtiden.

Konsernstrategien skal sikre at Avinor prioriterer og tar beslutninger som sikrer at vi løser samfunnsoppdraget på en bærekraftig, effektiv og fremtidsrettet måte i tråd med sektorpolitiske målsettinger. Strategien beskriver hvilken retning selskapet ønsker å bevege seg i og hva som må prioriteres for å nå målene. Bærekraftig utvikling, utvikling på inntektsområdet og optimalisering av kostnadene er tydelige og nødvendige satsingsområder. Initiativer innenfor teknologi, organisasjon, kompetanse og kultur er selskapets viktigste virkemidler for å sikre at strategien realiseres.

Oppnåelse av statens mål

Høy forutsigbarhet for passasjerer og høyt sikkerhetsnivå er langsiktige mål for konsernets sektorpolitiske måloppnåelse. Punktlighet, regularitet, alvorlige luftfartshendelser og luftfartsulykker benyttes som måleparametere. De siste fem årene har regulariteten i hovedsak vært som målsatt, men konsernet har ligget noe under målsetningen om 88 pst. punktlighet. En nærpassering mellom et Norwegian-fly på innflyging til Sola og et småfly like ved lufthavnen den 28. oktober 2023 vurderes som en alvorlig luftfartshendelse. Utvidet undersøkelse og analyse pågår. Det har i 2023 ikke vært luftfartsulykker eller andre alvorlige luftfartshendelser hvor Avinor har vært medvirkende part. Mål om effektiv drift er operasjonalisert som høyest mulig avkastning på investert kapital, med et avkastningsmål på 5,5 pst. pr. årsslutt 2023. I 2023 er totalt antall passasjerer ca. 10 pst. lavere enn det var i 2019. Dette har bidratt til at avkastningsmålet ikke er oppnådd i 2023. Regjeringen har varslet at den arbeider med tiltak som skal bidra til en varig, årlig resultatforbedring for Avinor.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy forutsigbarhet for passasjerer

Regularitet

98 %

99 % (97 %)

Punktlighet

88 %

83 % (81 %)

Høyt sikkerhetsnivå

Alvorlige luftfartshendelser

0

1 (0)

Luftfartsulykker med/uten personskade

0

0 (0)

Effektiv drift

Høyest mulig avkastning innenfor de sektorpolitiske rammene

Avkastning investert kapital

5,50 %

2,66 % (1,96 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder, 1954, Oslo), Ola H. Strand (nestleder, 1957, Trøndelag), Linda B. Silseth (1962, Akershus), Inger Lise Strøm (1971, Nordland), Rolf Gunnar Roverud (1958, Rogaland), Heidi Sørum*, Mari Halvorsen Sundgot*, Sverre Ivar Elsbak*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Abraham Foss

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.avinor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Jørgen Syversen for Avinor

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

11 514

10 419

Driftsresultat (EBIT)

1 303

810

Resultat før skatt og minoritet

398

552

Skattekostnad

94

125

Resultat etter skatt og minoritet

304

427

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

47 815

45 935

- Hvorav kontantbeholdning

1 423

1 189

Sum egenkapital

13 461

13 358

Sum gjeld og forpliktelser

34 353

32 578

- Hvorav rentebærende gjeld

24 556

22 259

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

5 401

4 948

Tilskudd til bygging nye lufthavner: Samferdselsdepartementet og kommunalt bidrag

1 525

104

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

38 017

35 617

Driftsmargin (EBIT)

11,3 %

8,0 %

Egenkapitalandel

28,2 %

29,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

3 354

2 846

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2 800

-2 746

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

2 870

2 746

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

22 %

22 %

Andel kvinner i selskapet totalt

23 %

22 %

Sykefravær (%)

4,6 %

5,4 %

Skadefravær (H1/LTI)

2,4

2,7

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

5 686

6 222

Scope 2 (lokasjonsbasert)

6 887

6 832

Scope 3**

2 460 784

2 747 205

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12, 13

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12, 13

*Se side 60 for utslippskategorier.

**For kategori 11, bruk av solgte produkter: Tanket flydrivstoff er basert på Avinors egne data. For 2022 er det benyttet volum for tanket flydrivstoff i 2019 grunnet covidrestriksjoner Q1 2022.

Klimamål

Avinor sendte i juni 2023 inn et forpliktelsesbrev til Science Based Targets initiative (SBTi) og planlegger å sende inn mål og tiltaksplan for 2030 og 2050 i løpet av andre kvartal 2024.

Bane NOR SF

Logo

Bane NOR har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring samt forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom. Bane NOR ble stiftet i 2016 og fikk i 2017 overført størstedelen av virksomheten til forvaltningsorganet Jernbaneverket. Den 13. mars 2023 ble eierskapet til Spordrift AS overført fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF.

Statens eierskap

Staten er eier i Bane NOR for å ivareta forvaltning og utvikling av nasjonal jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendom. Statens mål som eier er kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og jernbanerelatert eiendomsvirksomhet, basert på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. For den kommersielle eiendomsvirksomheten er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Mål og strategiske prioriteringer

Bane NOR har prioritert fem strategiske områder med definerte mål:

  • Punktlighet: For at alle tog skal kunne kjøre som planlagt.
  • Mer for pengene: Skal gi lavere byggekostnader og mer vedlikehold.
  • Sikkerhetskultur og risikostyring: For bedre oppfølging og kontroll, og færre skader og uforutsette hendelser.
  • Bærekraft: For å redusere påvirkning på natur og klima.
  • Sammen mot målet: For bedre samhandling, internt og eksternt.

Oppnåelse av statens mål

Uavhengig av om man er pendler eller vareeier er det primære at toget kommer og går når det skal. Punktligheten endte på 87,6 pst. og dermed under målet på 90 pst. Sammen med resten av sektoren har Bane NOR iverksatt flere tiltak for å bedre punktligheten fremover. Økte midler til og prioritering av vedlikehold og fornyelse ga god effekt. Strekninger som har blitt prioritert har færre stoppende feil enn øvrige strekninger. Investeringer i dobbeltspor gir også stor effekt. Etter åpning av strekningen Venjar-Langset, økte punktligheten her fra 86 pst. til 90 pst. Punktligheten på Østfoldbanen økte fra 86 pst. høsten 2019 til 92 pst. i 2023 etter at Follobanen åpnet.

Sikkerheten for de reisende, for infrastrukturen og for ansatte i Bane NOR og selskapets leverandører er høyt prioritert. Skadefrekvensen for egne ansatte var høyere i 2023 som følge av sammenslåingen med Spordrift og følges tett for 2024.

Estimert sluttkostnad for investeringsporteføljen har vært innenfor interne mål gjennom hele 2023 og lavere enn for 2022, men er fortsatt litt over NTP-kostnad (2022-2033). Fremdriften har imidlertid vært lavere enn målsettingen.

Bane NOR skal være ledende innenfor bærekraft, og årsrapporten 2023 inkluderer de omfattende kravene i ESRS, selv om dette ikke er pålagt ennå.

Effektiviseringsprogrammet for kostnadseffektiv drift og administrasjon ble avsluttet i 2023 og målene vurderes nådd, med forbedringspunkter som legger grunnlag for videre effektiviseringer.

I den kommersielle eiendomsvirksomheten i konsernet ble resultatet negativt grunnet økt rentenivå, økte rentekostnader og nedskrivninger på noen eiendommer i eiendomsporteføljen. Underliggende drift vurderes som tilfredsstillende, selskapet er solid, belåningen moderat, og risikoen vurderes fortsatt som lav.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Antall omkomne

0

3 (1)

Antall hardt skadde

0

5 (2)

Punktlighet, alle persontog

90 %

87,6 % (87,8 %)

Punktlighet, alle godstog

80 %

75,5 % (76,2 %)

Effektiv drift

Effektiviseringsprogram for drift og administrasjon (EPOKE) (mill.kr)

> 500

535 (394)

Kostnadsutvikling totalportefølje (mrd. kr)

< 224,5

224,2 (227,6)

Virksomhet i konkurranse med andre – Bane NOR Eiendom AS m/datterselskaper

Høyest mulig avkastning over tid

Verdiutvikling + direkte avkastning for eiendomsporteføljen

4,3 %

-4,8 % (3,5 %)

Konkurransedyktig kundetilfredshet

Kundetilfredshetsskår spørreundersøkelse

79

76 (79)

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Cato Hellesjø (styreleder, 1956, Oslo), Olaf Trygve Melbø (nestleder, 1949, Innlandet), Adele Norman Pran (1970, Oslo), Eli M. Giske (1964, Akershus), Renate Larsen (1975, Troms), Hildegunn Naas-Bibow (1972, Oslo), Tore Olaf Rimmereid (1962, Oslo), Bente Langeland Roheim*, Lars Øyvind Sannes*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Thor Gjermund Eriksen

Hovedkontor: Oslo

Revisor: BDO AS

Nettside:www.banenor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Aksel Jermstad

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

16 983

15 793

Driftsresultat (EBIT)

-488

379

Resultat før skatt

-112

598

Skattekostnad

-22

64

Resultat etter skatt

-90

535

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

244 174

227 747

- Hvorav kontantbeholdning

7 065

3 816

Sum egenkapital

7 016

7 433

Sum gjeld og forpliktelser

237 158

220 313

- Hvorav rentebærende gjeld

8 723

6 733

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

1 200

1 000

Avtale/oppdrag: Jernbanedirektoratet

23 187

24 435

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

50

Utbytteandel

0 %

8,7 %

Gj. utbytteandel siste fem år

1,7 %

1,7 %

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

15 739

19 599

Driftsmargin (EBIT)

-2,9 %

3 %

Egenkapitalandel

2,9 %

3 %

Netto kontantstrøm fra drift

2 948

3 190

Netto kontantstrøm fra investeringer

-20 510

-23 853

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

4 969

3 379

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

20 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

34 %

Sykefravær (%)

4,6 %

5,2 %

Skadefravær (H1/LTI)

2,4

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1**

8 869

2 022

Scope 2 (lokasjonsbasert)

2 884

1 616

Scope 3*

942 329

1 076 082

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

1, 2, 3, 4, 6, 8

1, 2, 3, 4, 6, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Økning i scope 1 i 2023 skyldes primært gjeninnføringen av Spordrift.

Klimamål

2030: 50 pst. reduksjon i «direkte» klimagassutslipp* fra baseline 2019.

50 pst. reduksjon i «indirekte» klimagassutslipp** fra baseline 2019 (scope 3).

*Utslipp som teller på det norske utslippsregnskapet.

**hovedsakelig knyttet til materialforbruk.

Bjørnøen AS

Logo

Bjørnøen eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak vernet. Bjørnøen ble overtatt av staten i 1932 og ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen.

Statens eierskap

Staten er eier i Bjørnøen for å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya. Statens mål som eier er å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya.

Oppnåelse av statens mål

Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak vernet. Målet med naturreservatet er å bevare en tilnærmet urørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner.

Sysselmesteren på Svalbard har ansvar for at forvaltning, oppsyn og gjennomføring av tiltak skjer i henhold til egen forvaltningsplan. Som grunneier har selskapet ansvar for sikring av tunneler og sjakter. Selskapets forvaltning i 2023 har skjedd i henhold til plan og budsjett.

Statens eierandel: 100 pst.

Klima- og miljødepartementet

Styret: Tor Instanes (styreleder, 1972, Vestland), Bo Andersen (nestleder, 1951, Innlandet), Elin Bang Tverfjeld (1967, Finnmark), Lise Bartnes Aalberg (1963, Trøndelag), Harald Høgseth (1968, Trøndelag)

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Lars Ole Saugnes

Hovedkontor: Ny-Ålesund

Revisor: BDO AS

Nettside:www.kingsbay.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Hanne Karin Tollan

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

0

0,2

Driftsresultat (EBIT)

0

0

Nettoresultat

0

0

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

4,2

4,2

- Hvorav kontantbeholdning

0,1

0,1

Sum egenkapital

4,1

4,1

Sum gjeld og forpliktelser

0,1

0,1

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kings Bay AS, dekket over statsbudsjettet

0,2

0,2

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

4,1

4,1

Driftsmargin (EBIT)

0

0 %

Egenkapitalandel

98 %

98 %

Netto kontantstrøm fra drift

0

0

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

0

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1,2,3*

-

-

*Ikke tilgjengelig.

Klimamål

Ikke relevant.

Carte Blanche AS

Logo

Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans og eneste faste samtidsdansensemble i Norge. Kompaniet produserer forestillinger laget av norske og internasjonale, anerkjente og nye koreografer innenfor samtidsdans. Selskapet har et nasjonalt ansvar for å formidle samtidsdans til et mangfoldig publikum og å bidra til å utvikle kunnskapen om norsk samtidsdans internasjonalt gjennom å arbeide for internasjonal anerkjennelse og tilstedeværelse.

Statens eierskap

Staten er eier i Carte Blanche for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

Carte Blanche skal være unik og innovativ med en sterk felles visjon og identitet gjennom samarbeid med kunstnere som er forankret i sin samtid, som utvider danseformatet og utforsker politiske og samfunnsmessige spørsmål. Selskapet skal gjennom sine nasjonale turnéer arbeide for å gi et bredest mulig publikum tilgang til danseforestillinger av høy kunstnerisk kvalitet, gjennom langsiktige samarbeid og samhandling med lokalsamfunnet, publikum og andre kunstnere. Kompaniet skal være en internasjonal ambassadør for norsk samtidsdans gjennom målrettet arbeid for internasjonal synlighet og tilstedeværelse med fokus på bærekraftige turnéruter.

Carte Blanche skal arbeide for å nå et større publikum, være synlig og tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, språk, alder og kjønn gjennom å invitere til ulike typer arrangement tilrettelagt for ulike publikumsgrupper, som familie- og DKS-forestillinger, forskjellige typer arbeidsverksteder, åpne prøver og samtaler, både i og utenfor spillestedet.

Selskapet skal arbeide for å fremme likhet, åpenhet og gjensidig respekt gjennom å oppfordre til global og reflekterende kulturutveksling og tilrettelegge for at kunstnerisk arbeid settes inn i en sammenheng.

Carte Blanche skal være en fleksibel og tilpasningsdyktig organisasjon, preget av høy kompetanse, tillit, samarbeid og god kommunikasjon i alle ledd gjennom å sikre felles og klare mål, forventninger og eierskap til produksjoner og turnéer, samt gode rutiner for produksjon, turné og oppfølging av evalueringer.

Carte Blanche skal arbeide for bærekraft i all sin aktivitet.

Oppnåelse av statens mål

Carte Blanche sin nye produksjon, "Birget; ways to deal, ways to heal", mottok kritikerprisen for beste danseforestilling i 2023. Den ble vist i Bergen og på turné i Norge både som ordinær kveldsforestilling, men også som skoleforestilling. Den ble presentert internasjonalt i tillegg til tre tidligere produksjoner. Publikumsbesøk økte i 2023 sammenlignet med året før.

Det arbeides aktivt med å ta i bruk ulike verktøy for å kunne måle og redusere klimagassutslipp.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023

Sektorpolitisk måloppnåelse

Carte Blanche skal være unik og innovativ med en sterk felles visjon og identitet

Antall nye produksjoner

1

1

Carte Blanche skal gjennom sine nasjonale turnéer arbeide for å gi et bredest mulig publikumtilgang til danseforestillinger av høy kunstnerisk kvalitet

Antall forestillinger på turné/antall publikum

20 forestillinger samt publikumsmål

19 forestillinger. I gjennomsnitt 45 % setebelegg eller 67 % av publikumsmål pr. forestilling for åpne forestillinger.

Carte Blanche skal være internasjonal ambassadør for norsk samtidsdans

Antall forestillinger på turné internasjonalt/antall publikum

20 forestillinger samt publikumsmål

12 forestillinger. I gjennomsnitt 64 % setebelegg eller 67 % av publikumsmål pr. forestilling.

Effektiv drift

Carte Blanche skal være en fleksibel og tilpasningsdyktig organisasjon, preget av høy kompetanse, tillit, samarbeid og god kommunikasjon i alle ledd

God balanse mellom kunstneriske ambisjoner og tilgjengelige ressurser, økonomisk og HR.

Oppdatere produksjonsrutiner og møtestruktur

Pågående arbeid

Carte Blanche skal arbeide for økte egeninntekter

Andel egeninntekt av omsetning, i % av omsetning

8 %

8,57 %

Statens eierandel: 70 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Per-Harald Nilsson (styreleder, 1954, Rogaland), Suzanne Bjørneboe (nestleder, 1966, Akershus), Tord Karstein Rønning Krogtoft (1976, Oslo), Svein Halleraker (1954, Vestland), Anne-Grete Strøm-Erichsen (1949, Oslo), Kine Bratli Dale (1985, Vestland), Irene Theisen*

*valgt av og blant de ansatte

Teatersjef: Annabelle Bonnéry

Hovedkontor: Bergen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.carteblanche.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Øystein Haara

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

50,4

46,0

Driftsresultat (EBIT)

1,0

-3,4

Resultat før skatt og minoritet

2,3

-2,8

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

2,3

-2,8

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

34,7

31,4

- Hvorav kontantbeholdning

30,0

26,2

Sum egenkapital

11,9

9,7

Sum gjeld og forpliktelser

22,7

21,7

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

32,0

30,4

Tilskudd: Vestland fylkeskommune

6,7

6,5

Tilskudd: Bergen kommune

6,8

6,5

Tilskudd: Diverse DU, Ambassade, Covid-midler fra Kultur- og likestillingsdepartementet

0,0

0,3

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

2,0 %

-7,3 %

Egenkapitalandel

34,3 %

30,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

3,8

-1,4

Netto kontantstrøm fra investeringer

1,0

0,2

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

32

32

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

85 %

71 %

Andel kvinner i selskapet totalt

50 %

53 %

Sykefravær (%)

-

-

Skadefravær

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1, 2 og 3*

-

-

*Ikke tilgjengelig.

Klimamål

Ikke tilgjengelig.

AS Den Nationale Scene

Logo

Den Nationale Scene (DNS) er en av Norges nasjonale scenekunstinstitusjoner. Teateret skal skape engasjerende, underholdende og relevant teater av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum. Teateret er en forlengelse av Ole Bulls Det Norske Theater, som ble etablert i 1850. Staten ble deleier i 1972.

Statens eierskap

Staten er eier i Den Nationale Scene for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

I tråd med mandatet som nasjonalteater, skal DNS presentere et mangfoldig program, bidra til kunstnerisk utvikling, ivareta kulturarven og ha et bredt samarbeid med andre aktører. DNS er opptatt av teatrets betydning for inkludering, likestilling, dannelse og demokratisk deltakelse. De strategiske områdene for de neste årene er:

a. STYRKET INNHOLDS-, SKAPER- OG BRUKERMANGFOLD

  • Søke flere samarbeidspartnere og samproduksjoner.
  • Bidra i talentutvikling.
  • Øke andelen av ansatte med flerkulturell bakgrunn.
  • Styrke tilbudet til barn- og unge.
  • Utvikle oppsøkende aktivitet og medvirkningsprosjekter. 

b. BEDRE PROSESSER FOR ORGANISASJONSUTVIKLING

  • Sikre faglig utvikling, samspill og god endringsledelse.
  • Sikre internkommunikasjon tuftet på tillit, åpenhet og medvirkning.
  • Gjennomføre et digitaliseringsprosjekt inkl. kompetanseheving.

c. EFFEKTIV RESSURSUTNYTTELSE I ET BÆREKRAFTIG PERSPEKTIV

  • Bli en nasjonal pådriver for grønn kulturproduksjon.
  • Etterleve Miljøfyrtårns kriterier, og har bl.a. som mål å redusere energiforbruket og avfallsmengde med 10 pst. innen 2025.
  • Sikre kunnskapsbaserte, kostnadseffektive løsninger i moderniseringen av teaterhuset.
  • Utarbeide og iverksette tiltak for økte inntekter.

Oppnåelse av statens mål

Publikumstilbudet var mangfoldig og holdt et høyt kunstnerisk nivå. Besøkstallet økte med 35 pst., og DNS mottok åtte Hedda-nominasjoner og flere toppkritikker. Det ble presentert 37 ulike produksjoner (26 i 2022) hvorav 5 var urfremføringer. Totalt antall forestillinger og formidlingsaktiviteter var 614 mot 522 i 2022.

DNS har opprettholdt en solid egenkapital, og vært bevisst på å sikre en god ressursutnyttelse. Effektiviteten har økt som følge av de nye produksjonslokalene i Simonsviken, og arbeidet med moderniseringen av teaterhuset på Engen har tatt et stort steg fremover. Det fordrer et omfattende og grundig arbeid med mange involverte, og tidspunktet for oppstart er derfor endret fra sommeren 2024 til sommer 2025. Satsingen på bærekraft, klima og miljø er forankret i styret, teaterledelse og hos ansatte. I 2023 ble det ansatt en egen bærekraftsansvarlig. Sertifiseringsprosessen som Miljøfyrtårn er igangsatt. DNS har forpliktet seg som klimapartner gjennom Vestland Fylkeskommune. DNS’ bilpark er 100 pst. elektrisk. Det er etablert en shuttle-ordning for ansatte mellom DNS’ to adresser.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Økt engasjement hos et bredere publikum

Totalt publikumsantall

109 776

109 402 (80 911)

Setebelegg

73 %

77 % (64 %)

Innholdsmangfold

Samlet aktivitet

571

614 (522)

Bredde samarbeidpartnere

23 (30)

Mangfoldstema i repertoar

Oppnådd

Relevant scenekunst og høye kunstneriske ambisjoner

Presseomtaler, anmeldelser og utmerkelser

Oppnådd

Samarbeid og internasjonale gjester

Oppnådd

Reduksjon av klimaavtrykk

Oppfølging av bærekraftstrategi

Bærekraftstrategi vedtatt

Effektiv drift

God kostnadskontroll

Produksjonsrelaterte kostnader, i mill. kr

< 39, 7

38,8 (40,3)

Optimal ressursutnyttelse

Sikre fremdrift i utviklingen av teaterhus

Oppnådd

Økte egeninntekter

> 31,6

30, 5 (19,6)

Statens eierandel: 66,67 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Michelle Williams (styreleder, 1970, Vestland), Ibrahim Pelja (1994, Vestland), Morten Warland (1963, Rogaland), Roy-Eddy Lie-Nilsen (1969, Vestland), Inga Moen Danielsen (1978, Vestland), Kristoffer Sagmo Aalberg*, Unni Engan*

*valgt av og blant de ansatte

Teatersjef: Solrun Toft Iversen

Hovedkontor: Bergen

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.dns.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sebastian Dalseide

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

194

184

Driftsresultat (EBIT)

-8,0

-2,5

Resultat før skatt

-1,4

0,4

Skattekostnad

-

0

Resultat etter skatt

-1,4

0,4

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

193

205

- Hvorav kontantbeholdning

139

154

Sum egenkapital

74,5

75,9

Sum gjeld og forpliktelser

118

129

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

163

163

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

74,5

75,9

Driftsmargin (EBIT)

-4,1 %

-1 %

Egenkapitalandel

38,7 %

37 %

Netto kontantstrøm fra drift

-9,4

-8,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-5,6

-18,7

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

161

147

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

57 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

53 %

53 %

Sykefravær (%)

4,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

2,0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

-

-

Scope 2 (lokasjonsbasert)

120

-

Scope 3

102

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6

-

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Den Nationale Scene skal redusere sine klimagassutslipp gjennom bl.a. Miljøfyrtårnsertifisering og forpliktelser som Klimapartner med Vestland fylkeskommune. Teateret følger klimamålene i NTOs klimaplakat for musikk- og scenekunstinstitusjoner i Norge.

2024: 10 pst. reduksjon i avfall og av strømforbruk sammenlignet med 2023, samt reduksjon i tjenestereiser, innenfor scope 2 og innen kategoriene 5 og 6 i scope 3.

2030: Økning av sorteringsgrad på avfall til 60 pst. (48 pst. i 2023), reduksjon av strømforbruk med 25 pst. sammenlignet med 2023 (mål 2030: 1,33 mill. kWh).

Frem mot 2050 vil teateret redusere sitt klimaavtrykk til et absolutt minimum og nedstengning i 2025 og moderniseringen av teateret vil være et viktig steg mot en grønnere scenekunststandard.

Den Norske Opera & Ballett AS

Logo

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon. Aktiviteten foregår hovedsakelig i operahuset i Bjørvika. Virksomheten ble opprettet i 1957. Virksomheten har et særskilt ansvar for å forvalte og utvikle opera og ballett som kunstarter i Norge, samt å ta vare på operahuset for kommende generasjoner.

Statens eierskap

Staten er eier i Den Norske Opera & Ballett for å bidra til at alle kan få tilgang til opera og ballett. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapets overordnede strategi er uttrykt gjennom "Vi skal gjøre kunst viktigere i folks liv". Å opprettholde høy kunstnerisk kvalitet og publikumsaktivitet er hovedmålet for å lykkes med samfunnsoppdraget og opprettholde høye besøkstall.

Sentrale prioriteringer for selskapet er:

  • Sette preg på den internasjonale opera- og ballettkunsten, gjennom å skape og fremføre det ypperste innen opera og ballett, med de fremste kreftene og samarbeidspartnerne.
  • Videreutvikle og styrke talentsatsingen.
  • Stabilisere besøkstallene og samtidig rekruttere nye publikummere i et langsiktig perspektiv.
  • Følge opp nødvendig vedlikehold av Operahuset.
  • Styrke arbeidet med miljø, bærekraft og mangfold.
  • Følge opp planer og effekter av tiltak fra iverksatt program for å redusere kostnader.

Oppnåelse av statens mål

Publikum har kunnet oppleve et repertoar med stor spennvidde på Operaens scener, med produksjoner og utøverprestasjoner på et høyt kunstnerisk nivå, som har resultert i oppmerksomhet og anerkjennelse nasjonalt og over landegrensene. Sammenlignet med 2022 har både aktivitetsnivået og besøkstallene økt. Det er tatt betydelige grep for å legge til rette for langsiktig kunstnerisk utvikling og bærekraftig økonomi. Dette spenner fra annonsering av fremtidige kunstneriske satsninger og nye talentutviklingsprogram, til at det i 2023 ble gjennomført et omstillingsarbeid for å sikre at selskapets økonomi skal forbedres med 40 mill. kroner innen 2025. Samtidig er behovet for vedlikehold på bygg og teknisk utstyr økende gitt byggets alder. Virksomheten forbereder en kommende oppgradering av scenemaskineriet på Hovedscenen og Scene 2.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

DNO&B skal nå bredt ut

Antall forestillinger (ekskl. digitale)

345

357 (327)

Publikum kunstnerisk aktivitet

252 000

259 948 (255 994)

Publikum formidlingsaktivitet

60 000

69 673 (54 876)

Digitale visningstall

-

393 361 (188 483)

Effektiv drift

Sikre en fremtidig økonomi i balanse, samtidig som at kunstnerisk kvalitet opprettholdes og publikum opplever et bredt og attraktivt tilbud.

Regnskap i balanse fom 2025

-

Statens eierandel: 100 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder, 1954, Oslo), Sarah Willand (nestleder, 1978, Akershus), Kim Bohr (1960, utland), Tove Andersen (1970, Oslo), Pablo Barrera Lopez (1985, Rogaland), Arne Fagerholt (1964, Trøndelag), Kari Foss*, Johan Henrik Neergaard*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Geir Bergkastet

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.operaen.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Erik Berg

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

892

906

Driftsresultat (EBIT)

-31,4

85,7

Resultat før skatt og minoritet

-17,4

91,1

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-17,4

91,1

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

443

392

- Hvorav kontantbeholdning

312

259

Sum egenkapital

-387

-453

Sum gjeld og forpliktelser

830

844

- Hvorav rentebærende gjeld

13,3

14,6

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

723

756

Tilskudd: Oslo kommune

3,8

3,7

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

-374

-438

Driftsmargin (EBIT)

-3,5 %

9,5 %

Egenkapitalandel

-87,4 %

-116 %

Netto kontantstrøm fra drift

72,7

68,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-17,8

-10,9

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

636

644

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

57 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

55 %

55 %

Sykefravær (%)

7,1 %

7,9 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

18

14

Scope 2 (lokasjonsbasert)

1 037

883

Scope 3

347

192

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6

1, 2, 4, 5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2050: Ambisjon om være klimanøytrale.

DNO&B har siden 2021 bidratt til utvikling av Green Producers Tool, et digitalt verktøy for å måle klimagassutslipp av scenekunstproduksjon. Arbeidet er i regi av Green Producers Club med bistand fra Cicero og finansiering fra EU. Verktøyet ble lansert i september 2023, og planlegges tatt i bruk i 2024 med mål om full drift i 2025. DNO&B måler og rapporterer klimagassutslipp innen scope 1, 2 og 3, men måling og dermed rapportering på virksomhetens totale klimagassutslipp har avventet utviklingen av Green Producers Tool.

Electronic Chart Centre AS

Logo

Electronic Chart Centre (ECC) bidrar til økt sikkerhet til sjøs, på land og i luften, blant annet gjennom utvikling og drift av en database med elektroniske sjøkart (ENC). Selskapet ble skilt ut fra Statens kartverk i 1999 og bidrar til Norges ledende rolle for sjøsikkerhet.

Statens eierskap

Staten er eier i ECC for å sikre forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata, som er en enerett tildelt selskapet. Denne eneretten knytter seg til drift av det mellomstatlige PRIMAR-samarbeidet. Statens mål som eier er sikker og effektiv sjøtransport gjennom forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata.

Mål og strategiske prioriteringer

ECC skal sikre at den internasjonale distribusjonsløsningen for elektroniske sjøkart, «PRIMAR RENC», har den beste teknologien og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene. Selskapets strategiske prioriteringer fremover er å sikre at ECC kan ta imot og distribuerer stadig økende og nye typer datagrunnlag som skal brukes i forbindelse med navigasjon.

Dette gjør ECC ved å:

  • stadig videreutvikle, forbedre og gjenbruke sin teknologi for ulike brukergrupper,
  • aktivt bidra i internasjonalt standardiseringsarbeid for ulike navigasjonsprodukter,
  • øke kunnskap om nye standarder blant annet gjennom e-læringskurs for internasjonale sjøkartverk og kystverk,
  • jobbe aktivt med IT sikkerhet for å beskytte nåværende og fremtidens datagrunnlag for navigasjon produkter.

ECC er et internasjonalt kompetansesenter på sjøkartstandarder og jobber for å heve kompetansen hos nasjonale og internasjonale maritime aktører. En viktig del av dette er synliggjøring og formidling av hvordan nye datagrunnlag, basert på nye standarder, kan gi økt innsikt og bedre grunnlag for planlegging og gjennomføring av sikre maritime operasjoner. Gjennom disse aktivitetene understøtter ECC den viktige rollen som et regionalt ENC-senter har i sikkerhet til sjøs.

Oppnåelse av statens mål

Statens mål er oppnådd gjennom økning av antall elektroniske sjøkart (ENC) data i PRIMAR database (inneholder nå 20 000 ENCer) og salg av disse gjennom PRIMAR, aktivt bidrag i arbeidet med utvikling av nye sjøkartstandarder og at ECC fungerer som et kompetansesenter for PRIMAR medlemsland og den maritime næringen for å støtte dem i forberedelser til produksjon, distribusjon, praktisk integrering og bruk av nye datagrunnlag. Både tradisjonelle ENCer (S-57) og nye produkter som S-102 og S-111 øker i antall, samtidig som antall brukere passerte 30 000 i 2023.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

PRIMAR RENC har verdens beste teknologi og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene

Flere nye datatyper tilgjengelig via PRIMAR

Støtte mottak og distribusjon for datatype basert på ny standard for vannstandsinformasjon (S-104)

1 (1)

Sikre at PRIMAR RENC er relevant og en nødvendig aktør i markedet også i fremtiden.

PRIMAR 2030 strategidokument utarbeidet og godkjent

Godkjent (-)

Sikre at PRIMAR løsning er roboust og tilpasset for fremtidige behov

Etablert langsiktig handlingsplan for innføring av nødvendige endring

Gjennomført (-)

Effektiv drift

Et bærekraftig, verdibasert og verdiskapende selskap

Inntekter ≥ budsjett, i mill. kr

≥ 36

36,9 (36,5)

Resultat ≥ budsjett, i mill. kr

≥ 1

2,2 (6,3)

Statens eierandel: 100 pst.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Styret: Tina Steinsvik Sund (styreleder, 1970, Trøndelag), Knut S. Ording (1968, Akershus), Nicolai Jarlsby (1957, Agder), Hege Støre (1969, Oslo)

Administrerende direktør: Kirsten Elisabeth Bøe

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.ecc.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Ingebord Skrudland

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

36,9

36,0

Driftsresultat (EBIT)

2,21

6,1

Resultat før skatt

2,19

6,1

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

2,19

6,1

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

16,3

18,5

- Hvorav kontantbeholdning

11,1

11,1

Sum egenkapital

9,0

6,9

Sum gjeld og forpliktelser

9,2

13,4

- Hvorav rentebærende gjeld

-

-

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Kartverket og Kystverket

35

35

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

2,0

5,2

Utbytteandel

90,0 %

85,2 %

Gj. utbytteandel siste fem år

69,9 %

68,2 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

6,0 %

16,9 %

Egenkapitalandel

55,2 %

37,3 %

Egenkapitalrentabilitet

28,0 %

95,0 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

35,5 %

57,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

3,1

4,4

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,1

-0,2

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

22

21

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

36 %

33 %

Sykefravær (%)

2,7 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (markedsbasert)

1,5

2

Scope 3

27,6

12

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 5, 6, 7

1, 5, 6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Redusere bruk av CO2 intensive fremkomstmiddel i sammenheng med forretningsreiser til max 30* tonn CO2e årlig (scope 3).**

* Fra baseline på 45 tonn CO2e i siste normalår 2019.

** Opprinnelig satt som mål for 2025, men nå gjort til et generelt mål.

Logo

Enova SF

Enova forvalter midlene i Klima- og energifondet. Selskapets mål er nærmere beskrevet i en fireårig styringsavtale med Klima- og miljødepartementet. Hovedvirkemiddel er investeringsstøtte. Selskapet ble opprettet i 2001.

Statens eierskap

Staten eier Enova for å oppveie for en rekke markedssvikt knyttet blant annet til utvikling og introduksjon av nye klima- og energiteknologier og -løsninger. Statens mål som eier er et mest mulig effektivt bidrag til oppnåelse av Norges klimaforpliktelser og omstillingen til lavutslippssamfunnet, i tråd med gjeldende styringsavtale.

Mål og strategiske prioriteringer

Enova forvalter Klima- og Energifondet, og selskapet er rettet mot å løse opp i markedssvikt og barrierer for senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon i tråd med Enovas formål. Enovas bidrag er å øke farten på omstillingen og gjøre omstillingen mer økonomisk bærekraftig for Norge enn den ellers ville vært. Enovas primære mål er å bidra til omstilling og utslippsreduksjoner gjennom varige markedsendringer, slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Oppnåelse av statens mål

Klima- og miljødepartementet styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtaler om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. I 2023 ble Klima- og energifondet tilført 5,6 mrd. kroner, herunder 690 mill. kroner fra påslag på nettariffen og resterende over statsbudsjettet. Avtalen legger rammer for Enovas virksomhet, setter mål for aktiviteten, og stiller krav til rapportering. I avtalen er det fastsatt to målindikatorer for å vurdere måloppnåelse: 1) utslippsresultater og 2) innovasjonsresultater. Måleindikatorene skal sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering gi indikasjon på Enovas måloppnåelse underveis i avtaleperioden.

I 2023 har Enova resultatført 0,39 mill. tonn CO2-ekvivalenter i utslippsresultat, og 4,7 mrd. kroner i utløst innovasjonskapital. Hittil i avtaleperioden 2021-2024 er det et totalt utslippsresultat på 1,163 mill. tonn CO2-ekvivalenter, og 10,3 mrd. kroner i utløst innovasjonskapital sammenlignet med måltall for perioden på utslippsresultat på 1,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter og 12 mrd. kroner i utløst innovasjonskapital. I sum tilsier dette god måloppnåelse.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Utslippsresultater tilsvarende 1,6 mill. tonn ikke-kvotepliktige CO2e (2021-2024 mål)

Mill. tonn CO2e i ikke-kvotepliktig sektor

0,39 (0,62)

Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 12 mrd. kr. (2021-2024 mål)

Mrd. kroner utløst innovasjonskapital

4,7 (2,3)

Effektiv drift

Mest mulig kostnadseffektiv drift av Enova og Klima- og energifondet

Andel kostnader adm. og øvrige aktiviteter av totalt disponerte midler i Klima- og energifondet

4 % (3 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Klima- og miljødepartementet

Styret: Tore Holm (styreleder, 1951, Oslo), Arne Fosen (nestleder, 1968, Akershus), Wenche Teigland (1966, Vestland), Linda Litlekalsøy Aase (1966, Vestland), Eirik G. Kristiansen (1965, Vestland), Heidi Bull-Berg*, Jo-Kristian Stræte Røttereng*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Nils Kristian Nakstad

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.enova.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Enova SF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

196

180

Driftsresultat (EBIT)

-4,0

9,8

Resultat før skatt og minoritet

-1,0

11,3

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

-1,0

11,3

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

103

97,7

- Hvorav kontantbeholdning

82,3

67

Sum egenkapital

46,4

47,4

Sum gjeld og forpliktelser

56,3

50,3

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Klima- og miljødepartementet

193

177

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

46

47

Driftsmargin (EBIT)

-2 %

5 %

Egenkapitalandel

45 %

49 %

Netto kontantstrøm fra drift

18,1

19,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2,8

-0,4

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

98

84

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

44 %

46 %

Sykefravær (%)

3,4 %

6,1 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

46

44

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

6

6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Finansierte prosjekter og tiltak reduserer utslipp med 1,6 mill. tonn CO2e i perioden fra 2021-24. Enova jobber aktivt med å redusere virksomhetens egne utslipp knyttet til scope 3, inkludert reisevirksomhet og ansattes transport til og fra arbeidssted.

Entur AS

Logo

Entur utvikler og leverer digital infrastruktur og relaterte tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg i kollektivsektoren. Selskapet tilbyr en konkurransenøytral nasjonal reiseplanleggertjeneste som skal gjøre det enkelt for reisende å planlegge og kjøpe reiser, uavhengig av om reisen gjennomføres med ett eller flere kollektivselskaper. Entur samarbeider med kollektivaktørene om å samle inn, foredle og dele kollektivdata for hele Norge på en åpen digital plattform. I tillegg arbeider Entur sammen med flere transportvirksomheter for bedre å utnytte data i samferdselssektoren.

Statens eierskap

Staten er eier i Entur for å utvikle og levere digital infrastruktur og tilknyttede tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg til togselskap og andre kollektivaktører i hele landet, samt forvalte billettsalg og kunne gi konkurransenøytral reiseinformasjon til kollektivreisende. Statens mål som eier er kostnadseffektiv utvikling og drift av tjenester for reiseplanlegging og billettsalg i kollektivtransportsektoren.

Mål og strategiske prioriteringer

Enturs visjon er «Samarbeid om enkle, bærekraftige reiser». Entur deler sin virksomhet inn i tre hovedoppgaver med tilhørende strategiske ambisjoner:

  1. Fellesløsninger og -tjenester for reiseinformasjon, salg og betaling, med strategisk ambisjon «#BedreSammen – Skape mer verdi for eksisterende partnere».
  2. Nasjonal nøytral reiseplanlegger, med strategisk ambisjon «#SømløstSammen – Den beste reiseappen for reiser på tvers av Norge»
  3. Effektiv bruk av data, med strategisk ambisjon «#DataDrevetSammen – Bruke data til å skape knallgode kundeopplevelser for reisende»

Entur bidrar aktivt i flere samarbeid i samferdselssektoren for å forenkle folks reisehverdag, fremme digital tjenesteutvikling og skape reell verdi av data for de reisende, kollektivoperatører og andre interessenter. Gjennom utvikling av fellesløsninger og samarbeid i sektoren bidrar Entur til effektiv ressursbruk.

Oppnåelse av statens mål

Entur bidrar til effektiv ressursbruk gjennom å utvikle digital infrastruktur for reiseplanlegging og billettsalg for kollektivsektoren. Selskapet hadde høy stabilitet og oppetid i sine tjenester i 2023 med gjennomsnittlig oppetid på 99,93 pst. Effektiv drift, målt som intern kostnad som andel av total billettomsetning i Enturs plattform, har hatt positiv utvikling og endte på 9,7 pst. i 2023.

Muligheten for å kjøpe alle kollektivbilletter på ett sted, gjør det enkelt for den reisende å velge kollektivt. Entur har i 2023 økt andelen reiser som er tilgjengelig for salg i Enturs kanaler, og har et langsiktig mål om at alle kollektivbilletter skal kunne selges gjennom deres kanaler. Antall brukere av Entur-appen har også økt, og viser at appen er stadig bedre kjent og et nyttig verktøy for å planlegge reiser og kjøpe billetter.

Entur skal bidra til å øke verdien av data, ved å dele data med god kvalitet som kan brukes til å skape bedre tjenester og økt effektivitet i sektoren. Selskapets mål innen dette strategiområdet er å forbedre kundeopplevelser ved forsinkelser og avvik og gode tjenester til de reisende. Kundenes tilfredshet med Enturs tjenester er opprettholdt, og på noen punkter bedret i 2023.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023*

Resultat 2023

Sektorpolitisk måloppnåelse

Gode tjenester til operatørene

Jernbane

Alt-i-alt tilfredshet fra B2B kundeundersøkelse

> 69

57 (63)

Fylkeskommunal kollektivtrafikk

Alt-i-alt tilfredshet fra B2B kundeundersøkelse

> 75

74 (72)

Stabilitet i systemene

Gjennomsnittlig oppetid i Enturs plattform

> 99,85 %

99,93 % (99,92 %)

Enklere å reise kollektivt

Tilgjengelige billetter

Andel av norske kollektivbilletter som kan selges i Enturs app

-

90,9 % (80,8 %)

Økt bruk av reiseplanleggeren

Brukere

Øke unike månedlige brukere av Enturs app (snitt for året)

111 000

171 649 (88 506)

Forbedret opplevelse av avvik

Kundetilfredshet avviksinformasjon

Kundetilfredshetsundersøkelse for togreisende**

-

55 (53)

Gode tjenester til reisende

Kundetilfredshet jernbane

Kundetilfredshetsundersøkelse for togreisende**

-

78 (78)

Effektiv drift

Effektiv ressursbruk

Kostnadseffektivitet

Kostnad kollektiv (eksl. tilskudd)/billettomsetning

10 %

9,7 % (10,5 %)

* Entur har oppdatert indikatorer for måloppnåelse. For nye indikatorer der det ikke var fastsatt et mål for 2023 er mål for 2023 markert med "-".

** Kundetilfredshetsundersøkelse på jernbanen gjennomføres av Jernbanedirektoratet.

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Karin Bing Orgland (styreleder, 1959, Oslo), Leif Harald Jensen (nestleder, 1966, Rogaland), Sverre Kristian Gjessing (1961, Vestland), Pål Wien Espen (1964, Oslo), Audhild Andersen Randa (1983, Oslo), Håkon Fjeldstad*, Unni Løvhaug*, Karsten Skotte-Eriksen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Christel Borge

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.entur.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sune Eriksen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

670

593

Driftsresultat (EBIT)

14,2

4,6

Resultat før skatt og minoritet

18,7

4

Skattekostnad

4,3

0,6

Resultat etter skatt og minoritet

14,4

3,4

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

567

528

- Hvorav kontantbeholdning

186

225

Sum egenkapital

95

109

Sum gjeld og forpliktelser

472

419

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Jernbanedirektoratet

105

102

Tilskudd: Samferdselsdepartementet

24

10,1

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

95

109

Driftsmargin (EBIT)

2,1 %

1 %

Egenkapitalandel

16,8 %

21 %

Netto kontantstrøm fra drift

12,6

68,9

Netto kontantstrøm fra investeringer

-52,2

-62,9

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

333

285

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

49 %

49 %

Sykefravær (%)

5,6 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

10 290

17 150

Scope 3**

329 670

42 690

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 5, 6, 7

5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Økning fra 2022 skyldes at klimaregnskapet for 2023 er oppdatert med flere utslippskilder og mer nøyaktige utslippstall.

Klimamål

Ikke tilgjengelig. Entur har for 2023 utvidet og oppdatert klimaregnskapet slik at det inkluderer de mest vesentlige utslippskildene, og vil i 2024 sette mål for utslippsreduksjon.

Filmparken AS

Logo

Filmparken tilbyr i dag fasiliteter for innspilling av film, herunder tre filmstudioer, lydstudioer, dekorverksted, mekanisk verksted og flere kontorbygg, på Jar i Bærum. Filmparken har også landets største kostymeavdeling. Filmparken AS er en videreføring av studioanlegget til Norsk Film AS, som ble etablert av ca. 80 norske kommuner i 1932. Staten har vært involvert i selskapet siden 1948.

Statens eierskap

Staten er eier i Filmparken for å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål som eier er filmproduksjon av høy kvalitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapets strategiske prioriteringer fremover er:

  • Tilrettelegge for filmproduksjon av høy kvalitet.
  • Gå med overskudd, intensivere innsatsen mot mulige leietakere i og utenfor bransjen.
  • Energieffektivisering gjennom aktiv styring av varme og ventilasjon og ENØK-tiltak, kutte strømforbruket med 10 pst.
  • Øke gjenbruk av materialer ved bygging av dekorasjoner til filmproduksjoner.

Oppnåelse av statens mål

Statens eierskap i Filmparken skal bidra til filmproduksjon av høy kvalitet. Målet er nådd ved å leie ut produksjonslokaler, bygge dekorasjoner og levere kostymer til prosjekter som "Makta", "Snøfall" og "Harald og Sonja". Filmproduksjonen skal skje med minimale klimaavtrykk. Selskapet fasiliterer bærekraftig filmproduksjon, og er med sin beliggenhet et kortreist alternativ til å reise utenlands. I 2023 tok selskapet for første gang i bruk 3D-skanning og fotoskanning for å lagre dekorasjoner digitalt for senere bruk. Slik kan man gjenskape miljøer virtuelt, og spare miljø, tid og penger, istedenfor å bygge samme dekorasjon igjen. Selskapet ønsker å bygge en digital katalog med dekorasjoner, og tilby markedet.

Filmbransjen i Norge rammes av dyrtid og manglende investeringsvilje/-evne, og mange produksjoner reiser ut av landet. Manglende oppdrag, samt behov for oppgradering av selskapets bygningsmasse, bidrar til et press på selskapets økonomi.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Filmproduksjon av høy kvalitet

Utleie av fasiliteter for filmproduksjon til prosjekter av høy kvalitet

Ikke tallfestet

Ikke tallfestet

Grønn filmproduksjon

Ikke tallfestet

Ikke tallfestet

Effektiv drift

Effektiv drift

Utnyttelse av studiokapasitet

60 %

33 % (78 %)

Økonomiske resultater (driftsresultat)

Overskudd

- 1,9 (0,2)

Statens eierandel: 77,6 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Tone Bjørnov (styreleder, 1961, Oslo), Nils Arnljot Dugstad (1954, Akershus), Tor Olav Mørseth (1980, Oslo)

Daglig leder: Håkon Haugan

Hovedkontor: Bærum

Revisor: Baker Tilly Grimsrud & Co.

Nettside:www.filmparken.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Håkon Haugan

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

20,3

24

Driftsresultat (EBIT)

-1,9

0

Resultat før skatt og minoritet

-2,4

0

Skattekostnad

0,5

0

Resultat etter skatt og minoritet

0

0

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

35,4

33

- Hvorav kontantbeholdning

3,9

0

Sum egenkapital

24,1

25

Sum gjeld og forpliktelser

11,3

6

- Hvorav rentebærende gjeld

8,4

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

33

25

Driftsmargin (EBIT)

-9,4 %

0 %

Egenkapitalandel

68,1 %

76 %

Netto kontantstrøm fra drift

-3,27

0

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,22

0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

9

9

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

0 %

0 %

Andel kvinner i selskapet totalt

66 %

66 %

Sykefravær (%)

-

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

1

1

Scope 2 (lokasjonsbasert)

14

14

Scope 3

**

7

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

6,14

*Se side 60 for utslippskategorier. 

**Stasjoner for kildesortering satt ut i alle bygg, men mangler tall. 

Klimamål

Driften av Filmparkens eiendom skal i seg selv sette et minst mulig klimaavtrykk.

Filmparken har tiltak på følgende områder: Strømstyring for redusert energibruk, kildesortering, gjenbruk av materialer i dekorasjoner og i utleie av kostymer, miljørådgiving inn i produksjonene ved hjelp av Green Producers tool, tilbud av kortreist og vegetarmat til produksjonene.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Logo

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) skal bidra til verdiskaping, bærekraft og innovasjon i norsk sjømatnæring gjennom forskning og utvikling. FHF er finansiert av sjømatnæringen gjennom en FoU-avgift på 0,3 pst. av verdien på sjømateksporten. FHFs prioriteringer og prosjekter er bredt forankret i næringen slik at innsatsen rettes mot næringens viktigste behov og for at resultatene skal kunne implementeres i næringen og skape verdier.

Statens eierskap

Staten er eier i FHF for å styrke finansieringen av marin forskning og utvikling. Statens mål som eier er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Mål og strategiske prioriteringer

FHF har som overordnet mål å utvikle kunnskap gjennom forskning og utvikling som muliggjør verdiskaping, bedret bærekraft og innovasjon i norsk sjømatnæring. Selskapets strategier for å oppnå overordnede mål er næringsforankring, næringsnytte og effektiv drift. Kunnskapen skal bidra til realisering av FNs bærekraftsmål ved at prosjektene skal bidra til bedret bærekraft og redusert klimaavtrykk i næringen. FoU-prosjektene innrettes mot alle sektorene i næringen, havbruk, fiskeri og fiskeindustri og FoU-resultatene er åpne for alle. Det iverksettes konkrete tiltak i det enkelte prosjekt for at resultatene skal kunne implementeres i næringen og skape konkrete resultater. Alle prosjektene evalueres. FHF skal prioritere næringens viktigste behov og utfordringer. Prioriteringene forankres i næringen gjennom faggrupper, åpne innspillskanaler og samlinger med næring og forskningsmiljøer. Prioriteringene revideres årlig. Hovedprioriteringen for havbruk i 2023 var bærekraft, fiskehelse og -velferd, for fiskeri var det fangstkontroll og fangstbehandling og for fiskeindustrien automatisering, kvalitet og miljø.

Oppnåelse av statens mål

Kunnskap er grunnleggende for utvikling av sjømatnæringen. Marin FoU ble styrket med 518 mill. kroner gjennom FHFs investeringer i 2023, en økning på 13 pst. fra 2022. Siden etableringen har FHF investert 4,8 mrd. kroner i næringsrettet FoU i sjømatnæringen. FoU-investeringene har bidratt til økt verdiskaping, bærekraft og innovasjon i næringen. Samlet verdiskaping i sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, var 109 mrd. kroner (2022), en økning på 36 pst. fra 2021. Veksten i verdiskaping fra 2010 til 2022 er 166 pst. Et sentralt mål for sirkulærøkonomi og bærekraft i sjømatnæringen er økt utnyttelse av restråstoffet. Volum og utnyttelsesgrad varierer mellom sektorene. Samlet utnyttelsesgrad ble 87 pst. (2022), det høyeste som er målt i tidsserien. For 2023 viser resultatmålingen at i 81 pst. av prosjektene var målsettingene i stor grad oppnådd og i 72 pst. av prosjektene var resultatene slik at kunnskapen kunne tas i bruk i næringen.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Økt marin FoU

FoU-avgiften

518 (456 mill. kr)

Økt verdiskaping *

Verdiskaping i næringen inkl. ringvirkninger (2022)

økning

109 (80 mrd. kr)

Økt bærekraft i næringen

Utnyttelsesgrad av restråstoffet (2022)

økning

87 % (83 %)

FoU-resultatene skal tas i bruk i næringen**

Resultatmåling på avsluttede prosjekter

> 70 %

72 % (89 %)

Løpende investering av FoU- midlene

Andel av fagbudsjett investert innen Q4

> 70 %

84 % (79 %)

Effektiv drift

Høyest mulig andel av midlene til formålsinvestering

Andel av totalt forbruk til prosjektinvestering

> 95 %

97 % (97 %)

Målrettet ressursbruk

Andel personalressurser til støtteaktiviteter

< 10 %

10 % (Ikke målt)

Måloppnåelse i prosjektene**

Resultatmåling på avsluttede prosjekter

> 60 %

81 % (95 %)

* Ringvirkningsanalysen for 2023 er laget med ny metodikk. I 2023 brukes kryssløp som er spesifikke for sjømatnæringen (Nofima rapport 27/2023)

** FHFs resultatmålingssystem er revidert i 2023 for å gi et riktigere mål på resultater. Resultat 2023 kan derfor ikke direkte sammenliknes med 2022.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Edmund Johannes Broback (styreleder, 1954, Troms), Britt Kathrine Drivenes (nestleder, 1963, Vestland), Paul Birger Torgnes (1954, Nordland), Ingvild Dahlen (1981, Finnmark), Kåre Heggebø (1960, Rogaland), Øyvind Oaland (1970, Vestland), Lisa Leinebø Pinheiro (1986, Møre og Romsdal)

Administrerende direktør: Geir Andreassen

Hovedkontor: Tromsø

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.fhf.no

Illustrasjonsfoto

Foto: iStock

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

518

456

Driftsresultat (EBIT)

-19,9

-84,2

Resultat før skatt og minoritet

21,4

-66,5

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

21,4

-66,5

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 147

974

- Hvorav kontantbeholdning

897

889

Sum egenkapital

66,2

44,9

Sum gjeld og forpliktelser

1 081

929

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

518

455,8

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

66,2

44,9

Driftsmargin (EBIT)

-3,8 %

-18,5 %

Egenkapitalandel

5,8 %

4,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

165

172

Netto kontantstrøm fra investeringer

-157

-0,6

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

20

21

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

35 %

48 %

Sykefravær (%)

6,2 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert**)

1,2

1,2

Scope 3***

96,0

61,8

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 6, 7

1, 6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

**FHF leier kontorlokaler i Tromsø, Trondheim, Oslo og Ålesund. Energiforbruk og fjernvarme i alle kontorlokalene måles.

***Store svingninger: Nedgang fra 2019 både i 2020 og 2021 pga. koronapandemien, ingen flyreiser, alle på hjemmekontor. Økning i 2023 som forventet mot 2022 da 1. kvartal 2022 var preget av koronapandemien og 2. kvartal 2022 preget av flystreiker.

Klimamål

FHF har utarbeidet klimaregnskap basert på GHG-protokollen for 2022 og 2023. Det vil bli fastsatt mål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp på kort og lang sikt i løpet av 2024. Det er utarbeidet vesentlighetsanalyse som grunnlag for miljørapportering for 2024.

Gassco AS

Logo

Gassco er operatør for det integrerte transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til Europa. Gasstransportsystemet er et naturlig monopol og består av rørledninger, prosessanlegg, plattformer og gassterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Gassco utfører aktiviteter på vegne av ulike interessentskap som eier gasstransportsystemet, på interessentenes regning og risiko. Skipere betaler regulerte transporttariffer som gir eierne en rimelig avkastning. Det er ingen inntjening i Gassco.

Statens eierskap

Staten er eier i Gassco for å sikre en nøytral og uavhengig operatør for det integrerte gasstransportsystemet og legge til rette for effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Statens mål som eier er effektiv drift og helhetlig videreutvikling av gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel.

Mål og strategiske prioriteringer

Gasscos visjon er å sikre energi gjennom bærekraftig drift og utvikling. Gasscos strategiske mål er sikker, pålitelig og effektiv drift, skape fremtidens infrastruktur og å redusere klimapåvirkningen. Dette er i samsvar med statens mål som eier. Konkurransedyktig infrastruktur oppnås gjennom sikker og pålitelig drift, god planlegging og kommunikasjon, lave kostnader, innovative løsninger og selskapets evne til å tilrettelegge for nye forretningsmuligheter og tjenester. Framtidig utnyttelse og utvikling av eksisterende gassinfrastruktur vil kunne realisere uutnyttede ressurser og fremme teknologiløsninger med høyere effektivitet og mindre klimapåvirkning. Velfungerende arbeids- og beslutningsprosesser er vesentlig for å bidra til en konkurransedyktig modell på norsk kontinentalsokkel. Gassco skal bidra til oppnåelse av de nasjonale målene gjennom Konkrafts målsetting om å redusere klimagassutslippene for bransjen. Klimapåvirkningen er i Gassco definert som bruk av energi, og utslipp av CO2 og metan. I tett dialog med et utvalg av selskapets interessenter er det utarbeidet et klimaveikart for tiden fram mot 2030. Veikartet er et verktøy i arbeidet med å definere hvilke områder og oppgaver Gassco skal jobbe med for å nå det strategiske målet.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet har både HMS, finansielle og operasjonelle nøkkelindikatorer. Totalt sett har Gassco levert god og effektiv drift. Dette vises i selskapets nøkkelindikatorer. Selskapet transporterte 109,1 mrd. standard kubikkmeter (Sm3) gass fra felt på norsk sokkel til landingspunktene. Salgsverdien av gassen er i henhold til SSB 634 mrd. kroner. Gassco har skapt merverdi for skipere og eiere ved å tilrettelegge for salg av 5 215 mill. Sm3 ekstra kapasitet i 2023. Transportsystemet hadde en leveransetilgjengelighet (regularitet) på 98,53 pst. og kvaliteten på levert gass var 100 pst. i henhold til spesifikasjon. CO2-intensiteten var 0,84 kg/MWh. Det er gjennomført studier og prosjekter med sikte på å øke kapasiteten til landanleggene på Kollsnes, Kårstø og Nyhamna, samt oppdatert vurderinger av alternativer for gasstransport fra Barentshavet-Sør. Gassco har på vegne av norske myndigheter ledet mulighetsstudiene knyttet til den norske delen av det tysk-norske samarbeidet om hydrogen- og CO2-transport. For ytterligere effektivitet har Gassco bla. innført robotteknologi for inspeksjoner. Gassco har også et omfattende program for digitalisering.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikker, pålitelig og effektiv drift

Kritiske hendelser*

0

1,4 (0,9)

Tilgjengelighet

99,34 %

98,53 % (99,57 %)

Kvalitet

99,96 %

100 % (100 %)

Driftkostnader for rør-ledningssystemet**

7 234

7 223 (6 092)

Ekstra kapasitetssalg***

3 094

5 215 (2 652)

Redusere klimapåvirkningen

CO2e-intensitet****

0,88

0,84 (0,78)

Skape framtidens infrastruktur

Strategiske prosjekter iht. plan*****

100 % (97 %)

Effektiv drift

Digitalisering og robotisering av inspeksjon

Initiativ og tiltak ihht. plan ******

Effektivisere rutiner og rapportering, samt gjennomføre inspeksjoner ved hjelp av roboter og droner

100 % (100 %)

* Antall kritiske hendelser siste 12 måneder/millioner arbeidstimer.

** Driftskostnader ekskl. strøm og avgifter (mill. kr.).

*** Millioner standard kubikkmeter.

**** kilogram pr. MWh

***** Fremdrift, kostnader og kvalitet i henhold til plan på utvalgte prosjekter fra den strategiske handlingsplanen (tysk-norsk energisamarbeid, Barentshavet, Kårstø elektrifiseringsprosjekt).

****** Gjennomført flere innvendige inspeksjoner med robot- og droneløsninger, eksempelvis inspeksjon av trykktanker med drone og brannvannstanker med mini-ROV (Remotely operated vehicle). Etablert dataplattform som muliggjør deling av og økt verdiskaping fra data. Det er besluttet å teste ut forsvarlig bruk av kunstig Intelligens på Gasscos dataplattform.

Statens eierandel: 100 pst.

Energidepartementet

Styret: Jan Skogseth (styreleder, 1955, Rogaland), Tor Rasmus Skjærpe (nestleder, 1950, Rogaland), Anne-Lene Midseim (1968, Oslo), Asgeir Tomasgard (1970, Trøndelag), Brita Holstad (1966, Rogaland), Vidar Nilsen*, Toralf Bredahl*, Lisbet Kallevik*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Frode Leversund

Hovedkontor: Karmøy

Revisor: PwC AS

Nettside:www.gassco.eu

Illustrasjonsfoto

Foto: Gassco AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

0

0

Driftsresultat (EBIT)

0

0

Resultat etter skatt

0

0

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 974

3 596

- Hvorav kontantbeholdning

482

1 173

Sum egenkapital

15

15

Sum gjeld og forpliktelser

1 959

3 581

- Hvorav rentebærende gjeld

80

69

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

95

84

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

0,8 %

0 %

Netto kontantstrøm fra drift

-611

879

Netto kontantstrøm fra investeringer

-79

-54

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

393

379

Andel ansatte i Norge

58 %

56 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

26 %

27 %

Sykefravær (%)

2,0 %

2,1 %

Skadefravær (H1/LTI)

3,49

-

Klimagassutslipp**

2023

2022

Scope 1

0,94 mill.

0,97 mill.

Scope 2 (lokasjonsbasert)

78 968

52 600

Scope 3

226,7 mill

234,6 mill

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

11

11

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Det forekommer dobbeltrapportering av utslipp fra Equinor, Petoro og Gassco.

Klimamål

Gassco har ikke kvantitative langsiktige selskapsmål, men Gassco står sammen med bransjen gjennom Konkraft der målet er 50 pst. reduksjon i 2030 og nær null i 2050. «Redusere klimapåvirkningen» er ett av selskapets strategiske mål.

Gassnova SF

Logo

Gassnova ivaretar statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO2 og er rådgiver for Energidepartementet i arbeidet med CO2-håndtering. Gassnova ble etablert som et forvaltningsorgan i 2005 og omgjort til statsforetak i 2007.

Statens eierskap

Staten er eier i Gassnova for å sikre ivaretakelse av statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Statens mål som eier er å bidra til teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.

Mål og strategiske prioriteringer

Gassnova har som hovedmål å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering. Selskapet har gjennom snart 20 år bygget opp bred kunnskap om utvikling og bruk av teknologi og løsninger for CO2-fangst og -lagring, og vil være en viktig bidragsyter i den videre utviklingen av CO2-håndtering og gjennomføringen av regjeringens helhetlige politikk på området. Styret har i 2023 videreført diskusjonene om fremtidig utvikling av selskapet i samspill med Energidepartementet og vil fortsette dette arbeidet også neste år.

Oppnåelse av statens mål

Gassnovas hovedmål søkes nådd gjennom foretakets oppfølging av Langskip, CLIMIT-programmet, Teknologisenter Mongstad (TCM) og gjennomføring av kunnskapsutviklings- og rådgivningsoppdrag for departementet. Gassnovas hovedprioritet i 2023 har vært prosjektoppfølging og gjennomføring av Langskip med god kostnads- og risikostyring. Gassnova koordinerer arbeidet med gevinstrealisering for Langskip. Det har i denne sammenheng vært betydelig aktivitet knyttet til kunnskapsformidling og samhandling med aktører involvert i etterfølgende prosjekter, samt myndighetsorganer og øvrige deler av virkemiddelapparatet i Norge og Europa. Både TCM og CLIMIT-programmet bidrar til gevinstrealisering for Langskip gjennom å støtte utvikling av teknologier for og kunnskap om CO2-håndtering. Gassnova har i tråd med mandat fra Energidepartementet fremforhandlet en avtale om videreføring av aktiviteten ved TCM for perioden 2024-2025, med en betydelig reduksjon i statens eierandel. Det er foretatt 26 nye bevilgninger i 2023 under CLIMIT-Demo ordningen, blant annet til aktiviteter knyttet til teknologiutvikling og tidligfase prosjektmodning. Gassnova startet i 2022 arbeidet med å kartlegge muligheter for CO2-håndtering i Norge, og har i 2023 bistått departementet i forberedelser og oppfølging av en ekstern utredning av virkemidler for CO2-håndtering på avfalls- og forbrenningsanlegg og i industrien.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Ivaretakelse av statens interesser i Langskip

Gjennomførte samarbeidsmøter om gevinstrealisering

5 (4)

Reduksjon i statens kostnader for TCM

Statlig eierandel

34 % (73,9 %)

Fornøyde brukere av Gassnovas tjenester

Brukertilfredshet (skala 1 til 5)

3,96 (4,36)

Effektiv drift

Redusere statens kostnader

Årsresultat (mill. kroner)

10,6 (-5,1)

Statens eierandel: 100 pst.

Energidepartementet

Styret: Morten Ruud (styreleder, 1952, Oslo), Marianne Holmen (nestleder, 1972, Oslo), Kjell-Olav Kristiansen (1952, Akershus), Kristin Skofteland (1971, Rogaland), Trond Moengen (1966, Akershus), Per Einar Solli*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Morten Henriksen

Hovedkontor: Porsgrunn

Revisor: BDO AS

Nettside:www.gassnova.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Svein Ove Søreide

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

114

107

Driftsresultat (EBIT)

4,0

-33,5

Resultat før skatt

9,1

-30,4

Skattekostnad

0,3

5,6

Resultat etter skatt

9,5

-25,0

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

154

170

- Hvorav kontantbeholdning

121

122

Sum egenkapital

56,4

57,4

Sum gjeld og forpliktelser

97,2

112

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Energidepartementet

105

84,4

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

56,4

57,5

Driftsmargin (EBIT)

3,5 %

-31,3 %

Egenkapitalandel

36,6 %

33,8 %

Netto kontantstrøm fra drift

-0,9

2,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

31

37

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

60 %

75 %

Andel kvinner i selskapet totalt

42 %

42 %

Sykefravær (%)

3,5 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2

11,2

10,0

Scope 3

-

-

Klimamål

Senke kontorlokalenes klimaavtrykk/-bidrag til 11,0 CO2e mt i 2024 (scope 2)

Sikre at leverandørene til Gassnova bidrar til foretakets fokus på klima (scope 3)

Sikre at arrangementer i Gassnova-regi bidrar til foretakets fokus på klima (scope 3)

Graminor AS

Logo

Graminor sitt samfunnsoppdrag er å bidra til norsk matsikkerhet og beredskap ved å levere nye plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Oppdraget innebærer utvikling av norske plantesorter, representasjon og uttesting av utenlandske sorter og produksjon av prebasis (såkorn, såfrø, potet). En samfunnsmessig merverdi av oppdraget er å bidra til økt matproduksjon på norske ressurser. Graminor har programmer i korn (hvete, havre og bygg), engvekster, potet, frukt og bær.

Statens eierskap

Staten er eier i Graminor for å bidra med plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norsk og nordisk klima for å bidra til matsikkerhet i Norge. Statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv utvikling av plantesorter av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).

Mål og strategiske prioriteringer

Statens mål med eierskap i Graminor AS er beredskap og matsikkerhet (sektorpolitisk). Graminor skal på en mest mulig effektiv og bærekraftig måte utvikle plantesorter av høy kvalitet for å bidra til norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Selskapet skal være delaktig i forsknings- og utviklingsprosjekter som bidrar til utvikling av foredlingsprogrammene. Selskapet skal være markedsorienterte og synliggjøre aktiviteten til selskapet. Graminor har en nullvisjon for skader og uhell relatert til arbeidet som gårdsdrift og laboratoriearbeid m.m. Målet er å ha sykefravær på 1,5 pst. lavere enn landsgjennomsnittet.

Oppnåelse av statens mål

Mål oppnådd i 2023: over 70 pst. markedsandel for norskutviklede sorter i kornmarkedet (vårhvete, havre og bygg), over 60 pst. markedsandel på norskutviklet engfrø og 23 pst. markedsandel for norske potetsorter. All norsk frukt- og bærforedling utføres på Njøs frukt- og bærsenter på oppdrag fra Graminor. Graminor var involvert i 23 forskningsprosjekter og hadde et sykefravær på 2,1 pst. Graminor har vært synlige i fagtiddskrifter og nasjonale og lokale medier, samt aktive i sosiale medier.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Gode markedsandeler for Graminor utviklede plantesorter solgt i Norge.

Markedsandel

Markedsandeler: Bygg (6-rad): 95,2 %, Havre 89,3 %, Vårhvete 56,2 %. Engvekster: 63,3 %. Potet: 23,3 %

Effektiv drift

Graminor skal til enhver tid ha 1,5 % lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet.

Sykefravær

1,5 % lavere enn landsgjennomsnittet

2,1 %

Graminor har en nullvisjon på skader og uhell relatert til arbeidet

0

Statens eierandel: 28,2 pst.

Landbruks- og matdepartementet

Styret: Hans Frode Kielland Asmyhr (styreleder, 1970, Akershus), Ragnar Dæhli (nestleder, 1964, Innlandet), Jostein Fjeld (1967, Innlandet), Hildegunn Norheim (1963, Østfold), Elisabeth Morthen (1962, Akershus), Kristine Koller (1987, Akershus), Helga Amdahl*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Kristin Børresen

Hovedkontor: Hamar

Revisor: BDO AS

Nettside:www.graminor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Graminor AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

84

79

Driftsresultat (EBIT)

2,2

-1,6

Resultat før skatt og minoritet

1,6

-1,4

Skattekostnad

0,4

-1,1

Resultat etter skatt og minoritet

2,0

-0,3

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

125

102

- Hvorav kontantbeholdning

20,0

13,1

Sum egenkapital

78,9

76,9

Sum gjeld og forpliktelser

46,6

25,1

- Hvorav rentebærende gjeld

25,0

6,4

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Landbruksdirektoratet og Nordisk Ministerråd

39

36

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

104

83

Driftsmargin (EBIT)

2,6 %

-2,0 %

Egenkapitalandel

63,1 %

75,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

11,8

-3,0

Netto kontantstrøm fra investeringer

-24,8

-6,2

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

34

32

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

44 %

44 %

Sykefravær (%)

2,1

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023 **

2022

Scope 1, 2 og 3*

-

-

*Ikke tilgjengelig.

Klimamål

Ikke tilgjengelig. Arbeider for å få dette på plass i løpet av 2024.

Helse Midt-Norge RHF

Logo

Helse Midt-Norge sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Helse Midt-Norge skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert sektorpolitiske hovedmål som følges. Helse Midt-Norges «Strategi 2030» definerer fire strategiske mål for å oppfylle dette: «vi skaper pasientenes helsetjeneste», «vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse», «vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell» og «vi er gode lagspillere». Helse Midt-Norges regionale utviklingsplan for perioden 2023-2026 understøtter "Strategi 2030" og bygger på Helseforetakene sine lokale utviklingsplaner. Den regionale utviklingsplanen har fem hovedsatsingsområder: "digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning", "samling om beste praksis", "regionale fellesløsninger", "bærekraft i personell og kompetanse", og "sterkere samhandling".

Oppnåelse av statens mål

Helse Midt-Norge arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål uttrykt i oppdragsdokumentet til foretaket: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Helse Midt-Norge løste de fleste oppdrag knyttet til målene i 2023. Det er blant annet en positiv utvikling på innovasjonsområdet, med en betydelig økning av antall søknader om regionale innovasjonsmidler. Helse Midt-Norge bidrar også sammen med de øvrige regionale helseforetakene i arbeidet med felles tiltak for å understøtte kunnskapsbasert praksis, kvalitet, bærekraft, effektiv ressursbruk og redusere uberettiget variasjon. Regionen når i hovedsak ikke de langsiktige målene innen ventetider og fristbrudd. Måloppnåelsen på dette og øvrige områder er påvirket av at innføringen av Helseplattformen har bydd på omfattende og uforutsette utfordringer. I tillegg har mangel på spesialister ført til underkapasitet på enkelte fagområder, og det er økende utfordringer med rekruttering av nøkkelpersonell. Bærekraft i personell og kompetanse er et av hovedsatsingsområdene i Helse Midt-Norges regionale utviklingsplan. Det er igangsatt flere tiltak på området, deriblant prosjekter for å sikre kritisk kompetanse innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til helse-tjenester og sammen-hengende pasientforløp

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for somatikk. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager.

≤ 62 dager

75 dager (62 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for barn og unge. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 35 dager.

≤ 70 dager

70 dager (70 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for voksne. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 40 dager.

≤ 52 dager

56 dager (52 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 30 dager.

≤ 26 dager

29 dager (26 dager)

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 22 kreftformene skal være minst 70 pst.

≥ 70 %

61,3 % (69,4 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Odd Inge Mjøen (styreleder, 1958, Trøndelag), Liv Stette (nestleder, 1958, Møre og Romsdal), Siri Forsmo (1958, Trøndelag), Steinar Kristoffersen (1966, Møre og Romsdal), Arnhild Holstad (1963, Trøndelag), John Arne Moen (1965, Trøndelag), Jarle Holberg (1974, Trøndelag), Lindy Jarosch-von Schweder*, Anita Solberg*, Tore Brudeseth*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Stig Slørdahl

Hovedkontor: Stjørdal

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-midt.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Geir Otto Johansen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

28 341

26 982

Driftsresultat (EBIT)

-78

317

Resultat før skatt og minoritet

43

414

Skattekostnad

1

0

Minoritetsandel

-48

-31

Resultat etter skatt og minoritet

42

415

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

31 729

29 461

- Hvorav kontantbeholdning

4 249

5 595

Sum egenkapital

13 466

13 410

- Hvorav minoriteter

-165

-117

Sum gjeld og forpliktelser

18 263

16 052

- Hvorav rentebærende gjeld

8 500

6 675

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

417

380

Kjøp: Andre helseregioner

556

555

Kjøp: Utskrivningsklare pasienter

129

107

Kjøp: Felleskontrollerte virksomheter

543

567

Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet

26 141

24 911

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

21 966

20 100

Driftsmargin (EBIT)

-0,3 %

1,0 %

Egenkapitalandel

42,4 %

46,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

723

1 009

Netto kontantstrøm fra investeringer

-3 654

-3 498

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

22 121

22 198

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

65 %

63 %

Sykefravær (%)

9,1 %

9,2 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023 **

2022

Scope 1

5 375

6 371

Scope 2 (markedsbasert)

71 250

70 759

Scope 3

263 716

247 789

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13

*Se side 60 for utslippskategorier.

** I 2023 ble klimaregnskapet oppdatert med nye CO2-utslippsfaktorer for perioden 2019-2022. Dette har gitt en vesentlig økning i utslipp fra sope 3.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål: 1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, 2. Redusere energiforbruk med 20 pst., og øke andelen gjenvinningskraft, 3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst, 4. Matavfall reduseres med 50 pst., 5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. 6. Fossilfri virksomhet, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere og 7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Nord RHF

Logo

Helse Nord sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge og Svalbard. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Helse Nord skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.

Helse Nord iverksetter nasjonal helsepolitikk gjennom visjonen «Sammen om helse i nord»-strategien til Helse Nord for 2021-2024, samt Regional utviklingsplan 2038. Nåsituasjon og demografiske framskrivninger tilsier at betydelige endringer må skje for at foretaksgruppen skal kunne nå sine overordnede mål innenfor de økonomiske rammene som er gitt. Tilgang til fagpersonell både på lokalsykehus og de to store sykehusene er den største utfordringen. Foretaksgruppen må gjøre organisatoriske endringer for å få en funksjons- og oppgavedeling som lar seg bemanne.

Oppnåelse av statens mål

Helse Nord arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Foretaksgruppen har vært, og er fortsatt, i en særlig krevende økonomisk situasjon. Dagens organisering og drift er ikke bærekraftig. Det jobbes med utforming og gjennomføring av vesentlige omstillinger for å ha bærekraftig drift.

Helseforetakene har jobbet målrettet med å ta igjen etterslep fra pandemien. Ventetid for mindre prioriterte tilstander er økt. Helse Nord har prioritert å styrke tilbudet til pasienter med psykisk lidelse og rusmisbruk, særlig barn og unge.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for somatikk. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager.

≤ 70 dager

72 dager (70 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for barn og unge. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 35 dager.

≤ 56 dager

62 dager (56 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for voksne. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 40 dager.

≤ 66 dager

67 dager (66 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 30 dager.

≤ 39 dager

46 dager (39 dager)

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 22 kreftformene skal være minst 70 pst.

≥ 70 %

80,8 % (78,8 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Renate Larsen (styreleder, 1975, Troms), Rune Gjertin Rafaelsen (nestleder, 1954, Finnmark), Henrik Olsen (1970, Finnmark), Jan-Oddvar Sørnes (1966, Nordland), Anne Husebekk (1954, Troms), Agnete Masternes Hanssen (1966, Finnmark), Tone Hauge (1968, Nordland), Sissel Alterskjær*, Kari Marie Baadstrand Sandnes*, Martin Øien Jenssen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Marit Lind (konstituert)

Hovedkontor: Bodø

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-nord.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Helse Nord RHF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

22 415

21 826

Driftsresultat (EBIT)

-367

103

Resultat før skatt og minoritet

-407

73

Skattekostnad

0,1

-0,5

Resultat etter skatt og minoritet

-407

74

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

24 815

22 703

- Hvorav kontantbeholdning

1 824

1 377

Sum egenkapital

11 132

11 539

Sum gjeld og forpliktelser

13 684

11 164

- Hvorav rentebærende gjeld

8 317

6 617

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

352

326

Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet

21 287

20 394

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

19 449

18 156

Driftsmargin (EBIT)

-1,6 %

0,0 %

Egenkapitalandel

44,9 %

51,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

193

492

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 813

-1 724

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

19 507

19 287

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

56 %

Andel kvinner i selskapet totalt

70 %

70 %

Sykefravær (%)

9,6 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023**

2022

Scope 1

7 000

6 348

Scope 2 (markedsbasert)

36 933

31 361

Scope 3

196 068

192 360

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

** I 2023 ble klimaregnskapet oppdatert med nye CO2-utslippsfaktorer for perioden 2019-2023 for scope 1, 2 og 3.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål: 1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2 og 3), 2. Redusere energiforbruk med 20 pst., og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2), 3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst (scope 3), 4. Matavfall reduseres med 50 pst. (scope 3), 5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. (scope 3), 6. Fossilfri virksomhet, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og 7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Sør-Øst RHF

Logo

Helse Sør-Øst sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet, Oslo, Vestfold, Telemark, Viken og Agder. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Helse Sør-Øst skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.

Helse Sør-Øst har i «Regional utviklingsplan 2040» fastsatt fire mål:

  • Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester.
  • Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer.
  • Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling.
  • Bærekraftige helsetjenester for samfunnet.

Oppnåelse av statens mål

Helse Sør-Øst arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Hovedoppgavene pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende har vært ivaretatt i tråd med de føringer eier har gitt. Det har vært en krevende driftssituasjon i 2023, med bemanningsutfordringer og høyt sykefravær. Arbeidet med forbedring og læring prioriteres høyt for å øke måloppnåelsen på flere områder. Det er et potensial for økt kvalitet og reduksjon av uønskede hendelser og uønsket variasjon i tjenesten. Den økonomiske situasjonen er fortsatt krevende, og det arbeides med tiltak for god økonomisk kontroll og styring på alle nivå i helseforetaksgruppen.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for somatikk. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager.

≤ 69 dager

76 dager (69 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for barn og unge. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 35 dager.

≤ 49 dager

49 dager (49 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for voksne. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 40 dager.

≤ 48 dager

52 dager (48 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 30 dager.

≤ 31 dager

32 dager (31 dager)

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 22 kreftformene skal være minst 70 pst.

≥ 70 %

77,8 % (80,1 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Svein Ingvar Gjedrem (styreleder, 1950, Akershus), Nina Tangnæs Grønvold (nestleder, 1969, Østfold), Einar Lunde (1968, Agder), Liv Monica Stubholt (1961, Akershus), Peder Kristian Olsen (1950, Innlandet), Bushra Ishaq (1958, Oslo), Harald Vaagaasar Nikolaisen (1967, Akershus), Christian Grimsgaard*, Irene Kronkvist*, Lasse Bent Sølvberg*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Terje Rootwelt

Hovedkontor: Hamar

Revisor: PwC AS

Nettside:www.helse-sorost.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Helse Sør-Øst RHF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

106 236

101 311

Driftsresultat (EBIT)

1 359

1 531

Resultat før skatt

1 550

1 684

Skattekostnad

6

10

Minoritetsandel

-2

-

Resultat etter skatt og minoritet

1 544

1 674

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

114 106

92 132

- Hvorav kontantbeholdning

17 367

12 417

Sum egenkapital

46 563

45 019

- Hvorav minoriteter

10

12

Sum gjeld og forpliktelser

67 543

47 112

- Hvorav rentebærende gjeld

22 355

17 221

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

1 112

1 042

Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet

96 510

91 863

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

68 918

62 240

Driftsmargin (EBIT)

1,3 %

2,0 %

Egenkapitalandel

40,8 %

49,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

3 714

3 713

Netto kontantstrøm fra investeringer

-16 949

-9 261

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

84 167

82 715

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

44 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

74,5 %

73 %

Sykefravær (%)

8,5%

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023**

2022

Scope 1

21 392

25 107

Scope 2 (markedsbasert)

146 775

111 441

Scope 3

963 320

912 756

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

**I 2023 ble klimaregnskapet oppdatert med nye CO2-utslippsfaktorer for 2019, 2020, 2021 og 2022.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål: 1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, 2. Redusere energiforbruk med 20 pst., og øke andelen gjenvinningskraft, 3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst, 4. Matavfall reduseres med 50 pst., 5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. 6. Fossilfri virksomhet, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere og 7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Vest RHF

Vest sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Rogaland og Vestland. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Helse Vest skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges. I tillegg er det definert risikoområder som skal følges særlig opp i foretaksgruppen Helse Vest. I 2023 var disse legemiddelsikkerhet, vold og trusler mot ansatte, informasjonssikkerhet, ekstern turnover og uønsket variasjon særlig innen radiologi og ortopedi.

Helse Vest sin virksomhetsstrategi, «Helse 2035», definerer strategiske mål for å oppfylle målene som er satt. Foretaket har en regional utviklingsplan for perioden fram mot 2035 med fire hovedsatsingsområder: (i) pasienter, brukere og pårørende, (ii) medarbeidere og kompetanse, (iii) utvikling og (iv) samhandling. Hvert område har egne tiltaksplaner.

Oppnåelse av statens mål

Helse Vest arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Helse Vest har i 2023 løst hovedoppgavene, som er å sørge for pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, utdanning av helsepersonell og forskning, i tråd med de føringer eier har gitt. Prioriterte områder i Helse Vest har vært i) psykisk helsevern, ii) tiltak for å beholde utvikle og rekruttere medarbeidere og iii) digitalisering og ta i bruk løsninger som er innført. Det har i 2023 vært utfordringer med rekruttering og en utfordrende økonomisk situasjon. Det er fortsatt et potensial for økt kvalitet, reduksjon av uønskede hendelser og variasjon i tjenesten. Arbeidet med forbedring og læring skal alltid ha høy prioritet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til helsetjenester og sammen-hengende pasientforløp

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for somatikk. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager.

≤ 70 dager

71 dager (70 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for barn og unge. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 35 dager.

≤ 54 dager

55 dager (54 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for psykisk helsevern for voksne. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 40 dager.

≤ 47 dager

49 dager (47 dager)

Gjennomsnittlig ventetid skal ikke øke sammenlignet med 2022 for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Målsetningen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 30 dager.

≤ 30 dager

32 dager (30 dager)

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst.

≥ 70 %

81,7 % (87,9 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Agnes Landstad (styreleder, 1962, Akershus), Oddvar Kaarbøe (nestleder, 1969, Vestland), Pål Eikeseth (1977, Vestland), Anne Karin Hamre (1965, Vestland), Kristin Reitan Husebø (1963, Rogaland), Hege Solbakken (1972, Vestland), Tord Anton Haaland (1969, Rogaland), Wenche Kristin Røkenes*, Linda Karin Gangstøe*, Geir Arne Sunde*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Inger Cathrine Bryne

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-vest.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Katrine Sunde

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

37 366

35 597

Driftsresultat (EBIT)

209

349

Resultat før skatt

318

417

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

319

416

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

44 686

40 444

- Hvorav kontantbeholdning

3 648

4 868

Sum egenkapital

19 057

18 740

Sum gjeld og forpliktelser

25 628

21 704

- Hvorav rentebærende gjeld

16 322

13 070

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

425

403

Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet

35 144

33 665

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

35 379

31 810

Driftsmargin (EBIT)

0,6 %

1,0 %

Egenkapitalandel

42,6 %

46,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

840

1 317

Netto kontantstrøm fra investeringer

-5 449

-5 402

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

3 389

2 597

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

31 113

30 455

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

75 %

77 %

Sykefravær (%)

-

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023**

2022

Scope 1

12 414

14 500

Scope 2 (markedsbasert)

55 012

35 500

Scope 3

309 193

302 000

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

** I 2023 ble klimaregnskapet oppdatert med nye CO2 utslippsfaktorer / omregningsfaktorer for hele perioden 2019 - 2023.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål: 1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, 2. Redusere energiforbruk med 20 pst., og øke andelen gjenvinningskraft, 3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst, 4. Matavfall reduseres med 50 pst., 5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. 6. Fossilfri virksomhet, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere og 7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Innovasjon Norge

Logo

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. På oppdrag fra eierne tilbyr selskapet tjenester innen finansiering, rådgivning, kompetanse, nettverk og profilering til et bredt spekter av norske virksomheter. Innovasjon Norge ble opprettet i 2003 og har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 23 internasjonale markeder.

Statens eierskap

Staten er eier i Innovasjon Norge for å gi næringslivet et tilbud av bedriftsrettede ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, herunder regionenes næringsmessige muligheter. Statens mål som eier er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet.

Mål og strategiske prioriteringer

Innovasjon Norges ambisjoner er knyttet til delmålene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer i hele landet. Selskapets strategiske prioriteringer fremover er å

  • Få fart på den grønne omstillingen
  • Sikre at flere norske bedrifter skalerer
  • Effektivisere driften gjennom forenkling for kunder, medarbeidere og oppdragsgivere

Evnen til å benytte seg av mulighetene som ligger i ny teknologi og nye, grønne forretningsmodeller, er det som står høyest på agendaen hos selskapets kunder. Å møte disse behovene vil bli avgjørende i årene fremover, og Innovasjon Norge skal bidra til at næringslivet lykkes med omstillingen. Økt innovasjonsaktivitet og eksport vil bli sentralt. I 2023 vedtok styret at selskapet skal sette utslippsmål som er vitenskapelig fundert og i tråd med Parisavtalen og føringene fra eierskapsmeldingen. Selskapet er i gang med arbeidet.

Oppnåelse av statens mål

I 2023 ga selskapet tilsagn til norsk næringsliv med totalt 3,8 mrd. kroner i tilskudd og 3,3 mrd. kroner i lån og garantier, der lavrisikolån, landbruksstøtte og miljøteknologi var blant de største ordningene. Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for igangsettelse av deres prosjekter. Målingene av innsatsen for 2023 indikerer at bedrifter som har mottatt støtte hadde en årlig mervekst i salgsinntekter på 14,8 pst. poeng, verdiskaping på 10,8 pst. poeng og produktivitet på 4,3 pst. poeng sammenlignet med bedrifter som ikke har fått støtte. Selskapet har i løpet av året fulgt opp omstillingsprogrammet igangsatt i 2022, med mål om en effektivisering og varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024.

Innovasjon Norges portefølje har i 2023 vært i dreining mot flere prosjekter som bidrar til grønn omstilling. I 2023 har innsatsen for norsk landbruk økt betydelig, og Bionova har vært under etablering. Grønt industriløft og nye eksportsatsinger har preget andre deler av organisasjonens arbeid, i tillegg til en styrket ordning for oppstartsfinansiering.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator og mål 2023

Resultat 2023* (2022**)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Hovedmål: Utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter

Mervekst i salgsinntekter

14,8 pst. p. (10,3)

Mervekst i produktivitet

4,3 pst. p. (3,6)

Mervekst i verdiskaping

10,8 pst. p. (8,6)

Delmål 1: Flere gode gründere

Mervekst i salgsinntekter

21,5 pst. p. (17,1)

Mervekst i produktivitet

9,7 pst. p. (10,2)

Mervekst i verdiskaping

19,1 pst. p. (17,4)

Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

Mervekst i salgsinntekter

7,0 pst. p. (6,7)

Mervekst i produktivitet

0,7 pst. p. (2,0)

Mervekst i verdiskaping

3,9 pst. p. (5,3)

Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

Mervekst i salgsinntekter

9,3 pst. p. (18,6)

Mervekst i produktivitet

1,8 pst. p. (3,4)

Mervekst i verdiskaping

7,0 pst. p. (15,8)

Effektiv drift

God balanse mellom formåls- og kostnadseffektivitet i løpende drift

Varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024 i forhold til 2021. Realiserte omstillingskonstander var på 26 mill. kroner i 2022 og 24 mill. kroner i 2023.

Pågående

*Basert på regnskapstall for perioden 2011-2022. Metoden benyttet i effektmålingene går ut på å sammenligne utviklingen i utvalgte indikatorer for Innovasjon Norges kunder med en gruppe av liknende virksomheter, som ikke har mottatt støtte. Effektene er målt som forskjeller i gjennomsnittlig årlig vekst i den første treårsperioden etter støtte fra Innovasjon Norge (årlig mervekst i forhold til kontrollgruppen).

**Basert på regnskapstall for perioden 2003-2021. Metoden er den samme som beskrevet i fotnote over.

Statens eierandel: 51 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Fylkeskommunenes eierandel: 49 pst.

Styret: Ola H. Strand (styreleder, 1957, Trøndelag), Kristin Misund (nestleder, 1965, Østfold), Merete Nygaard Kristiansen (1967, Troms), Kristine Nore (1978, Buskerud), Arvid Andenæs (1954, Vestland), Arne Ingebrigtsen (1972, Møre og Romsdal), Anita Hager (1980, Innlandet), Kristine Falkgård (1967, Akershus), Heine Østby (1972, Agder), Mari Dorte Jønland Michaelsen*, Tim Genge*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Håkon Haugli

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.innovasjonnorge.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Innovasjon Norge

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 798

1 313

Driftsresultat (EBIT)

638

93

Resultat før skatt og minoritet

632

95

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

632

95

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

28 019

29 016

- Hvorav kontantbeholdning

9 295

9 992

Sum egenkapital

1 602

1 602

Sum gjeld og forpliktelser

26 417

27 415

- Hvorav rentebærende gjeld

16 930

17 590

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd:

1 202

Tilskudd: Departementene

1 171

Tilskudd: Fylkeskommunene

8

Tilskudd: Andre

25

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

649

138

Utbytteandel

103 %

145 %

Gj. utbytteandel siste fem år

110 %

108 %

Utbytte til staten

631

125

Tilbakebetaling av kapital

-

-

Kapitalinnskudd fra staten

-

-

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

18 862

19 192

Driftsmargin (EBIT)

35,5 %

7 %

Egenkapitalandel

5,7 %

6 %

Netto kontantstrøm fra drift

-483

-732

Netto kontantstrøm fra investeringer

446

-36

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

726

708

Andel ansatte i Norge

85 %

81 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

62,5 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

56 %

55 %

Sykefravær (%)

4,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

45

8

Scope 2 (markedsbasert)

609

996

Scope 3

1 310

2 597

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*

1, 3, 5, 6, 7

5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

I 2023 vedtok styret at selskapet skal sette utslippsmål som er vitenskapelig fundert og i tråd med Parisavtalen og føringene fra eierskapsmeldingen. Dette krever systematisk arbeid over tid, og selskapet er i gang med arbeidet.

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Logo

Kimen Såvarelaboratoriet (Kimen) er Norges kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalyser, og er nasjonalt referanselaboratorium for såvareanalyser. Virksomheten har eksistert i 140 år og ble omorganisert til aksjeselskap i 2004. Laboratoriet er akkreditert av ISTA (International Seed Testing Association) for analyse av spireevne, sunnhet, renhet og vannbestemmelse i alle såvarer aktuelle for offentlig sertifisering.

Statens eierskap

Staten er eier i Kimen for å opprettholde et nasjonalt kompetansesenter innen såvarekvalitet og såvareanalyse i Norge. Statens mål som eier er mest mulig effektive såvareanalyser og -tjenester av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).

Mål og strategiske prioriteringer

Kimens ambisjoner:

  • Være nasjonalt kompetansesenter og referanselaboratoriet innen såvarekvalitet og såvareanalyse, slik at Norges selvforsyningsgrad av såvarer opprettholdes.
  • Bidra til at kjemisk behandling av såvarer ikke er høyere enn nødvendig.
  • Være faglig relevant for såvareforretninger, brukere av egen såvare, offentlig forvaltning og landbruksrådgivning.
  • Være en relevant analyseaktør for forskningsmiljøene - øke antall forskningsanalyser.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet leverte i 2023 det omfang og kvalitetsnivå av analyser og tjenester som har blitt etterspurt, og gjennom dette oppfylt sitt hovedmål. Laboratoriet mottok i alt 10 832 prøver og utførte 25 576 enkeltanalyser, en reduksjon i antall analyser fra 2022 på 0,2 pst. Produksjonen ble utført med om lag samme antall årsverk som 2022. Det har i 2023 vært en høyere andel ansatte under opplæring noe som har påvirket effektiviteten. Salg av andre tjenester som prøvetakerkurs, kontrollfeltarbeid og vekstkontroll ble gjennomført som planlagt, og var omtrent på samme nivå som 2022.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023

Sektorpolitisk måloppnåelse

Opprettholde nasjonalt kompetansesenter og fagmiljø innen såvareanalyser

Akkreditering gitt av ISTA

Fullført

Deltagelse i faglige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt

Delta på relevante arenaer

Fullført

Levere analyser av høy kvalitet

Overall ranking for ISTA-ringtester (snitt av seks siste tester)*

Inneha karakter A for alle Overall rankings

Oppnådd A for Overall rankings

Effektiv drift

Opprettholde analyseaktivitet uten økning i årsverk

Antall analyser pr. totalt antall årsverk

Lavere enn 2022 (1 349)

1 278*

*Analyse - type fordeling har i 2023 vært noe annerledes enn i 2022, med flere tidskrevende analyser.

Statens eierandel: 51 pst.

Landbruks- og matdepartementet

Styret: Kåre Oskar Larsen (styreleder, 1959, Østfold), Jon A. Repstad (1962, Akershus), Erik Halvor Østby (1970, Østfold), Jostein Fjeld (1967, Innlandet), Birgitte Henriksen (1974, Østfold), Henriette L. Røed*

*valgt av og blant de ansatte

Daglig leder: Pia Aviâja Boll Dromnes

Hovedkontor: Nordre Follo, Viken

Revisor: Mazars

Nettside:www.kimen.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Eivind Meen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

15

13,8

Driftsresultat (EBIT)

-0,2

-1,1

Resultat før skatt og minoritet

-0,1

-1,1

Skattekostnad

0

0,2

Resultat etter skatt og minoritet

0,04

-0,85

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

13,1

12,8

- Hvorav kontantbeholdning

7,1

8,1

Sum egenkapital

9,7

9,8

Sum gjeld og forpliktelser

3,3

3

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Kjøp: Mattilsynet

1

1

Tilskudd: Mattilsynet

3,84

3,8

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

10

11,1

Driftsmargin (EBIT)

-1,3 %

-8 %

Egenkapitalandel

74,0 %

76,6 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

20

21

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

80 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

90 %

90 %

Sykefravær (%)

9,2 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

-

Scope 2 (lokasjonsbasert)

2,3

2,3

Scope 3

-

-

Klimamål

Ikke tilgjengelig.

Kings Bay AS

Logo

Kings Bay eier og har ansvaret for drift og utvikling av infrastrukturen i Ny-Ålesund. Driften omfatter blant annet innkvartering, bespisning, organisering av flytransport, sjøvertstjenester, beredskap, verkstedtjenester samt vann- og elektrisitetsforsyning. Ti forskningsmiljøer fra ulike nasjoner er fast etablert i Ny-Ålesund, og ca. 20 ulike forskningsmiljøer har hvert år forskningsprosjekter i og rundt Ny-Ålesund.

Statens eierskap

Staten er eier i Kings Bay for å ha en norsk forskningsstasjon i Ny-Ålesund for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse som bidrar til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er mest mulig effektiv drift, vedlikehold og utvikling av selskapets eiendom, bygningsmasse og infrastruktur for å tilrettelegge for Ny-Ålesund forskningsstasjon som en norsk plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse.

Mål og strategiske prioriteringer

Ny-Ålesund er lett tilgjengelig med unikt og uberørt miljø og kulturarv, og er et viktig referanseområde for å observere effekten av klimaendringer. Selskapets strategi er å være en tilrettelegger for verdensledende forskning innen naturvitenskap og forskningsstyrt kulturminneforvaltning. Kings Bay skal legge til rette for felles infrastruktur og tematiske sentre i tråd med vedtatte mål i forskningsstrategien for Ny-Ålesund. Selskapet arbeider for økt tilstedeværelse av norske forskere i Ny-Ålesund. Selskapet jobber med å videreutvikle samfunnet for alternative energikilder og reduserte utslipp.

Oppnåelse av statens mål

Antall forskerdøgn ble 13 473. Dette er 1 642 forskerdøgn lavere enn i 2019, som var målet. Selskapet har revidert arealplanen som er avgjørende for arealforvaltning, utvikling og søknadsbehandling. For å lette arbeidet rundt planlegging av forvaltningen av bygningsmasse og infrastruktur, er det anskaffet et FDVU-system (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling). Videre er det gjennomført tilstandsvurdering av ni fredete bygg og tolv nyere bygg, samt Luftskipsmasten. En overordnet status for felles forskningsinfrastruktur er utarbeidet, og konklusjonen er at alle laboratorier, bortsett fra Veksthuset, trenger oppgraderinger i varierende grad. Selskapet har stort fokus på en samfunnssikker drift og har gjennomført et forprosjekt knyttet til opprettelse av nødstrøm og -varme, som gir et godt grunnlag for detaljprosjektering av et nødfyringsanlegg

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Effektiv drift, vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse

Ny arealplan for Kings Bays eiendom

Vedtatt arealplan for Ny-Ålesund planområde 2023-2033

Planforslag levert Sysselmesteren på Svalbard for vedtak

Gjennomføre tilstandsvurdering og etablere system for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, utstyr og teknisk infrastruktur

Ta i bruk FDVU-system

Programvare er anskaffet. Tilstandsvurdering av 21 bygg, samt Luftskipsmasten.

Legge til rette for tematiske sentre knyttet til prioriterte områder med utstyr for felles bruk

Status og utvikling av felles forskningsinfrastruktur

Utarbeide oversikt over dagens status, utfordringer og muligheter for felles forsknings-infrastruktur. Klare prioriteringer for videre satsinger.

Overordnet vurdering av status for felles forskningsinfrastruktur er utarbeidet. Alle laboratorier bortsett fra Veksthuset trenger oppgraderinger i varierende grad.

Foretrukne arktiske forskningsstasjon med fornøyde kunder

Antall forskerdøgn for utenlandske og norske forskere

>= 15 115

13 473 (13 906)

Effektiv drift

Effektiv drift, vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse

Forprosjekt knyttet til nødstrøm og nødfyring

Overordnet prosjektering

Et forprosjekt som gir grunnlag for detaljprosjketering,er gjennomført

Statens eierandel: 100 pst.

Klima- og miljødepartementet

Styret: Tor Instanes (styreleder, 1972, Vestland), Bo Andersen (nestleder, 1951, Innlandet), Elin Bang Tverfjeld (1967, Finnmark), Lise Bartnes Aalberg (1963, Trøndelag), Harald Høgseth (1968, Trøndelag)

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Lars Ole Saugnes

Hovedkontor: Ny-Ålesund

Revisor: BDO AS

Nettside:www.kingsbay.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Christer Amundsen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

126

103

Driftsresultat (EBIT)

6

-0,2

Resultat før skatt

7

-0,3

Skattekostnad

1

0

Resultat etter skatt

6

-0,3

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

50,7

39,4

- Hvorav kontantbeholdning

16,7

10,7

Sum egenkapital

27,3

21,7

Sum gjeld og forpliktelser

23,3

17,6

- Hvorav rentebærende gjeld

1,5

1,8

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Klima- og miljødepartementet

66,4

43,9

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

28,8

23,5

Driftsmargin (EBIT)

4,8 %

-0,2 %

Egenkapitalandel

53,8 %

55,1 %

Netto kontantstrøm fra drift

6,3

-0,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

-25,7

-17,9

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

27

27

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

60 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

44 %

44 %

Sykefravær (%)

2,9 %

2,6 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

3 131

3 203

Scope 2

-

-

Scope 3

152

173

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1

1

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Ikke tilgjengelig.

Nationaltheatret AS

Logo

Nationaltheatret er en av landets fem nasjonale scenekunstinstitusjoner og har som formål å produsere og formidle scenekunst av høy kvalitet til et bredt og sammensatt publikum. Teateret ble etablert i 1899, og staten ble eier i 1972.

Statens eierskap

Staten er eier i Nationaltheatret for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

Nationaltheatret har som mål å være et attraktivt teater som tiltrekker seg og beholder de beste kunstneriske og teaterfaglige ressursene. Et sterkt ensemble skal være teaterets fremste kjennemerke. Nationaltheatret skal tilby et repertoar som kombinerer eksisterende kanon med nye stemmer i norsk og internasjonal dramatikk gjennom moderne teaterproduksjon. Teateret skal svare på samtidens utfordringer og samtidig ivareta sin egenart. Kunnskap om og innsikt i publikum er en forutsetning for å nå eksiterende og nye publikumsgrupper. Det skal være grunnlaget for arbeidet med å øke publikumstilfanget, ikke minst et nytt ungt publikum. Teateret skal være en sosial møteplass i tillegg til å være en arena for scenekunst av høy kvalitet.

Oppnåelse av statens mål

Nationaltheatret laget gjennom 2023 tretten nye teaterproduksjoner fordelt på Hovedscenen, Amfiscenen, Kanonhallen og Torshovteatret. I tillegg satte teateret opp «Døden på Oslo S» i det nedlagte kjøpesenteret på Økern. Det resulterte i totalt 658 forestillinger for et bredt og sammensatt publikum. Ut over aktiviteten på egne scener samarbeidet Nationaltheatret med Riksteateret om to produksjoner, «Detektimen – en kriminalmusikal» og «Drømmen om en hvit jul», og sendte to gjestespill ut av landet: «Jane Eyre» ble satt opp på Internationaal Theater Amsterdam og «Dødsdansen» ble satt opp på The Coronet Theatre i London. I tillegg til selve forestillingsaktiviteten gjennomførte teateret 144 omvisinger med ulikt innhold, ikke minst egne omvisninger for barn og unge, og 49 ulike arrangementer som paneldebatter og forskjellige arrangementer for barn og unge.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Scenekunst av høy kvalitet for et bredt publikum

Antall forestillinger

665

658 (670)

Antall publikum

215 193

226 352 (157 156)

Antall formidlingsarrangementer (inkl. digitale)

200

193 (364)

Antall publikum på formidlingsarrangementer (inkl. digitale)

20 000

19 918 (23 564)

Effektiv drift

Inntekter

Andel egeninntekter av totale inntekter

30 %

27 %

Kostnader

Andel lønnskostnader av totale kostnader

60 %

62 %

Statens eierandel: 100 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Gisele Marchand (styreleder, 1958, Oslo), Olav H. Selvaag (1969, Akershus), Asta Busingye Lydersen (1970, Oslo), Henrik Helliesen Langeland (1972, Oslo), Vincent Mrimba (1975, Vestland), Julie Andersland (1978, Vestland), Lena Kristin Ellingsen*, Karoline Karlsen Husjord* Thorbjørn Harr*

* valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Kristian Seltun

Hovedkontor: Oslo

Revisor: BDO AS

Nettside:www.nationaltheatret.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Erika Hebbert

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

372

326

Driftsresultat (EBIT)

-16

-5,4

Resultat før skatt og minoritet

-14

-5,4

Skattekostnad

-

0

Resultat etter skatt

-14

-5,4

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

108

133

- Hvorav kontantbeholdning

24

44,7

Sum egenkapital

-13

7,2

Sum gjeld og forpliktelser

121

126

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

266

246

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

-4 %

-1,7 %

Egenkapitalandel

-11,7 %

5,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

-9,4

4,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

-11,2

-12,7

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

374

366

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

62,5 %

67 %

Andel kvinner i selskapet totalt

55 %

55 %

Sykefravær (%)

3,3 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

3,1

3,4

Scope 2 (lokasjonsbasert)

45,1

31,3

Scope 3

139

156

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 5, 6, 12

1, 4, 5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Nationaltheatret skal redusere sitt klimaavtrykk gjennom redusert energiforbruk, sirkulærøkonomi og en reisepolicy som motiverer til klimavennlig reiseaktivitet.

Nofima AS

Logo

Nofima har som mål å levere anvendt forskning av god kvalitet som bidrar til bærekraftige matnæringer og samfunn. Selskapets samfunnsoppdrag, kompetanse og posisjon setter Nofima sentralt på kartet når konkrete løsninger utvikles og tas i bruk i bærekraftige matsystemer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Nofima bidrar til å nå FNs bærekraftsmål og selskapets egen visjon: «Bærekraftig mat til alle». Nofima forsker basert på oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og hav-basert matindustri, leverandørindustri, fôrleverandør- og ingrediensindustrien samt offentlig forvaltning.

Statens eierskap

Staten er eier i Nofima for å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, på områder markedet ikke finansierer og som er viktige for samfunnet. Statens mål som eier er høyest mulig verdiskaping av selskapets forskningsaktivitet.

Mål og strategiske prioriteringer

Nofima skal bidra til økt konkurransekraft i de næringene vi betjener, stille infrastruktur til rådighet og levere forskningsbasert kompetanse av høy kvalitet til selskapets oppdragsgivere. Det overordnede målet for Nofima er å bidra til forsvarlig utnyttelse av ressurser fra hav og land. Dette danner grunnlaget for selskapets arbeid med å utvikle bærekraftig matsystemer basert på bred forståelse av de grønne, blå og blågrønne matsystemene. I tråd med dette er bærekraft og grønn omstilling gjennomgående elementer i alle prosjekter, enten det dreier seg om havbruk, landbasert matindustri eller fiskeri. Nofimas forskning bidrar til at konkurransekraften i norske matproduserende næringer drives i en mer bærekraftig retning. Brukerne av forskningen som gjennomføres i Nofima finner man i alle deler av næringslivet som instituttet betjener og i offentlig forvaltning. De overordnede utviklingsmål i Nofimas strategi er at 1) Nofima skal ha god innsikt og forståelse av bærekraftige matsystemer, 2) Nofima skal være en tilpasningsdyktig organisasjon og 3) Nofima skal være en synlig og nyttig samfunnsaktør.

Oppnåelse av statens mål

Nofima forsker fram løsninger slik at norske matproduserende næringer kan oppnå en bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressurser fra hav og land. I mer enn 80 pst. av Nofima sine forskningsprosjekter deltar næringsaktører fra akvakultur, fiskeri og land- og havbasert matindustri. Resultater av forskningen blir gjennom tett samarbeid med næringene effektivt implementert. Eksempler på dette er kunnskap om økt fiskevelferd, bærekraftige emballeringsløsninger, effektiv utnyttelse av ressurser som gir økt verdiskaping i fiskerinæringen, nye ingredienser til fiskefôr og mere effektive produksjonsformer i matindustrien. Nofima har god måloppnåelse på forskningsfaglig kvalitet gjennom publisering og høy kompetanse på vitenskapelig personell. Nofima har investert sterkt i å ha tilgjengelig relevant forskningsinfrastruktur for næringene blant annet innenfor RAS teknologi og fôrutvikling. Det er god utnyttelse av forskerkapasiteten i selskapet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Forskning og innovasjon som øker næringens konkurransekraft ved at resultatene tas i bruk og skaper verdi

Publikasjonspoeng pr. forskerårsverk

> 0,7

0,88 (0,92)

Delta i SFI prosjekter/Grønn plattform

> 4

4 (4)

Nasjonale oppdragsinntekter % av omsetning

> 30 %

39 % (38 %)

Deltakelse i EU prosjekter

> 25

21 (21)

Forskningsinfrastruktur som er tilgjengelig for å løse næringslivets utfordringer

Investering i forskningsinfrastruktur % av netto inntekter

> 3,5 %

4 % (4,4 %)

Drift av bygninger i % av netto inntekter

< 15 %

12,8 (13,5 %)

Økt tillit til forskning

Nasjonale medieoppslag

> 1 500

1 722 (2 030)

Levere forskning av høy kvalitet og relevans

Dr. grader i % av vitenskapelig personell

> 80 %

80 % (76 %)

Fakturerte timer/FoU årsverk

> 1 140

1 124 (1 103)

Effektiv drift

Satse på framtidige relevante områder, metoder og teknologier

Driftsresultat %

> 0

-1,1 % (-4,4 %)

> 40 %

40 % (40 %)

Statens eierandel: 56,8 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Thomas Henning Farstad (styreleder, 1971, Oslo), Marianne Synnes Emblemsvåg (nestleder, 1970, Møre og Romsdal), Tine Anette Grytnes Laskerud (1970, Vestland), Edel Storelvmo (1951, Nordland), Trond Vilhelm Lund (1969, Trøndelag), Cathrine Kure Finne*, Gøril Voldnes*, Bjørn Tore Rotabakk*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Bente Torstensen

Hovedkontor: Tromsø

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.nofima.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Anne-May Johansen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

721

707

Driftsresultat (EBIT)

-5,9

-23,4

Resultat før skatt

7,1

-21,7

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

7,1

-21,7

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

508

483

- Hvorav kontantbeholdning

95

87

Sum egenkapital

202

195

Sum gjeld og forpliktelser

306

288

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avtale/oppdrag: Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet

11,2

9

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

101,7

96,9

Tilskudd: Norges forskningsråd

91,6

89,6

Tilskudd: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter

78

76,3

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

202

195

Driftsmargin (EBIT)

-0,8 %

-3 %

Egenkapitalandel

39,8 %

40 %

Netto kontantstrøm fra drift

30

-46

Netto kontantstrøm fra investeringer

-22

-83

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

387

397

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

56 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

60 %

60 %

Sykefravær (%)

4,9 %

4,4 %

Skadefravær (H1/LTI)

2

-

Klimagassutslipp*

2023

2022

Scope 1, 2, 3.

-

-

*Ikke tilgjengelig.

Klimamål

Nofima skal basert på tall fra 2023 utarbeide mål for reduksjon av utslipp for 2024 innenfor vesentlige områder.

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS

Logo

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) er et nordisk samarbeidsorgan for dentale biomaterialer. Selskapets virksomhet innenfor forskning, materialprøving, standardisering og forskningsbasert opplysningsvirksomhet er rettet mot tannhelsetjenesten og helsemyndigheter i de nordiske landene. NIOM bidrar til at pasienter i Norden får sikre og velfungerende biomaterialer. Virksomheten ble grunnlagt i 1972 som institutt underlagt Nordisk ministerråd.

Statens eierskap

Staten er eier i NIOM for å sikre nordisk innflytelse i styringen av selskapet. Statens mål som eier er å bidra til best mulig kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden.

Mål og strategiske prioriteringer

NIOM er det nordiske kompetansesenteret for dentale og medisinske biomaterialer og arbeider for å bidra til trygge og velfungerende biomaterialer for den nordiske befolkningen.

Selskapets viktigste mål er:

  • å være et ressurssenter for helsepersonell
  • å bistå nordiske myndigheter og offentlige instanser med faglig råd om dentale og medisinske biomaterialer
  • å være en attraktiv samarbeidsarena for forsknings- og innovasjonsmiljøer
  • å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon

Selskapets strategiske prioriteringer er å bidra til god oral helse i Norden ved å være delaktige i utvikling av holdbare og sikre dentale materialer med bærekraftig produksjon og bruk som gir minst mulig avtrykk på miljø og klima, samt gjennom å bidra til et høyt kunnskapsnivå hos tannhelsepersonell i Norden.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet leverte i 2023 32 (30 i 2022) skriftlige publikasjoner og 46 (23 i 2022) kurs og foredrag som mål på selskapets sektorpolitiske mål. Effektiviteten i selskapet var 2,2 (2,0 i 2022) vitenskapelige publikasjoner og 5 kurs og foredrag per forskerårsverk fast ansatt i 2023. Gjennomsnittlig oppnåelse av selskapets sektorpolitiske mål de siste fem årene har vært 31 skriftlige publikasjoner og 30 kurs og foredrag.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden

Standardisering

Deltakelse i 2 tekniske komiteer

Deltagelse i 2 (2) tekniske komiteer

Forskning

15 forskningsartikler

20 (18) publiserte forskningsartikler

Effektiv drift

God utnyttelse av ressurser gjennom hensiktsmessig instrumentpark

Publikasjoner pr. årsverk

1, 5 publikasjoner pr. forskerårsverk

2,2 publikasjoner pr forskerårsverk

Kurs og foredrag pr. årsverk

1, 5 kurs og foredrag pr. forskerårsverk

5 kurs/foredrag pr forskerårsverk

Statens eierandel: 49 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Helge Tennebø (styreleder, 1967, Agder), Jon Harald Kaspersen (nestleder, 1965, Trøndelag), Ellen Berggreen (1961, Vestland), Pål Barkvoll (1959, Oslo), Kristine Blanch (1965, Agder), Merja Auero (1962, utland), Sebastian Schlafer (1979, utland), Helga Ágústsdóttir (1966, utland), Maiana Näslund Blixt (1958, utland), Tina Strømdahl Wik (1977, Trøndelag), Stian Normann Anfinsen (1972, Vestland), Aida Mulic* (*valgt av og blant de ansatte)

Administrerende direktør: Per Vult von Steyern

Hovedkontor: Oslo

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.niom.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Ingar Sørensen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

46

42

Driftsresultat (EBIT)

2

-3

Resultat før skatt og minoritet

3

-3

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

Resultat etter skatt og minoritet

2

-3

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

28

25,1

- Hvorav kontantbeholdning

16

12,7

Sum egenkapital

18

15,9

- Hvorav minoriteter

9

8,1

Sum gjeld og forpliktelser

10

9,2

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet

30

28,4

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

18

16

Driftsmargin (EBIT)

4,0 %

-7,0 %

Egenkapitalandel

63,8 %

66,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

5

-0,8

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1

1,9

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

29

32

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

33 %

66 %

Andel kvinner i selskapet totalt

62 %

61 %

Sykefravær (%)

6 %

7 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

-

-

Scope 2 (lokasjonsbasert)

170,3

136,9

Scope 3

19,6

23,5

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

6

6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere scope 2 med 20 pst. fra 2022. Innkjøp av klimakvoter for å redusere utslipp i scope 3, kategori B. Redusere scope 2 med 20 pst. fra 2022. Innkjøp av klimakvoter for å redusere utslipp forbundet med tjenestereiser, scope 3.

Norfund

Logo

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Selskapet investerer risikokapital i privat sektor i utviklingsland, med hensikt å etablere levedyktige og lønnsomme virksomheter. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, hvor statens mål er størst mulig reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland. Overskuddet i porteføljen blir reinvestert. Selskapet ble opprettet i 1997.

Statens eierskap

Staten er eier i Norfund for å ha et målrettet virkemiddel som kan utvikle levedyktig og lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko. Statens mål som eier er å stimulere til høyere sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, hvor statens mål er størst mulig reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.

Mål og strategiske prioriteringer

Norfund er statens viktigste redskap for å styrke privat sektor i utviklingsland. Formålet er «å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland». For strategiperioden 2023-2026 har Norfunds utviklingsmandat ambisjoner for hvert investeringsområde: Fornybar energi, Finansiell inkludering, Skalerbare virksomheter og Grønn infrastruktur. Fondet er addisjonelt gjennom blant annet å ta høyere risiko og allokerer ressurser mot land og sektorer med begrenset tilgang på kapital, og gjennom å bidra til selskapsforbedringer.

Norfund forvalter Klimainvesteringsfondet, hvor målet er unngåelse av klimagassutslipp gjennom investeringer i utbygging av fornybar energi. Fondet investerer i åtte kjerneland med høye nåværende eller forventede utslipp.

Oppnåelse av statens mål

Per 31.12.2023 var Norfunds kommitterte portefølje på 36,2 mrd. kroner. I løpet av 2023 har fondet kommittert 6,5 mrd. kroner. Ved utgangen av 2023 var det 625 000 arbeidsplasser i porteføljeselskapene under utviklingsmandatet; 64 pst. i Afrika og 27 pst. i minst utviklede land. Andel kvinnelige sysselsatte var 38 pst. og andel unge ansatte under 25 år var 19 pst. Netto ble det skapt 37 200 nye jobber i 2023 (økning på 9 pst.), hvorav størsteparten var i Afrika. Skatter og avgifter betalt av porteføljeselskapene utgjorde 32,7 mrd. kroner, hvorav 21 mrd. kroner ble betalt i Afrika.

For 2023 bidro nye kommitteringer gjennom Klimainvesteringsfondet til finansiering av 4 244 MW fornybar energi og til estimerte ex ante unngåtte klimagassutslipp på 8,5 mill. tonn klimagassutslipp årlig. I tillegg investerte Norfund i et transmisjonsprosjekt som vil koble til flere vindkraftverk med estimerte unngåtte utslipp på 5,8 mill. tonn årlig.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Bidra til bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland (Norfunds utviklingsmandat)

Avkastning i investeringsvaluta

1,8 % (5,1 %)

Andel av porteføljen investert i Afrika sør for Sahara

50 %

64 % (63 %)

Andel av porteføljen investert i de minst utviklede landene

33 %

38 % (37 %)

Andel av porteføljen investert i egenkapital

70 %

71 % (74 %)

Andel av tilført kapital investert i fornybar energi

60 %

63 %

Totalt antall jobber i porteføljeselskapene

625 000 (514 000)

Nye husholdninger med tilgang til elektrisitet

6,5 mill. (2023-2026 mål)

0,42 mill. (7,7 mill. 2019-2022)

Ny kapasitet finansiert

6.5 GW (2023-2026 mål)

0,56 GW (5,3 GW 2019-2022)

Økt utlån til kunder

280 mrd. kr (2023-2026 mål)

58 mrd. kr (195,9 mrd. kr 2019-2022)

Bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp (Klimainvesteringsfondet forvaltet av Norfund)

Estimerte unngåtte klimagassutslipp*

14 mill. tonn CO2e årlig (2022-2026 mål)

14,7 mill. tonn CO2e årlig 2022-2023 (6,2 mill. tonn CO2e 2022)

GW ny fornybar energi finansiert*

9 GW (2022-2026 mål)

2,698 GW 2022-2023 (2,4 GW 2022)

Effektiv drift

Mer effektiv drift over tid enn gj. av sammenlignbare institusjoner

Operasjonelle kostnader som andel av kapital under forvaltning

under snitt (under snitt)

*Estimater med utgangspunkt i finansiert kapasitet (2023) og i henhold til den harmoniserte IFI tilnærmingen «GHG Accounting for Grid Connected Renewable Energy projects».

Statens eierandel: 100 pst.

Utenriksdepartementet

Styret: Olaug Svara (styreleder, 1957, Oslo), Pablo Barrera (1985, Rogaland), Jarle Roth (1960, Bærum), Martin Skancke (1966, Oslo), Brit Rugland (1958, Rogaland), Åslaug Haga (1959, Oslo), Karoline Teien Blystad*, Vegard Benterud*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Tellef Thorleifsson

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.norfund.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norfund

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 554

1 070

Driftsresultat (EBIT)

835

1 303

Resultat før skatt og minoritet

1 908

2 251

Skattekostnad

-12

-8

Resultat etter skatt og minoritet

1 896

2 243

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

41 999

37 433

- Hvorav kontantbeholdning

4 979

5 500

Sum egenkapital

41 650

37 078

Sum gjeld og forpliktelser

392

366

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Utenriksdepartementet

2 678

2 678

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

41 650

37 078

Driftsmargin (EBIT)

53,7 %

122 %

Egenkapitalandel

99,2 %

99 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 453

1 974

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4 681

-3 405

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

134

127

Andel ansatte i Norge

69 %

70 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

51 %

48 %

Sykefravær (%)

3,0 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (markedsbasert)

67**

22

Scope 3

931***

26 5761

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6, 7

5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier. 

**Økning i utslipp for scope 2 skyldes i hovedsak at Norfunds fem regionskontorer også er inkludert, i tillegg har hovedkontoret blitt leietakere i en ekstra etasje.

***Scope 3 inkluderer utslipp fra alle Norfunds kontorer. Scope 3 kat. 15 for 2023 vil rapporteres i 2024.

****Rapporteringen på Scope 3 kat.15 inkluderer scope 1&2 utslipp fra Norfunds attribuerte andel av utslipp fra porteføljeselskaper i 2022 (financed emissions).

Klimamål

Norfund har satt følgende mål for sin investeringsvirksomhet:

  1. Netto null utslipp fra porteføljen innen 2050.
  2. Gjennomføre klimarisikovurdering for alle investeringer.
  3. Sikre at alle nye investeringer er i tråd med Parisavtalen (scope 3 – financed emissions).

Tiltak for å nå disse målene skal reflektere at Norfund investerer i utviklingsland - som i dag har svært lave klimagassutslipp samtidig som de påvirkes sterkt av klimaendringer.

Norfund forvalter Klimainvesteringsfondet som har som mandat å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp. Målet for unngåtte utslipp i strategiperioden (2023–2026) er 14 mill. tonn.

Norges sjømatråd AS

Logo

Norges sjømatråd (Sjømatrådet) skal fremme verdien av norsk sjømat gjennom markedsføring, arbeid med markedsinformasjon, markedsadgang, PR/informasjon og beredskap. Selskapet skal søke å utvikle nye og etablerte markeder samt fremme og trygge omdømmet til norsk sjømat.

Statens eierskap

Staten er eier i Norges sjømatråd for å legge til rette for felles markedsføring, markedsinnsikt og markedsadgang som skal bidra til økt volum og større inntekter fra eksport av norsk sjømat. Statens mål som eier er å maksimere eksportverdien av norsk sjømat.

Mål og strategiske prioriteringer

Sjømatrådet arbeider langsiktig med mål om å øke verdien av norsk sjømat. Dette medfører at de primære målene er knyttet til å endre holdninger, samt bidra til langsiktig etterspørselsvekst gjennom at flere kjøper produktene (økt penetrasjon) og/eller at de som kjøper produktene i dag kjøper de oftere (frekvens).

Bærekraft har vært og er en viktig pilar i markedsføringen av norsk sjømat og Sjømatrådet arbeider for å tydeliggjøre sjømatens rolle i den grønne omstillingen. Det arbeides med å utvikle/forbedre klimaregnskap for scope 1-3.

Oppnåelse av statens mål

Sjømatrådet jobber systematisk med å dokumentere hvordan markedsarbeidet skaper merverdi for norske sjømateksportører. Dette gjøres ved å analysere markedsarbeidets effekt på verdien av sjømateksporten generelt, og av enkeltkampanjer særskilt. Selskapet benytter ekstern bistand for å analysere sine resultater. Resultatene varierer mellom marked og produkt, men det er over tid dokumentert at investeringene skaper betydelig merverdi for norsk sjømat.

I 2023 gjennomførte Ipsos åtte kampanjetester (laks, klippfisk, torsk/hyse, og ørret) i åtte markeder. Snittet for uhjulpet kjennskap til Norge som opphavsland økte fra 40,75 til 44,25 pp. i henholdsvis målingene før og etter kampanjeperioden som var statistisk signifikant. Sjømatrådet har som mål at høyest mulig andel av markedsavgiften benyttes til formålsinvesteringer. I 2023 var andel administrasjonskostnader 6 pst. som er under selskapets måltall på 7,5 pst.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Øke verdien av norsk sjømat

Uhjulpet kjennskap til Norge som opphavsland

Populasjon som har blitt eksponert for Sjømatrådets kampanjer skal signifikant ha bedre uhjulpet kjennskap til Norge som opphavsland etter kampanjeeksponeringen

Ipsos gjennomførte åtte kampanjetester (laks, klippfisk, torsk/hyse, og ørret) i åtte markeder for Sjømatrådet i 2023. Snittet for uhjulpet kjennskap til Norge som opphavsland økte fra 40,75 til 44,25 pp i henholdsvis målingene før og etter kampanjeperioden som var statistisk signifikant.

Høy tilfredshet i sjømatnæringen for Sjømatrådets markedsarbeid og tje-nester

Næringen vurderer Sjømatrå-dets arbeid som «viktig» og «svært viktig» for norsk sjømatnæring på spørre-undersøkel-se

Måles hvert annet år. Ny måling i 2024.

Effektiv drift

Høyst mulig andel av markedsavgiften benyttes til formålsinvesteringer

Andel administrasjonskostnader

< 7,5 %

6,0 % (5,7 %)

* Testene måler hvorvidt kampanjen har hatt en effekt (f.eks økt kjennskap) og dette løses ved å gjennomføre undersøkelser i forkant (pre wave) og etterkant (post wave) av kampanjeperioden. En av måleparameterne er uhjulpet kjennskap til opphavsland for den aktuelle arten i kampanjemarkedet. Analyse av det samlede utvalget i undersøkelsene før og etter kampanjen viste at økningen er statistisk signifikant (p <.001), og dermed mest sannsynlig reflekterer et faktisk skift i kjennskap.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Marianne Johnsen (styreleder, 1963, Akershus), Amund Drønen Ringdal (nestleder, 1979, Buskerud), Solveig Strand (1961, Møre og Romsdal), Trond Tuvstein (1972, Trøndelag), Knut Helge Vestre (1972, Møre og Romsdal), Anne Hilde Midttveit (1961, Vestland), Hildegunn Fure Osmundsvåg (1975, Vestland), Kia Johanna Uuskartano*, Anders Nordøy Snellingen*, Trine Horne*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Christian Chramer

Hovedkontor: Tromsø

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.seafood.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norges sjømatråd AS og Knut Åserud

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

640

578

Driftsresultat (EBIT)

-5,2

8,6

Resultat før skatt

6,6

11,5

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

6,6

11,5

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

474

436

- Hvorav kontantbeholdning

117

108

Sum egenkapital

323

317

Sum gjeld og forpliktelser

150

120

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

7,6

7,2

Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet

1,0

1

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

323

316

Driftsmargin (EBIT)

-0,8 %

1,5 %

Egenkapitalandel

68,1 %

73 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

82

81

Andel ansatte i Norge

69 %

70 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

29 %

29 %

Andel kvinner i selskapet totalt

51 %

49 %

Sykefravær (%)

3,8 %

2,9 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

2

2

Scope 3

455

361

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

6, 7

6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Sjømatrådet har en målsetting om en årlig reduksjon av (totale) utslipp (scope 1-3) på 4,5 pst.*

*Basisår er 2022.

Norid AS

Logo

Norid er registerenheten for de norske landkodetoppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og selskapet tildeler, administrerer og registrerer domenenavn under disse toppdomenene på grunnlag av overenskomst med den internasjonale forvalter av toppdomener og innenfor rammene av gjeldende rett. Det er kun .no-domenet som er åpent for registreringer. Norid forvalter registreringstjenesten og navnetjenesten for toppdomenene. Selskapet ble opprettet i 2003.

Statens eierskap

Staten er eier i Norid for å ha kontroll med sentral nasjonal internettinfrastruktur. Statens mål som eier er sikre og tilgjengelige registrerings- og navnetjenester til internettbrukerne.

Mål og strategiske prioriteringer

Norid arbeider for at de samfunnsviktige tjenestene selskapet leverer er av høy kvalitet og tilpasset samfunnets behov. Selskapet vurderer jevnlig trusselbildet, og informasjonssikkerhet står sentralt i videreutvikling og drift av registrerings- og navnetjenesten.

Selskapet har tre overordnede strategiske mål:

  1. Norid driver en sikker og tilgjengelig registrerings- og navnetjeneste
  2. .no skal fortsatt være førstevalget i Norge
  3. Norid arbeider for gode rammer for utviklingen av internett

For tiden kommer det stadig flere reguleringer fra EU som berører domeneområdet. Norid utveksler informasjon og erfaringer med andre europeiske registerenheter og samarbeider om utarbeidelse av beste praksis og innspill til internasjonale prosesser. Selskapet støtter opp om et åpent og fritt tilgjengelig internett som er styrt etter demokratiske prinsipper og med respekt for menneskerettighetene.

Basert på en vesentlighetsanalyse har Norid besluttet å fokusere på å bidra til FNs bærekraftmål 9 og 16, spesielt delmål 9.1 og 16.10.

Oppnåelse av statens mål

Domenenavnsystemet er en sentral del av den digitale verdikjeden og er helt nødvendig for at tjenester på internett skal være tilgjengelige. Selskapets to viktigste tjenester, navnetjenesten og registreringstjenesten, har vært stabile og tilgjengelige i hele perioden. Tjenestene er omfattet av sertifisering etter informasjonssikkerhetsstandarden ISO 27001.

I takt med at internett blir en stadig mer kritisk del av samfunnets infrastruktur, blir det stadig viktigere å sikre at informasjon ikke forfalskes eller havner hos feil mottaker. DNSSEC er en teknologi som gir sikrere oppslag i domenenavnsystemet. Det norske toppdomenet har hatt en korrekt fungerende signering uten avbrudd i hele perioden.

Undersøkelser selskapet har fått utført viser at .no domenet nyter stor tillit på det norske markedet, og det er et mål i selskapets strategi å opprettholde toppdomenets norske identitet og omdømme som kvalitetsdomene. Norid må også drive effektivt for at toppdomenet skal være konkurransedyktig i møtet med mye større toppdomener som for eksempel .com.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Tilgjengelig navnetjeneste

Nedetid på navnetjenesten for .no

0 % nedetid

0 % (0 %)

Tilgjengelig registreringstjeneste

Perioder med uplanlagt nedetid

< 3 dager nedetid

0 (0)

Sikre tjenester

Tjenestene omfattes av ISO 27001-sertifisering

Beholde sertifisering

Oppfølgingsrevisjon gjennomført og bestått

Korrekt DNSSEC-signering av .no

Uten avbrudd

Uten avbrudd (Uten avbrudd)

.no-domenet er førstevalget i Norge

Omdømme: Prosent av befolkningen som foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn under ellers like vilkår.

> 70 %

76 % (77 %)

Effektiv drift*

Sammenliknbart prisnivå

Abonnementsavgift

≈ .com

64 % av .com abonnementsavgift (-)

≈ median toppdomener i Europa

75 % av median abonnementsavgift (-)

*For effektiv drift gjøres sammenlikningen mellom abonnementsavgiften Norid tar av domeneforhandlerne og tilsvarende avgift som registerenheten for .com og registerenheter i Europa tar av sine forhandlere. Norid selger ikke domeneabonnement direkte til abonnentene.

Statens eierandel: 100 pst.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Styret: Tor Holmen (styreleder, 1959, Trøndelag), Hanne Krüger (1965, Oslo), Einar Lunde (1968, Agder), Aslaug Nag (1972, Agder)

Administrerende direktør: Hilde Thunem

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.norid.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Eidsmo

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

56,4

51,6

Driftsresultat (EBIT)

1,3

4,1

Resultat før skatt og minoritet

4,6

5,6

Skattekostnad

1,2

1,4

Resultat etter skatt og minoritet

3,5

4,2

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

95,2

91,6

- Hvorav kontantbeholdning

83,4

80,6

Sum egenkapital

86,5

83

Sum gjeld og forpliktelser

8,7

8,6

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

85

83

Driftsmargin (EBIT)

2,3 %

7,8 %

Egenkapitalandel

91 %

91 %

Netto kontantstrøm fra drift

5,5

5,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2,7

-2,6

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

19

21

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

75 %

75 %

Andel kvinner i selskapet totalt

42 %

43 %

Sykefravær (%)

1,1 %

1,4 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

13,7**

12

Scope 3

91**

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 5, 6, 8

-

*Se side 60 for utslippskategorier. 

** Økning i scope 2 og 3 siden året før fordi selskapet har innhentet flere datakilder.

Klimamål

Ikke tilgjengelig.

Norsk helsenett SF

Logo

Norsk helsenett drifter og videreutvikler en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren (helsenettet). Dette inkluderer utvikling og drift av en rekke nasjonale tjenester som helsenorge, kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling. Kundegruppen består av helseforetak, kommuner, fastleger og andre behandlere i helse- og omsorgssektoren, samt tredjepartsleverandører som leverer tjenester til disse over helsenettet.

Statens eierskap

Staten er eier i Norsk helsenett for å ha direkte kontroll med virksomheten som tilgjengeliggjør nødvendig digital infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. Statens mål som eier er å legge til rette for en hensiktsmessig og sikker digital infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene, samt bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig.

Mål og strategiske prioriteringer

Norsk helsenetts visjon er å knytte Helse-Norge sammen og foretaket har følgende strategiske mål:

  • Gi meg informasjonen jeg trenger – når jeg trenger den.
  • Legg til rette for at vi kan tilby trygge, innovative og bærekraftige løsninger.
  • Gi meg tjenester tilpasset min hverdag.
  • Mer verdi for hver krone.

Norsk helsenett prioriterer fremover å levere løsninger og tjenester som avlaster helsepersonell og har satt følgende topp prioriteter:

  • Digital samhandling.
  • Innbyggertjenester som avlaster helsepersonell.
  • Utvikle skyplattformer med stor grad av selvbetjening og automasjon.
  • Levere robuste tjenester som er motstandsdyktige mot uønskede hendelser.

Oppnåelse av statens mål

Norsk helsenett har gjennom 2023 bidratt til gode e-helsetjenester for helse- og omsorgssektoren og innbyggerne. Tjenestene og infrastrukturen selskapet leverer, har hatt gjennomgående høy bruk, god ytelse og høy oppetid. Foretaket har levert 100 pst. tilgjengelighet på stamnettet, og har lagt til rette for sikker og effektiv samhandling over helsenettet. Det er flere kommuner som har tilgjengeliggjort kjernejournal; per 31.12.23 har 76 pst. av landets kommuner tilgjengeliggjort løsningen, og det er omtrent i henhold til målet om 80 pst. i 2023. Helsenorge passerte 5,3 mill. brukere i 2023. Det betyr at mer enn 90 pst. av befolkningen bruker løsningene som Norsk helsenett leverer, for å få tilgang til informasjon og å samhandle med helsetjenestene. 95 pst. av alle resepter er nå elektroniske og i løpet av året har vi forberedt flere godkjenningsløp i 2024 med vekt på funksjonalitet for pasientens legemiddelliste og e-multidose. Sentral Forskrivningsmodul (SFM) testes ut og er tatt i bruk hos om lag 300 helsevirksomheter. Norsk helsenett jobber kontinuerlig og målbevisst med å sikre operasjonell kontroll og sikker drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Gi meg informasjonen jeg trenger - når jeg trenger den

Tilgjengelighet stamnett

100 %

100 % (100 %)

Gj.sn. unike elektroniske meldinger pr. dag

-

616 438 (698 009)

Legg til rette for at vi kan tilby trygge, innovative og bærekraftige løsninger

Antall kommuner som har kjernejournal tilgjengelig for tjenesteområde sykehjem og hjemmetjenester

285

274 (157)

Antall fastlegekontor som har tatt i bruk SFM

-

224 (13)

Gi meg tjenester tilpasset min hverdag

Andel brukere som oppgir at de får gjort det de kom for på Helsenorge

90 %

90 % (90 %)

Effektiv drift

Mer verdi for hver krone

Andel konsulenter

-

14 % (15 %)

Effektivisering av nasjonale e-helseløsninger

2,5 %

4 % (5,4 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Roar Olsen (styreleder, 1970, Oslo), Kristin Weidemann Wieland (nestleder, 1966, Oslo), Kjartan Olafsson (1958, Vestland), Inger Cathrine Bryne (1965, Rogaland), Therese Johnsen (1950, Oslo), Bendik Bygstad (1956, Oslo), André Meldal*, Cathrine Hole*, Sindre Andersen Solem*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Johan Ronæs

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: RSM Norge AS

Nettside:www.nhn.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norsk helsenett SF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

2 204

2 162

Driftsresultat (EBIT)

72

35

Resultat før skatt

103

52

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

103

52

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 370

1 298

- Hvorav kontantbeholdning

660

632

Sum egenkapital

606

503

Sum gjeld og forpliktelser

764

796

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Avgift/gebyr

907

800

Oppdrag: Helse- og omsorgsdepartementet

233

318

Verdier og utbytte

2023

2022

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

606

503

Driftsmargin (EBIT)

3,3 %

1,6 %

Egenkapitalandel

44,2 %

38,8 %

Netto kontantstrøm fra drift

195

278

Netto kontantstrøm fra investeringer

-167

-197

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

894

886

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

42 %

42 %

Andel kvinner i selskapet totalt

37 %

38 %

Sykefravær (%)

4,8 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0,3

0,1

Scope 2 (lokasjonsbasert)

147

217

Scope 3

547

306

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 5, 6

6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Norsk helsenett planlegger å sette klimamål i 2024.

Norsk rikskringkasting AS

Logo

Norsk rikskringkasting (NRK) har et bredt medietilbud gjennom tre TV-kanaler, 13 radiokanaler på DAB, strømmetjenestene NRK TV, NRK Super og NRK Radio, nettstedene www.nrk.no og www.yr.no. NRKs tilbud er også tilgjengelig på mobil. NRK har tilstedeværelse ved ca. 50 kontorer i hele landet. Gjennom nordisk og europeisk samarbeid med andre allmenkringkastere og et eget korrespondentnett gir NRK informasjon og innsikt om det som skjer utenfor landegrensene. NRK har også en beredskapsrolle og skal informere og forklare hva som skjer når store og alvorlige hendelser inntreffer.

Statens eierskap

Staten er eier i NRK for å ha en ikke-kommersiell allmennkringkaster i Norge. Statens mål som eier er ikke-kommersiell allmennkringkasting av høy kvalitet som oppfyller sosiale, demokratiske og kulturelle behov.

Mål og strategiske prioriteringer

NRKs mål bygger direkte på allmennkringkastingsoppdraget til NRK og danner grunnlaget for selskapets strategi: - NRK styrker og utvikler demokratiet - NRK løfter og beriker norsk og samisk språk og kultur - NRK samler og engasjerer alle om bor i Norge. NRK har definert fire hovedoppgaver for å lykkes med å nå publikum med godt allmennkringkastingsinnhold: - Skaper store fellesopplevelser. NRK skal være en arena for å samle mange i Norge samtidig, på tvers av alder, geografi og miljø. - Er først med det siste, forklarer og viser sammenhenger: NRK skal fungere som landets viktigste arena for nyheter, dialog og for å få folk til å delta i demokratiet. - Begeistrer med innhold som ingen andre lager. Vi skal bidra til nyskaping, med innhold som setter spor. - Er attraktiv for hver ny generasjon. Vi skal nå ut til barn og unge med kvalitetsinnhold som skaper tilhørighet til det norske samfunnet. NRKs organisasjonsmål er "Et kreativt og modig fellesskap i verdensklasse", og i tilknytning til dette finner vi NRKs bærekraftsambisjoner, "Vi dyrker kraften i mangfoldet" og vi tar miljøhensyn i alle beslutninger".

Oppnåelse av statens mål

NRK har som mål å oppfylle samtlige krav i allmennkringkastingsoppdraget, som fastsatt i selskapets vedtekter. Selskapet utarbeider årlig et allmennkringkastingsregnskap som redegjør for hvordan kravene i oppdraget er dekket. Allmennkringkastingsregnskapet oversendes Medietilsynet som vurderer selskapets oppfyllelse av kravene i en egen allmennkringkastingsrapport, som oversendes selskapets generalforsamling. I 2022 godkjente Medietilsynet oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget, men med en anmerkning for lav nynorskandel. Rapport om NRKs driftsøkonomi utarbeides årlig og sendes NRKs generalforsamling innen 1. mai hvert år. Rapporten for 2022 viste at 83,9 pst. av selskapets ressurser ble brukt på innhold og publisering i 2022.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2022

Sektorpolitisk måloppnåelse

Oppfylle samtlige krav i allmennkringkastingsoppdraget

Medietilsynets allmennkringkastingsrapport

*

Godkjent, med anmerkning for lav nynorskandel

Effektiv drift

Mest mulig allmennkringkastingsinnhold for ressursene

Andel ressurser som går til innhold og publisering

**

83,9 pst. av selskapets ressurser ble brukt på innhold og publisering i 2022.

* Medietilsynets rapport for 2023 foreligger først i juni 2024.

** Rapport om NRKs driftsøkonomi ferdigstilles og sendes generalforsamling sammen med årsregnskapet for 2023.

Statens eierandel: 100 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Birger Magnus (styreleder, 1955, Akershus), Åsne Havnelid (nestleder, 1961, Akershus), Arild Grande (1978, Oslo), Veslemøy Tvedt Fredriksen (1971, Vestland), Shahzad Abid (1969, Oslo), Lars O. Toverud*, Tor Egelien*, Elin Fossum*

*valgt av og blant de ansatte

Konsernsjef: Vibeke Fürst Haugen

Hovedkontor: Oslo

Revisor: BDO AS

Nettside:www.nrk.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norsk rikskringkasting AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

6 438

6 221

Driftsresultat (EBIT)

-241

-167

Resultat før skatt og minoritet

-189

-139

Skattekostnad

-20

-9,5

Resultat etter skatt og minoritet

-169

-129

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

5 002

4 861

- Hvorav kontantbeholdning

348

393

Sum egenkapital

1 522

1 711

Sum gjeld og forpliktelser

3 480

3 150

- Hvorav rentebærende gjeld

600

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

6 219

6 002

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

1 522

2 311

Driftsmargin (EBIT)

-3,7 %

-2,7 %

Egenkapitalandel

30,4 %

35,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

228

-172

Netto kontantstrøm fra investeringer

-325

-358

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

3 215

3 218

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

30 %

30 %

Andel kvinner i selskapet totalt

47 %

46 %

Sykefravær (%)

5,8 %

6,2 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

279

416

Scope 2 (lokasjonsbasert)

1 388

1 368

Scope 3

5 437

5 118

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 5, 6, 9, 12

1, 3, 4, 5, 6, 9, 12

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: kutte minst 50 pst. direkte påvirkbare utslipp sammenlignet med 2019-nivå (scope 1 og 2, samt flyreiser i scope 3).*

*Målet er i tråd med Parisavtalen, men ikke verifisert av eksterne aktører.

Norsk Tipping AS

Logo

Norsk Tipping har enerett på å tilby en rekke pengespill i Norge i medhold av lov om pengespill. Selskapets formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill i samsvar med pengespilloven. Innenfor disse rammene skal selskapet drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til samfunnsnyttige formål.

Statens eierskap

Staten er eier i Norsk Tipping for å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud, forebygge negative konsekvenser av pengespill og for at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene nevnt i pengespilloven. Statens mål som eier er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapets overordnede mål er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig spilltilbud. Norsk Tipping skal vise at den norske pengespillmodellen er den beste for samfunnet.

Selskapet har hovedfokus på å bidra aktivt til et samfunn med mindre spillproblemer, skape Norges beste digitale kundeopplevelse og utvikle en fleksibel, endringsdyktig og effektiv organisasjon. I et globalt pengespillmarked med et betydelig innslag av spill med høy risiko, er Norsk Tippings forvaltning og utvikling av lotteriporteføljen med lav risiko avgjørende for å nå de sektorpolitiske målsetningene på pengespillfeltet.

Oppnåelse av statens mål

Norsk Tipping har moderne digitale tjenester og attraktive produkter innenfor et markedsledende ansvarlighetsrammeverk. Effektiviteten av myndighetstiltakene for å stenge ulovlig spillaktivitet ute av markedet har økt, og ulovlige aktører har i stor grad redusert sin tilstedeværelse i det norske markedet. Flere spillere er dermed kanalisert inn til selskapets spilltilbud.

Effektiviteten målt ved kostnader som andel av netto spillinntekter har hatt en positiv utvikling fra 31,3 pst. i 2019 til 26,1 pst. i 2023, og totale driftskostnader har gått fra 2,6 mrd. i 2019 til 2,4 mrd. i 2023.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Ansvarlig spill

Spilladferdsmåling (Playscan-indeks)

10 000

- 2 300

(9 800)

Kunder

Antall aktive spillere

2 150 000

2 174 000

(2 136 000)

Kanalisering

Markedsandel

69 % av netto spillomsetning

69 % - estimat

(68 % - estimat)

Reduksjon av klimagassutslipp

Tonn CO2e

Under utarbeidelse

Effektiv drift

Kostnadsandel

Kostnader som andel av netto spillinntekter

26,60 %

26,1%

(27,4 %)

Driftskostnader

Totale driftskostnader

2,47 mrd. Kr.

2,42 mrd. kr.

(2,47 mrd.kr)

Statens eierandel: 100 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Sylvia Kristin Brustad (styreleder, 1966, Oslo/Innlandet), Per Olav Monseth (nestleder, 1979, Trøndelag), Thomas Breen (1972, Innlandet), Aysegül Cin (1981, Oslo), Kristin Ward Heimdal (1991, Oslo), Linda Vøllestad Westbye (1979, Vestland), Dag Westby (1960, Innlandet), Pål Enger*, Petter Torgerhagen*, Tonje Leidland*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Tonje Sagstuen

Hovedkontor: Hamar

Revisor: BDO AS

Nettside:www.norsk-tipping.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Ola Thorset

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

49 395

46 707

Driftsresultat (EBIT)

6 848

6 523

Nettoresultat

7 087

6 582

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

7 440

7 010

- Hvorav kontantbeholdning

6 708

6 395

Sum egenkapital

485

485

Sum gjeld og forpliktelser

6 956

6 525

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

7 087

6 582

Utbytteandel

100 %

100 %

Gj. utbytteandel siste fem år

100 %

100 %

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Driftsmargin (EBIT)

13,9 %

14,0 %

Egenkapitalandel

6,5 %

7,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

7 042

6 720

Netto kontantstrøm fra investeringer

-57

-86

Overskudd utbetalt til gode formål

-6 673

-6 346

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

428

440

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

17 %

Andel kvinner i selskapet totalt

37 %

39 %

Sykefravær (%)

3,6 %

3,9 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

189

143

Scope 2 (lokasjonsbasert)

303

290

Scope 3

19 857

19 834

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 11, 12

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Redusere klimagassutslipp med 7 pst. årlig for å bidra til 1,5 gradersmålet i 2030.

2030: Samlet reduksjon av klimagassutslipp på ca. 55 pst.*

*Klimaregnskap for 2022 er utvidet med vesentlige kategorier i scope 3, og blir selskapets basisår.

Norske tog AS

Logo

Norske tog anskaffer, eier og forvalter kjøretøy til persontogtrafikk i Norge. Selskapet inngår avtaler om utleie av togsett med togoperatører som har trafikkavtale med Jernbanedirektoratet og har en rådgiverfunksjon overfor staten. Denne strukturen legger til rette for effektive anskaffelser og forvaltning av togene, og samler spisskompetansen på ett sted.

Statens eierskap

Staten er eier i Norske tog for å ha en aktør som kan tilby togmateriell på nøytrale vilkår. Statens mål som eier er kostnadseffektiv anskaffelse og utleie av togmateriell.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapets hovedmål:

1. Konkurransedyktig tilbud og fornøyde kunder

Sørge for tilstrekkelig mange, standardiserte og tidsriktige tog, og tilleggsytelser, til å gi fornøyde kunder og passasjerer.

2. Effektiv og bærekraftig drift

Sørge for effektive og bærekraftige anskaffelser, forvaltning og utleie av tog på vegne av eier og samfunnet.

3. Kompetente og fornøyde medarbeidere

Kompetente og fornøyde medarbeidere med sterk kundeorientering.

4. Finansiell handlefrihet

Finansiell handlefrihet for å sikre at størrelsen på togparken er tilpasset kundenes behov og det offentlig finansierte togtilbudet.

Norske tog har fått et godkjent vitenskapsbasert klimamål i 2024 som innebærer at selskapet skal kutte absolutte utslipp i scope 1 og 2 med 42 prosent fra 2022 til 2030 og jobbe mot netto null innen 2050.

Oppnåelse av statens mål

Norske togs måloppnåelse knytter seg i stor grad til store toganskaffelser som det jobbes med over flere år. Samlet sett legger toganskaffelsene til rette for at enda flere reisende fremover kan velge en mer klimavennlig reisemåte. Også i 2023 var kundetilfredsheten med togmateriellet høy (84 av 100 poeng). Snittalderen på togparken er fremdeles høyere enn målsatt (18,7 år mot et mål på 15 år), men anskaffelser av nytt togmateriell vil redusere snittalderen på sikt, samt redusere antall togtyper, som vil effektivisere selskapets drift og forvaltning.

Norske tog anskaffer, forvalter og avhender tog i Norge, og har kontroll gjennom hele togets livsløp. Selskapet vektlegger klimaavtrykk ved innkjøp, forvaltning av kjøretøyene og forlenging av togenes levetid. Blant annet ved gjenbruk av komponenter og strenge krav til avfallshåndtering ved utfasing. Målet er en gjenvinningsgrad på over 90 pst., mens 83 pst. ble faktisk gjenvunnet i 2023. Norske tog hadde én sikkerhetskritisk hendelse i 2023.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy kundetilfredshet med togene

Passasjertilfredshet

82

84 (85)

Tidsriktige kjøretøy

Gjennomsnittlig teknisk snittalder på flåten

15 år

18,7 år (18,4 år)

Antall togtyper

9

18 (18)

Effektiv drift

Høy gjennvinningsgrad

Gjennvinningsgrad

90 %

83 % (87 %)

Ingen sikkerhetskritiske hendelser

Sikkerhetskritiske hendelser

0

1 (0)

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Jan Morten Ertsaas (1963, Trøndelag), Espen Opedal (1967, Vestland), Anita Meidell (1967, Vestland), Vidar Larsen*, Razieh Nejati Fard*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Øystein Risan

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.norsketog.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Stadler

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

1 443

1 302

Driftsresultat (EBIT)

401

307

Resultat før skatt og minoritet

209

144

Skattekostnad

46

38

Resultat etter skatt og minoritet

163

106

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

13 908

13 305

- Hvorav kontantbeholdning

368

538

Sum egenkapital

3 606

3 410

Sum gjeld og forpliktelser

10 302

9 895

- Hvorav rentebærende gjeld

9 162

8 770

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

12 768

12 180

Driftsmargin (EBIT)

27,8 %

23,6 %

Egenkapitalandel

25,9 %

25,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 079

1 459

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 949

-1 424

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

63

58

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

40 %

40 %

Andel kvinner i selskapet totalt

35 %

35 %

Sykefravær (%)

1,6 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp***

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

28

7

Scope 3

39 944

41 263

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 12, 13

1, 3, 5, 6, 12

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: 42 pst. kutt i absolutte utslipp i scope 1 og 2 (baselineår 2022)

2050: Nettonull (scope 1,2 og 3)

Målene er vitenskapsbaserte og ble godkjent av SBTI i 2024.

Nye Veier AS

Logo

Nye Veier planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riksveistrekninger, samt planlegger én jernbanestrekning (Ringeriksbanen). Selskapet har en utbyggingsportefølje på 1 269 kilometer riksvei og 40 kilometer dobbeltsporet jernbane, med en estimert utbyggingskostnad på 295 mrd. kroner (målt i 2023-kroner). Utbygging av strekninger prioriteres med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapet har vært i ordinær drift fra 2016.

Statens eierskap

Staten er eier i Nye Veier for å ivareta nasjonal vei- og jernbaneinfrastruktur og bidra til raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av deler av riksvei- og jernbanenettet, enn hva som kan oppnås gjennom utbygging i tradisjonell forstand. Statens mål som eier er høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjekter selskapet har fått ansvar for.

Mål og strategiske prioriteringer

Nye Veier skal oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjektene selskapet har ansvar for. Bærekraft er et grunnleggende premiss for Nye Veiers virksomhet og påvirker alle strategiske mål.

Statens mål er gjennom selskapets strategi operasjonalisert i fire strategiske hovedprioriteringer:

  1. Oppnå mer vei for pengene og samtidig øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i alle prosjekter.
  2. Være den mest effektive organisasjonen for planlegging, utbygging og drift innen samferdsel.
  3. Ta et tydelig samfunnsansvar og styrke arbeidet med HMS.
  4. Ta en lederrolle innen miljø og klima innenfor samferdselssektoren.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet har oppnådd en kostnadsreduksjon på 18 pst. i ferdigstilte prosjekter t.o.m. 31.12.2023, og har en prognostisert kostnadsreduksjon på 22,5 mrd. kroner for veiporteføljen som ble overlevert ved selskapets oppstart. Samtidig som kostnader er redusert, er det også en estimert nytteøkning på 9,5 mrd. kroner på samme portefølje. Reduksjonen i CO2-utslipp fra bygging er på 18 pst. for ferdigstilte prosjekter siste 24 måneder, og ligger rett under etappemålet om 20 pst. reduksjon i perioden 2021-2023. Det overordnede målet er 50 pst. i 2030. I tredje kvartal 2023 innførte selskapet et mål for arealbeslag per kilometer vei som bygges. Ved oppstartsmåling er arealbeslaget 60 dekar/km, med et etappemål om å redusere til 50 dekar/km.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Kostnadsreduksjoner

Prognose kostnadsreduksjon oppstartsportefølje

46,5 mrd. kr

22,5 mrd. kr (23 mrd. kr)

Prognose omfangsjustert kostnadsreduksjon

46,5 mrd. kr

32,8 mrd. kr (35 mrd. kr)

Nytteøkning

Nytteøkning – oppstartsportefølje

N/A

9,4 mrd. kr (10,5 mrd. kr)

Rask utbygging

Antall kilometer åpnet vei

133 km

128 km (121 km)

Lave utbyggingskostnader

Redusert kostnad ferdigstilte prosjekter

20 %

18 % (18 %)

Reduserte klimagassutslipp, utbygging

CO2-reduksjon i bygging*

20 %

18 % (28 %)

Arealbeslag

Antall dekar per km vei**

50

60 (NA)

Sikker utbygging

H2-verdi utbyggingsfase (arbeidsrelaterte personskader uten fravær)

< 10

9,9 (12,9)

God tilgjengelighet til veinettet

Årlig oppetid i driftsfasen i prosent

99,5 %

99,3 % (99,7 %)

Effektiv drift

Slank og effektiv byggherre

Administrasjonskostnader i prosent av totale inntekter

2,50 %

2,9 % (2,9 %)

*Reduksjon i CO2-utslipp fra bygging. Referanseår 2016. Rapportering på avsluttede prosjekter 24 mnd. rullerende. Etappemål 2021-2023 er 20 pst. Hovedmål i 2030 er 50 pst.

**Antall dekar jordbruk + natur (skog, myr, vann) pr. km hovedvei. Inkluderer prosjekter med ved-tatt reguleringsplan, prosjekter under utbygging og ferdigstilte prosjekter.

Statens eierandel: 100 pst.

Samferdselsdepartementet

Styret: Harald V. Nikolaisen (1967, Akerhus), Eli M. Giske (nestleder, 1964, Akershus), Dag Morten Dalen (1966, Akershus), Kent-Helge Holst (1969, Troms), Cathrine Murstad*, Harald Monsen*

*valgt av og blant de ansatte

**Det pågår en prosess for å velge nytt styremedlem, da et styremedlem har trukket seg.

Administrerende direktør: Anette Aanesland

Hovedkontor: Kristiansand

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.nyeveier.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Liv-Unni Tveitane

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

8 503

7 184

Driftsresultat (EBIT)

466

-85

Nettoresultat

621

-11

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

6 979

7 503

- Hvorav kontantbeholdning

2 655

2 216

Sum egenkapital

2 695

2 074

Sum gjeld og forpliktelser

4 283

5 429

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Samferdselsdepartementet

6 233

6 122

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

2 695

2 074

Driftsmargin (EBIT)

5,5 %

-0,2 %

Egenkapitalandel

38,6 %

28 %

Netto kontantstrøm fra drift

288

791

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4,0

0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

174

174

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

13 %

13 %

Andel kvinner i selskapet totalt

30 %

31 %

Sykefravær (%)

4,1 %

3,7 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

0

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

36

41

Scope 2 (lokasjonsbasert)

92

88

Scope 3

221 057

245 116

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 5, 6

1, 3, 4, 5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: 30 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005.

2030: 50 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005.

75 pst. reduksjon av utslipp fra drift og vedlikehold, sammenlignet med standard teknologi og metoder i 2005.

Målene dekker scope 3, som er den desidert mest vesentlige kategorien.

Petoro AS

Logo

Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten. Petoro er rettighetshaver for statens andeler. Petoro følger opp at Equinors salg av statens olje og gass skjer i tråd med avsetningsinstruksen. Selskapet ble etablert i 2001.

Statens eierskap

Staten er eier i Petoro for å ha en god ivaretakelse av SDØE-andelene og slik høste grunnrente fra virksomheten på norsk sokkel. Statens mål som eier er høyest mulig verdi og inntekter fra SDØE.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapets overordnede mål for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi og oppnå høyest mulig inntekt til staten.

Petoro skal være en drivkraft på norsk sokkel og prioriterer innsatsen inn mot utvalgte områder hvor selskapet ser et potensiale for å øke samt sikre verdien av porteføljen. Strategien tar utgangspunkt i selskapets hovedmål og mandat, og inkluderer verdiskapingsmuligheter hvor Petoro kan gjøre størst forskjell gjennom proaktiv egeninnsats og i samspill med øvrige aktører. 

Tre strategiske prioriteringer er valgt, med tilhørende strategiske mål:  

  • Modne felt, hvor målet er å skape flere investeringsmuligheter 
  • Områdeutvikling, hvor målet er å finne løsninger på tvers av porteføljen 
  • Mennesker og natur, hvor målet er å ta vare på våre omgivelser

Oppnåelse av statens mål

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE-porteføljen var 277 mrd. kroner i 2023, 251 mrd. kroner lavere enn året før. Kontantstrømmen ble i hovedsak påvirket av nedgang i olje- og gassprisene fra ekstraordinært høye nivåer året før, samt lavere gassalg. Til tross for betydelig nedgang sammenlignet med 2022, er kontantstrømmen for året den nest høyeste i Petoros historie. Total produksjon fra porteføljen var 994 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) pr. dag, hvorav gassproduksjonen utgjorde 640 000 fat o.e. pr. dag og væskeproduksjon utgjorde om lag 354 000 fat o.e. pr. dag. Petoro har som mål å drive virksomheten så effektivt som mulig. Selskapet har implementert et rammeverk for effektivisering og forbedring som en integrert del av selskapets virksomhetsstyring. Det var en moderat økning i alvorlig hendelsesfrekvens fra 0,54 i 2022 til 0,56 i 2023. Personskadefrekvensen på 4,11 i 2023 lå om lag på samme nivå som i 2022. Petoro har i løpet av 2023 gjennomført flere ledelsesbesøk med fokus på HMS på utvalgte felt og landanlegg.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Maksimere verdi

Årlig kontantstrøm (mrd. kr)

584

277 (528)

Prosjektframdrift

(Beslutningsmilepæler)

3 av 6

4 (9)

Oljeproduksjon (fat o.e. pr dag)

310

301 (307)

Borefremdrift (forbedring ift. året før)

+ 10 % (+ 2 brønner)

18 % (0 %)

Alvorlige hendelserfrekvens (per mill. arbeidstimer)

≤ 0,55

0,56 (0,54)

Redusere klimagassutslipp med 55 % innen 2030, og nær null i 2050 (scope 1)

Tiltak CO2-reduksjon

(beslutningsmilepæler)

3 av 7

1 (3)

Effektiv drift

Digitalisering og effektivisering

Initiativ og tiltak

Effektivisere rutiner, rapportering og oppgaver knyttet til påseplikten

Gjennomført 54 (67) ulike forbedrings- og effektiviseringsbidrag

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Gunn Wærsted (styreleder, 1955, Oslo), Brian Bjordal (nestleder, 1953, Rogaland), Kristin Skofteland (1971, Rogaland), Arne Sigve Nylund (1960, Rogaland), Trude Johanne Haugen Fjeldstad (1972, Oslo), May Linda Glesnes*, Jonas Olsson*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Kristin Fejerskov Kragseth

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.petoro.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Anne Lise Norheim

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

305

291

Driftsresultat (EBIT)

-5,4

-5,3

Nettoresultat

6,8

0,8

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

375

360

- Hvorav kontantbeholdning

253

249

Sum egenkapital

35,2

28

Sum gjeld og forpliktelser

340

332

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

304

290

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Egenkapitalandel

9,4 %

8,0 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

73

70

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

37 %

34 %

Sykefravær (%)

2,5 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp***

2023

2022

Scope 1

2,75 mill. **

2,89 mill.**

Scope 2 (lokasjonsbasert)

0,05 mill. **

0,02 mill.**

Scope 3

113 mill.

120 mill

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

11

11

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Equity-andel SDØE.

***Det forekommer dobbeltrapportering av utslipp fra Equinor ASA, Petoro AS og Gassco AS.

Klimamål

Mål for kommende år knyttet til tiltak CO2-reduksjon, spesielt elektrifiseringsprosjekter, som skal passere planlagte beslutningsmilepæler.

2030: Redusere utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 pst., målt mot 2005 (scope 1).

2050: Nær null utslipp fra SDØE-porteføljen (scope 1).

Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp) og følger petroleumsskattelovens definisjon. Utslipp fra flytende enheter (rigger) er også inkludert. I tillegg er også de deler av Kårstø-anlegget (Gassled) inkludert som ligger utenfor virkeområdet til petroleumsskatteloven.

Rogaland Teater AS

Logo

Rogaland Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Stavanger og omliggende region samt på turneer. Barne- og ungdomsteatret, der barn spiller teater i en profesjonell ramme, er en integrert del av teatret. Teatret ble etablert i 1883, og staten ble deleier i 1972.

Statens eierskap

Staten er eier i Rogaland Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

2023 til 2025 omfatter en ny strategisk periode for teatret. I denne perioden vil det arbeides særskilt med å videreutvikle tillit, arbeidsglede og stolthet til organisasjonen, samt å sikre at selskapet er organisert mest mulig effektivt til å kunne gi forutsigbarhet i planlegging og produksjon uten å miste fleksibilitet og høyde i kunstneriske valg. Teatret vil videreutvikle sin driftsmodell slik at det både sikrer høyt mangfold og utbud til publikum samtidig som den ivaretar ressursbegrensningene i huset.

Videre vil selskapet fokusere på å ta byggeprosjektet inn i forprosjektfasen med konsekvenser for både eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under byggeperioden.

Teatret vil også bruke muligheten fra et mer mangfoldig teater til å nå nye deler av befolkningen, og positivt utnytte bærekraft til både å arbeide smartere og med bedre ressursutnyttelse.

Oppnåelse av statens mål

Rogaland Teaters strategiske mål er å være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter. De ulike kunstneriske teamene gir uttrykk for at de velger å komme fordi det er motiverende og spennende å jobbe på og med Rogaland Teater. Dette gir god formmessig spredning av forestillinger som kjennetegnes av solid faglig håndverk og høye kunstneriske ambisjoner. Det strategiske målet å lede an arbeidet med å utvikle Barne- og Ungdomsteater av og med barn og unge, og ha et tilbud av høy kvalitet hele året, ble også oppfylt i 2023. For byggeprosjektet ble 2023 brukt til å modne konseptet, noe som bl.a. har ført til et redusert bygningsvolum og en nedgang fra fire til tre scener. Strategisk sett arbeides det med å skape flere engasjerte og lojale samarbeidspartnere og publikum - noe som ble oppnådd med både en økning i sponsorer og i antall dramakortholdere. Det arbeides aktivt med å videreutvikle organisasjonen, både med psykososiale tiltak, drøftinger med tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg og med kompetanseheving. På tross av dette viser medarbeiderundersøkelsen en nedgang i tilfredshet i forhold til 2022.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter

Speile befolkningsbredden

Mangfoldet har økt både i kunstnerisk team og på scenen. Dette gjelder også ved ansettelser på lengre kontrakter. Det har vært gjennomført kurs på mangfoldskompetanse i organisasjonen for å øke bevissthet og forankre et systematisk arbeid på dette området. (økning i diversitet på scenen)

Repertoarbredde

God formmessig spredning av forestillinger (bredde)

Lede an arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsteater av og med barn og unge

Andel ikke-norsk bakgrunn

Prosjektet «Samspill» fortsatte i 2023 og bidro til å øke et bredere tilfang av barn til teatret (økt rekruttering)

Kontinuerlig tilbud til barn og unge

Tilbud hele året (tilbud gjennom hele året)

Antall teaterproduksjoner for og med barn og unge

8

8 (5)

Antall barn og unge i publikum

27 381

27 380 (28 000)

Videreutvikle en kultur preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere

Tillitsbarometer i medarbeiderundersøkelsen

86 %

83% (86 %)

Lavt sykefravær

5 %

5,1% (4 %)

Skape flere engasjerte og lojale «Kompiser»

Antall publikum

76 225

70 681 (85 851)

Antall dramakortholdere

3 780 (3 179)

Antall sponsorer, gavebeløp

3 mill. kr

3,6 mill. kr (2 mill. kr)

Effektiv drift

Finne en velfungerende modell for vekselbruk

Overtid i % av totalt arbeidede timer

0,9 % (1,1 %)

Statens eierandel: 66,67 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Inger Østensjø (styreleder, 1954, Rogaland), Morten Walderhaug (nestleder, 1956, Oslo), Kjartan Alexander Lunde (1987, Rogaland), Inge Takle Mæstad (1971, Rogaland), Marianne Holter*, Marita Skogen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Glenn André Kaada

Hovedkontor: Stavanger

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.rogaland-teater.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Grethe Nygaard

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

124

126

Driftsresultat (EBIT)

-1,3

-5,7

Resultat før skatt

-0,5

-5,9

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

-0,5

-5,9

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

111

115

- Hvorav kontantbeholdning

34,7

37,7

Sum egenkapital

53,1

58,5

Sum gjeld og forpliktelser

57,7

56,1

- Hvorav rentebærende gjeld

20,4

22,1

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

70,8

70,1

Tilskudd: Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune

31,8

30,7

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

73,5

80,6

Driftsmargin (EBIT)

-1,0 %

-4,5 %

Egenkapitalandel

47,8 %

51,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

2,2

2,1

Netto kontantstrøm fra investeringer

-3,5

-2,3

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

119

119

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

58 %

61 %

Sykefravær (%)

5,1%

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

3

35

Scope 2 (lokasjonsbasert)

63

51

Scope 3

64

59

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

4, 5, 6, 7, 12

4, 6, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Teatrets strategiske mål er redusere CO2-utslipp med 30 pst. innen 2025. Dette skal skje gjennom å utvikle relevant bærekraftstankesett i organisasjonen, utøve ansvarlig forbruk og produksjon, bidra til bærekraftige byer og lokalsamfunn, og redusere utslipp fra industri og infrastruktur og gjennom innovasjon.

Simula Research Laboratory AS

Logo

Simula Research Laboratory (Simula) driver grunnleggende og anvendt forskning på utvalgte områder innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og bidrar gjennom dette til innovasjon i samfunnet. Simulas arbeider for å være et forskningsmiljø som løser grunnleggende problemer innenfor vitenskap og teknologi, veileder forskere og ledere, og utvikler kommersielle selskaper. Selskapet ble opprettet i 2001.

Statens eierskap

Staten er eier i Simula for å bidra til grunnleggende og anvendt forskning og utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet. Statens mål som eier er forskning og utdanning av høy kvalitet og mest mulig innovasjon innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet.

Mål og strategiske prioriteringer

Simula har som formål å drive grunnleggende og anvendt forskning og utdanning innenfor utvalgte områder i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og gjennom dette bidra til innovasjon for samfunnet. Simula driver grunnleggende og anvendt forskning innen kommunikasjonssystemer, vitenskapelig databehandling, programvaresystemer, maskinlæring og cybersikkerhet.

Simulas visjon er å være en fremragende forskningsorganisasjon, som løser viktige og grunnleggende problemer innen vitenskap og ingeniørfag, utdanner høyt kvalifiserte eksperter og ledere, og med utgangspunkt i forskning bidrar til utvikling av kommersielle selskaper. Simula har mål om å være en inkluderende og mangfoldig arbeidsplass. Simula har et mål om å ha 40 pst. kvinnelige ansatte innen 2028.

Oppnåelse av statens mål

I 2023 publiserte Simulas ansatte 106 artikler i internasjonale tidsskrifter, én bok, 9 kapitler i bøker og 117 fagfellevurderte konferanseartikler. Simulas vitenskapelige ansatte veiledet 13 kandidater frem til fullført doktorgrad og 35 studenter til fullført mastergrad. Fra 2001 til og med 2023 er totalt 173 kandidater veiledet frem til doktorgrad og 574 studenter veiledet til mastergrad på Simula. I tillegg ansatte Simula 25 studenter på forskjellige prosjektbaserte praksisplasser i løpet av sommeren og høsten 2023. Ved utgangen av 2023 var Simula medeier i 37 selskaper med til sammen 420 ansatte.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Være en fremragende forskningsorganisasjon

Internasjonal evaluering av fem fagområder

Minst tre områder som "excellent"

Tre fagområder "excellent". To ikke evaluert. (3)

Internasjonal relevans

Internasjonal siteringsindeks dobbelt av verdenssnittet (>200)

241 (230)

Tilgang på forskningsmidler fra Norges forskningsråd

Suksessrate > 15 %

20 % (10 %)

Deltagelse i nasjonale sentre

Deltagelse > 1 senter

Deltagelse i en SFI (ProCardio)

Deltagelse i EU prosjekter

Suksessrate > 15 %

35 % (25 %)

Utdanne flere høykvalitetsforskere innen IKT

Veiledning av PhD-kandidater

Kandidater frem til grad > 8

13 (12)

Veiledning av MSc-kandidater

Kandidater frem til grad > 15

35 (30)

Skape forskningsbasert innovasjon

Eierskap i IKT oppstartsbedrifter basert på forskning

Netto positive fi-nansposter i Simula Innovation AS

-3,2 mill kr. (-2,3 mill. kr.)

Bidra til å skape arbeidsplasser

Antall ansatte i start-up selskaper > 300

420 (450)

Effektiv drift

Vekst

Omsetning i konsern

Vekst > 3 %

1,4 % (9 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Kunnskapsdepartementet

Styret: Ingvild Myhre (styreleder, 1957, Oslo), Pinar Heggernes (1969, Vestland), Mats Lundqvist (1965, utland), Hilde Brunvand Nordvik (1967, Agder), Maria Korkunc (1985, Oslo), Ingolf Søreide (1960, Viken), Petter Nielsen (1973, Oslo), Are Magnus Bruaset*, Ada Johanne Ellingsrud*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Lillian Røstad

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Insignis AS

Nettside:www.simula.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Bård Gudim

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

296

292

Driftsresultat (EBIT)

-23

-19,4

Resultat før skatt og minoritet

-18

-28,1

Skattekostnad

0

0,1

Minoritetsandel

-3

-5,1

Resultat etter skatt og minoritet

-15

-23,1

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

223

264

- Hvorav kontantbeholdning

45

73,8

Sum egenkapital

118

139

- Hvorav minoriteter

14,0

18,2

Sum gjeld og forpliktelser

105

125,4

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kunnskapsdepartementet

81

78,2

Tilskudd: Andre

46

45,5

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

118

139

Driftsmargin (EBIT)

-7,8 %

-7,0 %

Egenkapitalandel

53,1 %

53,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

-38,80

-1,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

0,20

-11,2

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

209

236

Andel ansatte i Norge

99 %

99 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

45 %

53 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

33 %

Sykefravær (%)

1,9 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

81

81

Scope 3

339

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

5, 6, 7

-

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2024: Redusere klimagassutslipp fra reiser med 20 pst. (scope 3).

Redusere utslipp gjennom 1 års forlenget bruk av datamaskiner og telefoner, samt fjerning av støtte til parkering for ansatte (scope 3).

2030: Under utarbeidelse.

2050: Under utarbeidelse.

Siva – Selskapet for industrivekst SF

Logo

Siva – Selskapet for Industrivekst (Siva), er en del av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet forvalter virkemidlene Norsk katapult, Inkubatorprogrammet, Næringshageprogrammet, Eierskap i innovasjonsselskaper og Eiendomsinvesteringer. Gjennom katapultsentrene får bedriftene tilgang til en internasjonalt ledende industriell testinfrastruktur og kompetanse. Gjennom sine eiendomsinvesteringer senker selskapet barrierer for etablering av næringsvirksomhet i områder eller bransjer der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Gjennom innovasjonsaktivitetene tilrettelegger Siva for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og kobler disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Statens eierskap

Staten er eier i Siva for å ha et virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Statens mål som eier er å utløse lønnsom næringsutvikling ved å stille infrastruktur og fellesressurser til rådighet for selskaper og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Mål og strategiske prioriteringer

Siva skal være en drivkraft for bærekraftig industriell verdiskaping og produksjon i hele Norge. Siva skal bidra til næringsutvikling i hele landet og vekstkraft i distriktene. Selskapets fellesressurser, fysiske fasiliteter og kompetanse, skal være tilgjengelig for alle uavhengig av hvor i landet bedriften holder til. For at flere idéer skal bli industri, trenger vi flere idéer og flere som tenker industrielt fra dag én. Nettverket av innovasjonsselskap er der vi først møter bedrifter med idéer som en gang kan blir vårt neste industrieventyr. Siva prioriterer idéer og bedrifter som vil være konkurransedyktig i et marked som krever grønne og bærekraftige løsninger. I en verden i rask omstilling vil bedrifter som ikke leverer på bærekraft, hverken bidra til verdiskaping eller lønnsomme varige arbeidsplasser.

Strategiske prioriteringer 2024 - 2027:

  • Sikre at industrien, uavhengig av størrelse og lokasjon, har tilgang til storskala testfasiliteter i verdensklasse.
  • Bidra til utvikling av attraktive grønne industriparker og tilrettelagt økt industriell verdiskaping, uten vesentlig tap av natur.
  • Investere i bærekraftige industrielle prosjekter for 1 000 mill. kroner årlig.
  • Sivastrukturen gir SMBer tilgang til de beste rådgiverne for nyskaping og industriutvikling - uansett hvor bedriftene holder til i landet.
  • Siva skal håndtere en større oppdragsportefølje uten at organisasjonen øker tilsvarende.

Oppnåelse av statens mål

Sivas virkemidler viser god måloppnåelse i 2023. Over 1400 bedrifter fra hele landet benyttet seg i løpet av året av kompetanse- og tjenestetilbud under ordningen Norsk katapult, og katapultsentrene har tilgjengeliggjort utstyr, teknologi og kompetanse i mer enn 1300 prosjekter. 4600 bedrifter drar nytte av inkubatorer og næringshageprogrammene. Eiendomsvirksomheten har snittavkastning siste fem år på 6,57 pst., som er godt over kravet på 3,81. Utleiegraden er på 88 pst. Det er høy kundetilfredshet for alle virkemidlene. Siva har i 2023 utviklet rollen som tilrettelegger av industritomter, og i samarbeid med Invest in Norway (Innovasjon Norge) kartlagt og prioritert tomter og industriparker under utvikling. Et viktig arbeid i løpet av året har vært å fastsette kriterier for prioritering, avklare barrierer og etablere samarbeid og partnerskap med private aktører. Siva har etablert prosesser og kriterier som sikrer at prosjekt som bidrar til grønn omstilling og økt industriell produksjon og eksport prioriteres. Selskapet har i løpet av året tilpasset og optimalisert organisasjon, prosesser og strukturer, med mål om å enda bedre oppfylle sitt oppdrag og være en pålitelig ressurs og samarbeidspartner for industrien og næringslivet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer

Utleiegrad

-

88 % (89 %)

Nye investeringer

-

699,3 mill.kr. (209 mill. kr.)

Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer

Totalt antall målbedrifter Næringshageprogrammet

-

2 544 (2 691)

Delmål 2: Innovasjon

-

2 061 (2 491)

Antall bedrifter som har benyttet katapultsentrenes tjenestetilbud i 2022

-

1 462 (1 111)

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Kjell Roland (styreleder, 1953, Oslo), Tine Rørvik (nestleder, 1967, Telemark), Arve Ulriksen (1962, Nordland), Heine Østby (1972, Agder), Maja Hvammen Adriaensen (1985, Akershus), Anne-Hilde Bråtebæk (1966, Akershus), Are Tomasgard (1968, Akershus), Kjersti Veum*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Jan Morten Ertsaas

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.siva.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Siva – Selskapet for industrivekst SF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

768

690

Driftsresultat (EBIT)

-16

16

Resultat før skatt og minoritet

-56

-236

Skattekostnad

5

30

Minoritetsandel

-31

1

Resultat etter skatt og minoritet

-30

-267

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

4 965

3 691

Sum egenkapital

2 475

1 454

- Hvorav minoriteter

108

141

Sum gjeld og forpliktelser

2 490

2 237

- Hvorav rentebærende gjeld

1 128

1 084

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: fylkeskommuner

244

205

Tilskudd: Kommunal- og distriktsdepartementet

16,7

16,3

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

189

246

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

18

0

Utbytteandel

-6,7 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

16,7 %

17,9 %

Utbytte til staten

16

0

Kapitalinnskudd fra staten

1 100

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

3 071

2 674

Driftsmargin (EBIT)

-2,1 %

2,0 %

Egenkapitalandel

49,8 %

39,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

28

96

Netto kontantstrøm fra investeringer

-381

-140

Statslån

700

700

Renter og provisjoner på statslån

18

19

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

61

53

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

47 %

Sykefravær (%)

5,0 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

233

Scope 2 (markedsbasert)

2 189

3

Scope 3

15 017

86

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 5, 6, 8

5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Økningen fra 2022 skyldes større beregningsgrunnlag.

Klimamål

Siva skal bidra til reduksjoner i klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen. Siva prioriterer ideer og bedrifter som vil være konkurransedyktige i et marked som krever grønne og bærekraftige løsninger.

2025: Klimafotavtrykket er redusert med 20 pst. i 2023 ift. 2019. Ytterligere reduksjoner vil realiseres innen 2025 på veien mot målet som er satt for 2030, relatert til scope 2 og 3.

2030: Redusere klimagassutslipp med mer enn 50 pst. i forhold til 2019 (scope 2 og 3).

Statnett SF

Logo

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet, og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Selskapet har ansvar for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett har monopol på å eie og drive transmisjonsnettet i Norge.

Statens eierskap

Staten er eier i Statnett fordi selskapet eier transmisjonsnettet og er systemansvarlig for det norske kraftsystemet. Statens mål som eier er en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.

Mål og strategiske prioriteringer

Statnett skal sørge for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. I dette ligger blant annet å sørge for god forsyningssikkerhet til samfunnet, bidra til en rasjonell nettutbygging som møter samfunnets behov og bidra til et velfungerende kraftmarked. Statnetts strategiske prioriteringer fremover er:

  • Bærekraft og sikkerhet i alt vi gjør.
  • Optimalisert nettutvikling gjennom helhetlig kraftsystemplanlegging.
  • Økt kapasitet i nettet.
  • Effektiv oppgradering og reinvestering av nettet.
  • Automatisering av systemdrift og økt fleksibilitet i energisystemet.
  • Bærekraftig utvikling til havs.

Oppnåelse av statens mål

Statnett gjør grundige vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet før det tas investeringsbeslutninger på større oppgraderinger og nye nettprosjekter. Prosjekter som meddeles konsesjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Forsyningssikkerheten i 2023 var tilfredsstillende, med få driftsforstyrrelser knyttet til Statnetts anlegg. I tilfeller der utfall ga forsyningsbrudd, ble forsyningen raskt gjenopprettet. Leveringspåliteligheten i transmisjonsnettet var på 99,99 pst. Kvalitetsjusterte inntektsramme ved ikke-levert energi (KILE) var lav.

Målrettet og systematisk arbeid med bærekraft er en sentral del av Statnetts virksomhet. Statnett er rangert av flere spesialiserte ESG-ratingbyråer og bruker ratingen i deres forbedringsarbeid.

Tillatt inntekt for Statnett skal dekke kostnadene med systemansvaret og nettvirksomheten, samt gi en rimelig avkastning på investeringer. Forutsetningen er at nettet bygges, driftes og utnyttes effektivt. Statnett oppnådde en effektivitet på 94,5 pst. i 2023, korrigert for økt overføringstap.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet*

Effektiv drift

Effektivitet over tid

Basert på RMEs måling og vurdering**

94 %

Statnett oppnådde en effektivitet på 94,5 %, korrigert for økt overføringstap. (98,9 %)

* Selskapet legger samfunnsøkonomiske beregninger til grunn for alle vesentlige beslutninger om systemdrift og nettutbygging. I tillegg følger Statnett opp en rekke indikatorer for å reflektere selskapets samfunnsoppdrag og de overordnede forventningene til Statnetts virksomhet. Disse indikerer hvordan Statnett oppnår sitt sektorpolitiske mål. Det vil gjennom 2024 jobbes med å videreutvikle gode indikatorer på sektorpolitisk måloppnåelse særlig knyttet til kapasitetsutvikling og kostnadsutvikling.

** Reguleringsmyndigheten for energi (RME) måler utviklingen i Statnetts effektivitet ved hjelp av en effektivitetsanalyse som sammenligner Statnetts årlige kostnader med deres historiske kostnadsnivå. Indikator er korrigert for overføringstap. Utfallet av en slik måling vil imidlertid bli påvirket av aktivitetsnivået i selskapet, og effektiviteten vil variere i tråd med dette.

Statens eierandel: 100 pst.

Energidepartementet

Styret: Nils Kristian Nakstad (styreleder, 1962, Trøndelag), Wenche Teigland (nestleder, 1966, Vestland), Christian Reusch (1970, Oslo), Hilde Singsaas (1972, Oslo), Egil Gjesteland (1947, Akershus), Maria Sandsmark (1968, Møre og Romsdal), Ingeborg Ligaarden*, Steinar Jøråndstad*, Rolf Korneliussen*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Hilde Tonne

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.statnett.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Statnett SF

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

11 600

22 993

Driftsresultat (EBIT)

-1 547

8 433

Resultat før skatt og minoritet

-3 362

7 630

Skattekostnad

-745

1 680

Resultat etter skatt og minoritet

-2 617

5 949

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

90 303

87 184

- Hvorav kontantbeholdning

2 644

2 507

Sum egenkapital

24 118

26 978

Sum gjeld og forpliktelser

66 184

60 206

- Hvorav rentebærende gjeld

55 699

48 440

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Gebyr

529

280

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

793

296

Utbytte til staten

793

296

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

79 817

75 418

Driftsmargin (EBIT)

-13,3 %

37 %

Egenkapitalandel

26,7 %

30,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

228

9 274

Netto kontantstrøm fra investeringer

-5 716

-4 637

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

1 789

1657

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

62,5 %

63 %

Andel kvinner i selskapet totalt

28,5 %

27 %

Sykefravær (%)

4 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

2,3

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

10 000

12 712

Scope 2 (markedsbasert)

57 467

29 993

Scope 3

140 962

94 299

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 2, 3, 5, 6, 7, 13, 15

1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Statnett skal kutte utslipp (scope 1,2 og 3) i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader. Statnett skal ha vitenskapsbaserte klimamål, og sendte i april 2023 tilslutningsbrev til SBTi.

2030: Redusere bruk av SF6 gass og SF6-utslipp, for å bli helt SF6-frie innen 2050.

2050: Vitenskapsbasert mål om netto nullutslipp.

Statskog SF

Logo

Statskog er landets største grunneier og forvalter nær en femtedel av Norges fastlandsareal. Dette er i all hovedsak fjell- og utmarksareal. Selskapet ivaretar og utvikler verdier på fellesskapets grunn og er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur. Statskog har kommersiell virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning og annen areal- og eiendomsforvaltning.

Statens eierskap

Staten er eier i Statskog for å ha kontroll over viktige skog- og utmarksarealer samt å sikre bærekraftig forvaltning av statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, herunder å legge til rette for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftslivstilbud med videre. Statens mål som eier er bærekraftig forvaltning av arealene, gjennom effektiv drift og tilfredsstillende økonomisk resultat over tid.

Mål og strategiske prioriteringer

Statens mål som eier av Statskog er bærekraftig forvaltning av arealene, gjennom effektiv drift og tilfredsstillende økonomisk resultat over tid. Foretakets strategiske prioriteringer er å:

  1. Sikre allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv.
  2. Bærekraftig skogsdrift som sikrer biologisk mangfold av arter og naturtyper.
  3. Bærekraftig forvaltning av naturressursene.
  4. Langsiktig lønnsomhet.

Oppnåelse av statens mål

Statskog hadde en nedgang i resultatet fra løpende drift i 2023 fra rekordåret 2022. I 2022 var det spesielt høye energiinntekter. Resultatet i 2023 er imidlertid bedre enn 2021 og tidligere år og bedre enn forventningene for 2023. Statskog har både biologisk mangfold og allmennhetens tilgang til jakt og fiske som mål. I 2023 fikk vi et eksempel på målkonflikt: Statskog stengte de aller fleste rypejaktfelt i Sør- og Midt-Norge på grunn av lav rypebestand. Dette ga måloppnåelse på målet om å bevare det biologiske mangfoldet, men førte til at færre jegere fikk oppleve rypejakt i 2023 pga. begrensningene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Allmennhetens tilgang til jakt

Antall unike småviltjegere

15 500

14 260 (15 306)

Bærekraftig skogsdrift

Hogster i biologisk viktig område

0

3 (3)

Bærekraftig forvaltning av naturressursene

Uttak av rypebestand

Mindre enn 15 %

3,2 % (3,8 %)

Avvirkningsvolum i m3

270 000

277 000* (238 000)

Virksomhet i konkurranse med andre

Bærekraftig verdiskaping

Langsiktig lønnsomhet

Resultat fra løpende drift**

> 50,2 mill kr.

79,8 mill kr. (166 mill. kr.)

*Økningen fra 2022 skyldes hogst i AS Meraker Brug sine eiendommer. **I dette resultatet før skatt er poster som eiendomssalg, skogverninntekter og kostnader knyttet til ivaretakelse av kulturminner holdt utenfor.

Statens eierandel: 100 pst.

Landbruks- og matdepartementet

Styret: Gunnar Olofsson (styreleder, 1955, utland), Knut Storberget (nestleder, 1964, Innlandet), Ole Johan Jonsson Eira (1985, Troms), Ellen Tveit Klingenberg (1962, Trøndelag), Tone Margrethe Reierselmoen (1968, Akershus), Øystein Sundnes*, Siw Anita Kvam*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Gunnar Lien

Hovedkontor: Namsos

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.statskog.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Steinar Johansen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

649

483

Driftsresultat (EBIT)

238

159

Resultat før skatt

251

167

Skattekostnad

6

32

Minoritetsandel

1

1

Resultat etter skatt og minoritet

245

135

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

4 965

4 869

- Hvorav kontantbeholdning

305

124

Sum egenkapital

4 351

4 290

- Hvorav minoriteter

3,5

2,9

Sum gjeld og forpliktelser

614

579

- Hvorav rentebærende gjeld

290

300

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Landbruks- og matdepartementet

15,3

14

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

183,1

102,8

Utbytteandel

75,0 %

76,15 %

Gj. utbytteandel siste fem år

75,7 %

74,8 %

Utbytte til staten

183,1

102,8

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

2350

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

4 677

4 631

Driftsmargin (EBIT)

36,7 %

33 %

Egenkapitalandel

87,6 %

88 %

Netto kontantstrøm fra drift

310

54

Netto kontantstrøm fra investeringer

-12

-2 707

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

128

126

Andel ansatte i Norge

100

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

29 %

29 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

36 %

Sykefravær (%)

3,0 %

4,5 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

0

Klimagassutslipp

2023**

2022

Scope 1

169

154

Scope 2 (lokasjonsbasert)

24

5

Scope 3

4 922

4 375

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 6, 9

6, 9

*Se side 60 for utslippskategorier. 

** Kjøpet av AS Meraker Brug har medført økt aktivitet og økte klimagassutslipp i Statskog-konsernet. Utslippene fra dette selskapet var ikke med før 2023. 

Klimamål*

2025: Utnytte skogens evne til å binde CO2.

2030: Redusere utslipp av klimagasser på 50 pst. fra 2020-nivå.

Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi.

* se årsrapporten for 2023 s. 28-33 for omtale av Statskogs klimaarbeid.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Logo

Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) med datterselskaper driver boligvirksomhet og forvaltning av næringsbygg, prosjekter innenfor fornybar energi, logistikktjenester, kullvirksomhet i Gruve 7 og en besøksgruve på Svalbard. I tillegg er Store Norske ansvarlig for oppryddingen av den tidligere kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell. I mars 2024 fikk Store Norske i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet å gjennomføre en konseptvalgutredning av ulike alternativer for energiforsyningen i Longyearbyen.

Statens eierskap

Staten er eier i Store Norske for å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og stabil produksjon av kull til kullkraftverket i Longyearbyen og kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av boliger i Longyearbyen. For næringsbygg, industriell virksomhet og annen virksomhet er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Mål og strategiske prioriteringer

Store Norske har de siste par årene forberedt seg på en omstilling, og arbeider løpende med utvikling av virksomheten innenfor rammen av statens mål som eier og svalbardpolitiske mål. Selskapets strategiske prioriteringer er tett knyttet opp mot det grønne skiftet i Arktis, gjennom bl.a. energieffektivisering av boliger og i arbeidet med fornybare energiløsninger tilpasset arktiske forhold. Store Norske har en målsetning om å redusere klimagassutslipp med 80 pst. fra 2021 til 2030.

Oppnåelse av statens mål

Store Norske har levert kull, uten kvalitetsavvik, til energiverket i Longyearbyen frem til dette ble nedstengt i oktober 2023. Den fysiske oppryddingen etter kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell ble fullført høsten 2023. Dette var to år raskere enn planlagt og om lag 900 mill. kroner under kostnadsrammen. Det er fortsatt stor etterspørsel etter boliger i Longyearbyen, og i 2023 har utleiegraden vært på 95 pst. Boligvirksomheten har igangsatt en konseptvalgutredning (KVU), som skal danne grunnlag for en langsiktig og helhetlig plan for klimasikring, energieffektivisering og generell standardheving av selskapets boliger. Satsingen på næringseiendom er fortsatt i en tidlig fase og i året har det blitt arbeidet med lukking av vedlikeholdsforpliktelse. Dette påvirker resultatet og kontantstrømmen negativt. Det er et langsiktig mål at virksomheten skal gi en forretningsmessig kapitalavkastning. Logistikkvirksomheten har i 2023 hatt et høyt aktivitetsnivå med en kapitalavkastning godt innenfor selskapets mål. Store Norske Energi har i 2023 bygget verdifull kompetanse og posisjon innen satsingsområdet hybride «off-grid»-energisystemer. Iht. plan er det for året et negativt regnskapsmessig resultat for denne delen av virksomheten.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikker gruvedrift

Ant. skader med og uten fravær pr. million arbeidstime (H2)

<15

4,2 (12,4)

Foregangsbedrift for gode arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår bekreftes ved avtaleinngåelse med tjenesteleverandører

100 %

100 % (100 %)

Stabil kullforsyning til energiverket i Longyearbyen

Levere volum og kvalitet iht. behov

100 %

100 % (100 %)

Effektiv forvaltning av boligporteføljen

Utleie pr. leietakerkategori

Løse prioriterte leietageres boligbehov

Oppfylt (Oppfylt)

Effektiv drift

Kostnadseffektiv gruvedrift

Kontantstrøm fra driften, uten tilskudd

12 mill

-58,9 mill. (+19,9 mill)

Effektiv forvaltning av boligporteføljen

Utleiegrad

95 %

95 % (95 %)

Kostnadseffektiv gjennomføring av miljøprosjektet i Svea

Total kostnadsramme 2019–2025

2,5 mrd. for prosjektperioden

1,55 mrd. (2,5 mrd.) for prosjektperioden

Virksomhet i konkurranse med andre

Logistikk

Lønnsom drift

Avkastning på egenkapital ROE (før skatt)

40 %

31 % (95 %)

Næringseiendom

Lønnsom drift

ROE (før skatt)

0,4 %

-0,4 % (-5 %)

Fornybar energi (*)

Lønnsom drift

ROE (før skatt)

-46 %

-27 % (-10%)

Annen virksomhet (**)

Lønnsom drift

ROE (før skatt)

40 %

82 % (31%)

Konsern

Bidra til lønnsomme og helårlige arbeidsplasser

Andel helårlige årsverk

90 %

92 % (94 %)

*Fornybar energi er virksomhet i tidlig utviklingsfase.

** Annen virksomhet er besøksgruve og regnskapstjenester.

Statens eierandel: 100 pst.

Nærings- og fiskeridepartementet

Styret: Annette M. Justad (styreleder, 1958, Oslo), Johnny Undeli (nestleder, 1953, Innlandet), Dina E. Aune (1964, Trøndelag), Rolf Thorsen (1961, Oslo), Birger Nilsen (1972, Oslo), Rune Mjelde*, Malte Michel Jochmann *

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Rune Midtgaard

Hovedkontor: Longyearbyen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.snsk.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

301

350

Driftsresultat (EBIT)

57,4

43,3

Resultat før skatt

40,4

34,6

Skattekostnad

-5,7

-3,6

Resultat etter skatt

46,1

38,2

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

1 713

1 786

- Hvorav kontantbeholdning

195

348

Sum egenkapital

157

34,5

Sum gjeld og forpliktelser

1 556

1 751

- Hvorav rentebærende gjeld

664

686

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Oppdrag: Nærings- og fiskeridepartementet

85

341

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

1,9

3,9

Utbytteandel

4,1 %

10,2 %

Gj. utbytteandel siste fem år

2,9 %

2 %

Utbytte til staten

1,9

0

Kapitalinnskudd fra staten

-

16

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

821

721

Driftsmargin (EBIT)

19 %

12 %

Egenkapitalandel

9 %

2 %

Netto kontantstrøm fra drift

-137

-473

Netto kontantstrøm fra investeringer

-69

-97,6

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

127

130

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

43 %

30 %

Andel kvinner i selskapet totalt

22 %

21 %

Sykefravær (%)

3,9 %

5,7 %

Skadefravær (H1/LTI)

0

6,6

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

505

7 548

Scope 2 (lokasjonsbasert)

3 543

4 129

Scope 3

74 946

142 211

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

11, 13, 7

11, 13, 7

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

Redusere utslippene av klimagasser med 80 pst. i 2030 sammenliknet med nivået i 2021. scope 1, 2 og 3.

Målet nås gjennom utfasing av kulldrift i Svea og Longyearbyen, samt gjennom energieffektivisering av bygg. De største kuttene forventes innen 2030 og selskapet fokuserer på dette arbeidet.

Talent Norge AS

Logo

Talent Norge bidrar med å gi kompetanse, utviklingsmuligheter og økonomisk støtte til kunstneriske talenter. Selskapet prioriterer satsninger rettet mot talenter som befinner seg i perioden før eller like etter endt kunstfaglig utdanning. Målgruppen er både utøvende og skapende kunstnere, innenfor alle kunstformer og -uttrykk. Talent Norge samarbeider med toneangivende organisasjoner, institusjoner og miljøer innenfor norsk kulturliv. Selskapet ble etablert i 2015.

Statens eierskap

Staten er eier i Talent Norge for å bidra til utvikling av de fremste talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører, og slik bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå og flere kunstnere i verdensklasse. Statens mål som eier er bidra til utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge.

Mål og strategiske prioriteringer

Talent Norges formål er utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører, og slik bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå og flere kunstnere i verdensklasse. Virksomheten er finansiering av talentutvikling samt andre aktiviteter som kan bidra til kunnskapsdannelse, erfaringsoverføring og inspirasjon i arbeidet med å nå selskapets formål.

Selskapets strategiske prioritering fremover er:

  • Flere regionsatsinger med basis i regionale klynger for kunstnerisk talentutvikling og dedikerte private hovedsamarbeidspartnere.
  • Kartlegge nye, potensielle private givere og finansieringskilder, og styrke dialog med eksisterende private givere.
  • Arbeide aktivt for et likestilt og mangfoldig kulturliv, bl.a gjennom samarbeidsprosjektet "Sammen om like muligheter".

Oppnåelse av statens mål

Talent Norge understøtter pr. i dag 56 aktive talentprogrammer, totalt to opp fra fjoråret. Programmene innbefatter årlig rundt 750 talenter, og det ble i 2023 tildelt 53,1 mill. kroner til Talent Norges samlede portefølje.

For å sikre høyeste kvalitet i talentutviklingen, vektlegges gode innføringer rettet mot både talenter og bidragsytere, så vel som fellesarenaer for faglig innsikt. Talent Norge bidrar til tverrfaglig kompetanseutveksling mellom programmer og aktører, og stiller til rådighet egne coacher og et helsetilbud tilpasset kunsten. For å sikre ivaretakelsen av mangfold og like muligheter i jury- og utvelgelsesprosesser vil selskapet i samarbeid med Balansekunst i 2024 lansere et e-læringsverktøy som vil kunne få bred nytte og bidra til endring i kulturlivet.

Talent Norge har hatt en god vekst og utvikling i bidrag fra private og andre bidragsytere. Fra 2020 til 2021 økte private bidrag med 29 mill. kroner. Fra 2021 til 2022 var det så en nedgang på 5 mill. kroner, mens økningen fra 2022 til 2023 var på 1 mill. kroner. Resultatene viser en solid og stabil utvikling over tid.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sammen med lokale, regionale og nasjonale bidragsytere utløser vi betydelige midler til langsiktige satsinger

Andel tilskudd private og andre aktører av total*

58 %

54 % (56 %)

Antall bidragsytere som har gitt tilskudd som er inntektsført - private og andre

9

6 (5)

Fortsatt regionssatsing - utvikle region Midt-Norge etter modell av Talent Nord-Norge og Talent Innlandet, med klyngekoordinering og privat hovedsamarbeidspartner.

Antall regionale samarbeid etablert med privat hovedsamarbeidspartner

3

3 (2)

Effektiv drift

Lave administrasjonskostnader

Andel administrasjons- kostnader av totale inntekter

< 3,7 %

3,2 % (3,3 %)

*Tidspunkt på bekreftelse fra privat giver kan påvirke resultatet det enkelte år.

Statens eierandel: 33,33 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Tom Remlov (styreleder, 1949, Oslo), Audhild Dahlstrøm (1979, Nordland), Elisabeth Grieg (1959, Oslo), Siren Sundland (1971, Vestland), Ingrid Røynesdal (1978, Oslo), Jarle Aambø (1960, Akershus), Lucas H. Weldeghebriel (1976, Akershus)

Administrerende direktør: Silje Riise Næss

Hovedkontor: Oslo

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.talentnorge.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Agnete Brun

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

122

120

Driftsresultat (EBIT)

-3,2

-0,5

Resultat før skatt

0

0,1

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt

0

0,1

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

147

142

- Hvorav kontantbeholdning

118

105

Sum egenkapital

8

8,1

Sum gjeld og forpliktelser

138

133

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

59

58,2

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

8

8

Driftsmargin (EBIT)

-2,6 %

-0,4 %

Egenkapitalandel

5,6 %

5,7 %

Netto kontantstrøm fra drift

12,9

11,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

10

11

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

100 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

54 %

45 %

Sykefravær (%)

1,1 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

0

0

Scope 2 (lokasjonsbasert)

2,8

-

Scope 3

1 680

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 5, 6, 7, 15

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere utslipp med 42 pst. sammenlignet med basisår 2023. Målet er i tråd med SBTis generelle veiledning for netto null i 2050.

Delmål 2024

  • Vurdere om bærekraft/grønn profil skal være parameter i anskaffelser, inkludert eventuelt bytte av bank.
  • Øke bruk av tog og buss ved tjenestereiser innenfor en radius på 50-60 mil.
  • Vurdere, så vidt mulig, tilbyderes grønne profil ved anskaffelser.
  • Utrede og implementere krav knyttet til bærekraft i talentprogrammene Talent Norge støtter.

Trøndelag Teater AS

Logo

Trøndelag Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Trondheim og omliggende regioner, inkludert turneer/gjestespill. Teatret ble stiftet i 1937, og staten ble deleier i 1972.

Statens eierskap

Staten er eier i Trøndelag Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Mål og strategiske prioriteringer

Trøndelag Teater arbeider målrettet for å styrke mangfoldet og relevansen i forhold til samfunnet, med spesiell vekt på å oppfylle FNs bærekraftsmål. Teatrets mål er å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for en mangfoldig befolkningsgruppe.

Markedsavdelingen jobber for å nå et bredere publikum, med særlig fokus på grupper som er underrepresentert som personer med minoritetsbakgrunn, lav utdanning, lav inntekt, samt barn og unge. Teatret har et bevisst forhold til mangfold i rekrutteringen av ansatte og kunstneriske samarbeidspartnere. Nye rutiner ved ansettelser vil gjøre teatret mer tilgjengelig for et større mangfold av relevante søkere.

For å bli en mer bærekraftig organisasjon er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere energi- og ressursforbruket. Dette inkluderer noe bruk av miljøvennlige materialer i produksjonene, bevissthet rundt gjenbruk av materialer, samt fokus på energieffektiviseringstiltak (ENØK). Solceller ble i 2023 installert på taket, med potensial til å redusere strømforbruket med 7 pst. Teatret er imidlertid klar over at det gjenstår mye arbeid for å oppfylle klimamål, og tilførsel av ressurser er nødvendig for å møte kravet om reduksjon av klimaavtrykket.

Arbeidet rundt åpenhetsloven øker fokuset for å nå kravene og målene knyttet til anstendig arbeidsliv og samarbeid. Generelt har virksomheten minimal påvirkning på det ytre miljøet.

Oppnåelse av statens mål

Trøndelag Teater tar målrettet grep for å ivareta statens forventninger til kulturinstitusjoner. Teatret er i ferd med å lage en handlingsplan for å oppnå teatrets definerte klimamål, blant annet ser teatret nå på Norsk teater- og orkesterforening (NTO) sin satsning på GreenBook.

  • Sektorpolitisk måloppnåelse: Teatret som ytringsarena. Det ble gjennomført 46 (40) formidlingsarrangement. Videreføring av teaterskolen for barn og unge med mangfoldsbakgrunn. Det ble innført en ny prisstrategi for å nå et bredere og mer mangfoldig publikum. Totalt publikumsantall var 99 000 (82 000) i 2023.
  • Miljøforhold: Noe redusert klimaavtrykk ved energieffektivisering og fokus på bærekraft i produksjonene. Redusert (relativ) strømforbruk 8,3 MWH.
  • Økonomiske forhold: Fokus på ressursutnyttelse, mulighetsrom med repertoarmodell og tekniske løsninger bidro til godt økonomisk resultat. Overskudd 9,5 mill. kroner.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy kunstnerisk kvalitet og bredt publikum

Totalt publikumsantall

82 000

98 956 (68 613)

Antall forestillinger

429

390 (411)

Antall formidlingsarrangement

40

46 (48)

Antall produksjoner for barn og unge

2

2 (4)

Effektiv drift

Økt handlingsrom med egeninntekt

Økte egeninntekter

> 21 mill. kr.

31 mill. kr (15,5 mill. kr.)

Statens eierandel: 66,67 pst.

Kultur- og likestillingsdepartementet

Styret: Roar Leinan (styreleder, 1956, Trøndelag), Åse Ryvarden (nestleder, 1964, Oslo), Ingrid Sætherø (1968, Trøndelag), Bjørn Haugstad (1969, Trøndelag), Ellinor Marita Jåma (1979, Trøndelag), Janne Kokkin*, Steffen Telstad*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Elisabeth Egseth Hansen

Hovedkontor: Trondheim

Revisor: PwC AS

Nettside:www.trondelag-teater.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Vegard Eggen

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

151

134

Driftsresultat (EBIT)

7

-5,3

Resultat før skatt

10

-4,3

Skattekostnad

-

0

Resultat etter skatt

10

-4,3

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

66

51,4

- Hvorav kontantbeholdning

38

29,3

Sum egenkapital

22

12,3

Sum gjeld og forpliktelser

44

39,1

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

84

84

Tilskudd: Trøndelag fylkeskommune

18

17,1

Tilskudd: Trondheim kommune

18

17,1

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

22

12,3

Driftsmargin (EBIT)

4,8 %

-4,0 %

Egenkapitalandel

33,2 %

23,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

14

0,5

Netto kontantstrøm fra investeringer

-6

-0,5

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

135

135

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

50 %

57 %

Andel kvinner i selskapet totalt

50 %

50 %

Sykefravær (%)

2 %

-

Skadefravær (H1/LTI)

0

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

-

-

Scope 2 (lokasjonsbasert)

193

118

Scope 3

30,5

31

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 4, 5, 6, 12, 15

1, 4, 5, 6, 12, 15

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere klimagassutslipp i scope 3 med 25 pst.*

2030: Redusere klimagassutslipp i scope 3 med 60 pst.**

2050: Redusere klimagassutslipp i scope 3 med 90 pst.***

* Kan delvis oppnås med egne midler.

** Kan bare oppnås med eksterne midler.

*** Forutsetter en betydelig investering.

Universitetssenteret på Svalbard AS

Logo

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er en ledende polarforskningsinstitusjon som tilbyr feltbasert utdanning. Utdanningstilbudet har en internasjonal profil og er et supplement til ordinære studieløp innen bachelor-, master- og doktorgradsnivå innen naturvitenskap og teknologi. Selskapet skal gjennom sin virksomhet bidra til samfunnsutviklingen i Longyearbyen og på Svalbard, i tråd med målene for norsk Svalbardpolitikk.

Statens eierskap

Staten er eier i UNIS for å ha en institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard som bidrar til å støtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er høyere utdanning og forskning av høy kvalitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet i et høyarktisk område gir.

Mål og strategiske prioriteringer

Selskapet arbeider for å bedre utnytte fortrinnet som ligger i UNIS sin beliggenhet i høy-Arktis. Forskernes og studenters tilstedeværelse med observasjoner året rundt er spesielt fordelaktig for å kunne skille mellom naturlige variasjoner i naturmiljøet fra menneskeskapte klimaendringer. Denne kunnskapen muliggjør realistiske fremtidsprognoser for lokale værsystemer, økosystemrespons og ressurstilgang, og vurdering av klimatiltak og ivareta sikkerhet for folk og kritisk samfunnsinfrastruktur.

Selskapets strategiske prioriteringer fremover er:

  1. Bidra til å styrke kvaliteten i norsk polarforskning.
  2. Effektivisere driften.
  3. Reduksjon i miljø og klimaavtrykk.
  4. Styrke selskapets bidrag til samfunnsutviklingen.

Oppnåelse av statens mål

Studentproduksjon: UNIS produserte 197 studentårsverk i 2023. Studietilbudet måtte reduseres med 20 studentårsverk på grunn av ekstraordinær prisvekst utenfor selskapets kontroll. Feltbasert utdanning er ressurskrevende, og selskapet prioriterer kvalitet foran kvantitet. Balansen mellom norske og internasjonale studenter var 46 pst. Longyearbyen ble kåret til Norges beste studentby i 2023.

Forskningsproduksjon: 151 tidsskriftpublikasjoner i 2023. Med hensyn til kvalitet henvises det til en bibliometrianalyse av arktisk forskning (Aksnes et al, doi:10.5281/zenodo.7961982). UNIS-artikler blir sitert 19 pst. mer enn verdensgjennomsnittet (siteringsindeks FWCI 1,19) tett bak Universitetet i Bergen som ligger på topp blant de norske universitetene.

Samfunnssikkerhet og fornybaromstilling: Arctic Safety Center (ASC) leverer sikkerhetskurs og snøskredtjenester. Forskningsprosjektet Arct-Risk har i 2023 levert tjenester direkte til Longyearbyen Lokalstyre og Sysselmesteren, blant annet i forbindelse ROS-analyser med fokus på operasjonalisering av tiltak rundt klimarisiko. På oppdrag fra Sysselmesteren har ASC utformet fagplan og digital opplæringsmodul for den kommende Svalbard Guide-sertifiseringsordningen. Det egenfinansierte pilotprosjektet, PermaMeteoCommunity som overvåker permafrostutviklingen i Longyearbyen, har et stort potensial for varsling av jordskred. Selskapet ser det som nødvending å etablere et forsknings- og testsenter for arktisk fornybare energiløsninger for å ta ned økonomisk og miljørisiko, og øke eksportpotensialet. UNIS er partner i etablering av en katapultnode for testing av fornybar energiteknologi gjennom SIVA, med planlagt oppstart 1. januar 2025.

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Studentproduksjon

Studentårsverk

220

197 (208)

Norske studenter

Programstudenter

50 %

46 % (45 %)

Publikasjoner

Nivå 1-2

140

151 (138)

Et fullt forsvarlig studie- og arbeidsmiljø

Personskader uten sykehusbehandling og sykefravær

0

4 (4)

Personskader med sykehusbehandling

0

1 (1)

Personskader med sykehusbehandling og sykefravær

0

1 (2)

Statens eierandel: 100 pst.

Kunnskapsdepartementet

Styret: Morten Hald (styreleder, 1954, Troms), Nina Frisak (nestleder, 1950, Akershus), Robert Bjerknes (1958, Vestland), Brita Lisa Skjelkvåle (1961, Oslo), Ingrid Schjølberg (1965, Trøndelag), Stein Ove S. Johannessen (1976, Svalbard), Siri Kalvig (1970, Rogaland), Janne Søreide*, Kåre Johansen*, Knut Ivar Lindland Tveit*, Helene Rigan**

*valgt av og blant de ansatte **valgt av studentene

Administrerende direktør: Jøran Moen

Hovedkontor: Longyearbyen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.unis.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Monica Sund

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

198

198

Driftsresultat (EBIT)

-13,5

-3,2

Resultat før skatt og minoritet

-8,7

-0,8

Skattekostnad

-

0

Minoritetsandel

-

0

Resultat etter skatt og minoritet

-8,7

-0,8

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

124

133

- Hvorav kontantbeholdning

65,6

61,7

Sum egenkapital

50,5

59,3

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

124

133

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

2023

2022

Tilskudd: Kunnskapsdapartementet

162

158

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

1

1

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

51

59

Driftsmargin (EBIT)

-6,8 %

-1,6 %

Egenkapitalandel

40,7 %

44,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

7,5

-15

Netto kontantstrøm fra investeringer

-3,6

-13,3

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

143

121

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

30 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

45 %

43 %

Sykefravær (%)

4,1 %

4,3 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022**

Scope 1

245

145

Scope 2 (lokasjonsbasert)

983

1 084

Scope 3

719

845

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 5, 6

1, 5, 6

*Se side 60 for utslippskategorier.

**Tallene for 2022 var desverre rapport feil i forhold til uslippskategori. Dette er nå rettet opp, og kolonnen for 2022 er endret.

Totalt utslipp for 2023 er marginalt mindre enn 2022 og skyldes naturlige variasjoner i bruk av f.eks. større fartøyer.

Klimamål

2030: Redusere klimagassutslipp med 50 pst. med 2018-2019 som baseline.

AS Vinmonopolet

Logo

Vinmonopolet har enerett til salg av alkoholprodukter med mer enn 4,7 volumprosent alkohol til forbruker. Selskapet er et av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk og bidrar til å begrense alkoholforbruket i samfunnet gjennom regulering av tilgjengeligheten. Det alkoholpolitiske ansvaret kommer til uttrykk gjennom ansvarlig salg, holdningsskapende tiltak og fravær av kjøpepress.

Statens eierskap

Staten er eier i Vinmonopolet for å sikre fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol og bidra til omsetning i kontrollerte former. Statens mål som eier er å begrense skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet.

Mål og strategiske prioriteringer

Vinmonopolets samfunnsoppdrag er å sikre ansvarlig salg og regulert tilgjengelighet av alkohol, og dermed bidra til å begrense alkoholkonsumet og skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet.

Opprettholdelse av monopolordningen forutsetter at selskapet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov, innenfor de til enhver tid gjeldende rammebetingelsene.

Selskapet har vedtatt en strategi som gir retning for utviklingen. Vinmonopolet skal være en faghandel i verdensklasse og en foregangsvirksomhet på bærekraft. Selskapets visjon er å bli ønsket av alle, slik at selskapet også i fremtiden er samfunnets viktigste alkoholpolitiske virkemiddel.

Oppnåelse av statens mål

Statens mål med selskapet er å sikre at omsetning av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol skjer i kontrollerte former slik at skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet begrenses. Selskapets gjennomføring av alderskontroll kontrolleres ved at alle butikker testes av mystery shoppers 24 ganger hvert år. Resultatet på testene viser at 95,9 pst. av kontrollørene under 25 år ble spurt om legitimasjon i 2023, mot et mål på 95 pst.

Uten å oppmuntre til kjøp, etterstreber selskapet å gi den aller beste servicen og fagkunnskapen til kundene. Leverandører og produsenter skal gis markedsadgang på like vilkår, og selskapet skal ha en mest mulig kostnadseffektiv drift. Vinmonopolet oppnådde i 2023 en avkastning på sysselsatt kapital på 44 pst. (mål 10 pst.).

Selskapets overordnede mål og resultater 2023 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2023

Resultat 2023 (2022)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikre ansvarlig salg av alkohol og sørge for at omsetningen av alkohol skjer i kontrollerte former

Andel mystery shoppere spurt om legitimasjon. Alle butikker testes i 24 kontroller hvert år

95 %

95,9 % (96,4 %)

Sikre hele Norges befolkning tilgang til Vinmonopolets tjenester

Prosentvis andel av befolkningen som bor i en kommune med Vinmonopol eller nærmere enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk

97 %

97,9 % (97,8 %)

Legitimitet til ordningen (Visjon; Bli ønsket av alle)

Andel av befolkningen som er enig i at alt salg av vin, brennevin og sterkøl bør skje gjennom Vinmonopolet.

60 %

59 % (59 %)

Redusere klimagassutslipp med 55 % innen 2030

Totalt CO2- utslipp

199 463

307 981 (211 323)

Effektiv drift

Ha en mest mulig kostnadseffektiv drift uten at dette kommer i konflikt med samfunnsoppdraget.

Avkastning på sysselsatt kapital

10 %

44,0 % (41,9 %)

Statens eierandel: 100 pst.

Helse- og omsorgsdepartementet

Styret: Åsne Havnelid (styreleder, 1961, Akershus), Sverre Helno (nestleder, 1962, Oslo), Trine Stensen (1964, Akershus), Lars Jacob Tynes Pedersen (1979, Vestland), Øyvind Winther (1964, Akershus), Solveig Løhaugen (1965, Agder), Helge Storvik*, Alf Ole Berglund*, Åse Engesæth*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Elisabeth Hunter

Hovedkontor: Oslo

Revisor: PwC AS

Nettside:www.vinmonopolet.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Jarle Hvidsten

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter

18 726

18 434

Driftsresultat (EBIT)

308

288

Resultat før skatt og minoritet

392

326

Skattekostnad

89

72

Resultat etter skatt og minoritet

304

254

Balanse

2023

2022

Sum eiendeler

4 694

4 753

- Hvorav kontantbeholdning

2 414

2 493

Sum egenkapital

896

889

Sum gjeld og forpliktelser

3 798

3 865

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

152

127

Utbytteandel

50 %

50 %

Gj. utbytteandel siste fem år

56 %

56 %

Utbytte til staten

152

127

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Sysselsatt kapital

896

889

Driftsmargin (EBIT)

1,6 %

2,0 %

Egenkapitalandel

19,1 %

19,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

4

-546

Netto kontantstrøm fra investeringer

-68

-66

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

2 031

2 014

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

67 %

29 %

Andel kvinner i selskapet totalt

64 %

65 %

Sykefravær (%)

6,1 %

6,7 %

Skadefravær (H1/LTI)

-

-

Klimagassutslipp

2023

2022

Scope 1

45

94

Scope 2 (markedsbasert)

8 619

6 669

Scope 3

295 056

301 218

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier*:

1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11

1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 11

*Se side 60 for utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere klimagassutslipp med 32 pst. (referanseår 2018).

2030: Redusere klimagassutslipp med 55 pst. (referanseår 2018)

Selskapene som ikke er kategorisert

Tre av selskapene i statens portefølje er ikke kategorisert.

Folketrygdfondet

Styret: Siri Teigum (styreleder, 1961, Oslo), Bjørn Østbø (1964, Vestland), Elisabeth Maråk Støle (1968, Møre og Romsdal), Liselott Kilaas (1959, Oslo), Frances Eaton (1977, Rogaland), Morten Borge (1981, Akershus), Tørres Trovik (1964, Oslo), Annie Bersagel*, Joakim Kvamvold*

*valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør: Kjetil Houg
Hovedkontor: Oslo
Revisor: KPMG AS
Nettside: www.folketrygdfondet.no/nb

Statens eierandel: 100 pst.
Finansdepartementet

Illustrasjonsfoto

Foto: Ingrid Moe

Om selskapet

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet. SPN investeres i børsnoterte aksjer og obligasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Folketrygdfondet forvalter også Statens obligasjonsfond (SOF). Fondet ble opprettet 27. mars 2020 som et tiltak for å bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet som følge av koronapandemien. SOF vil bli avviklet i løpet av 2025. Folketrygdfondet har 56 ansatte.

Finansdepartementet legger frem årlige meldinger til Stortinget om selskapet og dets forvaltning av SPN.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2023

2022

Driftsinntekter*

217

193

Driftsresultat (EBIT)

0,2

0,9

Resultat før skatt og minoritet

0,2

0,9

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

1,9

-4,4

Balanse**

2023

2022

Sum eiendeler

405 112

368 890

Sum egenkapital

56

55

Sum gjeld og forpliktelser

405 056

368 835

Verdier og utbytte

2023

2022

Utbytte for regnskapsåret

1,6

0,7

Utbytteandel

84,2 %

-15,8 %

Gj. utbytteandel siste fem år

13,7 %

-3,2 %

Utbytte til staten

1,6

0,7

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

60

60

Finansielle nøkkeltall

2023

2022

Avkastningen SPN i 2023*

11,4 %

-4,4 %

Avkastning SPN gj. Snitt siste 5 år***

8,2 %

5,9 %

Andre nøkkeltall

2023

2022

Antall ansatte

56

55

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/ledergruppen

38 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

41 %

42 %

Sykefravær (%)

3,3 %

43 %

* Folketrygdfondets driftsinntekter er forvaltningshonorar betalt av staten.

** Statens Pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond inngår i Folketrygdfondets balanse.

***Avkastning i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.

Rosenkrantzgate 10 AS

Statens eierandel: 3,07 pst.
Kultur- og likestillingsdepartementet

Illustrasjonsfoto

Foto: Oslo Nye Teater

Rosenkrantzgate 10 er et eiendomsselskap hvis eneste aktivum er eiendommen med adresse Rosenkrantz’ gate 10 i Oslo. Selskapets virksomhet er utleie av lokaler i denne eiendommen. Bygningen huser Oslo Nye Teater, som har førsterett til leie av lokaler.

Staten eier 3,07 pst. av aksjene i Rosenkrantzgate 10. Oslo kommune eier 78,89 pst., 16,69 pst. er i ukjent eie, mens resterende eies av Oslo Nye Teater AS og privatpersoner. Statens eierandel er et resultat av tidligere engasjement/eierskap i Oslo Nye Teater, som Oslo kommune nå eier alene.

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i selskapet. Avhending av aksjene har vært krevende i lys av ukjente aksjeeiere i selskapet. I 2017 ble aksjene i ukjent eie deponert i Norges Bank for 20 år. Disse aksjene kan i perioden frigjøres til aksjeeiere som godtgjør at de er eiere. Når deponeringsperioden er omme, kan selskapet kreve å få aksjene.

Rygge 1 AS

Styret: Kim Poul Thorup Pedersen (styreleder, 1965, Oslo), Gro Jofrid Trovåg Amundsen (1968, Rogaland)

Administrerende direktør: Selskapet har ingen ansatte.
Hovedkontor: Kjeller
Revisor: Deloitte AS
Nettside: Selskapet har ingen nettside.

Statens eierandel: 100 pst.
Forsvarsdepartementet

Illustrasjonsbilde

Illustrasjon: Rygge 1 AS

Selskapet eier og leier ut infrastruktur (testcelle) på Rygge flystasjon som benyttes til testing av vedlikeholdte motordeler til F135-motoren som brukes i F-35 kampfly. Testcellen inngår som en viktig del av motordepot for vedlikehold av disse motorene, og leies ut til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, tidligere Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway), som er ansvarlig for motordepot og bruker testcellen i sin vedlikeholdsproduksjon. Rygge 1 var tidligere et datterselskap av AIM Norway. Staten overtok eierskapet gjennom en utdeling av samtlige aksjer i Rygge 1 som tingsutbytte i 2019 forut for gjennomføring av salg av aksjene i AIM Norway til Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Statens mål som eier har vært å bidra til etablering og drift av motordepot i Norge.

Til forsiden