2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk

Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til en svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. I tillegg har fall i investeringene gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien. Den lave veksten i fastlandsøkonomien har også slått gjennom i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har avtatt og ledigheten har økt.

Gjennom sommermånedene bedret imidlertid vekstutsiktene seg noe. Lavere renter bidrar til å stimulere innenlandsk etterspørsel, og svekkelsen av kronekursen har gjort utsiktene noe lettere for de konkurranseutsatte næringene. I tillegg er det tegn til at veksten internasjonalt kan øke noe framover.

Kilde: EcoWin.

Ny informasjon om utviklingen hos Norges viktigste handelspartnere kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, men bildet er ikke entydig. I USA var BNP-veksten for 2. kvartal over 3¾ prosent målt som årlig rate, og også i Japan har veksten tatt seg opp de siste kvartalene. I Europa er det få tegn til et konjunkturomslag, selv om stemningsbarometre for tysk industri kan trekke i retning av noe høyere aktivitet framover. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken i USA og mange europeiske land gjennom de siste årene ikke er uttømt, og i USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å stimulere aktiviteten. BNP-veksten hos handelspartnerne anslås å ta seg opp fra 1¼ pst. i år til 2¼ pst. neste år. Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003, og reflekterer en svakere utvikling i euroområdet. Økningen i arbeidsledigheten hos handelspartnerne antas å stanse opp. Den økonomiske veksten ventes imidlertid ikke å bli sterk nok til å redusere ledigheten vesentlig, verken i USA, euroområdet eller Japan.

Vekstutsiktene for norsk økonomi har bedret seg siden framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett. Lettelsene i pengepolitikken har kommet raskere og vært større enn tidligere lagt til grunn. Dette har gitt seg utslag i sterkere vekst i innenlandsk etterspørsel den siste tiden. Blant annet har husholdningenes varekonsum økt markert siden i vår, og eksporten av tradisjonelle varer har også tatt seg noe opp. På den andre siden trekker svak produksjonsvekst i de konkurranseutsatte næringene og et betydelig fall i foretaksinvesteringene veksten i fastlandsøkonomien ned. I tillegg er det anslått at lavere elektrisitetsproduksjon som følge av lav magasinfylling ved inngangen til året trekker ned veksten i BNP for Fastlands-Norge med om lag 0,4 prosentpoeng for året sett under ett. Alt i alt anslås BNP for Fastlands-Norge nå å øke med om lag ½ pst. fra 2002 til 2003, noe lavere enn lagt til grunn Revidert nasjonalbudsjett.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Norges Bank har redusert styringsrenten med til sammen 4½ prosentpoeng siden desember i fjor, til 2½ pst. Ved siste rentemøte 17. september senket sentralbanken styringsrenten med ½ prosentpoeng. Videre signaliserte Norges Bank at det med uendret rente framover er like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn 2½ pst. som at den blir lavere. Tremåneders pengemarkedsrente var pr. 26. september 2,7 pst. Rentenedgangen i Norge har vært klart sterkere enn hos handelspartnerne, og rentedifferansen har falt. Redusert rentedifferanse har bidratt til at kronekursen, målt ved industriens effektive valutakurs, har svekket seg med vel 9 pst. siden årsskiftet.

Den markerte nedgangen i rentenivået trekker i retning av sterkere etterspørselsvekst i fastlandsøkonomien framover. Sammen med betydelig vekst i husholdningenes realinntekter vil dette kunne gi en oppgang i det private forbruket i 2004 på 3¾ pst. I tillegg vil høyere oljeinvesteringer og økt offentlig etterspørsel bidra til vekst i fastlandsøkonomien neste år, jf. figur 2.2. Samlet sett anslås nå veksten i BNP for Fastlands-Norge til 2½ pst. i 2004, drøyt ½ prosentpoeng høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett.

Den svake veksten i fastlandsøkonomien viser seg også i utviklingen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten har økt. Det siste året har sysselsettingen særlig falt i industrien, noe som understøtter bildet av svak aktivitetsutvikling i denne delen av økonomien. Også innenfor primærnæringene, samferdsel og deler av offentlig sektor har sysselsettingen falt det siste året, mens det har vært en mer stabil utvikling innen forretningsmessig tjenesteyting. I varehandelen har sysselsettingen fortsatt å øke. Også innenfor helse- og sosialtjenester har det vært vekst i sysselsettingen, men veksttakten har vært vesentlig lavere enn i de foregående årene. Den svake utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft har ført til redusert yrkesdeltakelse, og yrkesfrekvensen er nå nesten 1 prosentpoeng lavere enn for ett år siden. Arbeidsledigheten har likevel økt betydelig så langt i år. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse utgjorde arbeidsledigheten i perioden juni til august sesongjustert 4,5 pst. av arbeidsstyrken. Også den registrerte arbeidsledigheten har økt klart, og ved utgangen av august var det registrert 101 800 helt ledige personer, en økning på 19 300 personer fra samme periode i fjor.

Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i et bedret arbeidsmarked. På årsbasis anslås personsysselsettingen å falle med knapt 1 pst. fra 2002 til 2003, for deretter å holde seg uendret på årsbasis i 2004. Det er lagt til grunn at ledigheten vil stabilisere seg mot slutten av inneværende år for deretter å avta noe gjennom 2004. Arbeidsledigheten, som årsgjennomsnitt, anslås i denne meldingen å øke fra 4,5 pst. i 2003 til 4,7 pst. i 2004. For begge årene er dette litt høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett.

Prisveksten har vært svakere enn ventet så langt i år. Tolvmånedersveksten i konsumprisene i august var 2,1 pst. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer var prisveksten kun 0,9 pst. på tolvmånedersbasis. Det er særlig prisfall på importerte konsumvarer som har bidratt til den lave prisveksten de siste månedene, noe som må ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen fram til forrige årsskifte. Mens prisene på importerte konsumvarer det siste året har falt med i underkant av 4 pst., har prisene på norskproduserte varer og tjenester økt med knapt 3 pst. Konsumprisene i alt anslås nå å øke med 2½ pst. i år, mens prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 1¼ pst. Det ventes imidlertid at prisveksten vil ta seg opp gjennom neste år, etter hvert som svakere kronekurs slår gjennom i prisene på importvarer. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås nå prisveksten i 2004 til 1¾ pst. Nedgangen i elektrisitetsprisene bidrar til at veksten i konsumprisene i alt kan komme ned i 1¼ pst. neste år. Regjeringens avgiftsforslag for 2004 anslås å trekke opp prisveksten med 0,1 prosentpoeng.

Årets lønnsoppgjør resulterte i lave tillegg. Betydelige overheng fra i fjor og en viss lønnsglidning gjennom året innebærer likevel at årslønnsveksten i 2003 anslås å komme opp i 4½ pst. Neste år anslås årslønnsveksten til om lag 4 pst., ¼ prosentpoeng lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med lavere prisvekst.

Usikkerheten i de økonomiske prognosene er bl.a. knyttet til hvor sterke virkninger den markerte nedgangen i rentenivået vil ha på innenlandsk etterspørsel. I denne meldingen er det forutsatt at rentefallet i betydelig grad bidrar til å stimulere innenlandsk etterspørsel, og da særlig det private forbruket. En har imidlertid få erfaringer med hvordan så kraftige endringer i rentenivået som en har hatt gjennom inneværende år, påvirker fastlandsøkonomien. En nærmere omtale av usikkerheten knyttet til virkningen av rentenedsettelsene for utviklingen i norsk økonomi er gitt i avsnitt 2.8.2.

Utsiktene for de konkurranseutsatte næringene har bedret seg som følge av svekkelsen av kronekursen. Reverseringen av kronekursen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å veie opp for den markerte svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen fram til og med 2002. Dette har sammenheng med at lønnsveksten i norsk industri har vært vesentlig sterkere enn hos våre handelspartnere siden 1998. Dersom veksten internasjonalt ikke tar seg opp, eller kronen igjen styrker seg, vil utviklingen i de konkurranseutsatte næringene kunne bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen.

Tabell 2.2 oppsummerer de makroøkonomiske anslagene fram til 2004. Anslagene bygger bl.a. på følgende vurderinger:

• Investeringene i fastlandsbedriftene har falt betydelig de siste årene. Tilgjengelig informasjon trekker i retning av en relativt svak utvikling både i år og neste år. Særlig vil avslutningen av flere store prosjekter i metallindustrien kunne gi en kraftig nedgang i industriinvesteringene. I tillegg kan lave leiepriser og mange ledige kontorlokaler gi svak utvikling i investeringene i næringsbygg, jf. omtale i boks 2.5. Alt i alt ventes investeringene i fastlandsbedriftene å falle med 4 pst. i år, mens de anslås å holde seg om lag uendret neste år.

• På bakgrunn av nye tall fra Olje- og energidepartementet ventes det nå sterkere vekst i oljeinvesteringene både i år og neste år enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen av investeringsanslaget for 2004 skyldes bl.a. økte anslag på leteinvesteringer og framskynding av investeringer fra 2005. Det legges nå til grunn en vekst i oljeinvesteringene på drøyt 22 pst. i år og 11 pst. neste år.

• Den sterke veksten i privat forbruk de siste månedene ventes å fortsette. Økte inntekter for husholdningene, bl.a. som følge av vekst i overføringene, og lav pristigning vil gi en betydelig vekst i kjøpekraften. I tillegg vil det lave rentenivået stimulere forbruket framover. Det anslås nå en vekst i det private forbruket på 3 pst. i år og 3¾ pst. neste år. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate avtar noe fra 2002 til 2003, for så å holde seg om lag uendret i 2004.

• Igangsettingen av boliger har vist svak utvikling så langt i år, og svak ordresituasjon for boligbyggerne trekker ikke i retning av noe snarlig omslag. De lave rentene vil kunne bidra til å stimulere boligetterspørselen framover, men det antas å ta noe tid før dette gir seg utslag i økt igangsetting. Det legges nå til grunn at igangsettingen holder seg uendret på 21 500 boliger både i år og neste år. Som følge av standardheving og en viss vekst i gjennomsnittsarealet og i rehabiliteringsinvesteringene ventes boliginvesteringene likevel å øke med knapt 2 pst. neste år.

• I de konkurranseutsatte næringene er utsiktene fortsatt relativt svake. Selv om svekkelsen av kronekursen så langt i år har bedret lønnsomheten, er dette ikke nok til å motvirke effektene av den sterke kostnadsveksten de siste årene. Industrilederne er likevel noe mer optimistiske om framtidsutsiktene enn tidligere ifølge SSBs konjunkturbarometer, men fortsatt venter et flertall nedgang i produksjon og sysselsetting på kort sikt. Eksporten av tradisjonelle varer anslås i denne meldingen å øke med ½ pst. i år og 3¼ pst. neste år.

• Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært drøyt 200 kroner pr. fat. Usikkerhet rundt gjenoppbyggingen av oljeindustrien i Irak har bidratt til å holde oljeprisene oppe, og den 26. september var oljeprisen 191 kroner pr. fat. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i år og 170 kroner pr. fat neste år. For 2003 er dette en oppjustering på 10 kroner pr. fat sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett, mens anslaget for 2004 er uendret.

• De makroøkonomiske anslagene er basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen, jf. nærmere beskrivelse i kapittel 3. Det innebærer at veksten i offentlig kjøp av varer og tjenester tar seg opp fra ¾ pst. i 2003 til 2 pst. i 2004.

• Til grunn for framskrivingene ligger tekniske forutsetninger om utviklingen i kronekurs og renter. I dette materialet er det lagt til grunn at valutakursen utvikler seg i tråd med terminvalutakursene, slik disse framsto i begynnelsen av september. Det innebærer en svekkelse av kronekursen på rundt 3 pst. i 2003 i forhold til gjennomsnittet for 2002 og ytterligere rundt 3½ pst. i 2004. Det er lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, jf. boks 2.1.

I tabell 2.3 er anslagene i denne meldingen sammenliknet med tilsvarende anslag fra en del andre institusjoner. De fleste institusjonene anslår at veksten i BNP for Fastlands-Norge tar seg opp til 2½ - 3 pst. i 2004. Sterk vekst i det private forbruket ventes å være hoveddrivkraften til veksten. Også for utviklingen i arbeidsmarkedet og prisstigningen er prognosene på linje med anslagene i denne meldingen.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene.

De implisitte renteforventningene har falt siden årsskiftet. I denne meldingen har en beregningsteknisk lagt til grunn terminrenter pr. 9. september. Disse viser et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente ligger noe under 3 pst. fram mot slutten av året. I 2004 ventes pengemarkedsrenten i gjennomsnitt å ligge rundt 3,2 pst., for deretter å stige utover i framskrivingsperioden.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.1 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrente¹. Prosent

	2003	2004	2005	2006	2007
Norske renter
NB04	4,1	3,2	5,2	5,4	5,5
RNB03	5,1	5,0	5,5	5,6	5,7
Eurorente	2,3	2,5	3,4	4,0	4,4

¹ Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter pr. 9. september 2003.

Kilde: Norges Bank, Bloomberg og Finansdepartementet.

I boks 2.2 presenteres framskrivinger for perioden 2005-2007. Anslagene innebærer en gjennomsnittlig BNP-vekst i fastlandsøkonomien i perioden på om lag 2 pst. pr. år. Arbeidsledigheten anslås å komme ned i underkant av 4½ pst., mens en ytterligere svekkelse av kronekursen vil kunne føre til at prisstigningen kommer opp i om lag 2½ pst.

Boks 2.2 Utvikling i norsk økonomi på mellomlang sikt

Produksjonskapasiteten i økonomien bestemmes av bl.a. produktivitetsutviklingen og tilgangen på arbeidskraft og kapital. Med en produktivitetsvekst tilsvarende gjennomsnittlig årlig vekst gjennom perioden 1970 - 2002, og en gjennomsnittlig årlig timeverksvekst på 0,2 pst., kan årlig vekst i produksjonskapasiteten for Fastlands-Norge anslås til 2¼ pst. Anslaget for tilgangen på arbeidskraft bygger på at den trendmessige reduksjonen i gjennomsnittlig arbeidstid som er observert historisk, ikke fortsetter i årene framover.

De siste årene har veksten i fastlandsøkonomien vært lavere enn den beregnede veksten i produksjonskapasiteten, og arbeidsledigheten har økt. I de makroøkonomiske anslagene i denne meldingen er det lagt til grunn at veksten i fastlandsøkonomien både i 2004 og i 2005 blir i overkant av trendveksten. Dette anslås å gi en gradvis nedgang i ledigheten gjennom de neste to årene, jf. fig. 2.5.

I 2004 er det særlig økt etterspørsel fra husholdningene og positive impulser fra investeringene i oljesektoren som bidrar til å trekke BNP-veksten for Fastlands-Norge opp. Utviklingen etter 2004 ventes blant annet å være preget av:

• Den sterke veksten i oljeinvesteringene de siste årene avløses av nullvekst i 2005 og en betydelig nedgang i investeringene i 2006 og 2007. I framskrivingene er det lagt til grunn at investeringsnedgangen i noen grad blir motvirket av at leverandørindustrien klarer å omstille produksjonen til andre produkter og markeder. Dermed begrenses virkningene på innenlandsk produksjon og sysselsetting av lavere investeringer i petroleumssektoren.

• Beregningene bygger på at rentebunnen nås i inneværende år, men at kronen vil svekke seg ytterligere gjennom framskrivingsperioden. Dette innebærer at de ekspansive effektene på innenlandsk etterspørsel av de pengepolitiske lettelsene i inneværende år gradvis vil uttømmes. Svekkelsen av kronen gjennom framskrivingsperioden vil, sammen med et forventet omslag i internasjonal økonomi, bedre situasjonen for de konkurranseutsatte næringene og bidra til økt eksport av varer og tjenester framover.

• Det høye nivået på bruken av petroleumsinntekter i 2004 begrenser rommet for ytterligere impulser fra finanspolitikken i årene framover, noe som bidrar til å dempe veksten i samlet etterspørsel i disse årene.

Alt i alt anslås disse forholdene å føre til at veksten i fastlandsøkonomien også i 2005 holder seg noe over trendveksten. Dette bidrar til at AKU-ledigheten kommer ned i underkant av 4½ pst. i 2005, mot et anslått nivå på 4¾ pst. i 2004. For årene 2006 og 2007 anslås produksjonen i fastlandsøkonomien å vokse med om lag 2 pst. pr. år. Svekkelsen av kronen bidrar til at prisveksten tiltar. Mot slutten av 2005 anslås prisstigningen å komme opp i om lag 2½ pst. for deretter å holde seg på dette nivået gjennom resten av framskrivingsperioden.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.2 Internasjonal økonomi

2.2.1 Hovedtrekk

Den internasjonale nedgangskonjunkturen som startet i 2001, har vart lenger enn ventet. Omfanget og virkningene av ubalansene som bygget seg opp i perioden med sterk vekst på 1990-tallet, har vært vanskelig å anslå. De siste tre årene har veksten vært lav i de fleste industrialiserte land, mens asiatiske land utenom Japan har hatt en sterk utvikling.

Det er nå tegn til at veksten internasjonalt er i ferd med å ta seg opp. Aksjekursene har steget sterkt siden etter utbruddet av Irak-krigen, og de lange rentene har økt de siste månedene. Forskjellige konjunkturbarometre, som for eksempel ISM-indeksen i USA og i IFO-barometeret i Tyskland, tyder på at næringslivet er blitt mer optimistisk med hensyn til utsiktene framover. Bildet er imidlertid blandet, og en positiv utvikling i disse stemningsindikatorene er ikke noe sikkert tegn på et omslag.

Realøkonomiske indikatorer gir heller ikke noe entydig grunnlag for å slå fast et vendepunkt. I USA var riktignok veksten i 2. kvartal relativt sterk med 3,3 pst. (årlig rate), og den økte aktiviteten ser ut til å ha fortsatt inn i 3. kvartal. Veksten i USA er drevet av en ekspansiv økonomisk politikk med en betydelig svekkelse av budsjettbalansen og lave renter. Den strukturelle budsjettbalansen for det føderale budsjettet i USA har gått fra et overskudd på 1 pst. i 2000 til et anslått underskudd i 2003 på rundt 4 pst. av BNP. Den amerikanske sentralbankens styringsrente er satt ned fra 6,5 pst. i begynnelsen av 2001 til 1 pst. I euroområdet har veksten vært svak siden i fjor høst. Flere av de største landene i euroområdet har hatt negativ BNP-vekst de siste kvartalene. Etterspørselsimpulsen i kjølvannet av reduksjonen i rentene til Den europeiske sentralbanken (ECB) har i tillegg blitt motvirket av en styrking av euro. I Japan har økonomien utviklet seg bedre enn forventet i første halvår. Japan har imidlertid fortsatt mange uløste problemer, bl.a. i finanssektoren, som kan bremse veksten framover. Med et svært høyt gjeldsnivå i offentlig sektor og renter nær null, er rommet for ytterligere stimulanser fra den økonomiske politikken trolig begrenset.

For Norges viktigste handelspartnere legges det til grunn en beskjeden oppgang fra andre halvår i år, og økt veksttakt gjennom 2004. Sterkere utvikling særlig i USA og Asia bidrar til dette, mens oppgangen i euroområdet fortsatt antas å bli moderat neste år. Sammenliknet med anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2003 er veksten for våre handelspartnere likevel nedjustert både for 2003 og 2004, hovedsakelig som følge av svakere utvikling i euroområdet enn tidligere lagt til grunn. Den samlede veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for våre viktigste handelspartnere anslås nå til 1¼ pst. i 2003 og 2¼ pst. i 2004.

Utviklingen i valutamarkedet har siden begynnelsen av fjoråret vært preget av en kraftig svekkelse av amerikanske dollar, jf. figur 2.6. Fra begynnelsen av 2002 til slutten av september i år har amerikanske dollar svekket seg med rundt 18 pst. mot den handelsvektede indeksen. Mot euro er svekkelsen rundt 23 pst. Kursene i de internasjonale aksjemarkedene har steget kraftig siden krigsutbruddet i Irak i mars. Fram til juli steg aksjekursene på de største børsene med gjennomsnittlig 25-30 pst. Siden har kursene internasjonalt gjennomgående utviklet seg mer stabilt.

De lange rentene i industrilandene har vist en fallende tendens siden omslaget i aksjemarkedet i 2000. Renteutviklingen kan bl.a. ses i sammenheng med lav prisvekst, samt asiatiske sentralbankers kjøp av amerikanske statsobligasjoner bl.a. for å hindre deres valutakurser i å appresiere. Siden midten av juni har imidlertid rentene økt noe, både i USA, euroområdet og Japan, jf. figur 2.6. Renteoppgangen må ses i sammenheng med sterkere forventninger til det økonomiske omslaget. Forventninger om økt statlig lånebehov kan også ha bidratt til renteoppgangen.

¹ En stigende kurve angir styrket valuta overfor DEM/euro.

Kilde: OECD, Norges Bank og Bloomberg.

Utviklingen i arbeidsmarkedet i OECD-området har vært svak de siste årene. I USA utgjorde ledigheten 6,1 pst. av arbeidsstyrken i august i år, mot 4 pst. som gjennomsnitt for 2000. Ledigheten økte særlig sterkt gjennom 2001, og har siden begynnelsen av 2002 ligget i området 5¾-6¼ pst. I euroområdet har ledigheten siden utgangen av 2001 økt med om lag 1 prosentpoeng, til 8,9 pst. av arbeidsstyrken i juli i år. I Japan var arbeidsledigheten 5,3 pst. av arbeidsstyrken i juli i år, og ledigheten har vært stabil i området 5-5½ pst. de siste årene. Det legges til grunn at den økonomiske veksten internasjonalt vil ta seg opp gjennom inneværende år og inn i 2004. Den økonomiske veksten ventes imidlertid ikke å bli sterk nok til å redusere ledigheten vesentlig verken i USA, euroområdet eller Japan gjennom neste år.

Som følge av den svake veksten internasjonalt er inflasjonen lav, jf. figur 2.7. I både USA og euroområdet har konsumprisveksten de siste månedene ligget nær 2 pst., mens styrkingen av euro mot dollar det siste halvannet året har bidratt til å dempe prisstigningen i euroområdet og øke prisstigningen noe i USA. Prisveksten er påvirket av en betydelig oppgang i energiprisene gjennom fjoråret. De siste månedene har konsumprisveksten i både USA og euroområdet ligget rundt 2 pst., mens prisstigningen i Japan fortsatt er svakt negativt. Normalisering av energiprisene bidrar til lavere prisvekst neste år, og for Norges handelspartnere anslås konsumprisveksten til 2,0 pst. i 2003 og 1,6 pst. i 2004.

Kilde: EcoWin og Statistisk sentralbyrå.

2.2.2 Nærmere om utviklingen i industrilandene

I USA var BNP-veksten høyere enn ventet i 2. kvartal. Oppgangen i BNP på 3,3 pst. (årlig rate) i 2. kvartal kan dels tilskrives en kraftig økning i offentlige utgifter i forbindelse med Irak-krigen. Løpende konjunkturindikatorer tyder på at den økte aktiviteten har fortsatt inn i 3. kvartal. Skattelette vil trolig bidra til høyere privat forbruk på kort sikt. I tillegg falt lagrene betydelig i 2. kvartal slik at eventuelt ny etterspørsel i større grad må møtes med økt produksjon.

Utviklingen i privat konsum er et viktig usikkerhetsmoment i amerikansk økonomi. Refinansiering av husholdningers boliglån har lenge vært en viktig kilde til økt etterspørsel. Boliglån er i USA i stor grad knyttet til langsiktige renter, men låntaker har adgang til å refinansiere disse. Fallet i langsiktige renter har ført til omfattende refinansiering av lån, noe som har gitt amerikanske husholdninger grunnlag for økt konsum. På grunn av oppgangen i langsiktige renter er omfanget av refinansiering av lån kraftig redusert. Spareraten er historisk lav, og det er grunn til å tro at en finansiell konsolidering blant husholdningene, som vil resultere i en svakere utvikling i den private konsumetterspørselen, vil måtte komme før eller senere. Vekstanslaget for USA neste år bygger på sterk vekst i privat konsum med fortsatt gjeldsoppbygging for husholdningene.

Virkningene av de store stimulansene gjennom penge- og finanspolitikken ventes å føre til at veksten i BNP tar seg opp fra 2,3 pst. i år til 3,6 pst. i 2004. Det legges til grunn at arbeidsledigheten avtar noe på årsbasis, fra 6 pst. i år til 5,8 pst. neste år. Inflasjonen forventes forbigående noe høyere i år som følge av høye energipriser.

Den økonomiske utviklingen i euroområdet har vært svak de siste par årene, og i de tre største økonomiene i området, Tyskland, Frankrike og Italia, falt BNP i 2. kvartal. Svak innenlandsk etterspørsel og styrkingen av euroen har bidratt til den svake utviklingen. Ulike forventningsbarometre tyder på at bedriftene er i ferd med å bli mer optimistiske når det gjelder framtidsutsiktene, bl.a. basert på forventninger om en oppgang internasjonalt fra andre halvår i år. Arbeidsledigheten er imidlertid høy og virker dempende på aktiviteten.

Strukturelle problemer i økonomien, spesielt i form av lite fleksible arbeidsmarkeder og dyre velferdssystemer, trekkes ofte fram som årsaker til den relativt svake utviklingen i Europa i forhold til USA. I tillegg sliter mange europeiske bedrifter med store overinvesteringer fra slutten av 1990-tallet. På toppen av dette kommer en kraftig styrking av euroen mot dollaren, noe som svekker lønnsomheten i eksportindustrien i euroområdet. I flere av landene er også handlefriheten i budsjettpolitikken svært begrenset på grunn av store underskudd og høy offentlig gjeld. Ifølge vekst- og stabilitetspakten kan offentlig sektors budsjettunderskudd ikke overstige 3 pst. av BNP. I år ligger både Tyskland, Frankrike og Portugal an til å overskride denne grensen, og Italia er svært nær grensen. Både Tyskland og Frankrike har signalisert at det offentlige underskuddet også neste år vil overskride grensen i vekst- og stabilitetspakten. For disse landene blir det i så tilfelle tredje år på rad med overskridelser.

En klar bedring i euroområdet antas først å komme tidlig neste år. I Frankrike har BNP falt to av de siste tre kvartalene. Den tyske økonomien, som utgjør 30 pst. av euroområdets samlede økonomi, har opplevd nullvekst de siste to årene. Ifølge enkelte konjunkturbarometre er det imidlertid en gryende optimisme i tysk eksportindustri. Regjeringens forslag til strukturelle reformer er godt mottatt av næringslivet, og bebudede skattelettelser ventes også å gi vekstimpulser.

Det legges til grunn at BNP-veksten i euroområdet under ett tar seg opp fra ¾ pst. i år til nær 2 pst. neste år. Høye energipriser i år er til en viss grad oppveid av styrkingen av valutakursen, slik at konsumprisveksten forventes å holde seg lav. Det legges til grunn at arbeidsmarkedet bedrer seg noe i andre halvår 2004. På årsbasis anslås arbeidsledigheten til 8,8 pst. i år og 8,7 pst. neste år.

Utviklingen i Storbritannia har vært relativt god de siste to årene. Virkningene av den vedvarende lave aktiviteten internasjonalt har imidlertid begynt å vise seg, og foreløpige nasjonalregnskapstall viser at veksten i Storbritannia var avtakende i første halvår 2003. Oppgangen i det private forbruket, som har vært den klart viktigste drivkraften bak den økonomiske oppgangen, kan være i ferd med avta. Denne tendensen forsterkes av at boligprisveksten har stoppet opp, og det ventes en svakere utvikling i privat konsumetterspørsel i tiden framover. Ulike konjunkturbarometere i bedriftssektoren viser derimot stigende optimisme, noe som kan gi grunnlag for økte investeringer blant bedriftene. Sysselsettingen har holdt seg relativt godt oppe de siste årene. Utviklingen har imidlertid vært forskjellig for industrien og resten av økonomien, med økt ledighet innenfor industrisektoren og økt sysselsetting innenfor tjenesteyting og offentlig sektor. Det anslås en BNP-vekst på 1¾ pst. i år neste år og 2½ pst.

Foreløpige nasjonalregnskapstall viser tegn til økt vekst i Japan. Landet har nå hatt positiv BNP-vekst i de seks siste kvartalene. Aksjemarkedet har vist en positiv utvikling, og de lange rentene har økt. I første halvår i år økte sysselsettingen moderat, mens arbeidsledigheten synes å ha stabilisert seg. Siden begynnelsen av 1990-tallet har imidlertid Japan opplevd flere korte perioder med økonomisk oppsving, uten at veksten har festet seg. I det siste har riktignok økning i bedriftenes inntjening, omstillinger i bedriftssektoren og utsikter til høyere vekst i eksportmarkene, både i USA og Asia, bidratt til gryende optimisme. Den generelle økonomiske situasjonen er imidlertid fortsatt svak. Fallende priser gir husholdningene grunner til å utsette konsum fordi realverdien av lønn og formue øker. Det kan imidlertid se ut til at ulike pengepolitiske virkemidler for å bekjempe deflasjonen, som å tilføre kreditt direkte til ikke-finansielle foretak, begynner å virke. Strukturelle problemer, spesielt i banksektoren, samt store underskudd og et rekordhøyt gjeldsnivå i offentlig sektor, hemmer imidlertid fortsatt utviklingen. Alt i alt legges det til grunn at BNP-veksten blir 1½ pst. i år, noe høyere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett. I 2004 ventes imidlertid veksten å avta igjen.

BNP-veksten i Sverige var 1,9 pst. i fjor. Utviklingen så langt i år har vært svak, og det anslås en vekst på rundt 1½ pst. i år. Veksten ventes å ta seg noe opp i 2004, hovedsaklig som følge av økt nettoeksport etter hvert som aktiviteten i verdensøkonomien tar seg opp. Økt aktivitet i eksportindustrien ventes å bidra til at de samlede investeringene øker i 2004, etter to år med nedgang. På tross av at arbeidsledigheten har steget det siste året, legges det til grunn at det private konsumet holder seg oppe neste år og at boliginvesteringene tar seg opp.

2.2.3 Utviklingen utenfor industrilandene

I de framvoksende økonomiene og utviklingslandene, med unntak av Latin-Amerika, har den økonomiske veksten hittil i år vært relativt sterk sammenliknet med industrilandene. Samlet anslås den gjennomsnittlige BNP-veksten utenfor industrilandene å ta seg opp fra 4,6 pst. i fjor til om lag 5 pst. i år og nær 6 pst. neste år.

Etter krisen i 1998 tok veksten i Asia (utenom Japan) seg markert opp fram til 2001, da veksten avtok noe igjen, særlig som følge av svakere utvikling i eksportmarkedene. USA er fortsatt det viktigste eksportmarkedet, men de siste årene har det vært en økende grad av intraregional handel, bl.a. som følge av bedret adgang til det kinesiske markedet. Dette bidrar til å gjøre regionen som helhet noe mindre sårbar for utviklingen i industrilandene. I første halvår i år avtok veksttakten i området noe, først og fremst som følge av svakere innenlandsk etterspørsel. Dette må ses i sammenheng med den geopolitiske usikkerheten og utbruddet av SARS. SARS-epidemien i Asia har så langt særlig påvirket turistindustrien og detaljhandelen. En fortsatt svak utvikling innenfor den globale IKT-sektoren vil også virke negativt på utviklingen i de asiatiske landene. Regionen ventes likevel å vokse ganske sterkt også i år, og det anslås en BNP-vekst i Kina på over 7 pst. både i 2003 og 2004.

I Sentral- og Øst-Europa (inklusive Baltikum) fortsatte de siste årenes positive økonomiske utvikling i 2002, til tross for den svake utviklingen særlig i EU-landene. For området sett under ett var BNP-veksten i fjor 2,9 pst. I inneværende år er det ventet at økt eksport og økte investeringer bidrar til en ytterligere oppgang i veksttakten. Den videre utviklingen i EU-landene utgjør det viktigste risikomomentet for regionen. Samtidig er det fortsatt behov for å gjennomføre ytterligere strukturreformer for å oppfylle kriteriene for EU-medlemskap.

I Russland har den økonomiske utviklingen i etterkant av finanskrisen i 1998 vært positiv. En svakere rubel har gjennom flere år bidratt til en bedret konkurransesituasjon, og høyere oljepriser har styrket de offentlige finansene. Samtidig har myndighetene gjennomført ulike strukturreformer, bl.a. omfattende skattereformer, som har bedret økonomiens virkemåte. Fortsatt sterk utvikling i privat konsum ventes å gi betydelige vekstimpulser i inneværende år, mens investeringene utenom energisektoren utvikler seg svakt.

I deler av Latin-Amerika har BNP-veksten tatt seg opp noe igjen, etter at aktiviteten samlet sett falt i 2002. Oppgangen reflekterer økt eksport som følge av svekkelser av valutakurser og utsikter til økt aktivitet i verdensøkonomien. I Argentina tok den økonomiske aktiviteten seg opp gjennom første halvår, etter at BNP falt med i overkant av 10 pst. i fjor. Industriproduksjonen og nettoeksporten har økt. Et mer stabilt politisk klima i Brasil har økt investorers tillit til økonomien, og valutakursen har styrket seg den siste tiden. Utviklingen i Latin-Amerika er i stor grad avhengig av om veksten i USA tar seg opp.

Den økonomiske utviklingen i Afrika har kun i liten grad blitt påvirket av avmatningen internasjonalt, men veksten avtok fra 3,7 pst. i 2001 til 3,0 pst. i 2002. Det er gjort betydelige framskritt i flere afrikanske land med hensyn til makroøkonomisk stabilitet, samtidig som råvareprisene utenom olje har holdt seg bedre oppe enn ved tidligere internasjonale økonomiske tilbakeslag. Gjeldsletteinitiativet HIPC (Heavily Indebted Poor Countries) i regi av Verdensbanken og IMF har i tillegg bidratt til en klar bedring av den finansielle situasjonen i flere land. Det ventes at veksten i Afrika neste år tar seg opp mot 5 pst.

Verdens handelsorganisasjons (WTO) femte ministerkonferanse i Cancún i Mexico i midten av september endte uten at en kom fram til enighet om et rammeverk for videre forhandlinger. Uenighet i spørsmålet om oppstart av forhandlinger for et multilateralt investerings- og konkurranseregelverk, regler for åpenhet ved offentlige innkjøp samt handelsfasilitering var utløsende årsak. I tillegg var det betydelige motsetninger i forhandlingene på landbruksområdet.

2.3 Innenlandsk etterspørsel og produksjon

2.3.1 Husholdningenes etterspørsel

Veksten i det private forbruket har holdt seg høy de siste årene og har dermed gitt viktige vekstbidrag til fastlandsøkonomien. I fjor økte konsumet med drøyt 3½ pst. Mot slutten av fjoråret og inn i 1. kvartal i år stoppet imidlertid veksten i forbruket opp, noe som må ses i sammenheng med økt arbeidsledighet og en kraftig økning i strømprisene. Siden har den betydelige rentenedgangen og den lave prisveksten ført til at forbruksveksten har tatt seg markert opp igjen. Framover ventes det lave rentenivået å stimulere forbruksveksten. I tillegg ligger det an til solid vekst i husholdningenes disponible realinntekt neste år. Det anslås derfor en relativt sterk vekst i det private forbruket både i år og neste år.

Fra 1. til 2. kvartal i år økte det private forbruket sesongjustert med 1,3 pst. Det var særlig en kraftig økning i varekonsumet som trakk opp forbruksveksten, men også veksten i tjenestekonsumet var solid. Tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på at veksten i varekonsumet har fortsatt i 3. kvartal. Kjøpene av klær og elektriske artikler har vært særlig høye de siste månedene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, TNS Gallup og Finansdepartementet.

Boks 2.3 Husholdningenes gjeldssituasjon

Ved utgangen av fjoråret hadde husholdningene netto finansiell formue tilsvarende knapt 45 pst. av disponibel inntekt. Dersom en også tar boligformen med i beregningen, kan husholdningene nettoformue anslås til om lag 375 pst. av disponibel inntekt. De siste fem årene har husholdningenes brutto gjeld økt med gjennomsnittlig 9 pst. årlig, langt mer enn inntektsveksten. Ved utgangen av fjoråret utgjorde husholdningenes samlede gjeld knapt 150 pst. av disponibel inntekt, nesten 20 prosentpoeng mer enn fem år tidligere. Det er særlig husholdninger med lavere og midlere inntekter som har økt låneopptakene de siste årene, og disse gruppene framstår derfor nå som mer sårbare overfor svingninger i renter og arbeidsmarkedet. Selv om husholdningenes gjeldsgrad nå er høy historisk sett, er andelen av inntekten husholdningene må bruke for å betale renter på lånene, nå på et relativt lavt nivå som følge av det lave rentenivået jf. figur 2.9. De siste månedene har det vært en viss tendens til økt gjeldsvekst for husholdningene, etter en viss nedgang fram til våren i år. Dersom dette gjenspeiler at husholdningene tilpasser sine låneopptak til dagens lave rentenivå, vil en normalisering av renten kunne innebære et betydelig konsolideringsbehov. Det vil kunne gi boligprisfall og en periode med lavere konsumvekst.

¹ Renteutgifter etter skatt som andel av husholdningenes disponible inntekt fratrukket renteutgifter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Den markerte rentenedgangen siden desember er trolig en hovedårsak til oppsvinget i husholdningenes etterspørsel den siste tiden. Når rentene faller påvirker det husholdningenes etterspørsel gjennom flere kanaler:

• Inntektene til husholdningene påvirkes ved at både renteinntektene og renteutgiftene faller. Husholdningene har i utgangspunktet om lag like store rentebærende fordringer som gjeld, men en vesentlig del av fordringene, som pensjonssparing og livsforsikringer, er ikke tilgjengelige for husholdningene på kort sikt. I tillegg har husholdningene en del lån med fast rente. Dersom en ser bort fra denne typen fordringer og gjeld, kan husholdningenes nettogjeld ved utgangen av fjoråret anslås til drøyt 350 mrd. kroner. På kort sikt kan dermed en rentenedgang på 4½ prosentpoeng øke husholdningenes inntekter tilsvarende 12 mrd. kroner, eller drøyt 1½ pst. av disponibel inntekt, på årsbasis. Dette vil i vesentlig grad kunne trekke opp forbruksveksten. På lengre sikt vil renteendringer i liten grad påvirke husholdningenes inntekter.

• Rentenedsettelser gir en betydelig omfordeling av inntekt fra husholdninger med netto formue til husholdninger med netto gjeld. Dersom en kun ser på lån og bankinnskudd, antyder selvangivelsesstatistikk at husholdninger med netto gjeld får økte inntekter på anslagsvis 25 mrd. kroner ved en rentenedgang på 4½ prosentpoeng, mens husholdninger med netto formue får redusert sine inntekter med anslagsvis 10 mrd. kroner. Det er grunn til å tro at husholdninger med netto gjeld bruker en større andel av sin inntekt på konsum enn de som har netto formue, og omfordelingseffekter vil derfor kunne trekke opp forbruksveksten ved en rentenedgang.

• Lavere renter vil isolert sett trekke i retning av økte boligpriser og aksjekurser og dermed økt formue for husholdningene. Økt formue vil isolert sett trekke i retning av økt forbruk og lavere sparing. Hvor sterk virkningen på formuesprisene blir, vil bl.a. avhenge av hvorvidt renteendringen oppfattes som varig eller midlertidig.

• Lavere renter gjør det billigere å konsumere nå i forhold til senere. Dette trekker isolert sett i retning av lavere sparing.

Alt i alt trekker dette i retning av at rentenedgangen vil bidra til høy forbruksvekst framover. I tillegg tyder utviklingen i forventningsindikatorer og boligpriser på at husholdningene ser klart lysere på de økonomiske utsiktene nå enn de gjorde ved begynnelsen av året.

Veksten i det private forbruket fra 2002 til 2003 anslås til 3 pst. Anslaget innebærer en relativt sterk konsumvekst gjennom andre halvår i år. Veksten i husholdningenes disponible realinntekt anslås til 1¼ pst. i samme periode. Anslagene innebærer dermed at spareraten avtar fra 7 pst. i 2002 til 5½ pst. i 2003. Den relativt lave kjøpekraftsveksten i år må ses i sammenheng med at høye elektrisitetspriser i vinter gir relativt høy prisvekst på årsbasis.

Også i 2004 vil det lave rentenivået kunne stimulere husholdningenes etterspørsel. I tillegg ventes det relativt sterk vekst i husholdningenes kjøpekraft. Dette skyldes bl.a. at prisstigningen til neste år kan bli svært lav. Selv med en relativt moderat lønnsvekst vil dermed reallønnsveksten kunne bli høy. I tillegg vil en sterk realvekst i stønader til husholdningene trekke inntektsveksten opp. Alt i alt anslås husholdningenes disponible realinntekt å øke med 3½ pst. neste år. Det legges til grunn at den lave renten bidrar til en svak nedgang i husholdningenes sparerate, slik at konsumveksten tar seg opp til 3¾ pst.

Mot slutten av 1990-tallet økte boligprisene kraftig. Boligbyggingen endret seg imidlertid lite, noe som må ses i sammenheng med mangel på byggeklare tomter og betydelig mangel på kvalifisert arbeidskraft innenfor byggebransjen. I 2000 og 2001 tok imidlertid boligbyggingen seg markert opp, til en topp på drøyt 25 000 boliger i 2001. Siden har igangsettingen avtatt klart. Både lavere boligetterspørsel fra husholdningene og nedtrappingen av byggingen av omsorgsboliger har bidratt til dette. Boliginvesteringene falt i 2002 med drøyt 4 pst. Også i 2003 ligger det an til en relativt svak utvikling i boligbyggingen.

Tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på at nedgangen i igangsettingen har fortsatt så langt i år. I første halvår var antall igangsatte boliger 1 pst. lavere enn i samme periode i fjor, og i 2. kvartal tilsvarte den sesongjusterte igangsettingen et årsnivå på drøyt 21 500 boliger. Det er imidlertid store variasjoner geografisk, med en oppgang så langt i år i Oslo og på Sør- og Vestlandet og nedgang i Nord-Norge og i de øvrige østlandsfylkene. Boligprisutviklingen gjenspeiler den relativt svake utviklingen i boligmarkedet i første halvår i år. Gjennom vintermånedene og fram til mai sank boligprisene sesongjustert med knapt 4 pst. Siden har boligprisene tatt seg noe opp, i takt med lavere renter. I august var likevel boligprisene kun ½ pst. høyere enn ett år tidligere.

Flere forhold trekker i retning av at boligbyggingen vil ta seg noe opp framover. Rentenivået er lavt. I tillegg anslås husholdningenes inntektsvekst å ta seg opp neste år. Ordresituasjonen tilsier imidlertid ikke noe snarlig oppgang. Ved utgangen av 2. kvartal i år var byggenæringens ordrereserver av boliger 10 pst. lavere enn ett år tidligere. Heller ikke utviklingen i ordretilgangen trekker i retning av noe snarlig omslag. I tillegg rapporterer boligbyggerne om problemer med å selge nye boligprosjekter. Dette kan trekke i retning at det fortsatt vil ta noe tid før det lave rentenivået og økt optimisme i husholdningssektoren gir seg utslag i økt igangsetting. I denne meldingen er det lagt til grunn at boligbyggen tar seg noe opp mot slutten av året og at veksten fortsetter gjennom 2004. Forløpet innebærer en årlig igangsetting på 21 500 boliger både i år og neste år. Sammen med forutsetninger om noe høyere gjennomsnittsareal, moderat vekst i rehabiliteringsinvesteringer og en viss standardheving, innebærer anslagene en nedgang i boliginvesteringene på 2 pst. fra 2002 til 2003 og en tilsvarende oppgang fra 2003 til 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Norges Eiendomsmeglerforbund og Finansdepartementet.

2.3.2 Bedriftene i fastlandsøkonomien

Produksjonen i fastlandsbedriftene har utviklet seg svakt de siste par årene, særlig innen industri, bygg og anlegg, samferdsel og annen tjenesteyting. På den annen side har produksjonen i varehandelssektoren vist en mer positiv utvikling. Svak produksjonsvekst har bidratt til nedgang i investeringene i fastlandsbedriftene, og fra toppnivået i 4. kvartal 1999 har investeringene falt med 15 pst. Bedriftsinvesteringene var imidlertid i første halvår i år fortsatt 23 pst. høyere enn gjennomsnittet på 1990-tallet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet var bruttoproduksjonen i fastlandsbedriftene i første halvår i år 1,5 pst. lavere enn samme periode i fjor. Nedgangen var sterkest innen elektrisitetsforsyning, industri og bygg og anlegg. Produksjon av elektrisitet har hittil i år falt med 20 pst., noe som må ses i sammenheng med oppbygging av vannmagasinene, som hadde svært lav beholdning ved inngangen av året. Det har vært en svak økning i produksjonen innenfor varehandel, samferdsel og primærnæringene.

Investeringene i fastlandsbedriftene var om lag uendret i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Investeringene innen industri, varehandel, finansiell- og annen privat tjenesteyting har falt kraftig, mens investeringene innen elektrisitetsforsyning, samferdsel, primærnæringene og bygg og anlegg har økt.

Anslagene for industrien bygger på at veksten hos våre viktigste handelspartnere tar seg noe opp igjen fra neste år, jf. avsnitt 2.2. Dette vil isolert sett gi sterkere vekst i etterspørselen etter norske eksportvarer. For øvrig bygger anslagene for industrien på følgende vurderinger:

• Oljeinvesteringene er anslått å vokse markert både i inneværende år og neste år. Dette vil gi positive impulser i leverandørindustrien.

• De høye elektrisitetsprisene i vinter bidro til at bedrifter i den kraftkrevende industrien reduserte sin produksjon og solgte elektrisk kraft. Det er medvirkende til at industriproduksjonen i første halvår i år lå nærmere 5 pst. under samme periode i fjor. Lavere kraftpriser neste år vil isolert sett bidra til økt industriproduksjonen.

• Økt produksjonskapasitet ved Hydro aluminium Sunndal, Elkem aluminium Mosjøen, Norzink i Odda og Nikkel Falconbridge bidrar til å trekke opp industriproduksjonen både i år og neste år.

Alt i alt anslås det et fall i industriproduksjonen på om lag 1,8 pst. i år og en svak oppgang neste år.

Investeringene i industri og bergverk ventes å falle med 16 pst. fra 2002 til 2003 ifølge Statistisk sentralbyrås investeringstelling. Det er først og fremst reduserte investeringene innen næringene skip og rigger, metaller, og verkstedprodukter som bidrar til det kraftige fallet i industriinvesteringene i 2003. I motsatt retning trekker høyere investeringer innen av kjemiske råvarer og treforedling. I denne meldingen er det lagt til grunn at industriinvesteringene vil falle med 16 pst. i år og ytterligere 11 pst. neste år.

Boks 2.4 Direkteinvesteringer

Internasjonalisering av produksjonen stimulerer til overføring av teknologi, innovasjon og øker konkurransen i markedene. Norge har tradisjonelt sett vært netto importør av utenlandske direkte investeringer. Utenlandske investeringer har vært viktige for oppbygging av både kraftsektoren og oljesektoren i Norge, fordi kapitalbehovet ved oppbyggingen av disse næringene har oversteget innenlandsk sparing. I de senere årene har det imidlertid vært høyere vekst i norske direkteinvesteringer¹ i utlandet enn i utenlandske direkteinvesteringer i Norge jf. fig. 2.12. Den sterke veksten i de utgående direkteinvesteringene reflekterer at norske bedrifter i større grad etablerer virksomhet i utlandet, dels for å redusere kostnader, men også for å komme nærmere viktige eksportmarkeder.

Både i OECD-området og i Norge var det en sterk vekst i direkteinvesteringer i siste halvdel av 1990-tallet. Dette må ses i sammenheng med at restriksjoner mot kapitalbevegelser og utenlandsk eierskap ble kraftig redusert i mange land på 1990-tallet. Fra 2000 til 2002 avtok både inngående og utgående investeringsstrømmer kraftig. Viktige årsaker til nedgangen i direkteinvesteringer i disse årene er fallet i aksjekursene, den svake veksten i mange store land og økt geopolitisk usikkerhet. Også i Norge har utgående og inngående direkteinvesteringer avtatt kraftig de siste årene, men utgående direkteinvesteringene tok seg opp i 2002. Inngående investeringer til Norge har fortsatt å avta, og målt i pst. av BNP har nedgangen vært større i Norge enn for OECD-området. At norske direkteinvesteringer i utlandet har holdt seg oppe kan skyldes at norske bedrifter i økende grad flytter produksjonen til andre land som følge av de siste års betydelige svekkelse av norsk industris kostnadsmessige konkurranseevne.

Kilde: UNCTAD.

¹ Direkteinvesteringer er i statistikken definert som investeringer der et enkelt utenlandsk/norsk selskap eier over 10 pst. av egenkapitalen i et norsk/utenlandsk selskap.

Den samlede produksjonen innenfor varehandel og tjenesteytende næringer økte i gjennomsnitt med i overkant av 7 pst. pr. år gjennom andre del av 1990-tallet, hovedsakelig som følge av sterk vekst i innenlandsk etterspørsel, men også pga. en betydelig vekst i eksporten av tjenester. De seneste årene har produksjonsveksten i disse næringene avtatt noe. Økt vekst i innenlandsk etterspørsel, og da særlig i privat forbruk, ventes å bidra til økt aktivitet i både varehandelen og andre tjenesteytende næringer framover. Investeringene innenfor varehandelen og tjenesteytende næringer har falt de siste årene etter å ha vokst kraftig gjennom hele 1990-tallet. Særlig har nedgangen vært sterk for forretningsbygg, der igangsettingen har falt med nærmere 40 pst. det siste året. Mange ledige kontorlokaler og lave leiepriser tilsier at det kan ta tid før investeringene tar seg opp, jf. boks 2.5.

Produksjonen i bygge- og anleggssektoren var om lag uendret i 2002 etter en moderat økning året før. I årets første 6 måneder har produksjonen i bygge- og anleggssektoren avtatt med på 1,3 pst., som følge av en ytterligere nedgang for bygg.

Produksjonen av nybygg falt med 3,5 pst. i fjor, etter å ha økt markert i 2001. Rehabilitering av bygg har utviklet seg i motsatt retning, og økte med 1,9 pst. i fjor mot en nedgang på 2,6 året før. Ordretilgangen for bygg har utviklet seg svakt de siste kvartalene, særlig innen driftsbygg. Imidlertid tok ordretilgangen for driftsbygg seg markert opp igjen i 2. kvartal i år, noe som kan tyde på økt produksjon framover. I samme retning trekker økte ordrereserver ved utgangen av 2. kvartal i år. Ordrereservene for bygg er om lag 7 pst. høyere enn på samme tid i fjor og ligger på et høyt nivå.

I anleggsbransjen har produksjonen økt kraftig hittil i år. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at Mesta AS er skilt ut som et eget privat selskap fra Statens vegvesen, og er inkludert i statistikken som privat virksomhet fra 1. kvartal i år. Produksjonen innen anleggsbransjen utenom Mesta AS falt i 1. kvartal. Alt i alt anslås det om lag uendret produksjon i bygge- og anleggsnæringen i år og en vekst på vel 2 pst. neste år.

Boks 2.5 Investeringer i forretningsbygg

Investeringene i forretningsbygg utgjør en viktig del av etterspørselen rettet mot bygge- og anleggsnæringen og er således av stor betydning for aktiviteten i denne sektoren. Investeringene i forretningsbygg, som tradisjonelt har variert betydelig over konjunktursykelen, har vist en avtakende trend siden 1999, jf. figur 2.13. Den moderate utviklingen i fastlandsøkonomien de siste årene har redusert etterspørselen etter forretningsbygg. I tillegg er flere bygg blitt ferdigstilt de siste par årene som ble igangsatt da etterspørselen etter kontorbygg var vesentlig høyere enn i dag. Dette har medført at antall kvadratmeter ledige kontorlokaler ifølge Eiendomspar er mer enn doblet på to år, og leieprisene har falt. For bygg med høy standard og attraktiv beliggenhet (prestisjebygg) i Oslo-området har leieprisene falt med nesten 30 pst. siden toppåret 2001. Leieprisene for andre typer bygg og i andre deler av landet har utviklet seg noe mindre dramatisk, men også for disse har leieprisene falt kraftig.

Overkapasitet og lave leiepriser vil trolig bidra til at investeringene i forretningsbygg blir lave framover. Dette bekreftes også av lave igangsettingstall for forretningsbygg så langt i år. På den andre siden vil lave renter redusere lånekostnadene og bidra til at etterspørselen tar seg opp.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: OPAK, Eiendomspar og Dagens Næringsliv.

Bruttoproduktet i primærnæringene økte svak i 2002, etter et moderat fall gjennom de to foregående årene. Dette må ses i sammenheng med økt produksjon innen fiskeoppdrett, mens produksjonen innen jordbruk og skogbruk falt. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte den samlede produksjonen i primærnæringene med 1,7 pst. i første halvår i 2003. Produksjonen av laks har økt kraftig så langt i år. Imidlertid har den sterke kronekursen, samt prisfall som følge av økt konkurranse svekket lønnsomheten i denne næringen de siste årene. Det anslås derfor redusert produksjon av oppdrettsfisk neste år. Alt i alt ventes produksjonen i primærnæringene å øke med 2,4 pst. i år for så å falle med 1,6 pst. til neste år. Det er i hovedsak produksjonen av fisk som bidrar til å trekke veksten ned i 2004. Investeringene i primærnæringene falt med 6,6 pst. i 2002, men har økt kraftig så langt i år. Investeringene i primærnæringene anslås å øke med vel 8 pst. i år for så å falle med 2 pst. neste år.

Lagerinvesteringene i nasjonalregnskapet fanger opp statistiske avvik i tillegg til reelle lagerendringer, og viser ofte store svingninger. Dette har i noen grad sammenheng med at lagerinvesteringene benyttes til å avstemme regnskapet, slik at samlet tilgang blir lik samlet anvendelse. Økte lagerinvesteringer bidro i fjor til å trekke opp aktiviteten i norsk økonomi ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene.

Statistisk sentralbyrås revisjon av nasjonalregnskapstallene for årene 1970-1978 publisert i 2001 innebar en betydelig oppjustering av veksten i BNP for Fastlands-Norge på 1970-tallet sammenliknet med tidligere publiserte tall. Tilsvarende innebar revisjonen av nasjonalregnskapstallene for årene 1991-2001 i juni 2002 en betydelig oppjustering av veksten i BNP for Fastlands-Norge på 1990-tallet. I tillegg bidro en ny revisjon av nasjonalregnskapstallene for årene 1970-1991 i november 2002 til mindre justeringer av BNP-veksten for denne perioden. Dette har bidratt til å trekke opp tallene for produktivitetsveksten i begge tiårsperiodene, spesielt innenfor tjenesteytende sektorer. Det var særlig sterk produktivitetsvekst i detaljhandel og finansiell tjenesteyting som trakk den samlede produktivitetsveksten opp på 1990-tallet. Disse næringene gikk gjennom en omfattende teknologisk og markedsmessig utvikling på 1990-tallet.

Ifølge nasjonalregnskapstall økte arbeidskraftsproduktiviteten i fastlandsøkonomien med 2,3 pst. i fjor, som om lag er på linje med gjennomsnittet på 1990-tallet. For 2003 anslås produktivitetsveksten å bli relativt lav. Dette må ses i sammenheng med svak utvikling i aktiviteten i fastlandsøkonomien. I tillegg ventes elektrisitetsproduksjonen å bli lav, noe som trekker ned veksten i BNP for Fastlands-Norge sett under ett. Fra tabell 2.6 framgår det at produktivitetsveksten i private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning i 2003 vil ligge mer på linje med det historiske gjennomsnittet. I 2004 ventes høyere aktivitetsvekst og normalisering av elektrisitetsproduksjonen å bringe produktivitetsveksten opp, om lag på samme nivå som i de siste ti årene.

Utviklingen i total faktorproduktivitet (TFP) gir uttrykk for hvor stor del av produksjonsveksten som kan føres tilbake til andre forhold enn endringer i de primære produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Dette produktivitetsmålet vil, i motsetning til arbeidskraftsproduktiviteten, ikke påvirkes av bidraget til utviklingen i verdiskapingen fra endringer i kapitalbeholdningen. For private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringer og elektrisitetsforsyning anslås det en vekst i total faktorproduktivitet i framskrivingsperioden under ett som er på linje med veksten de siste 30 årene.

2.3.3 Offentlig konsum og investeringer

Offentlig konsum anslås nå å øke med 0,7 pst. fra 2002 til 2003. Dette er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 2003, og klart lavere enn den gjennomsnittlige veksten på 2¾pst. pr. år i foregående femårsperiode. For 2004 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en vekst i offentlig konsum på 2,0 pst.

For utførte timeverk i offentlig forvaltning ventes en nedgang på -0,6 pst. fra 2002 til 2003, mens veksten fra 2003 til 2004 anslås til 1,3 pst. Reduksjonen i timeverkene fra 2002 til 2003 har bl.a. sammenheng med at produksjonsdelen av Statens vegvesen er skilt ut som eget selskap (MESTA AS), jf. boks 2.7.

Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning anslås å øke med 1,3 pst. fra 2002 til 2003, som er noe mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Oppjusteringen av anslaget skyldes noe høyere vekst enn tidligere anslått i kommunale investeringer. For 2004 anslås bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning å vokse med 1,5 pst. Samlet offentlig etterspørsel, dvs. summen av offentlig konsum og bruttoinvesteringer, anslås å øke med 0,8 pst. i 2003 og 2,0 pst. i 2004.

Målt som andel av Fastlands-Norges BNP, økte offentlig konsum relativt jevnt på 1970- og 1980-tallet, før det stabiliserte seg tidlig på 1990-tallet, jf. figur 2.10. I fjor tilsvarte denne delen av offentlig etterspørsel 27,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot 17,6 pst. i 1970. Samtidig utgjorde bruttoinvesteringene i fjor 3,5 pst. av BNP for Fastlands-Norge mot 4,7 pst. i 1970.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.4 Petroleumsvirksomheten

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 28,7 USD pr. fat eller 205 kroner. Etter en oljepris på over 30 USD pr. fat fram mot krigsutbruddet i Irak, falt prisene markert i løpet av krigen. Deretter har prisene steget til rundt 30 USD pr. fat i august, før de igjen falt noe tilbake i september, jf. figur 2.16. Den 26. september var prisen 27,3 USD pr. fat eller 191 kroner. De relativt høye oljeprisene de siste månedene må ses i sammenheng med at oljeeksporten fra Irak fremdeles er på et lavt nivå, at oljelagrene har vært lave, og at OPEC (ekskl. Irak) har vist god kvotedisiplin den siste tiden. Oljeprisen framover vil bl.a. kunne bli påvirket av følgende forhold:

Kilde: EcoWin.

• Den viktigste enkeltfaktoren i oljemarkedet er OPECs evne og vilje til å justere sin produksjon, slik at organisasjonen kan opprettholde prisen i sitt angitte prisleie. I august produserte OPEC (ekskl. Irak) om lag det de selvpålagte kvotene på 25,4 mill fat pr. dag tilsier. Den 24. september besluttet OPEC å kutte sine kvoter med 900 000 fat pr. dag fra 1. november.

• Gjenoppbyggingen av oljeindustrien i Irak ser ut til å ta lenger tid enn ventet. Mangel på et stabilt styre, generelle sikkerhetsproblemer og sabotasje mot oljeinstallasjoner bidrar til å forsinke oppbyggingen. Ifølge International Energy Agency (IEA) utgjorde oljeproduksjonen i første halvdel av september omkring halvparten av nivået før krigen.

• Råoljelagrene i USA er på et svært lavt nivå, mens lagrene av både bensin og fyringsolje ligger noe under gjennomsnittet de fem siste årene.

• Både Energy Information Administration (EIA) og IEA anslår den globale etterspørselsveksten etter olje i år til om lag 1,5 pst., mens vekstanslagene er om lag 1,4 pst. til neste år. Institusjonene venter også at produksjonsøkningen i landene utenfor OPEC til neste år blir høyere enn anslått global etterspørselsvekst.

Med bakgrunn i svak produksjonsvekst i Irak, fortsatt behov for oppbygging av oljelagrene, samt kutt i OPECs kvoter fra 1. november, forventes det at oljeprisen holder seg relativt høy ut 2003. Dette er i tråd med priser på futuresmarkedet i London, der det nå betales 186 kroner pr. fat råolje levert i desember i år. Økt produksjon både i Irak og i landene utenfor OPEC ventes å bidra til lavere priser neste år. Den gjennomsnittlige oljeprisen i 2003 anslås nå til 200 kroner pr. fat. Dette er 10 kroner høyere enn anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2003. I 2004 anslås oljeprisen til 172 kroner pr. fat, som i Revidert nasjonalbudsjett. Deretter legges det beregningsteknisk til grunn at prisene synker gradvis til 140 2004-kroner fra og med 2006.

Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel vil ifølge Oljedirektoratet komme opp i om lag 260 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2003. Av dette utgjør råolje 167 mill. Sm³ o.e. (2,87 mill. fat per. dag), NGL 21 mill. Sm³ o.e. og produksjon av salgbar gass 72 mill. Sm³ o.e. I 2004 ventes en økning i produksjon av salgbar gass, mens produksjonen av råolje og NGL anslås om lag uendret fra året før. Totalt anslås petroleumsproduksjonen i 2004 å bli 262 mill. Sm³ o.e. I forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2003 er totalproduksjonen i denne meldingen justert ned med 0,7 pst. i 2003 og 1,7 pst. i 2004. For inneværende år skyldes nedjusteringen lavere produksjon enn antatt på Draugen, Visund og Ekofisk. I tillegg har forsinkelser knyttet til boring av brønner på Snorre, og forskjøvet produksjonsstart for vanninjeksjonsplattformen på Valhall, bidratt til nedjusteringen av produksjonen. I 2004 er lavere anslag for produksjonen på Valhall, Snorre og Åsgard de viktigste årsakene til nedjusteringen. Det er i første rekke råoljeproduksjonen som er nedjustert. Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel ventes å nå toppen i 2006, for deretter å falle jevnt i de påfølgende årene. Det er knyttet stor usikkerhet til den framtidige petroleumsproduksjonen, jf. boks 2.6.

Boks 2.6 Usikkerhet i anslagene for petroleumsproduksjon

Anslagene for produksjon av petroleum som legges til grunn i Regjeringens budsjettdokumenter, er basert på forventede verdier. For å komme fram til de forventede verdiene må en blant annet anslå produksjon og nedstengningstidspunkt for gjenværende innretninger, utviklingen i utvinningsgraden, antall nye funn i året og når funnene blir innfaset. Alt dette gjør at anslagene blir usikre. I figur 2.17 er anslaget for oljeproduksjonen fram til 2012 gjengitt. Den heltrukne linjen viser forventet produksjonsnivå, mens det skraverte området illustrerer usikkerheten omkring forventet nivå. Usikkerhetsområdet framkommer ved hjelp av statistisk simulering basert på innrapporterte tall fra selskapene. Simuleringen er gjennomført slik at en med 80 pst. sikkerhet kan si at faktisk produksjon vil ligge innenfor det skraverte området. Som det framgår av figuren, er det om lag like stor sannsynlighet for at produksjonen skal bli høyere enn forventet verdi, som at den skal bli lavere enn forventningen. Det framgår også at usikkerheten målt i absolutte størrelser er om lag konstant gjennom perioden, noe som innebærer at den prosentvise usikkerheten øker over tid. I beregningene er det ikke tatt hensyn til usikkerheten knyttet til oljeprisutviklingen. Også anslaget for produksjon av salgbar gass er basert på forventede verdier. Her vil en foruten usikkerhetsfaktorene nevnt over, også stå overfor usikkerhet knyttet til markedsutviklingen og til framtidig transportkapasitet.

Kilde: Oljedirektoratet.

Oljedirektoratet anslår de totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel til 12,8 mrd. Sm³ o.e. Av dette er om lag 3,5 mrd. Sm³ o.e. solgt og levert. De gjenværende utvinnbare ressursene utgjør dermed 9,3 mrd. Sm³ o.e. Anslaget på totale utvinnbare ressurser er nedjustert med 7,1 pst. i forhold til sist publiserte regnskap (31.12.2002). Nedgangen skyldes en reduksjon i anslaget for de uoppdagede ressursene i Norskehavet, samt en reduksjon i forventet volum som stammer fra tiltak for økt utvinning. Av de totale utvinnbare ressursene er 27 pst. solgt og levert, mens 29 pst. inngår i prosjekter som er godkjent. Anslåtte uoppdagede ressurser står for 26 pst. av de samlede ressursene.

Verdien av eksporten fra petroleumsvirksomheten, inklusive rørtransport, ventes å bli på om lag 284 mrd. kroner i 2003, mens eksportverdien neste år anslås til 250 mrd. kroner. Deretter ventes et årlig fall i eksporten. I forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2003 er eksportverdien nedjustert med 1,5 pst. i år og 5,8 pst. til neste år.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås å bli 166 mrd. kroner i 2003. Av den totale kontantstrømmen står skatter og avgifter for i underkant av 60 pst., netto inntekt fra SDØE for knappe 40 pst., og betalt utbytte fra Statoil for om lag 3 pst. Neste år ventes kontantstrømmen å falle til 143 mrd. kroner. I forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2003 er tallene for 2003 oppjustert med 4,9 pst., noe som skyldes høyere oljeprisanslag. Som følge av bl.a. lavere produksjon og høyere investeringer, er kontantstrømmen i 2004 nedjustert med 2,4 pst. Også i de påfølgende årene er kontantstrømmen noe nedjustert i forhold til tidligere anslag.

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av netto kontantstrøm fra petroleumssektoren, anslås til 1900 mrd. 2004-kroner. Av dette utgjør statens andel om lag 1800 mrd. 2004-kroner. I tråd med tidligere praksis er det lagt til grunn en realrente på 4 pst. i disse beregningene. Formuesanslagene gir grunnlag for en permanentinntekt, eller langsiktig årlig realavkastning, på om lag 76 mrd. 2004-kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 70 mrd. 2004-kroner. Avkastning av formuen i Petroleumsfondet inngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av 2003 anslås den samlede kapitalen i fondet til om lag 857 mrd. kroner, noe som gir en forventet realavkastning på om lag 34 mrd. kroner.

Veksten i petroleumsinvesteringene fra 2002 til 2003 anslås nå til 22,3 pst.. Neste år ventes investeringene å vokse med ytterligere 11,5 pst., før de faller betydelig i de påfølgende årene. Petroleumsinvesteringene presenteres i denne meldingen eksklusive tjenester. I forhold til tilsvarende anslag gitt i Revidert nasjonalbudsjett 2003 er anslaget for 2003 svakt oppjustert, mens investeringstallene for 2004 viser en betydelig høyere vekst. Oppjusteringen i 2004 har bl.a. sammenheng med framskynding av investeringer på Ekofisk, tidligere innfasing av flere prosjekter, to nye funn og økt leteaktivitet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5 Utenriksøkonomien

2.5.1 Driftsbalansen overfor utlandet

Driftsregnskapet overfor utlandet har vist betydelige overskudd de siste årene som følge av høy oljepris og økende oljeproduksjon. Overskuddet var i 2002 vel 200 mrd. kroner, tilsvarende 13,2 pst. av BNP. Utenom olje- og gassvirksomheten viste driftsregnskapet et underskudd på nesten 62 mrd. kroner i 2002. Vare og tjenestebalansen svekket seg med om lag 10 mrd. kroner, mens rente- og stønadsbalansen styrket seg med 9 mrd. kroner. I de syv første månedene i år var det et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 112,5 mrd. kroner. Dette er 8,2 mrd. kroner mindre enn i samme periode i fjor. Nedgangen tilskrives i hovedsak en nedgang i rente- og stønadsbalansen, men også vare- og tjenestebalansen er svekket sammenliknet med 2002. Den negative utviklingen i nettoeksporten av andre varer har fortsatt så langt i år. Det anslås nå et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på 202 mrd. kroner i år og 163 mrd. kroner neste år. Nedgangen neste år må i hovedsak ses på bakgrunn av at det legges til grunn en nedgang i oljeprisen fra 200 kroner pr. fat i år til 170 kroner pr. fat neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5.2 Eksport og import av tradisjonelle varer

Etter kraftig vekst midt på 1990-tallet har eksportvolumet av tradisjonelle varer steget mer moderat de siste årene. Siden 1998 har lønnsveksten i norsk industri vært betydelig høyere enn hos våre handelspartnere. Fram til sommeren 2000 ble dette delvis motvirket av at kronen svekket seg. Gjennom 2001 og 2002 styrket kronen seg, og sammen med fortsatt høy lønnsvekst bidro dette til en betydelig svekkelse av konkurranseevnen for industrien og andre konkurranseutsatte næringer. Selv om kronen har svekket seg igjen siden årsskiftet 2002-2003 er kostnadsnivået i norsk næringsliv fremdeles vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere.

I første halvår i år var eksportvolumet ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 0,8 pst. lavere enn for samme periode året før. Eksporten av foredlede fiskeprodukter falt med 6,5 pst. i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Den siste utviklingen i videreforedlede fiskeprodukter de to siste årene må ses i sammenheng med tilgangen på utenlandske råvarer og at konkurranseevnen for norsk industri er svekket. Etter en kraftig vekst i 2002 har også eksporten av elektrisitet falt kraftig. Eksporten av oppdrettsfisk, kjemiske råvarer og metaller trakk imidlertid i motsatt retning. I første halvår lå eksporten av oppdrettsfisk 13 pst. over gjennomsnittet for fjoråret. Økt konkurranse fra bl.a. Chile, samt etterspørselsfall fra EU har gitt et kraftig prisfall på laks de siste to årene. Næringen har forberedt tiltak for å redusere produksjonen og øke lønnsomheten. Lakseprisene og lakseeksporten har imidlertid tatt seg opp de siste ukene. Eksporten av metaller økte ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene betydelig i første halvår etter en svak utvikling gjennom 2002. Dette til tross for at produksjonen av metaller i denne perioden falt i forhold til samme periode i fjor. Det grunn til å tro at den betydelige kapasitetsutvidelsen innen aluminiumsproduksjon vil bidra til økt eksport av metaller framover. Den samlede eksporten av tradisjonelle varer ventes å øke med 0,4 pst. i år og med 3,3 pst. til neste år. Til sammenlikning anslås markedsveksten i år til 3,2 pst. og 5,7 pst. til neste år. Oppgangen i eksportvolumet neste år må ses i sammenheng med at det i denne meldingen er lagt til grunn at veksten i internasjonal økonomi tar seg noe opp. Anslagene innebærer imidlertid at norske eksportører taper markedsandeler både i år og neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og EcoWin.

I første halvår i år falt eksportprisene i gjennomsnitt med 3,5 pst., sammenliknet med samme periode i fjor, etter et fall på 8,7 pst. fra 2001 til 2002. Nedgangen i eksportprisene må ses i sammenheng med at kronen styrket seg kraftig fra sommeren 2000 og fram til årsskiftet 2002-2003. Svekkelsen av kronen så langt i år vil bidra til høyere eksportpriser framover, men prisene på metaller ventes fortsatt å utvikle seg svakt framover, jf. fig. 2.23. Economist Intelligence Unit (EIU) venter at aluminiumprisene, regnet i dollar, vil falle med 5,5 pst. neste år etter en svak økning i år. Det anslåtte fallet i aluminiumsprisene skyldes i stor grad en kraftig økning i kapasiteten innen aluminiumsproduksjon på verdensmarkedet. Nedgangen i prisene på laks i år bidrar også til den svake utviklingen i eksportprisene. Alt i alt ligger det an til en nedgang i eksportprisene på hhv. 0,8 pst. i år og 0,4 pst. til neste år.

I 2002 tok importen av tradisjonelle varer seg opp til tross for svak vekst i norsk økonomi. Dette må ses i sammenheng med at den sterke kronekursen har gjort importerte varer billigere. I første halvår i år økte importvolumet med 3,6 pst. sammenliknet med samme periode i fjor. Det var særlig importen av elektrisitet, mat og råvarer som økte kraftig. Selv om kronekursen har svekket seg igjen, antas en relativt sterk vekst i innlandsk etterspørsel å bidra til å holde importen oppe. Alt i alt anslås importen av tradisjonelle varer å øke med 3,7 pst. i år, og med 4,2 pst. neste år.

Prisene på tradisjonelle importvarer har de siste årene i stor grad vært påvirket av kronekursen. Importprisene falt med nesten 8 pst. i fjor etter en liten nedgang også året før. Fallet i importprisene kan se ut til å ha stoppet noe opp gjennom første halvår i år. Dette må ses i sammenheng med svekkelsen av kronekursen siden årsskiftet. Basert på en viss oppgang i importprisene i andre halvår, anslås det at importprisene vil være om lag uendret i år. For 2004 antas importprisene å øke med 1,7 pst.

2.5.3 Skipsfarten og tjenestebalansen for øvrig

Skipsfartens netto fraktinntekter var 42,7 mrd. kroner i fjor. Dette er et fall på vel 7 mrd. kroner fra året før. Fallet må ses på bakgrunn av lave fraktrater i første halvår av 2002 bl.a. som følge av den internasjonale lavkonjunkturen. Hittil i år har netto fraktinntekter økt med 8,6 pst., og det er lagt til grunn en økning i nettofraktinntektene på 4,5 pst. i år. Årsakene til de økte fraktratene så langt i år er bl.a. at oljelagrene er lave og at det har vært lav vekst i transportkapasiteten de siste årene. Dette slår nå ut i økte rater. Økt vekst internasjonalt vil trolig bidra til ytterligere vekst i fraktratene framover.

Utlendingers konsum i Norge falt med 3 pst. i fjor, etter en relativt svak utvikling siden midt på 1990-tallet. Den svake utviklingen de siste årene kan ha sammenheng med svekket konkurranseevne for reiselivsbransjen etter flere år med høy kostnadsvekst. En generell nedgang i reisevirksomheten globalt sett som følge av terrorfrykt, krig i Irak og sykdommen Sars, har bidratt til å redusere utlendingenes utgifter ytterligere i år. For 2003 anslås det en volumvekst på 1,0 pst. og en prisvekst på 1,7 pst.

Nordmenns konsum i utlandet, som omfatter forbruk i utlandet i forbindelse med private reiser og tjenestereiser, har steget markert gjennom 1990-tallet, og økte kraftig også i fjor. Økningen må bl.a. ses i sammenheng med den sterke kronen. En høy inntektsvekst for husholdningene vil trolig bidra til fortsatt vekst i etterspørselen etter feriereiser framover. For i år og neste år legges det til grunn en vekst på henholdsvis 4,5 og 5 pst.

Eksport og import av andre tjenester omfatter tjenester i tilknytning til varehandel, finans, forsikring, konsulenttjenester og samferdsel. Eksporten av finans- og forretningstjenester økte i første halvår i år med 2,5 pst. sammenliknet med samme periode i fjor, mens eksporten av samferdselstjenester økte med 4,3 pst i samme periode. Alt i alt anslås det en økning i eksporten av andre tjenester i år på 3,7 pst., og en økning på 4,5 til neste år. Importen av andre tjenester falt i første halvår sammenliknet med samme periode i fjor. Import av samferdsel bidro negativt, mens import av finans- og foretningstjenester trakk i motsatt retning. Det anslås samlet sett en uendret vekst i år, og en økning på 2,5 pst. til neste år.

2.5.4 Norges nettofordringer og rente- og stønadsbalansen

Norge har siden 1995 vært i nettofordringsposisjon overfor utlandet. Ved siste årsskifte utgjorde nettofordringene vel 733 mrd. kroner, tilsvarende 48,2 pst. av BNP. Endringene i nettofordringene overfor utlandet tilsvarer overskuddet på driftsbalansen korrigert for netto kapitaloverføringer til utlandet, endringer i fordringer og gjeldsposter forårsaket av valutakursendringer og andre omvurderinger.

Oppgang i aksjekursene har bidratt til at nettofordringene overfor utlandet har økt med om lag 150 mrd. kroner i første halvår i år, mens overskuddet på driftsbalansen var på 98 mrd. kroner i samme periode. Basert på framskrivingene i denne meldingen vil nettofordringene øke sterkt i årene framover, og anslås til 80 pst. av BNP ved utgangen av 2004.

Underskuddet på rente- og stønadsbalansen anslås til om lag 18 mrd. kroner i 2003, etter et underskudd på nærmere 15 mrd. kroner i fjor. Hvis en holder bevilgningen til bistand utenom, var underskuddet på rente- og stønadsbalansen i fjor vel 1 mrd. kroner.

2.5.5 Netto finansinvesteringer og nettokapitalutgang fordelt på sektor

Overskuddet på driftsbalansen pluss netto kapitaloverføringer fra utlandet til Norge motsvares av like store netto finansinvesteringer for de innenlandske sektorene samlet. For den enkelte sektor er netto finansinvesteringene definert som sektorens sparing fratrukket netto realinvesteringer. Innenlandske sektorers samlede netto finansinvesteringer var om lag 200 mrd. kroner i 2002 og for 2003 anslås nettofinansinvesteringene til å være om lag uendret.

For hver enkelt sektor kan den finansielle formuesoppbyggingen plasseres som netto fordringsøkning enten overfor andre innenlandske sektorer eller overfor utlandet. Den delen som plasseres utenlands, betegnes som netto kapitalutgang for sektoren. Den samlede netto kapitalutgangen for alle sektorer korrigert for netto kapitaloverføringer til Norge er lik overskuddet på driftsbalansen. For landet sett under ett må all finansiell formuesoppbygging finne sted i utlandet.

Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning har vært positive siden 1994. Det anslås at overskuddene målt på denne måten vil være betydelige også i år og årene framover. Dette må ses i sammenheng med at statens inntekter fra oljevirksomheten ventes å holde seg på et høyt nivå. Netto finansinvesteringene i husholdningene i andre halvdel av 1990-tallet ble betydelig nedjustert gjennom tallrevisjonen av nasjonalregnskapet. Framover antas den demografiske utviklingen og utviklingen i husholdningenes formue å trekke i ulike retninger, slik at husholdningenes netto finansinvesteringer anslås å være om lag uendret.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.6 Arbeidsmarkedet

Den moderate veksten i norsk økonomi de siste årene har dempet etterspørselen etter arbeidskraft. Gjennom 2001 og inn i 2002 ble sysselsettingen redusert, særlig innen deler av privat tjenesteyting. Siden har imidlertid svekkelsen på arbeidsmarkedet vært bredere basert. Samtidig med den svakere sysselsettingsutviklingen har arbeidsledigheten økt. Fra et historisk lavt nivå i 1998 på 3,2 pst. av arbeidsstyrken har arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU), økt, og utgjorde i perioden juni - august 4,5 pst. (sesongjustert) av arbeidsstyrken. Det er noe lavere enn gjennomsnittet i 1996. I internasjonal målestokk er arbeidsledigheten i Norge også lav.

Svekkelsen på arbeidsmarkedet gjenspeiles også i Aetats årlige bedriftsundersøkelse. I årets undersøkelse, som ble gjennomført i mars/april, var det bare 22 pst. av bedriftene som rapporterte om problemer med å rekruttere arbeidskraft. Dette er nesten en halvering i forhold til 1998, da arbeidsmarkedet var svært stramt. I løpet av det siste året er det i flere næringer blitt vesentlig lettere for arbeidsgivere å rekruttere arbeidskraft. Som følge av lavere etterspørsel etter arbeidskraft innenfor IKT-sektoren, synes det nå å være små problemer med å rekruttere dataingeniører. Innenfor industri og bygg og anlegg er det også blitt merkbart lettere å rekruttere arbeidskraft. I helse- og sosialsektoren er det imidlertid fortsatt en viss mangel på helsepersonell.

Kilde: Aetat, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Sysselsettingen, målt i antall personer, har avtatt siden begynnelsen av 2002. Nedgangen forsterket seg gjennom første halvår i år, og fra 1. til 2. kvartal avtok sysselsettingen sesongjustert med 12 000 personer. Sesongjusterte tall fra AKU kan imidlertid tyde på at sysselsettingen har vært mer stabil gjennom sommermånedene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var det i alt sysselsatt om lag 20 000 færre personer i første halvår i år sammenliknet med samme periode i fjor. Sysselsettingen har i løpet av det siste året avtatt i flere næringer:

• Industrisysselsettingen avtok med 15 000 personer fra første halvår 2002 til første halvår 2003 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Den svake utviklingen i industrien må ses i sammenheng med svak vekst i eksportmarkedene og flere år med kraftig forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Sysselsettingen har falt i de fleste industrigrener.

• I transportsektoren og i post- og telekommunikasjon har sysselsettingen samlet sett avtatt med om lag 6 000 personer fra første halvår 2002 til første halvår 2003. I forretningsmessig tjenesteyting ser nedgangen i sysselsettingen ut til å ha stoppet opp, etter å ha blitt redusert gjennom 2001 og 2002.

• I offentlig sektor stoppet veksten i sysselsettingen opp i 2002, og hittil i år har sysselsettingen blitt redusert noe i forhold til samme periode i fjor, jf. boks 2.7 for en nærmere omtale.

• I varehandelen har sysselsettingen fortsatt å øke. I første halvår 2003 var det sysselsatt 7000 flere i denne næringen sammenliknet med samme periode i fjor. I bygg og anlegg har sysselsettingen vært om lag uendret over det siste året, etter en vekst i de siste årene.

Tilgangen av ledige stillinger annonsert i media har avtatt gjennom de siste årene, og nedgangen har vært særlig kraftig det siste året. I årets åtte første måneder er tilgangen av ledige stillinger redusert med 35 pst. i forhold til ett år tidligere. Dette underbygger bildet av svak etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingen anslås å falle med 0,9 pst. i år, eller med om lag 20 000 personer, etter en vekst på 6000 personer i fjor. Anslagene i denne meldingen innebærer at etterspørselen etter arbeidskraft tar seg opp gjennom 2004. På årsbasis anslås sysselsettingen å være uendret fra 2003 til 2004.

Både i 2001 og 2002 var det markert nedgang i antall utførte timeverk til tross for at personsysselsettingen økte. Nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid må først og fremst ses i sammenheng med at den tariffestede ferien økte med til sammen fire dager i disse to årene. I tillegg var det også en betydelig økning i sykefraværet. Veksten i sykefraværet har avtatt det siste året, og det legges til grunn en relativ parallell utvikling i antall utførte timeverk og i antall sysselsatte personer i 2003. I 2004 anslås antall utførte timeverk å øke med 0,3 pst., noe som bl.a. må ses i sammenheng med at det er flere virkedager i 2004 i forhold til 2003.

Kilde: Aetat.

Boks 2.7 Offentlig sysselsetting

De siste tiårene har det vært en markert økning i sysselsettingen i offentlig sektor. Fra 1980 til 2002 økte antall sysselsatte med over 260 000, svarende til en årlig vekst på 12 000 personer. Veksten har vært særlig markert innen helse og sosial tjenesteyting.

I løpet av 2002 stoppet sysselsettingsveksten i offentlig sektor opp. Gjennom de tre siste kvartalene har sysselsettingen i gjennomsnitt vært 4000 personer lavere enn i samme periode ett år tidligere. Det er flere årsaker til sysselsettingsnedgangen i offentlig sektor de siste kvartalene:

• Lærerne i grunnskolen og videregående skole økte den ukentlige undervisningstiden med 1 uke fra og med skoleåret 2002/2003, noe som har bidratt til å redusere behovet for lærere. I tråd med dette var sysselsettingen i undervisningssektoren i offentlig sektor i 4. kvartal 2002 hele 7000 personer lavere enn ett år tidligere. Nedgangen ser ut til å fortsette i 2003.

• Konkurranseutsetting av offentlige tjenester bidrar til å redusere offentlig sysselsetting, men samtidig øker sysselsettingen i privat sektor. Produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen ble skilt ut som eget selskap (Mesta AS) fra 1. januar 2003. Dette innebærer isolert sett at sysselsettingen i offentlig sektor er redusert med snaut 5000 personer, og at en har fått en tilsvarende økning i bygge- og anleggsvirksomhet i privat sektor.

• Sysselsettingen i offentlig helse- og sosial tjenesteyting har økt med vel 4000 personer hittil i år sammenliknet med samme periode i fjor. Dette er en markert avdemping av veksten i forhold til tidligere år. Gjennom 1990-tallet økte sysselsettingen i helse- og sosial tjenesteyting i offentlig sektor med om lag 10 000 personer årlig.

• Den langsiktige nedgangen i sysselsettingen i forsvaret har fortsatt i 2003, og i første halvår i år var det sysselsatt vel 1000 færre personer enn i samme periode i fjor.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavere etterspørsel etter arbeidskraft har ført til redusert yrkesdeltakelse det siste året. Samlet sett har yrkesdeltakelsen avtatt med nesten 1 prosentpoeng fra første halvår 2002 til første halvår 2003. Om lag halvparten av denne nedgangen kan forklares med redusert yrkesdeltakelse blant ungdom under 20 år. Dette må ses i sammenheng med at yrkesaktiv ungdom under 20 år i hovedsak søker arbeid ved siden av skolegang, og at søkeaktiviteten avtar når arbeidsmarkedet svekkes. Fra første halvår 2002 til første halvår 2003 ble arbeidsstyrken i aldersgruppen 25-54 år redusert med 20 000 personer, og ifølge AKU har det blitt nesten 10 000 flere som svarer at de er under ulike trygdeordninger i denne aldersgruppen i denne perioden.

Demografiske endringer tilsier en økning i arbeidsstyrken på om lag 15 000 personer både i 2003 og 2004. Som følge av den svekkede etterspørselen etter arbeidskraft anslås arbeidsstyrken å avta med i underkant av 10 000 personer i inneværende år. Dette innebærer en reduksjon i yrkesfrekvensen fra 73,5 pst. i 2002 til 72,8 pst. i 2003. I 2004 anslås det en vekst i arbeidsstyrken på 5000 personer i forhold til 2003. Dette er imidlertid ikke nok til å forhindre en ytterligere nedgang i yrkesfrekvensen. I internasjonal målestokk er yrkesfrekvensen i Norge fortsatt høy, om lag 10 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i EU-området. Blant OECD-landene er det bare Sveits og Island som har høyere yrkesfrekvens.

Arbeidsledigheten, både målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og antall registrerte helt ledige ved arbeidskontorene økte markert gjennom 1. halvår i år. Gjennom sommeren i år har det imidlertid vært mer stabilitet i begge ledighetsmålene. Antall AKU-ledige utgjorde i perioden juni-august 4,5 pst. av arbeidsstyrken sesongjustert mot 3,9 pst. som gjennomsnitt for 2002. I denne meldingen legges det til grunn at arbeidsledigheten øker noe fram til årsskiftet for deretter å avta noe gjennom 2004. På årsbasis anslås AKU-ledigheten å utgjøre 4,5 pst. i år og 4,7 pst. i 2004.

Den mer stabile utviklingen i antall registrerte helt ledige de siste månedene må ses i sammenheng med at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene er trappet opp. Totalt sett har imidlertid summen av antall registrerte helt ledige og antall personer i ordinære tiltak økt mindre gjennom sommeren enn tidligere i år. Ved utgangen av august 2003 var 101 800 personer registrert helt ledige. Dette er 19 300 flere enn for ett år siden. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene er økt med snaut 5000 personer i den samme perioden.

Gjennom 2001 og inn i 2002 var økningen i ledigheten i hovedsak konsentrert til Oslo og Akershus, noe som må ses i sammenheng med en sterkere konsentrasjon av IKT-bransjer i dette distriktet. Mot slutten av 2002 og hittil i 2003 har ledighetsøkningen omfattet flere yrker og bransjer. Oppgangen i ledigheten i industrien har gitt størst utslag i kystfylkene utenom Trøndelag og Nord-Norge. I de nordligste fylkene har ledighetsøkningen hittil i år derfor vært mer moderat.

2.7 Konsumpriser, lønn og konkurranseevne

2.7.1 Konsumpriser

Prisveksten har avtatt betydelig gjennom inneværende år. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) falt fra 5 pst. i januar til 1,5 pst. i juli. I august tiltok prisveksten, noe igjen til 2,1 pst. Svært høye strømpriser var hovedårsaken til den sterke prisveksten i begynnelsen av året, og en økning i strømprisene var også den viktigste årsaken til oppgangen i august. Justert for avgiftsendringer og utenom energipriser (KPI-JAE), har prisveksten avtatt fra 2,7 pst. i juli i fjor til 0,9 pst. i august i år. I hovedsak skyldes denne nedgangen et fall i prisene på importerte konsumvarer og lavere vekst i husleiene. Prisveksten har de siste årene vært sterkt preget av avgiftsendringer og store variasjoner i energiprisene. I fjor økte KPI med 1,3 pst. Halveringen av matmomsen, lavere avgifter på drikkevarer og elektrisitet og fjerning av flypassasjeravgiften bidro til å trekke ned prisveksten med om lag 1 prosentpoeng. Prisveksten på KPI-JAE var i fjor 2,3 pst.

Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen (HKPI), som brukes ved sammenlikninger mellom land i EØS-området, var prisveksten i Norge i begynnelsen av året klart høyere enn i EU. I juni og juli var imidlertid forholdet motsatt. I august var veksten i HKPI 2,0 pst. i både Norge og EU.

Det har vært en trendmessig nedgang i prisene på importerte konsumvarer siden begynnelsen av 2001. I august var prisene på importerte konsumvarer hele 3,6 pst. lavere enn ett år tidligere. De to siste månedene har imidlertid prisnedgangen flatet ut. Den viktigste årsaken til fallet i importprisene er styrkingen av kronen fra mai 2000. I tillegg har lav prisvekst internasjonalt, samt en vridning i importen fra høykostland til lavkostnadsland bidratt til å trekke ned prisene, særlig på klær og audiovisuelt utstyr. Prisveksten på biler har vært positiv, men avtakende helt fram til inneværende år.

Prisene på norskproduserte varer og tjenester utenom energi har holdt seg mer stabile, og så langt i år har prisveksten ligget mellom 2¾ og 3¼ pst. Prisveksten for tjenester ligger generelt godt over prisveksten på varer. For tjenester der lønn er den dominerende prisfaktoren, har prisveksten ligget mellom 5½ og 5 pst. i løpet av inneværende år, og prisveksten har falt noe i løpet av året. Prisveksten på tjenester der lønn er mindre viktig falt kraftig gjennom fjoråret fra en vekst på 5 pst. ved inngangen av året til 1,5 pst. i desember. Bortfallet av flypassasjeravgiften har bidratt sterkt til nedgangen, men også justert for dette var det en nedgang i prisveksten.

Veksten i husleiene tiltok gjennom første halvår i fjor fram til juli da tolvmånedersveksten nådde sin høyeste vekstrate siden februar 1991. Med unntak av en midlertidig oppgang rundt siste årsskifte har veksten i husleiene falt igjen. I august var husleiene 3,8 pst. høyere enn i samme måned i fjor.

Prisveksten på norskproduserte varer utenom energivarer har ligget mellom 2 og 2¾ pst. i inneværende år. Prisveksten har avtatt siden slutten av fjoråret. Norskproduserte varer med stort importinnhold eller stor utenlandskonkurranse har bidratt mest til nedgangen.

En tørr høst i fjor med lite tilsig i vannmagasinene, kombinert med kalde vintermåneder, førte til at elektrisitetsprisene økte kraftig mot slutten av fjoråret og inn i 2003. I januar i år var elektrisitetsprisene over 80 pst. høyere enn i samme måned i fjor. Prisene falt nesten 40 pst. fra januar til juli, men økte igjen i august. Elektrisitetsprisene var i august om lag 35 pst. høyere enn på samme tid i fjor.

I inneværende år har bensinprisene i stor grad fulgt utviklingen i oljeprisene. Bensinprisene steg i begynnelsen av året for deretter å falle i mars og april. De siste månedene har prisene økt noe igjen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I vurderingen av konsumprisanslagene for 2003 og 2004 er følgende forhold av særlig betydning:

• Den importveide kronekursen har svekket seg med om lag 10 pst. hittil i år, etter en styrking på 20 pst. fra mai 2000 til årsskiftet 2002/2003. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig svekkelse av den importveide kronekursen på 1,6 pst. fra 2002 til 2003 og en ytterligere svekkelse på 3,5 pst. i 2004. Det er usikkert hvor raskt kronesvekkelsen slår ut i økt prisvekst. Den direkte effekten av valutakursendringer på konsumprisveksten vil avhenge både av hvor sterkt og raskt endringene slår ut i endrede importpriser og hvordan endringer i importprisene slår ut i prisene på importvarer i KPI. Gjennomslaget fra endringer i importprisene på importerte konsumvarer i KPI kan på kort sikt være begrenset. Det må ses i sammenheng med at importørene kan ha inngått valutasikringsavtaler. I tillegg vil konkurransesituasjonen på grossist- og detaljistleddet også ha betydning for om endringer i importprisene slår gjennom på konsumprisene. Etter at valutakursen i inneværende år i betydelig grad har bidratt til å trekke ned prisveksten, er det lagt til grunn at valutakursen i gjennomsnitt virker om lag nøytralt på konsumprisene i 2004.

• Etter en vekst i årslønnen på 5,7 pst. i fjor, er det nå lagt til grunn en klart lavere lønnvekst i inneværende år og neste år, jf. avsnitt 2.7.2.

• Rentene har falt med 4,5 prosentpoeng siden desember i fjor. Renten inngår ikke direkte i konsumprisindeksen. Virkninger av renteendringer på konsumprisindeksen vil imidlertid komme indirekte gjennom kostnadene for utleiere og borettslag, samt gjennom effekten på det generelle kostnadsnivået i næringslivet. Samtidig vil renteendringer påvirke valutakursen og innenlandsk etterspørsel, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.8.2.

• Selv om det nå er enkelte tegn på at veksten internasjonalt er i ferd med å ta seg opp, ventes det fortsatt relativt lav prisvekst hos våre handelspartnere.

• Elektrisitetsprisene har falt kraftig siden januar, men er likevel klart høyere enn i fjor. Fyllingsgraden i vannmagasinene er lavere enn normalt. Terminmarkedet indikerer at prisene vil øke noe utover høsten. Som gjennomsnitt for året er det lagt til grunn at elektrisitetsprisene blir om lag 35 pst. høyere i år enn i fjor. Basert på terminprisene er det lagt til grunn en klar nedgang i strømprisene neste år.

• I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig råoljepris på 200 kroner per fat i år, om lag som i fjor, og 170 kroner neste år. En nedgang i råoljeprisene framover kan isolert sett bidra til å redusere prisene på bensin og fyringsolje noe.

Den gjennomsnittlige konsumprisveksten anslås nå til 2,6 pst. i 2003, mot et anslag på 2¾ pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2003. For neste år anslås det en vekst i konsumprisene på 1,2 pst. Det er lagt til grunn at energiprisene vil bidra til å trekke opp prisveksten med 1,4 prosentpoeng i inneværende år, og redusere prisveksten med 0,7 prosentpoeng til neste år. Det foreslåtte avgiftsopplegget i denne meldingen anslås å bidra til å trekke prisveksten opp neste år med 0,1 prosentpoeng utover et prisjustert avgiftsopplegg. Prisveksten justert for avgiftsendringer og utenom energivarer anslås til 1,2 pst. i 2003 og 1,8 pst. 2004.

2.7.2 Lønnsutviklingen

I Revidert nasjonalbudsjett ble den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2002 til 2003 anslått til 4½ pst. Ifølge den kvartalsvise lønnsstatistikken var lønningene i privat sektor 4,2 pst. høyere i 2. kvartal i år enn i samme kvartal året før. Lønnsveksten holdt seg oppe i industrien, men viste tegn til å avta i de øvrige områdene. Den høye lønnsveksten i industrien må trolig ses i sammenheng med at tarifftilleggene i fjor først ble registrert i statistikken i 3. kvartal, mens de i år i større grad ble registrert i 2. kvartal.

I årets tariffoppgjør ble det i hovedsak gitt lavlønnstillegg. I enkelte tariffområder ble det imidlertid i fjorårets lønnsoppgjør avtalt tillegg også for inneværende år. I både det statlige tariffområdet og i kommunesektoren ble det enighet om ikke å gi sentrale tillegg i år, og det ble heller ikke avsatt midler til sentrale justeringer eller lokale forhandlinger. Det ble imidlertid avtalt en etterreguleringsordning som innebærer at forhandlingene kan tas opp igjen i januar/februar 2004 dersom årslønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien sett under ett overstiger lønnsveksten i det statlige/kommunale tariffområdet med mer enn 0,1 prosentpoeng.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

I vurderingen av lønnsanslaget for 2003 og 2004 er det bl.a. lagt til grunn:

• Lønnsoverhenget for alle grupper inn i 2003 var ifølge Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) 2,7 pst. Lønnsoverhenget var høyest for det statlige tariffområdet og for NHO-funksjonærer. For lærere var overhenget hele 5,3 pst. Inn i 2004 anslås lønnsoverhenget til 1,3 pst. Dette er klart lavere enn ved forrige hovedoppgjør. Størrelsen på overhenget vil imidlertid variere betydelig mellom ulike grupper.

• De avtalte tarifftilleggene anslås å bidra med 0,7 prosentpoeng til årslønnsveksten i 2003. Av dette var om lag ½ prosentpoeng avtalt i fjorårets oppgjør. Det må vises betydelig moderasjon i oppgjøret til neste år. Innenfor en ramme for lønnsveksten på 4 pst., må de sentrale tilleggene neste år bli klart lavere enn det som har vært tilfellet de siste hovedoppgjørene.

• Lønnsglidningen anslås å bidra med 1 prosentpoeng til årslønnsveksten for alle grupper i år. Anslaget er basert på at lønnsglidningen i de konkurranseutsatte delene av næringslivet blir vesentlig lavere enn de seneste årene. Bidraget fra lønnsglidningen til årslønnsveksten har i gjennomsnitt de siste ti årene vært 1,3 prosentpoeng Bidraget tiltok noe gjennom oppgangskonjunkturen fram til 1998, og har siden falt. I 2002 var bidraget fra lønnsglidningen 1,3 prosentpoeng.

Den gjennomsnittlige lønnsveksten i denne meldingen anslås til 4½ pst. i år og 4 pst. til neste år. Anslaget for neste år er nedjustert med ¼ prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett. Dette må ses på bakgrunn av utsiktene for arbeidsmarkedet og fortsatt svak lønnsomhet i den konkurranseutsatte delen av næringslivet. I tillegg er anslag på konsumprisveksten i 2004 nedjustert, noe som vil gi betydelig reallønnsvekst selv med moderate lønnstillegg. Anslagene i denne meldingen innebærer at reallønnsveksten kan bli om lag 2¾ pst. neste år, dvs. klart høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.

2.7.3 Konkurranseevne

Siden midten av 1990-tallet har industriens kostnadsmessige konkurranseevne gradvis forverret seg. De relative timelønnskostnadene for norsk industri, definert som forholdet mellom lønnskostnadsveksten i Norge og hos handelspartnerne, har økt med nesten 19 pst. siden 1997, regnet i felles valuta. Fram til 2000 bidro en svekkelse av kronen til å motvirke effekten av sterkere lønnsvekst i norsk industri, mens både kronekurs og sterkere lønnsvekst bidro til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen i 2001 og 2002. Den høye kostnadsveksten og svak prisutvikling på norske eksportprodukter har redusert lønnsomheten i industrien betydelig. Dette kan belyses med at lønnskostnadene i 2003 er anslått å utgjøre nesten 85 pst. av verdiskapingen i industrien, mens denne andelen i gjennomsnitt har vært om lag 80 pst. de siste 30 årene. Utfordringene for deler av industrien har blitt forsterket ved at økonomisk integrering mellom Øst- og Vest-Europa har ført til at mange av de østeuropeiske landene har blitt mer aktuelle som investeringsområder for norske bedrifter.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig årslønnsvekst for alle grupper på 4½ pst. i 2003 og 4 pst. i 2004, mens lønnsveksten i industrien hos våre handelspartnere kan anslås til 3½ pst. både i inneværende og neste år. Det legges til grunn at kronekursen vil svekke seg i årene framover, i tråd med terminvalutakursene slik disse framsto medio september. Dette innebærer en svekkelse på 3,1 pst. i inneværende år og 3½ pst. neste år. Den gradvise avviklingen av gradert arbeidsgiveravgift vil påvirke lønnskostnadene i perioden fra 2004 til 2007. Bedriftene vil bl.a. bli kompensert for økt arbeidsgiveravgift med såkalt bagatellmessig støtte, jf. kapittel 4. Inkludert bagatellmessig støtte er økningen i arbeidsgiveravgiften beregnet å bidra til å trekke opp lønnskostnadene med 0,3 prosentpoeng i 2004 og ytterligere 0,1 prosentpoeng i hvert av årene 2005-2007. Med disse anslagene vil den kostnadsmessige konkurranseevnen i 2004 fortsatt være svakere enn i 1997.

For industriarbeidere var ifølge det Tekniske Beregningsutvalget lønnskostnadene i fjor 35 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Dersom funksjonærene inkluderes i sammenlikningen, tyder tallene på at forskjellen til handelspartnerne er 10 prosentpoeng lavere.

Markedsandelene for tradisjonelle norske eksportprodukter falt betydelig fra 1997 til 2000. I 2001 og 2002 vant norske industribedrifter markedsandeler igjen. Markedsveksten hos våre handelspartnere var svak disse årene.

2.8 Nærmere om usikkerheten i de makroøkonomiske prognosene

2.8.1 Innledning

Makroøkonomiske framskrivinger er beheftet med betydelig usikkerhet. Det er flere grunner til det. Informasjonen om den økonomiske utviklingen som en har på det tidspunkt prognosene utarbeides, kan være mangelfull. Uventede hendelser kan inntreffe, og økonomiens virkemåte er ikke kjent med sikkerhet. Slik usikkerhet bidrar også til at ulike prognosemiljøer kan karakterisere situasjonen i økonomien ulikt og ha forskjellige oppfatninger om utsiktene framover. Det kan illustreres med at anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge i 2004 fra ulike institusjoner varierer fra 1,9 til 3,3 pst., jf. tabell 2.3.

I ettertid kan treffsikkerheten i de makroøkonomiske prognosene belyses ved å sammenlikne anslagene med den faktiske utviklingen ifølge nasjonalregnskapet. I tabell 2.11 har en vist hvordan enkelte makroøkonomiske størrelser i gjennomsnitt har vokst i perioden 1979-2002 og hvor godt anslag på de samme størrelsene har truffet. Som det framgår av tabellen, har anslagene i nasjonalbudsjettet for veksten i BNP for Fastlands-Norge for budsjettåret i gjennomsnitt bommet med 1,2 prosentpoeng.

Prognosefeilene må bl.a. ses på bakgrunn av enkelte store avvik under oppgangen midt på 1980-tallet. For privat konsum har anslagene i gjennomsnitt bommet med 1,4 prosentpoeng. De største prognosefeilene er imidlertid gjort på investeringssiden, og særlig oljeinvesteringene har vist seg vanskelige å anslå. Dette må ses i sammenheng med store endringer i oljeinvesteringene fra ett år til det neste. Utførte timeverk i fastlandsøkonomien har i gjennomsnitt økt med 0,3 pst. årlig i perioden 1979-2002, og prognosefeilen har i gjennomsnitt vært -0,9 prosentpoeng. Konsumprisindeksen (KPI) har vist seg noe lettere å anslå, sett i forhold til størrelsen på standard avviket. Anslag på KPI ett år fram i tid i nasjonalbudsjettet har i gjennomsnitt bommet med 0,9 prosentpoeng i perioden 1979-2002. Prognosefeilene i 1980 og 1981 på hhv. 4,8 og 2,2 prosentpoeng bidrar i stor grad til å trekke opp gjennomsnittet, og må ses i sammenheng med konsumprisvekst opp mot 14 pst. i etterkant av lønns- og prisstoppen i 1979. Anslag på KPI i nasjonalbudsjettene for inneværende år er praktisk talt i tråd med faktisk vekst i KPI, noe som må ses i sammenheng med at KPI ikke revideres og at utviklingen i årets åtte første måneder er kjent når anslagene utarbeides.

I sammenlikningen over har en nyttet endelige nasjonalregnskapstall. Nasjonalregnskapstallene for perioden 1979-2002 har gjentatte ganger blitt revidert. I noen grad representerer disse revisjonene metodeendringer og ikke ny bakgrunnsstatistikk. Dette er forhold som man ikke kan fange opp i prognosene. De foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker også til dels betydelig fra de endelige tallene. Det tyder på at en stor del av prognosefeilen i de foreløpige nasjonalregnskapstallene kan knyttes til mangler ved den løpende konjunkturstatistikken.

I tillegg til at vekstanslagene i gjennomsnitt avviker en del fra de endelige nasjonalregnskapstallene, synes det å være en klar tendens til at anslagene undervurderer den faktiske veksten i oppgangskonjunkturer, og undervurderer utslaget i nedgangskonjunkturer. Gjennomgående har prognosefeilene vært størst i oppgangskonjunkturer. Når veksten i fastlandsøkonomien er nær trendveksten, treffer anslagene gjennomgående godt. De største prognosefeilene ble gjort i 1979 og 1985, da veksten i fastlandsøkonomien ble over 3 prosentpoeng høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet publisert høsten året før.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I boks 2.10 omtales Finansdepartementets anslag for 2003 gitt på forskjellige tidspunkt samt faktorer bak endringene i anslaget for BNP for Fastlands-Norge i 2003 fra Nasjonalbudsjettet 2003 til Nasjonalbudsjettet 2004.

2.8.2 Nærmere om usikkerheten i de økonomiske anslagene

Denne meldingen beskriver en balansert utvikling i norsk økonomi. Anslagene bygger på at rentenedgangen gjennom inneværende år vil bidra til sterk vekst i det private forbruket både i resten av inneværende år og gjennom neste år. Svekkelsen av kronekursen med vel 9 pst. siden årsskiftet har bedret utsiktene for bedriftene som er utsatt for konkurranse fra utenlandske produsenter. Sammen med at aktiviteten i internasjonal økonomi ventes å tilta, kan dette bidra til økt aktivitet i de konkurranseutsatte næringene. Disse næringene er imidlertid fortsatt sårbare fordi lønnsomheten er forholdsvis svak. Utfordringene for bedriftene i fastlandsøkonomien vil også bli forsterket ved at den sterke veksten i oljeinvesteringene de siste årene ifølge Olje- og energidepartementet vil bli avløst av nullvekst i 2005 og en betydelig nedgang i 2006 og 2007. En nærmere analyse av disse faktorene er gitt i boks 2.9. For de nærmeste årene vurderes usikkerheten knyttet til rente- og valutakursutviklingen og effektene av renteendringen på fastlandsøkonomien også som stor.

Virkninger på økonomien av lavere renter

Siden desember i fjor har styringsrenten blitt satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng. Dette er den kraftigste rentenedgangen siden begynnelsen av 1990-tallet og gir en betydelig ekspansiv impuls mot fastlandsøkonomien. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor sterke de samlede virkningene blir og hvor raskt de kommer. I denne meldingen er det videre beregningsteknisk lagt til grunn at den korte rentene utvikler seg i tråd med de implisitte terminrentene beregnet på bakgrunn av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene pr. 9. september. Det innebærer en tremåneders pengemarkedsrente på 4,1 pst. som gjennomsnitt for 2003 og 3,2 pst. i 2004. Deretter er rentene forutsatt å stige for å bli liggende i området 5¼-5½ gjennom resten av framskrivingsperioden.

En lavere rente påvirker økonomien gjennom flere kanaler:

• Lavere rente kan bidra til en svakere valutakurs fordi det blir mindre lønnsomt å sitte med norske kroner. Svakere valutakurs vil gjøre utenlandske varer og tjenester dyrere i forhold til norske og dermed øke etterspørselen etter norske varer og tjenester. Høyere importpriser vil trekke opp prisveksten, og dermed bidra til å dempe innenlandsk etterspørsel.

• Lavere rente vil kunne gi økt etterspørsel fra husholdningene. Husholdninger med gjeld får reduserte utgifter, og lavere rente gjør det mindre attraktivt å spare. Lavere renter reduserer i tillegg rentekostnadene ved kjøp av varige konsumgoder og ved investeringer i bolig. Det vises til nærere drøfting av hvordan renteendringer påvirker husholdningenes forbruk i avsnitt 2.3.

• I næringslivet kan lavere rente gi positive effekter gjennom reduserte renteutgifter og lavere kostnader ved nyinvesteringer. Lavere rentekostnader i bedriftene kan også dempe de samlede utslagene i prisveksten.

• Kommuneøkonomien bedres ettersom kommunene har større rentebærende gjeld enn fordringer. I noen grad blir dette motvirket gjennom at kommunesektoren har langsiktig bindig på deler av gjelden, og at lavere rente kan gjøre det nødvendig med større avsettinger for å dekke pensjonsforpliktelsene. Det er likevel grunn til å tro at redusert rente vil bedre kommunenes finansielle stilling på kort sikt.

Alt i alt vil trolig rentenedgangen det siste året i betydelig grad stimulere velsten i fastlandsøkonomien, særlig gjennom sterkere forbruksvekst. Det er imidlertid stor usikkerhet omkring hvor raskt og hvor sterkt rentenedgangen vil virke. Dette skyldes både at en har relativt få tidligere eksempler på stå store renteendringer og at nye retningslinjer for pengepolitikken kan ha påvirket hvordan renteendringer slår ut i aktiviteten i økonomien. Virkningene på etterspørselen vil bl.a. avhenge av hva aktørene i økonomien venter om renteutviklingen framover.

Dersom utviklingen i norsk økonomi skulle bli svakere enn lagt til grunn i denne meldingen vil rentene kunne bli liggende på et lavt nivå i en lengre periode. Med utgangspunkt i den makroøkonomiske modellen MODAG kan en anslå effektene av at rentenivået holdes lavt gjennom beregningsperioden.

Tabell 2.13 viser resultatene fra en MODAG-beregning der det er lagt til grunn en rentenedgang på 2 pst. over en periode på to år. Dette er i beregningen forutsatt å føre til at valutakursen umiddelbart svekker seg med 4 pst., for deretter gradvis å styrke seg, i tråd med hva som følger av teorien om udekket renteparitet. Den pengepolitiske stimulansen medfører økt aktivitet i årene med lavere rente, samt i de påfølgende 2-3 årene. I resten av beregningsperioden er effektene på realøkonomien relativt små. Utslagene er størst i det private forbruket og boliginvesteringene, og husholdningenes sparing vil bli redusert.

De første årene bidrar svekket valutakurs til at aktiviteten øker i konkurranseutsatt virksomhet, mens det i de nærmeste påfølgende årene er øvrige deler av fastlandsøkonomien (skjermet sektor) som blir sterkest påvirket av den pengepolitiske lettelsen. BNP-veksten for Fastlands-Norge øker med 0,8 prosent første år, og med 0,5 pst. andre år. Arbeidsledigheten reduseres de første par årene, men etter fire år er effektene på ledigheten liten.

Rentereduksjonen og svekkelsen av kronekursen har på kort og mellomlang sikt motsatte effekter på konsumprisene. Det første året dominerer valutakurseffektene gjennom direkte positive bidrag til prisnivået som følge av økte importpriser, slik at konsumprisveksten blir 0,5 prosent høyere enn i referansebanen. I de påfølgende årene svekkes effektene på konsumprisene bl.a. som følge av at valutakursen er forutsatt å gradvis styrke seg igjen.

Beregningen illustrerer at virkningene på konsumpriser og realøkonomien av en ekspansiv pengepolitikk avhenger av styrkeforholdet mellom rente- og valutakurskanalen. Dette styrkeforholdet henger under våre forutsetninger sammen med varigheten av renteendringen, som bestemmer hvor stort utslaget i valutakursen blir for en gitt renteendring. Sammenhengen mellom rente og valutakursutviklingen er imidlertid usikker, og kan variere over tid og i forhold til hva som utløser en renteendring.

Oljeinvesteringene holder seg oppe t.o.m. 2007

Anslagene for oljeinvesteringene er erfaringsmessig svært usikre. Det kan belyses med at det i Nasjonalbudsjettet 2001 ble anslått at oljeinvesteringene ville falle med om lag fire prosent i året i perioden 2002-2004, mens det nå ligger an til en økning i investeringene på i gjennomsnitt 5 pst. i året i denne perioden. Virkningene på norsk økonomi av at oljeinvesteringene holder seg oppe gjennom framskrivingsperioden vil hovedsakelig komme gjennom impulser til den delen av industrien som produserer investeringsvarer til oljesektoren. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at hvis oljeinvesteringene ikke avtar som lagt til grunn i denne meldingen, men holder seg på det høye nivået i 2005 gjennom framskrivingsperioden, vil BNP-veksten i fastlandsøkonomien i årene 2006 og 2007 sett under ett i gjennomsnitt kunne bli 0,4 prosentpoeng høyere pr. år, jf. tabell 2.13. Økt aktivitet bidrar til at arbeidsledigheten reduseres med 0,2 prosentpoeng i gjennomsnitt over de to årene. Bedret lønnsomhet i industrien bidrar sammen med redusert ledighet til noe sterkere lønnsvekst, men effektene på konsumprisene er små.

Virkninger av at industrien taper markedsandeler

Industrien har tapt markedsandeler både på eksport- og hjemmemarkedet gjennom flere år. Dette må bl.a. ses i lys av at den kostnadsmessige konkurranseevnen svekket seg vesentlig fra 1997 til 2002. Svekkelsen av kronen med vel 9 pst. siden nyttår har bidratt til å bedre den kostnadsmessige konkurranseevne og øke inntjeningen i industrien, men fortsatt er konkurranseevnen anslått å være klart svakere enn i 1996. En kan ikke se bort fra at den svake konkurranseevnen vil føre til et enda større tap av markedsandeler framover enn lagt til grunn i denne meldingen. For å belyse konsekvensene av en slik utvikling har en i en MODAG-beregning analysert effektene av tap av eksport- og hjemmemarkedsandeler på hhv. 2 og 1½ prosentpoeng pr. år fram til 2007. Veksten i bruttoproduktet i industrien reduseres ifølge beregningene med 1½ prosentpoeng pr. år i gjennomsnitt over perioden, mens ledigheten øker med 0,4 prosentpoeng mot slutten av perioden. Redusert aktivitet i industrien bidrar etter hvert også til lavere aktivitet i andre deler av fastlandsøkonomien, slik at de samlede effektene på BNP-veksten for Fastlands-Norge er anslått til 0,4 prosentpoeng pr. år i gjennomsnitt over perioden. Høyere ledighet og dårligere inntjening i industrien gir svakere lønnsvekst, og prisveksten reduseres med 0,1-0,2 prosentpoeng pr. år i gjennomsnitt.