St.meld. nr. 1 (2003-2004)

Nasjonalbudsjettet 2004

Til innholdsfortegnelse

1 Ny vurdering av framvoksende aksje- og obligasjonsmarkeder

Brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 6. februar 2003

1.1 Bakgrunn

I brev datert 20.09.2002 ber Finansdepartementet Norges Bank om å vurdere om Statens petroleumsfonds landliste bør utvides til flere land. Vurderingen skal omfatte både framvoksende aksje- og obligasjonsmarkeder.

Framvoksende aksjemarkeder er analysert i flere brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 1. På bakgrunn av rådene fra Norges Bank ble landlisten for aksjeinvesteringer utvidet med Brasil, Mexico, Hellas, Tyrkia, Taiwan, Sør Korea og Thailand fra 1. januar 2000. Med unntak av Thailand, ble de samme landene inkludert i referanseindeksen for aksjeporteføljen fra 1. februar 2001. Hellas er senere omklassifisert fra et framvoksende marked til et utviklet marked. I 2002 inngår dermed 6 framvoksende aksjemarkeder i fondets investeringsunivers, og 5 markeder i referanseindeksen. Disse 5 markedene utgjorde i alt 1,7 % av den strategiske referanseindeksen for aksjer ved utgangen av 2002. Universet av framvoksende aksjemarkeder defineres som de 29 markeder som inngår i en av de globale indeksene for framvoksende markeder 2.

Forvaltningsmandater for framvoksende obligasjonsmarkeder har tradisjonelt vært konsentrert om obligasjoner utstedt av nasjonalstater eller andre utstedere fra land klassifisert som framvoksende markeder, men utstedt i amerikanske dollar eller en annen internasjonal valuta. Referanseindeksen for obligasjoner ble utvidet fra 1. februar 2002 til å omfatte alle typer utstedere med minimum «investment grade» kredittrating. Som følge av denne utvidelsen er utstedere fra land klassifisert som framvoksende marked med godkjent kredittrating kommet med i fondets investeringsunivers og referanseindeks. Disse utstederne utgjør omlag 0,9 % av referanseindeksen, og er i all hovedsak nasjonalstater. Investeringer i obligasjoner utstedt i et framvoksende markeds valuta har vært mindre vanlig blant internasjonale fondsforvaltere. Fram til nå har slike investeringer ikke vært tillatt i Petroleumsfondet. I dette brevet vurderes hvorvidt det bør åpnes for slike investeringer i referanseindeks og investeringsunivers. Det forutsettes at en eventuell utvidelse skal skje innenfor gjeldende krav til kredittrisiko. I likhet med framvoksende aksjemarkeder, defineres mulighetsområdet til de lokale markeder som inngår i minst en av de vanlige globale indeksene 3.

1.2 Kriterier for å vurdere en utvidet landliste

Vurderingene av nye framvoksende markeder i dette brevet vil baseres på den metoden for markedsseleksjon som er dokumentert i tidligere brev til Finansdepartementet. Dette betyr at det ved vurdering av utvidelse av landlisten vil legges vekt på tre forhold:

  • Markedene må være åpne for utlendinger, ha en lovgivning som beskytter investorenes rettigheter, og tilfredsstille visse minstekrav til

    • oppgjørssystemer

    • størrelse

    • likviditet

  • Det må forutsettes en viss grad av politisk og makroøkonomisk stabilitet i de landene en investerer i for å begrense landrisikoen

  • En må også vurdere virkningen av å inkludere nye land på Petroleumsfondets avkastning og risiko.

I undervedlegg 1 presenteres oppdaterte tall for de indikatorer som er presentert i tidligere brev om framvoksende aksjemarkeder. I samme undervedlegg er også andre indikatorer som søker å måle kvalitet på lovgivning og oppgjørssystemer i framvoksende aksjemarkeder presentert. Alle framvoksende aksjemarkeder som er definert som investerbar i minst en av de store globale aksjeindeksene er tatt med i gjennomgangen.

Indikatorene som er benyttet for å vurdere de enkelte markeders oppgjørssystemer, og politisk/makroøkonomisk stabilitet, er hentet fra eksterne kilder. Disse søker å måle forhold av finansiell betydning for internasjonale investorer. Det medfører at mulige signaleffekter ved å åpne for investeringer i de enkelte land, og andre spørsmål av politisk karakter, ikke er vurdert i dette brevet.

I dette brevet analyseres videre størrelse og likviditet på lokale framvoksende obligasjonsmarkeder. Konsekvensen for porteføljens forventede avkastning og risiko vurderes også.

Norges Bank finner det formålstjenlig å skille mellom hvorvidt et marked skal inkluderes i investeringsuniverset, og hvorvidt det skal inkluderes i referanseindeksen. Kravet til velfungerende markeder med betryggende lovgivning som sikrer investorenes rettigheter gjelder alle investeringer som foretas på vegne av Petroleumsfondet, uavhengig av om markedet inngår i referanseindeksen. Kvaliteten på oppgjørssystemene i de enkelte markedene er en viktig faktor som må påvirke selve investeringsuniverset. Krav til størrelse og likviditet kan imidlertid differensieres etter hvorvidt markedet inngår i referanseindeksen eller ikke. Petroleumfondets referanseindeks er allerede bredt diversifisert over aktivaklasser, regioner, sektorer i aksjemarkedet og utstederkategorier i obligasjonsmarkedet. Ytterligere utvidelser av referanseindeksen med små enkeltmarkeder kan ikke ventes å øke avkastningen i nevneverdig grad for samme risiko på porteføljen. Siden transaksjons- og forvaltningskostnadene stiger ved en slik utvidelse, bør derfor det nye markedet være av en slik størrelse at effekten på forventet avkastning og risiko er målbar. Det foreligger klare insentiver for forvalter å kjøpe en bred portefølje av verdipapirer i et marked omtrent i forhold til representasjonen i referanseindeksen.

Dersom markedet inngår i referanseindeksen Finansdepartementet fastsetter, tar Norges Bank som forvalter risiko hvis banken unnlater å investere et forholdsmessig beløp av porteføljen i dette markedet. Motsatt, dersom markedet ikke inngår i referanseindeksen, må Norges Bank benytte av sin tildelte risikokvote for å foreta investeringer i markedet. I det siste tilfellet vil Norges Bank og bankens eksterne forvaltere foreta en særskilt vurdering av avkastningspotensialet til hvert enkelt verdipapir, hvor det også tas hensyn til forventede transaksjonskostnader.

I figur 1.1 skisseres den framgangsmåte som vil benyttes i dette brevet ved vurderingen av om investeringsunivers og referanseindeks bør utvides.

Figur 1.1 Seleksjonsprosess

Figur 1.1 Seleksjonsprosess

1.3 Framvoksende aksjemarkeder

I dette kapittelet benyttes forskjellige indikatorer som måler ulike forhold knyttet til kravet om å investere Petroleumsfondet i velfungerende markeder med betryggende selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning. De enkelte vurderingene er nærmere presentert i undervedlegg 1. Vurderingene grupperes etter de tre hovedkategoriene som ble listet opp i kapittel 2; i) minimumskrav til oppgjørssystemer, likviditet og størrelse, ii) makroøkonomisk stabilitet og iii) virkninger på Petroleumsfondets samlede avkastning og risiko.

1.3.1 Vurderinger

1.3.1.1 Kvalitet på oppgjørssystemer

Krav til sikkerhet i oppgjørssystem og finansmarkedslovgivning må oppfattes som absolutte i Finansdepartementets omtale av tillatte markeder. Markeder som ikke tilfredsstiller gitt krav, er ikke aktuelle å innlemme hverken i investeringsunivers eller refereranseindeks.

Norges Bank vil i dette brevet ta utgangspunkt i vurderingene til GSCS 4 av kvaliteten på oppgjørssystemene i de enkelte markedene. GSCS sin rangering av markeder er bygd på vurderinger innhentet fra alle ledende globale oppgjørsinstitusjoner. Det taler for å legge denne rangeringen til grunn i utgangspunktet, framfor å benytte en enkelt institusjons vurderinger. GSCS benyttes som referanse for kvaliteten på oppgjørssystemene i framvoksende markeder blant annet i den omfattende årlige publikasjonen Emerging Stock Markets Factbook 5. I 1999 var det vanskelig å benytte GSCS for alle markedene, da en rekke framvoksende markeder ikke ble kvantitativt evaluert av GSCS på dette tidspunktet. Siden da er markedsdekningen betydelig utvidet. GSCS sin rangering av markedene er vist i undervedlegg 1, og nærmere beskrevet i undervedlegg 2. 4GSCS Benchmarks er en avdeling av det britiske forlaget Fow Ltd 5Tidligere publisert av International Finance Corporation, men overtatt av Standard&Poors fra og med 2000.

I brevet av 16. mars 1999, ble det vist til at de markeder som hadde en karakter for operasjonell risiko på 70 eller bedre ble karakterisert som «sterke» av GSCS. I brevet ble imidlertid karakterkravet for å bli vurdert som aktuelt for Petroleumsfondet satt til 65, blant annet for å unngå at for mange markeder ble ekskludert i utgangspunktet.

I den samlede vurderingen foreslås det i denne omgang en viss revidering av denne metodikken. Det tas her utgangspunkt i at hvis GSCS gir et marked en karakter for operasjonell risiko som er 65 eller bedre, defineres markedet som å tilfredsstille Petroleumfondets krav, uavhengig av andre rangeringer. Hvis markedet har en karakter som er lavere enn 60, ekskluderes markedet uavhengig av andre rangeringer. Hvis markedet har en karakter mellom 60 og 65 eller ikke er vurdert i det hele tatt av GSCS, stilles det krav om at markedet skal tilfredsstille minimumskrav som er satt opp for rangering av de to globale depotinstitusjonene som har stilt sitt evalueringssystem til rådighet for Norges Bank (JP Morgan Chase og Citibank). Kvalitetskravet iht JP Morgan Chase sitt vurderingssystem er uendret i forhold til hva som ble lagt til grunn i Norges Banks brev av august 1999. Citibanks vurderingssystem er beskrevet i vedlegg 1. Citibank graderer markedene fra 1 - 3 (1 er best). Det settes her et krav om at et marked skal ha karakter 1 eller 2. Citibank definerer oppgjørsrisikoen for markeder som er i kategori 3 som «uakseptabel høy».

Følgende framvoksende markeder har en score fra GSCS på 65 eller bedre i forhold til operasjonell risiko, rangert etter GSCSs karakter:

Sør-Korea, Taiwan, Sør-Afrika, Pakistan, Malaysia, Kina, Mexico, Polen, Israel, Filippinene, Thailand, Indonesia, Peru, Tyrkia, den tsjekkiske republikk, Brasil og Ungarn.

Følgende framvoksende markeder har enten en score fra GSCS mellom 60 og 65 eller ingen karakter i det hele tatt, men oppfyller begge de to tilleggsvilkårene som er referert overfor:

India, Chile, Colombia, Egypt, Marokko og Slovenia

Blant disse landene er det kun India som gis karakter av GSCS.

1.3.1.2 Størrelse

Etter Norges Banks mening bør kravet til størrelse for innlemming av framvoksende markeder i referanseindeksen være relativt strengt. For det første gir ikke mindre framvoksende markeder et nevneverdig bidrag til å diversifisere risiko. For det andre legger nye markeder i referanseindeksen automatisk krav på operative ressurser, og vil også medføre ekstra driftskostnader til depot og kontohold. En praktisk måte å ta høyde for disse kostnadene vil være å sette en grense for innlemming som er strengere enn hva som gjelder for utviklede markeder. Et slikt prinsipp synes rimelig, da forvaltningskostnadene ved investeringer i framvoksende markeder er høyere enn for investeringer i utviklede markeder.

Ved vurderingen av nye markeder i 1999 ble daværende størrelse på det portugisiske aksjemarkedet benyttet som kriterium for å inkludere flere markeder i investeringsuniverset. Det portugisiske og det norske aksjemarkedet er omtrent like stort. Det tas da utgangspunkt i den delen av markedet som faktisk er tilgjengelig for institusjonelle investorer. Det kan være en fordel å ta utgangspunkt i et gjennomsnitt av størrelsen på de minste utviklede markedene. Dette gjør sammenligningskriteriet mindre sensitivt for spesielle endringer i et konkret marked. Et gjennomsnitt av de 5 utviklede markedene i Petroleumfondets referanseindeks med til enhver tid lavest markedsverdi, ville i løpet av de siste årene omtrent tilsvare størrelsen på Portugal og Norge. I henhold til FTSEs indeks var denne gjennomsnittlige markedsverdien på USD 27,3 mrd. ved utgangen av 2001, og USD 23,6 mrd. pr. 31.12.02. Kravet bør videre stilles som et gjennomsnitt over en viss periode. Det vil gi større stabilitet i vurderingen enn dersom kravet stilles på et spesifikt tidspunkt. Dette ble forøvrig også lagt til grunn i vurderingen av størrelse i brevet fra Norges Bank til Finansdepartementet 30. august 2000.

Sør-Afrika og Malaysia er de eneste markedene utenfor referanseindeksen med en gjennomsnittlig markedsverdi over de siste tre år som er høyere enn den gjennomsnittlige markedsverdi på de 5 utviklede markedene med lavest markedsverdi 6. Aksjemarkedet i Sør-Afrika er betydelig større enn flere av de framvoksende markedene i dagens referanseindeks, og også betydelig større enn det malaysiske markedet. Tyrkia, som inngår i eksisterende referanseindeks, har en markedsverdi som er betydelig lavere enn en slik terskelverdi. Tyrkia var kvalifisert i henhold til størrelseskriteriet da forrige vurdering ble gjort med utgangspunkt i gjennomsnittlig markedsverdi i perioden 1996-98. At konklusjonen nå er en annen, skyldes først og fremst at sammenligningen nå gjøres på fri-flyt justerte aksjemarkedsdata. Mer enn 60 % av det tyrkiske aksjemarkedet ekskluderes når fri-flyt justeringen gjøres. Til sammenligning ekskluderes omlag 24 % i det globale aksjemarkedet 7. Den tyrkiske aksjeindeksen har også hatt en svakere utvikling fra perioden 96-98 til i dag enn gjennomsnittet i verden forøvrig.

Det påløper ekstra transaksjonskostnader når hele markeder går inn eller ut av referanseindeksen. I undervedlegg 1 er det gitt nærmere anslag på transaksjonskostnader ved å kjøpe eller selge en aksjeportefølje i flere nye framvoksende markeder.

1.3.1.3 Likviditet

Et gjennomsnitt av de fem utviklede markeder med lavest omsetningsbeløp pr. handledag og lavest omløpshastighet, utgjør henholdsvis USD 139 mrd/33,5 % i 2000 og USD 79 mrd/31,0 % i 2001.

De framvoksende markeder som har en likviditetsgrad målt etter enten omsetningsbeløp pr. handledag eller omløpshastighet i både 2000 og 2001 som er høyere enn de definerte grensene, er:

Markeder som er representert i gjeldende referanseindeks:

Taiwan, Sør-Korea, Mexico, Brasil, Tyrkia

Markeder som ikke er representert i gjeldende referanseindeks:

Thailand, Sør-Afrika, Malaysia, Israel, India, Russland, Ungarn, den tsjekkiske republikk og Pakistan.

1.3.2 Makroøkonomisk og politisk stabilitet

Makroøkonomisk og politisk stabilitet har vært omtalt i tidligere brev om framvoksende markeder. Det er imidlertid ikke tidligere eksplisitt definert krav som de enkelte markeder må oppfylle på dette området for å være en del av Petroleumfondets investeringsunivers og referansekrav.

I undervedlegg 1 presenteres ulike indikatorer som rangerer de enkelte land i forhold til makroøkonomisk og politisk stabilitet. Faktorene som måles er forskjellige i de enkelte indikatorer. Disse indikatorene må derfor oppfattes som komplementære, ikke som alternative indikatorer. Indikatorene som presenteres er hentet fra World Economic Forum»s Global Competetiveness Report, fra tidsskriftet Euromoney , og fra kredittvurderingsbyråene Moodys, Standard & Poors og Fitch IBCA.

Tyrkia, som inngår i referanseindeksen til Petroleumsfondet, er blant de aktuelle framvoksende markedene med lavest score i henhold til de forskjellige indikatorene. Også Brasil kommer svakere ut enn et gjennomsnitt av alle framvoksende markeder som blir analysert i dette brevet. På den andre side har de framvoksende markedene i sentral-Europa (Polen, Ungarn, den tsjekkiske republikk, Slovenia), samt Chile, Israel, Sør-Afrika, Malaysia og Kina karakterer på nivå med eller bedre enn gjennomsnittet av de framvoksende markeder som allerede er med i Petroleumfondets investeringsunivers.

1.3.3 Bytteforhold mellom avkastning og risiko

I tabell 1.1 vises gjennomsnittlig (aritmetisk) månedlig avkastning og standardavviket på avkastningen i de 11 største framvoksende aksjemarkedene pluss Tyrkia og Thailand. Dette sammenlignes med tilsvarende tall for det norske aksjemarkedet i samme periode. Høyeste og laveste månedlige avkastningstall i perioden vises også, samt konfidensintervallet til gjennomsnittsavkastningen 8

Figur 1.5 

Figur 1.5

9.

Tabell 1.1 Finansielle nøkkeltall, framvoksende markeder 1994 - 20021

LandGjennomsnittStandardavvikHøyeste avkastningLaveste avkastningKonfidensintervall for gjennomsnittsavkastning
Taiwan-0,1 %9,9 %30,7 %-21,7 %0,9 %-1,0 %
Sør-Korea1,1 %14,5 %69,7 %-31,1 %2,4 %-0,3 %
Sør-Afrika0,7 %8,4 %19,7 %-28,8 %1,6 %-0,1 %
Mexico0,4 %10,4 %20,9 %-35,0 %1,4 %-0,6 %
Brasil0,5 %13,1 %43,0 %-41,1 %1,8 %-0,8 %
Malaysia-0,1 %12,1 %53,2 %-32,0 %1,0 %-1,3 %
Russland1,6 %20,3 %53,8 %-62,5 %4,1 %-0,9 %
Kina0,7 %11,9 %51,5 %-26,2 %1,8 %-0,4 %
India-0,1 %8,2 %22,8 %-16,7 %0,7 %-0,9 %
Israel0,6 %7,3 %15,7 %-18,7 %1,3 %-0,1 %
Chile0,0 %7,1 %18,2 %-25,3 %0,7 %-0,7 %
Tyrkia1,7 %19,0 %73,5 %-41,0 %3,5 %-0,2 %
Thailand-0,6 %16,5 %60,4 %-36,0 %1,1 %-2,3 %
Norge0,6 %6,3 %16,7 %-27,9 %1,2 %0,0 %

1 Kilde for avkastningsseriene: FTSE World (i USD) fra 31.12.1993. Brasil fra desember 1994, Thailand fra desember 1994 og Russland fra juli 1997.

Tabellen illustrerer at framvoksende markeder har vært mer risikabelt enn et utviklet marked som Norge når man vurderer markedene isolert. Variasjonene i avkastning fra måned til måned er større. Når man opplever store positive eller negative utslag i avkastningen, er utslagene større i framvoksende markeder. Konfidensintervallet for forventet framtidig gjennomsnittsavkastning i de enkelte markeder er derfor også større i framvoksende markeder, når historiske avkastningsserier legges til grunn for anslaget. Samtidig er det store forskjeller mellom ulike framvoksende markeder. Man ser for eksempel at Tyrkia, som inngår i referanseindeksen, er blant de markeder som har både høyest standardavvik og høyeste ekstreme positive og negative utslag i en enkeltmåned. På den andre side har ikke risikoen i markeder som Sør-Afrika, India, Israel og Chile vært vesentlig større enn i Norge i perioden som ligger til grunn for tallene.

For Petroleumsfondet er markedenes bidrag til porteføljens samlede avkastning og risiko viktigere enn avkastningen og risikoen i markedene isolert. Selv om et marked har høyere risiko enn andre markeder, kan den samlede effekten for porteføljens totale risiko likevel være positiv. Det krever imidlertid svært gunstige diversifikasjonseffekter.

Innlemming av nye framvoksende markeder i Petroleumfondets referanseindeks i henhold til markedsverdi må forventes å ha kun ha marginale effekter på fondets samlede avkastning og risiko, selv om risikoen i hvert enkelt marked isolert kan være betydelig. Det følger av størrelsen disse landene samlet vil utgjøre i en markedsvektet referanseindeks. De framvoksende markedene som er representert i referanseindeksen utgjør 2,4 % av verdensindeksen. Alle øvrige framvoksende markeder som tilfredsstiller de definerte krav til kvalitet på oppgjørssystem og lovgivning utgjør 1,8 % av FTSE sin verdensindeks.

Tabell 1.2 viser annualisert avkastning (aritmetisk veid månedsdata) og standardavvik til en aksjeportefølje bestående av alle utviklede aksjemarkeder, der den nye regionsinndelingen er lagt til grunn. Dette sammenlignes med porteføljer som utvides med et varierende antall framvoksende markeder:

  • de fire største markedene i dagens referanseindeks (Taiwan, Sør-Korea, Mexico og Brasil)

  • de fem største markedene (overnevnte markeder og Sør-Afrika)

  • de seks største markedene (Malaysia i tillegg til de fem største)

  • de ti største markedene med godtatt standard på oppgjørssystemer/lovgivning

Hver enkelt marked er veid inn i henhold til markedsverdi.

Tabell 1.2 Historisk avkastning og volatilitet, månedsdata 1994-2002 (i $)

PorteføljeKun utvikletUtviklet + 4 EMUtviklet + 5 EMUtviklet + 6 EMUtviklet + 10 EMVerdensindeksen (FTSE all-world)
Avkastning6,5 %6,4 %6,4 %6,2%6,2 %6,1 %
Volatilitet14,9 %15,0 %15,0 %15,0 %15,0 %15,0 %
Annualisert relativ vol. mot verdensindeksen58 bp39 bp28 bp13 bp11 bp0 bp

Forskjellene i forventet avkastning og risiko er helt marginale.

I figur 1.2 vises korrelasjonen mellom framvoksende markeder samlet og utviklede markeder i samme periode. Korrelasjonen er vist for tre ulike porteføljer av framvoksende markeder, henholdsvis de 4 (relativt sett) store markedene som inngår i eksisterende referanseindeks (Brasil, Mexico, Sør-Korea og Taiwan - i figuren kalt «EM 4»), de samme 4 + Sør-Afrika - i figuren kalt «EM5» - og summen av alle framvoksende aksjemarkeder i FTSE all-world index.

Figur 1.2 Korrelasjon mellom utviklede og framvoksende aksjemarkeder

Figur 1.2 Korrelasjon mellom utviklede og framvoksende aksjemarkeder

Figuren viser at korrelasjonen mellom framvoksende og utviklede markeder har steget de siste 10 år. Diversifikasjonsgevinstene mellom utviklede og framvoksende markeder er med andre ord redusert.

I figur 1.3 analyseres nærmere den marginale forbedringen av representativiteten til framvoksende markeder i referanseindeksen i forhold til den universelle porteføljen av framvoksende aksjemarkeder, når antall markeder i indeksen øker med ett om gangen. Landvektene i den universelle porteføljen er holdt konstant i hele perioden, lik gjeldende landvekter i FTSE all-world emerging markets ved utgangen av 2002. Markedene legges inn i porteføljen ett og ett om gangen, med de største markedene først. Analysen er gjort for to ulike tidsperioder: Den heltrukne linjen viser hvordan indeksens relative volatilitet mot hele universet av framvoksende markeder er redusert i perioden 11/97-12/02 ved å ta inn et og et land om gangen i referanseindeksen. Denne perioden er den lengste perioden hvor man har avkastningsdata for alle 25 land som inngår i FTSE all-world emerging markets pr. 31.12.2002. Den stiplete linjen viser tilsvarende for perioden fra 7/01, som er den perioden hvor de enkelte landindeksene har vært fri-flyt justert. Relativ volatilitet mot hele universet av framvoksende markeder er også vist for landlisten i gjeldende referanseindeks (5 markeder), samt landlisten i FTSE world (6 markeder), jfr. beskrivelsen i kap. 3.4.

Figur 1.3 Marginal reduksjon i relativ volatilitet mot universet av alle framvoksende markeder ved å øke antall land i referanseindeksen

Figur 1.3 Marginal reduksjon i relativ volatilitet mot universet av alle framvoksende markeder ved å øke antall land i referanseindeksen

For begge perioder gjelder at den relative volatiliteten mot hele universet synker kraftig for inkludering av hvert av de 3-4 største markedene. For hvert nytt marked som inkluderes etter dette, avtar imidlertid den marginale forbedringen. Den relative volatilitet har vært lavere de siste 1½ år uavhengig av antall markeder. Gjeldende referanseindeks viser ikke samme nivåforskyving de siste 1½ år som kurven av markedsvektede indekser og FTSE world. Forskjellen mellom gjeldende referanseindeks og en markedsvektet portefølje med samme antall markeder (5), er at Sør-Afrika er utelatt og at Tyrkia inngår i referanseindeksen.

Den marginale gevinsten i forhold til representativitet må veies opp mot økte transaksjonskostnader ved å innlemme flere land i indeksen. Ved forandring av referanseindeksen oppstår et tilpasningsbehov i hele porteføljen. Dette gir en engangs tilpasningskostnad som berører hele porteføljen. Dernest vil transaksjonskostnadene øke på marginen ved investering av kapital som tilflyter fondet, fordi nye framvoksende markeder må forventes å ha høyere transaksjonskostnader enn hva som er gjennomsnittet i eksisterende referanseindeks.

I tabell 1.3 vises anslag transaksjonskostnader pr. marked dersom Petroleumsfondet skulle kjøpt en aksjeportefølje i markedene i henhold til Petroleumfondets og markedets størrelse ved utgangen av 2002. De markeder som tilfredsstiller kriteriene i kapitlene 3.1.1 - 3.1.3, og som ikke inngår i eksisterende referanseindeks er tatt med i tabellen. I tillegg vises også tall for Tyrkia. Transaksjonskostnadene består av kommisjon, halvparten av forskjellen mellom kjøps - og salgskurs i markedet og en beregnet negativ markedspåvirkning. Det siste elementet er beregnet i en egen transaksjonskostnadsmodell, og er beheftet med stor usikkerhet.

Tabell 1.3 Beregnede transaksjonskostnader pr. marked ( kostnad i basispunkter av porteføljens størrelse pr. marked)1

LandKommisjon og 50 % av bid-offer spreadModellert markedspåvirkningTotalt2
Chile9593133
Polen594181
Tsjekkia774080
Ungarn12498138
Tyrkia8492132
Kina8497137
India554080
Filippinene106138178
Malaysia7394124
Thailand12193133
Israel5966106
Sør-Afrika446484

1 Kilde: SSSB Stockfacts Pro /Norges Bank.

2 Total kostnad er ikke lik summen av de to øvrige kolonnene i tabellen, siden bid-offer spread inngår i begge delsummer som ligger til grunn for den totale beregnede kostnaden.

1.3.4 Andre forhold

FTSE er leverandør av indeksdata til Petroleumfondets referanseindeks. FTSE publiserer data for to globale aksjeindekser: FTSE World og FTSE all-world. FTSE World dekker alle utviklede markedene og de relativt sett mest utviklede av de framvoksende markedene. FTSE kategoriserer Taiwan, Sør-Korea, Mexico, Brasil, Sør-Afrika og Israel som de mest fremskredne framvoksende markeder («advanced emerging markets»). I FTSE all-world inngår alle de markeder som FTSE definerer som investerbare for institusjonelle investorer 10.

FTSE World blir allment benyttet som global referanseindeks blant eksterne forvaltere som måles mot en FTSE-indeks. Siden universet i FTSE World ikke er fullt samsvarende med universet i Petroleumfondets referanseindeks, har derfor Norges Bank valgt å gi de eksterne forvalterne universet i FTSE World med unntak av Norge, Sør-Afrika og Israel som investeringsunivers. Internt i Norges Bank forvaltes en tyrkisk aksjeportefølje med lav relativ volatilitet mot FTSE all-world Tyrkia, slik at det ikke oppstår utilsiktede avvik mot fondets samlede referanseindeks på totalporteføljenivå. Å ekskludere land fra investeringsuniverset i forhold til FTSE World sin dekning medfører ikke operative utfordringer. Å inkludere land som kun inngår i FTSE all-world medfører et operativt merarbeid.

Fra september 2003 vil FTSE World og FTSE all-world erstattes av en ny indeksserie fra FTSE, med den foreløpige tittel FTSE Global Equity Index Series (FTSE GEIS). Data for FTSE World og FTSE all-world vil fortsatt leveres, men GEIS vil bli FTSEs viktigste indeks.

Hovedinndelingen i FTSE GEIS vil baseres på regioner og utviklede kontra framvoksende markeder. Innenfor utviklede markeder defineres det fire regioner (Nord-Amerika, Europa, Japan og Asia ex. Japan). Det er også fire framvoksende regioner (Latin-Amerika, Europa, Midt-Østen/Afrika og Asia ex. Japan). Innenfor hver av disse regionene vil det kunne skilles ut selskaper både etter landtilhørighet og sektortilhørighet. Det vil altså fortsatt være mulig å definere en referanseindeks basert på tillatte markeder.

Den største endringen i forhold til FTSEs eksisterende globale indekser, er at FTSE GEIS også vil ha funksjonalitet for å sortere ut selskaper etter størrelse. I FTSE World og FTSE all-world inngår store og mellomstore selskaper, men det leveres ikke egne indekser for for eksempel kun store selskaper i en region. I hver av de utviklede og framvoksende regionene vil FTSE GEIS beregne egne indekser for både store, mellomstore og små selskaper. Definisjonen av «mellomstore selskaper» endres fra FTSE World og all-world til GEIS, slik at antall mellomstore selskaper og deres markedsverdi øker i GEIS.

Det vil være en fordel at Petroleumfondets referanseindeks for aksjer baseres på klassifikasjonen til FTSE GEIS når denne introduseres. Som nevnt er det ikke nødvendig å endre listen over tillatte markeder når GEIS introduseres, selv om det ville vært en operativ fordel å begrense referanseindeksen til for eksempel de fire utviklede regionene. Finansdepartementet må imidlertid ta stilling til om også små selskaper skal inkluderes i referanseindeksen fra tidspunktet GEIS introduseres, ellom en skal ekskludere de deler av denne indeksen som omfattes av små selskaper. Det vil være en klar operativ fordel at dette besluttes i god tid før omleggingen, da endringen fra FTSE World/all-world til GEIS uansett vil måtte medføre tilpasninger i porteføljen. En samlet tilpasning til en ny referanseindeks vil medføre lavere transaksjonskostnader enn en tilpasning i flere omganger.

1.3.5 Vurderinger

Aksjemarkedene i Sør-Afrika og Malaysia tilfredsstiller alle krav som er stilt tidligere for innlemmelse i referanseindeksen. Selv om Malaysia er kvalifisert for innlemming i referanseindeks i henhold til de kriterier som er benyttet i dette og tidligere brev, vil Norges Bank likevel anbefale at markedet ikke inkluderes i referanseindeksen. Etter bankens mening bør det være en større margin mellom kravet for inkludering som er lagt til grunn tidligere og markedets faktiske størrelse. Det vil redusere sannsynligheten for at markedet igjen faller utenfor referanseindeksen på grunn av mulige framtidige indeksforandringer eller relativ avkastningsutvikling. Referanseindeksen omfatter uansett en vesentlig del av en global markedsvektet portefølje av framvoksende markeder. En tilføyelse av Malaysia i referanseindeksen forbedrer kun marginalt samvariasjonen med den globale porteføljen av framvoksende aksjemarkeder. Transaksjonskostnadene forbundet med endring av referanseindeksen vil bli lavere dersom kun Sør-Afrika tas inn, sammenlignet med innlemmelse av både Sør-Afrika og Malaysia. 99.0 % av kapitalen som er representert i FTSE all-world eksklusiv Norge vil inngå i referanseindeksen dersom dette forslaget tas til følge.

I undervedlegg 1 er det referert til flere indikatorer som søker å måle politisk og makroøkonomisk stabilitet. Sør-Afrika oppnår høyere karakter i henhold til disse indikatorene enn flere av landene som inngår i eksisterende referanseindeks. Det må likevel understrekes at risikoen knyttet til framtidig makroøkonomisk og politisk stabilitet må forventes å være større i framvoksende markeder enn i utviklede markeder. For Sør-Afrikas del er det knyttet en særlig risiko til landets store sosiale problemer og i hvilken grad HIV/AIDS-epidemien vil hemme økonomiens vekstevne i framtiden.

Norges Bank vil ikke ha innvendinger mot at investeringsuniverset for aksjeplasseringer utvides med flere markeder som ikke inngår i referanseindeksen. Enkelte framvoksende markeder vil ikke være kvalifisert for innlemmelse i investeringsuniverset etter de vurderinger som er gjort av standard på oppgjørssystemer og lovgivning og tilsyn i markedene. Noen av de gjenværende framvoksende markedene er enten svært små, eller synes å ha en politisk og makroøkonomisk risiko som er høyere enn hva som er alminnelig selv i framvoksende markeder. En praktisk måte å vurdere hvorvidt et marked er for lite eller har for lav likviditet til i det hele tatt å kunne tas med i investeringsuniverset, kan være å ta utgangspunkt i markedsdekningen til Petroleumfondets indeksleverandør, FTSE. FTSE tar sikte på at aksjeindeksene skal ha en global dekning. Kun markeder med svært lav markedskapitalisering eller andre forhold som gjør dem uegnet for internasjonale investorer vil være utenfor FTSE sitt univers.

Norges Banks anbefaling om framvoksende aksjemarkeder i referanseindeks og investeringsunivers kan sammenfattes som i figur 1.4.

Figur 1.4 Anbefaling

Figur 1.4 Anbefaling

Hovedstyrets medlem Vivi Lassen mener at det ikke bør åpnes for investeringer i aksjemarkedet i Israel. Dette er begrunnet i den politiske situasjonen i Israel og de palestinske selvstyreområdene.

Norges Bank vil våren 2003 vurdere om referanseindeksen for aksjer bør utvides med små selskaper. Det forutsettes at en eventuell beslutning om utvidelse av referanseindeks kan fattes i god tid før FTSE introduserer sin nye globale aksjeindeksserie, hvor små selskaper også inngår.

1.4 Framvoksende obligasjonsmarkeder

1.4.1 Innledning

I eksisterende retningslinjer for Petroleumsfondet, er det ikke anledning til å investere i lokale framvoksende obligasjonsmarkeder. Det er imidlertid anledning til å investere i obligasjoner utstedt av låntakere som er hjemmehørende i utviklingsøkonomier, hvis låntakeren har en kredittrating som er definert som «investment grade» og obligasjonen er utstedt i et godkjent markeds valuta. I referanseindeksen for obligasjonsporteføljen i Petroleumsfondet, inngår utstedere fra framvoksende markeder med 1,0 %. Denne delen av referanseindeksen domineres av nasjonalstater som utsteder obligasjoner i amerikanske dollar eller euro. I tabell 1.4 vises de utstedernasjonaliteter fra framvoksende markeder som utgjør 0,03 % eller mer av referanseindeksen pr. utgangen av november 2002 11.

Tabell 1.4 Utstedere fra framvoksende markeder i Petroleumfondets referanseindeks for obligasjoner.

LandAndel i referanseindeks
Mexico0,36 %
Sør-Korea0.11 %
Malaysia0.10 %
Polen0.07 %
Sør-Afrika0.05 %
Kina0.04 %
Chile0.04 %
Ungarn0.04 %
Israel0.03 %
Cayman Islands0.03 %
Qatar0.03 %
Sum øvrige:0,13 %
Samlet andel utstedere fra framvoksende markeder1,03 %

I det følgende gis en nærmere vurdering av framvoksende obligasjonsmarkeder i lokal valuta. Vurderingene grupperes etter de tre hovedkategoriene som ble listet opp i avsnitt 2; i) minimumskrav til oppgjørssystemer, likviditet og størrelse, ii) makroøkonomisk stabilitet og ii) virkninger på Petroleumsfondets samlede avkastning og risiko.

1.4.2 Størrelse og likviditet

Ved utgangen av 2001 var verdens samlede obligasjonsmarked på i alt 37200 milliarder USD 12. Av dette utgjorde obligasjoner utstedt av låntakere i framvoksende markeder 2100 milliarder USD, eller 5,6 % av det samlede markedet. Dette inkluderer både lån utstedt i hjemlandets valuta og i internasjonale markeder. Obligasjonslån utstedt i innenlandske markeder av utstedere fra framvoksende markeder beløp seg til 1600 milliarder USD (4,3 % av samlet univers), med statene selv som dominerende låntakere.

Investeringsuniverset som er tilgjengelig for Petroleumsfondet i framvoksende markeders valuta, er betydelig lavere enn de USD 1,6 billioner som er referert til overfor. For det første inneholder dette tallet også obligasjonslån som ikke er lagt ut i det åpne kapitalmarkedet. Dernest har en rekke av utstederne i framvoksende markeder en kredittrating på innenlandsk gjeld som ikke tilfredsstiller Petroleumsfondets krav, jfr. tabell 1.15 i undervedlegg 1. Dette gjelder for eksempel innenlands statsgjeld utstedt av Brasil, Tyrkia, Russland og India. Likviditeten i markedene er også generelt svak. Det internasjonale lånemarkedet, primært amerikanske dollar, har vært, og er fortsatt den dominerende markedsplassen for investorer som ønsker eksponering mot låntakere fra framvoksende økonomier.

Markedsveide obligasjonsindekser fra ulike indeksleverandører gir et bedre bilde av det reelle investeringsuniverset. Disse indeksene vil typisk utelukke obligasjonslån som ikke er lagt ut i det åpne markedet samt svært små obligasjonslån uten jevnlig omsetning. Kun et begrenset antall lokale framvoksende markeder er representert i slike indekser. Det har sammenheng med at innslaget av internasjonale investorer i de lokale markedene har vært beskjeden, noe som begrenser behovet for slike indekser i markedene.

I tabell 1.5 vises markedsverdien på obligasjonsindekser som følger lokale framvoksende markeder ved utgangen av desember 2002. Dette sammenlignes med markedsverdien på obligasjoner som inngår i den norske indeksen fra samme leverandør på samme tidspunkt.

Tabell 1.5 Lokale framvoksende markeder og Norge i enkelte obligasjonsindekser 31.12.02 (mill. USD)

LandMSCI Govt. BondMerrill Lynch Govt. BondLehman Glob. Agg + Emerg. Mark. Index
Norge159191782319316
Polen2276224876
Den tsjekkiske republikk73537505
Ungarn1245912554
Sør-Afrika3793735960
Sør-Korea43378119847
Taiwan70585
Mexico205911

1 Den del av Lehman's peso-indeks som utgjøres av meksikanske bonos (fastrenteobligasjoner)

Blant disse markedene utmerker det sør-koreanske markedet seg med en betydelig andel ikke-statlige låntakere. Det kan man se av forskjellen i markedsverdi på Lehman Global Aggregate og Merrill Lynch Government Bond Index i Korea. Førstnevnte indeks inneholder alle obligasjoner over en viss størrelse med «investment grade» kredittrating, mens sistnevnte indeks er en ren statsobligasjonsindeks.

Plasseringer i koreanske won denominerte verdipapirer utgjør 0,7 % av Lehman Global Aggregate, og 3,6 % av den asiatiske delindeksen. Summen av alle framvoksende markeders statsobligasjoner i lokal valuta utgjør omlag 1 % av Merrill Lynch sin globale brede obligasjonsindeks. Minstekrav til hver enkelt obligasjons størrelse, krav til at obligasjonene er tilgjengelig for investorer generelt, og ekskludering av verdipapirer med mindre enn ett års gjenværende løpetid kan forklare hvorfor andelen er lavere enn hva lokale framvoksende markeders innenlandske obligasjonsgjeld utgjør av verdens samlede obligasjonsmarked. Taiwan er det største enkeltmarkedet i Merrill Lynch sin globale statsobligasjonsindeks, men på grunn av den sterke reguleringen av utlendingers deltagelse i det taiwanske obligasjonsmarkedet, kan ikke dette markedet anbefales som en del av investeringsuniverset. Begrensningene på utenlandske investorers adgang til markedet er også årsaken til at Taiwan ikke inngår som marked i Lehman Global Aggregate.

I tabell 1.6 vises samlet omsetning i det innenlandske obligasjonsmarkedet i 2001 i de framvoksende markedene som er presentert i tabell 1.5, sortert etter omsetningsbeløp 13. Omsetningen av obligasjoner registrert på Oslo Børs i 2001 var til sammenligning på NOK 1733 mrd (USD 192 mrd vurdert til gjennomsnittlig dollarkurs i 2001. Av dette utgjorde repohandler 62 % av omsetningen.

Tabell 1.6 Årlig omsetning (mrd. USD) 2001

LandOmsetning (mrd. USD)
Sør-Afrika1356,2
Mexico868,4
Polen73,2
Ungarn29,0
Sør-Korea17,9
Den tsjekkiske republikk10,6

Tabellen viser at det var desidert størst omsetning i markedet for obligasjoner denominert i sør-afrikanske rand og meksikanske pesos. Disse var også de eneste framvoksende markedene som var klart større målt i omsetning enn det norske markedet.

I de aller fleste lokale markedene er innenlandske investorer dominerende. Ifølge IMF 14 er den utenlandske deltagelsen i lokale statsobligasjonsmarkeder redusert merkbart etter Russland-krisen i 1998, og utenlandsk deltagelse virker kun å ha en større andel i den tsjekkiske republikk, Ungarn og Polen. I disse markedene har det vært forventninger til at et eventuelt framtidig medlemskap i den europeiske monetære union vil føre til fallende inflasjon og fallende nominelle renter. Spesielt har tyske fond vært aktiv i disse markedene. IMF viser til at utlendingers eierandel av det totale obligasjonsmarkedet i Ungarn og Polen er mellom 12 og 15 %, mens andelen i større lokale markeder som Korea og Mexico ikke er større enn 2 - 3 %. Den utenlandske deltagelsen i de nevnte markedene øker imidlertid når eierandel i forhold til omsettelig obligasjonsgjeld eller som andel av transaksjoner i markedet vurderes. I Sør-Afrika utgjorde utlendinger 17 % av omsetningen i obligasjoner registrert på obligasjonsbørsen i landet i 2001.

1.4.3 Oppgjørssystemer

JP Morgan Chase Bank har et identisk system for vurdering av oppgjørssystemenes kvalitet for både aksjer og obligasjoners vedkommende, jfr. tabell 1.11 i undervedlegg 1. I tabell 1.7 vises deres hovedkarakter fra vurderingen av de aktuelle obligasjonsmarkedenes oppgjørssystem i februar 2002.

Tabell 1.7 JP Morgan Chase Bank's vurdering av kvalitet i oppgjørssystemene i utvalgte framvoksende obligasjonsmarkeder

MarkedseksponeringMotpartsrisiko kjøperMotpartsrisiko selgerGjennomsnitt
Europa og Afrika
Polen1.51.71.31.50
Den tsjekkiske republikk1.61.72.01.77
Ungarn1.52.01.71.73
Sør-Afrika1.81.31.31.50
Amerika
Mexico1.41.32.01.57
Asia
Sør-Korea (både statsobl. og selskapsobl.)1.61.72.01.77

Dersom eventuelle investeringer i framvoksende markeders obligasjonsmarkeder begrenses til statsobligasjoner i Mexico, Sør-Afrika, Polen, den tsjekkiske republikk og Ungarn, og til obligasjoner med «investment grade» i Sør-Korea, vil ikke kvaliteten på oppgjørssystemene for obligasjoner i disse markedene utgjøre en begrensende faktor for investeringer.

1.4.4 Avkastning, risiko og diversifikasjonsegenskaper

Både eksisterende portefølje av utstedere fra framvoksende markeder og en eventuell utvidelse med lokale framvoksende markeder vil kun utgjøre en svært liten del av Petroleumfondets referanseindeks. Det legges da til grunn at en eventuell utvidelse baseres på markedsverdier til de enkelte markeder, i henhold til gjeldende prinsipp. Effekten på porteføljens samlede avkastning og risiko må derfor forventes å være svært begrenset.

De tidsseriene som er publisert for avkastning på lokale framvoksende markeder dekker kun en begrenset periode tilbake i tid. Statusen som aktuelt investeringsmarked er relativt ny for flere av markedenes vedkommende. Det empiriske grunnlag for å analysere avkastning og risiko er derfor generelt svakt i disse markedene.

I tabell 1.8 vises annualisert avkastning og risiko i lokal valuta og i hovedmarkedets valuta (USD, Euro, JPY) for lokale framvoksende markeder i hver region i den tidsperioden det er data tilgjengelig i hvert marked. Sør-Afrika tas her med i den europeiske regionen. For sammenligningens skyld er også data for hovedmarkedet i hver region tatt med.

Tabell 1.8 Avkastning og risiko i lokale framvoksende obligasjonsmarkeder

LandKildePeriodeAvkastning (lokal valuta)Standardavvik (lokal valuta)Avkastning (DEM/EUR)Standardavvik (DEM/EUR)
Tsjekkiske republikkMSCI7/97 - 12/0214,1%4,9 %17,5 %9,8 %
UngarnMSCI8/98 - 12/0214,0 %4,3 %14,6 %7,9 %
PolenMSCI8/98 - 12/0217,6 %7,0 %17,0 %9,8 %
Sør-AfrikaMSCI7/95 - 12/0219,5 %11,6 %12,0 %22,3 %
TysklandSalomon7/95-12/027,0 %3,1 %7,0 %3,1 %
7/97-12/026,0 %3,2 %6,0 %3,2 %
8/98-12/025,6 %3,4 %5,6 %3,4 %
LandKildePeriodeAvkastning (lokal valuta)Standardavvik (lokal valuta)Avkastning (JPY)Standardavvik (JPY)
KoreaLehman9/00 - 12/0210,1 %3,4 %12,1 %6,8 %
JapanSalomon9/00 - 12/023,6 %1,5 %3,6 %1,5 %
LandKildePeriodeAvkastning (lokal valuta)Standardavvik (lokal valuta)Avkastning (USD)Standardavvik (USD)
MexicoLehman1/01 - 10/0219,6 %5,1 %15,2 %10,6 %
USASalomon1/01-10/029,2 %5,4 %9,2 %5,4 %

Rentenivået i de tre framvoksende sentraleuropeiske markedene har konvergert mot rentenivået i ØMU i denne perioden. Rentedifferansene (5 års statsobligasjoner) mot Tyskland er 8 - 9 %-poeng lavere ved utgangen av 2002 enn de var sommeren 1998. Over perioden som helhet har de samme landenes valuta vært stabil mot tyske mark/euro. Investorer med obligasjonsmarkedet i ØMU som referanseindeks har derfor fått en betydelig meravkastning ved å plassere midler i obligasjonsmarkedene i Tsjekkia, Ungarn og Polen i denne perioden.

Også det sør-afrikanske rentenivået har falt mer enn tyske renter, men gevinsten av høyere rentenivå og fallende renteforskjell er delvis oppveid av at sør-afrikanske rand har svekket seg mot europeiske valutaer i perioden.

Risikoen i det sør-afrikanske obligasjonsmarkedet har videre vært betydelig høyere enn risikoen i andre framvoksende markeder. Selv om risikoen målt ved avkastningens standardavvik har avtatt noe de senere år, er fortsatt volatiliteten høyere i dette markedet enn de øvrige framvoksende markedene.

Renteforskjellene mellom Korea og Japan er redusert med omlag 250 basispunkter fra sommeren 2000 til desember 2002. I samme periode har koreanske won styrket seg marginalt mot yen. Investorer med obligasjonsmarkedet i Japan har derfor fått en betydelig meravkastning ved å plassere midler i obligasjonsmarkedene i Korea i denne perioden.

Både et betydelig høyere rentenivå og reduserte renteforskjeller har gitt høyere lokal avkastning i den aktuelle periodene i Mexico enn i USA. USD har styrket seg mot meksikanske pesos innenfor måleperioden, men ikke nok til å motvirke hele effekten av høyere avkastning i lokal valuta.

Tabell 1.8 viser hvor mye risikoen på investeringer i de framvoksende markeder stiger når man tar hensyn til valutakursrisikoen til det enkelte markeds valuta målt mot hovedvalutaen i regionen 15. Denne risikoen vil være sentral i vurderingene til investorer som har sine forpliktelser og referanseindeks denominert i regionens hovedvaluta. Amerikanske, japanske eller europeiske pensjonsfond innenfor euro-området er eksempler på slike investorer. Dersom slike investorer ønsker eksponering mot utstedere fra framvoksende markeder kan dette oppnås ved å investere i de lokale markedene uten å sikre valutarisikoen. Da vil valutarisikoen utgjøre en betydelig andel av samlet risiko. Valutarisiko kan begrenses eller tas bort gjennom sikringsforretninger. I perioden som er analysert ville imidlertid renteforskjellene i pengemarkedet gjort slike forretninger kostbare. Lavest risiko oppnås ved å kjøpe obligasjoner utstedt i investorens hjemvaluta.

Petroleumfondets målsetning om å maksimere framtidig internasjonal kjøpekraft tilsier en bredest mulig spredning i tilgjengelige aksje - og obligasjonsmarkeder. Dersom man ikke har et syn på hvorvidt de enkelte valutaslag er overvurdert i markedet, vil en utvidelse på marginen innebære en risikoreduksjon. Hvorvidt en slik risikoreduksjon er merkbar på porteføljenivå avhenger både av hvor stor andel av porteføljen som omfattes, og av om de nye markedene er høyt korrelert med andre markeder eller ikke.

Hvis korrelasjonen mellom lokale markeder og det samme landets obligasjoner i regionens hovedvaluta er høy, indikerer det at landspesifikke forhold dominerer totalavkastningen enten man legger lokale eller internasjonale obligasjonsmarkeder til grunn. I et slikt tilfelle vil diversifiseringsgevinsten ved lokale markeder i forhold til samme lands obligasjoner utstedt i internasjonale markeder være liten. Er korrelasjonen lav, tilsier det at valutarisiko mellom det lokale markedet og hovedvalutaen i regionen er lavt korrelert med utviklingen i renteforskjeller i hovedmarkedet, og at denne valutarisikoen samt renterisikoen generelt i hovedmarkedet dominerer totalavkastningen på obligasjoner utstedt av de enkelte landene.

Det er også interessant å analysere hvorvidt avkastningsforskjeller mellom lokal framvoksende markeder og utviklede markeder er høyt korrelert med avkastningsforskjellene mellom de samme lands internasjonale obligasjoner og utviklede markeders statsobligasjoner. En vil da ikke ta hensyn til valutakursutviklingen. Dette gir et bilde av om markedenes syn på framtidige inflasjonsforskjeller, som bør påvirke relative avkastningsforskjeller mellom markedene, også er avgjørende for internasjonale markeders prising av kreditt- og likviditetsrisiko på hvert enkelt utsteder.

Tabell 1.9 Korrelasjoner i og mellom markeder

LandKorrelasjon motKorrelasjon motKorrelasjon mellom
Tyskland (EUR)Samme lands euro-denominerte obligasjonerAvkastningsforskjeller i euro og mellom euro og lokale markeder
Den tsjekkiske republikk-0,17
Ungarn-0,12-0,080,00
Polen-0,050,010,02
Sør-Afrika0,110,530,69
Japan(JPY)Samme lands JPY-denominerte obligasjonerAvkastnings-forskjeller i yen og mellom yen og lokale markeder
Korea1-0,16
USA(USD)Samme lands USD-denominerte obligasjonerAvkastnings-forskjeller i dollar og mellom dollar og lokale markeder
Mexico-0,310,380,70

1 Korea har ikke utstedt obligasjoner denominert i yen. Den koreanske utviklingsbanken, som er garantert av Sør-Korea, har utstedt yen-obligasjoner, men det er ikke funnet god prishistorikk for disse obligasjonene.

Gjennomgående har det ikke vært tegn til samvariasjon mellom de lokale framvoksende markedene og hovedmarkedene i hver region i de korte periodene som ligger bak avkastningstallene. Med unntak av Sør-Afrika i forhold til europeiske markeder, har heller ikke de lokale markedene og framvoksende markeders statlige utstedere i hovedmarkedenes valuta vist tegn til samvariasjon. Tabellen indikerer at renteforskjellene mellom Sør-Afrikas obligasjoner i euro og tyske statsobligasjoner har beveget seg sammen med renteforskjellene mellom sør-afrikanske statsobligasjoner (i rand) og tyske statsobligasjoner. Samme forhold gjør seg gjeldende for renteforskjellene mellom meksikanske og amerikanske statsobligasjoner.

1.4.5 Andre forhold

Dersom lokale framvoksende markeder på sikt skal være interessant i den aktive forvaltningen, bør det være tilgjengelig likvide obligasjoner langs hele løpetidskurven, likvide futureskontrakter og et fungerende swapmarked. Dette øker mulighetene for å kunne utnytte eventuelle misprisinger i markedet i den løpende forvaltningen. I de aktuelle markedene finnes det både korte, mellomlange og lange statsobligasjoner. Det finnes også et fungerende swapmarked i alle valutaer. Sør-Afrika har et velfungerende futuresmarked. Sør-Afrikas obligasjonsmarked har en lang historie, og må betraktes som det mest utviklede av alle lokale framvoksende obligasjonsmarkeder. Det noteres også obligasjonsfutures i Ungarn, men her er omsetningen relativt begrenset.

1.4.6 Vurderinger

Lokale framvoksende obligasjonsmarkeder er fortsatt kun representert i internasjonale institusjonelle investorers porteføljer i svært beskjeden målestokk. Om markedene som er omtalt i dette kapittelet ble innlemmet i referanseindeksen, ville effekten på obligasjonsporteføljens forventede avkastning og risiko være helt marginal. Det følger av at markedene fortsatt er små.

Om ønskelig er det mulig å konstruere en referanseindeks for obligasjoner som også inkluderer lokale obligasjonsmarkeder i Mexico, Polen, Ungarn, den tsjekkiske republikk, Sør-Afrika og Sør-Korea. Dette er alle markeder hvor staten har en kredittrating som tilfredsstiller Petroleumfondets krav. Det vil imidlertid ikke være mulig å dekke alle disse markedene med én og samme indeksleverandør. Det er operativt fordelaktig å ha kun èn indeksleverandør til referanseindeksene i samme aktivaklasse. Referanseindeksen vil da konstrueres ved bruk av gjennomgående og konsistente kriterier i alle markedene. Flere indeksleverandører innenfor samme aktivaklasse vil øke utfordringene knyttet til vedlikehold av data, selv om selve metodikken bak indekskonstruksjonen har klare fellestrekk. Det bør foreligge en klar gevinst for porteføljens avkastning og/eller risiko for å forsvare en enda mer komplekst sammensatt referanseindeks. På grunn av de framvoksende obligasjonsmarkedenes begrensede størrelse, er denne forutsetningen ikke til stede.

Korea er eneste marked som vil kunne innlemmes i referanseindeksen uten å øke antallet indeksleverandører, siden dette markedet inngår i Lehman Global Aggregate. Koreanske won er ikke en konvertibel valuta. Valutaen kan kun omsettes med innenlandske aktører i det koreanske markedet. Av praktiske grunner vil alle nødvendige valutaforretninger måtte gjøres med den samme bank som benyttes som depotagent i det lokale markedet. Ved kontantstrømmer i verdipapirporteføljen vil en hele tiden veksle om det nøyaktige beløpet mellom won og en konvertibel valuta, for å unngå plasseringsbehov eller lånebehov i koreanske won. En slik ordning er på plass mellom Petroleumfondets depotagent for aksjer og Norges Bank hva angår forvaltningen av aksjeporteføljen. Ordningen kan replikeres for eventuelle obligasjonsinvesteringers vedkommende. Sett i forhold til de helt marginale diversifikasjonsgevinster som oppstår ved å flytte 0,28 % av obligasjonsporteføljen til det koreanske obligasjonsmarkedet, er det tvilsomt om dette er regningssvarende. Som nevnt tidligere er også deltagelsen fra andre internasjonale investorer i dette markedet svært begrenset. Norges Bank anbefaler derfor at en ikke innlemmer Sør-Korea i referanseindeksen på dette tidspunktet.

Dersom Finansdepartementet ønsker å utvide investeringsuniverset til å omfatte obligasjoner med «investment grade» i Mexico, Sør-Afrika, Polen, Ungarn, den tsjekkiske republikk og Sør-Korea, kan ikke Norges Bank se at krav til kvalitet på oppgjørssystemer eller andre forhold taler imot en slik utvidelse.

1.5 Anbefaling

Norges Bank anbefaler at Sør-Afrika tas inn i referanseindeksen for Petroleumfondets aksjeportefølje, og at Tyrkia tas ut av referanseindeksen, fra et tidspunkt nærmere bestemt av Finansdepartementet. Dato for innlemmelse av nye markeder i referanseindeksen må settes slik at operative forberedelser kan bli sluttført av Norges Bank. Det vil være en fordel å samordne dette med endringer som eventuelt gjennomføres på grunn av introduksjonen av FTSE Global Equity Series.

Norges Bank anbefaler at tillatte markeder i referanseindeksen for obligasjoner ikke endres på dette tidspunktet.

Norges Bank har ikke innvendinger mot at investeringsuniverset for aksjer og obligasjoner utvides til å omfatte flere land som anvist i kapittel 3 og 4, men forutsetter at disse landene ikke tas inn i referanseindeksen.

Det vises til særmerknad fra hovedstyremedlem Vivi Lassen i kapittel 3.5.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Helge Eide

D1.1 Indikatorer i framvoksende aksjemarkeder

Oppgjørsinstitusjonenes vurdering av kvalitet på oppgjørssystemer

I Norges Banks brev om framvoksende aksjemarkeder 16. mars 1999, ble det referert til analyseselskapet GSCS sin rangering av rutinene for verdipapiroppgjør og depotfunksjoner i de enkelte land. GSCS samler inn informasjon fra alle de store depotinstitusjonene med globalt nettverk. Selskapet gir de enkelte markeder karakterer både for effektiviteten når transaksjoner skal gjøres opp («settlement benchmark») og effektiviteten i selve oppbevaringen av verdipapirene («safekeeping benchmark»). Disse to karakterene kombineres med blant annet en vurdering av legale forhold i de enkelte markeder til en samlet karakter for operasjonell risiko. GSCS sitt karaktersystem er nærmere beskrevet i undervedlegg 2. I brevet av 16. mars 1999 ble grensen for tilstrekkelig kvalitet på lovgivning og oppgjørssystem, m ålt ved karakter for operasjonell risiko satt til 65. Høyeste oppnåelige karakter er 100, som ville innebære at det etter GSCS sin vurdering ikke var operasjonell risiko i det hele tatt i det angjeldende marked.

GSCS dekker fra og med 2002 et betydelig høyere antall framvoksende markeder enn tidligere. I tabell 1.10 vises de enkelte markeders karakter for samlet operasjonell risiko fra henholdsvis 1998, ved utgangen av 2001 og karakter i 2. kvartal 2002.

Tabell 1.10 GSCS karakterer av markedenes operasjonelle risiko.

199820012. kvartal 2002
Framvoksende markeder i Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Brasil66,265,867,2
Mexico68,970,672,6
Europa
Tyrkia72,272,168,8
Asia
Sør-Korea75,076,977,6
TaiwanNANA76,6
Thailand71,473,371,1
Framvoksende markeder utenfor Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Argentina70,671,434,5
ChileNANANA
ColombiaNANANA
Peru67,468,269,3
Venezuela54,852,555,9
Europa
Polen63,168,272,1
RusslandNANA44,5
SloveniaNANANA
Tsjekkiske republikk63,667,768,7
Ungarn47,469,165,5
Asia
Filippinene62,970,871,2
India36,559,161,8
Indonesia63,864,169,9
Kina70,970,272,9
Malaysia73,071,673,6
PakistanNANA74,0
Midt-Østen og Afrika
EgyptNANANA
IsraelNANA72,0
JordanNANANA
MarokkoNANANA
NigeriaNANANA
Sør-Afrika26,251,774,9

GSCS rangerer også de utviklede markedene med identiske vurderingskriterier. Jevnt over har utviklede markeder høyere karakter enn framvoksende markeder. GSCS karakterskala for operasjonell risiko i utviklede markeder spenner fra 84,8 (USA) til 62,7 (Irland) i 2001. Til sammenligning ble det norske aksjemarkedet gitt en karakter på 76,0 fra GSCS i 2001.

JPMorganChase Bank er en av leverandørene av informasjon til GSCS. I brevet hvor Norges Bank anbefalte utvidelse av investeringsuniverset med et begrenset antall framvoksende markeder, var det JP Morgan Chase (da: Chase Manhattan Bank) sin vurdering av markedene som lå til grunn for vurderingen av kvaliteten på oppgjørssystemene. Banken er verdens største depot - og oppgjørsbank for verdipapirhandler, og er som nevnt også Petroleumfondets globale depot og oppgjørsagent for aksjer.

Nedenfor presenteres oppdaterte tall for denne bankens vurdering av risikoen knyttet til oppgjør av aksjehandler i de enkelte land. Risikoen knyttet til oppgjørs- og avregningssystemer kan (noe forenklet) splittes i to hovedtyper; risiko knyttet til at markedsverdien på verdipapiret kan endre seg fra handelsdato til oppgjørsdato («markedseksponering») og risiko for at motparten ikke gjør opp for seg («motpartsrisiko») på eller etter oppgjørsdagen.

Karakterene i hver av kategoriene er gjennomsnittskarakteren for flere forhold som JP Morgan Chase Bank vurderer kvaliteten på innen hver hovedkategori. Gjeldende rangering er gjengitt i tabell 1.11 (fra februar 2002).

Tabell 1.11 JPMorgan Chase Bank vurderingskriterier

MarkedseksponeringMotpartsrisiko kjøperMotpartsrisiko selgerGjennomsnitt
Amerika
Argentina1.61.721.77
Brasil1.3221.77
Chile2.121.71.93
Colombia21.71.71.80
Mexico1.41.321.57
Peru1.61.721.77
Venezuela2.32.332.53
Europa
Polen1.51.71.31.50
Russland2.82.32.72.60
Slovenia1.522.31.93
Tsjekkia1.6121.53
Tyrkia1.91.31.31.50
Ungarn1.521.71.73
Asia
Filippinene, CDI2.122.72.27
Kina, Shanghai21.721.90
Kina, Shenzhen21.721.90
India, NSDL1.81.31.31.47
Indonesia, dematerialized2.11.721.93
Indonesia2.62.732.77
Malaysia1.61.321.63
Pakistan, CDC1.91.321.73
Pakistan, fysisk2.62.322.30
Sri Lanka1.81.32.31.80
Sør-Korea1.61.321.63
Taiwan1.61.321.63
Thailand1.31.721.67
Midt-Østen/Afrika
Egypt1.91.321.73
Israel22.32.32.20
Jordan2.32.32.72.43
Marokko2.31.71.31.77
Nigeria2.122.32.13
Sør-Afrika1.61.321.63

I 1999 ble en grense på maks 2,0 i samlet gjennomsnittskarakter (1,0 er beste karakter) satt som minste kvalitetskrav.

Citibank foretar en tilsvarende analyse av risikoen til de enkelte oppgjørssystemer for aksjehandler i de enkelte land. Analysen er stilt til disposisjon for Norges Bank. Utgangspunktet for Citibank's risikovurderinger er kravet fra Securities and Exchange Commision (SEC) i USA om at investorer under SEC's tilsyn skal innhente en risikoanalyse av det sentrale oppgjørssystemet 16 i de enkelte land fra sin primære depotagent før det foretas investeringer i disse landene. SEC forventer at en slik analyse vil inneholde vurderinger av

  • ekspertisen og omdømmet til oppgjørssystemet i de enkelte land

  • kvaliteten på tjenestene som utføres

  • finansiell styrke og gjeldende forsikringsordninger

  • omfanget av og kvalitet på reguleringer og uavhengig tilsyn av oppgjørssystemet

  • kredittrating

  • internkontroll og andre prosedyrer for å beskytte investeringene

  • relatert juridisk beskyttelse

Citibank tar også hensyn til faktorer som ikke er direkte nevnt i SEC's anbefalinger, som for eksempel generell landrisiko som følge av økonomisk og politisk stabilitet.

På bakgrunn av sine analyser, deler Citibank markedene inn i tre kategorier:

Nivå 1: Oppgjørssystemet har godt etablerte og utprøvde funksjoner, ofte med påtagelig (eng: «tangible») støtte fra sentralbank eller regjering. Det er få - om noen - potensielle problemer blant de faktorer som er evaluert, og de gir ikke grunn til bekymring.

Nivå 2: Oppgjørssystemet har etablert akseptable tiltak for de vurderte faktorene, men kan ha en eller flere svakheter som understreker et behov for forbedring i forhold til vurderingskriteriene. I noen tilfeller er en spesifikk risiko balansert mot vurderinger som er bedre enn gjennomsnittet av andre relevante faktorer.

Nivå 3: Oppgjørssystemet er kjennetegnet med risikoforhold ved en eller flere vurderingsfaktorer som er større enn gjennomsnittet. Investorene er relativt ubeskyttet. Sannsynligheten for at problemer kan oppstå i oppgjørssystemet er uakseptabelt høyt. Mekanismer for å dempe (eng: «contain») effekten av slike problemer kan også være utilstrekkelig sammenlignet med andre oppgjørssystemer.

Alle utviklede markeders sentrale oppgjørssystemer for aksjer er gitt høyeste rating fra Citigroup 17. I tabell 1.12 gjengis ratingen til de framvoksende markedene. Noen av landene har flere enn ett sentralt oppgjørssystem. Dersom alle har samme rating, er landet merket med stjerne i tabellen. Dersom de har ulik rating, er hvert av systemene eksplisitt referert til i tabellen.

Tabell 1.12 Citibank's vurdering av oppgjørssystemer i framvoksende aksjemarkeder

MarkedRatingnivå
Amerika
Argentina3
Brasil*2
Chile1
Colombia*2
Mexico1
Peru2
Venezuela3
Europa
Polen*1
Russland*2
Slovenia2
Tsjekkia2
Tyrkia*2
Ungarn1
Asia
Filippinene*2
Kina*3
India*2
Indonesia3
Malaysia*2
Pakistan, CDC2
Pakistan, State Bank of Pakistan3
Sør-Korea2
Taiwan2
Thailand2
Midt-Østen/Afrika
Egypt2
Israel1
JordanNA
Marokko2
NigeriaNA
Sør-Afrika*2

Det synes rimelig å legge til grunn at et markeds oppgjørssystem minst må være plassert i nivå 2 for at det skal tilfredsstille Petroleumfondets krav til sikkerhet. Dersom dette legges til grunn, vil det innebære følgende forskjeller i forhold til en rangering basert på det kravet som er satt til den vektede karakteren fra JP Morgan Chase.

  • Argentina, Kina, Indonesia og Pakistan hadde alle et eller flere oppgjørssystemer som ble rangert høyere enn minstekravet i henhold til JP Morgan Chase sine vurderinger, men faller ut når Citibanks vurderinger legges til grunn.

  • Israel var under minstekravet i henhold til JP Morgan Chase sin skala, men er rangert på nivå med utviklede markeder av Citibank.

Politisk/makroøkonomisk stabilitet

Politisk og makroøkonomisk stabilitet er et generelt begrep som kan analyseres mange måter. I dette avsnittet presenteres vurderingene til:

  • World Economic Forum (Global Competetiveness Report)

  • Tidsskriftet Euromoney sin samlede vurdering av landrisiko

  • Kredittvurderingsbyråene Moodys, Standard&Poors og Fitch IBCA sin vurdering av kredittrisikoen ved å kjøpe statsobligasjoner utstedt i utenlandsk valuta av de enkelte stater.

World Economic Forum gir i sine årlige Global Competetiveness Reports karakterer til de enkelte land for en rekke forhold som samlet skal gi et bilde av de enkelte lands økonomi sin globale konkurransekraft. Ikke alle forhold som vurderes av WEF er like relevante for en rangering av politisk og økonomisk stabilitet. I tabell 1.13 vises WEFs rangering av de enkelte land i forhold til politisk og økonomisk stabilitet og lovgivning/regulering i finansmarkedene. For sammenligningens skyld vises også tall for Norge og for de to ferskeste utviklede markeder i referanseindeksen, Portugal og Hellas. Høyeste karakter gitt til noe land innenfor hver kategori vises også.

Graderingen av de enkelte land i forhold til «macroeconomic environment» er igjen basert på vurdering av flere forhold som landets inflasjon, utvikling i reell valutakurs, offentlige utgifter, den nasjonale sparerate og landets kredittrating. Graderingen i forhold til «public institutions» er basert på hvor utbredt korrupsjon antas å være i det enkelte land, og hvor utviklet de enkelte lands markedslovgivning - og tilsyn er.

Tabell 1.13 World Economic Forum; Global Competitiveness Report

LandMacroeconomic environmentPublic InstititutionsGjennomsnittskarakter1
Utviklede markeder
Hellas4,024,534.28
Norge4,995,895.44
Portugal4,205,504.85
Høyeste karakter5,726,60
(Singapore)(Finland)
Framvoksende markeder i investeringsuniverset
Amerika
Brasil3,514,453.98
Mexico4,503,994.25
Europa
Tyrkia2,803,523.16
Asia
Sør-Korea4,864,964.91
Taiwan5,005,255.13
Thailand4,854,684.77
Framvoksende markeder utenfor investeringsuniverset
Amerika
Argentina3,623,383.50
Chile4,715,625.17
Colombia3,954,104.03
Peru3,954,244.10
Venezuela3,353,073.21
Europa
Polen3,903,833.87
Russland4,233,453.84
Slovenia3,955,334.64
Tsjekkiske republikk3,774,203.99
Ungarn3,985,154.57
Asia
Filippinene4,293,113.70
Kina4,984,684.83
India4,573,964.27
Indonesia3,922,903.41
Malaysia4,534,944.74
PakistanNANA
Sri Lanka3,664,574.12
Midt-Østen og Afrika
EgyptNANA
Israel3,665,764.71
Jordan3,834,674.25
Marokko4,074,054.06
Nigeria3,672,893.28
Sør-Afrika4,364,934.65

1 Dette er Norges Banks egen vekting, hvor de to karakterene er gitt lik vekt. WEF opererer selv med en egen samlekarakter for de enkelte lands konkurransekraft for vekst («growth competitiveness index»), som i tillegg til de to faktorene som er gjengitt i tabellen også inneholder en underkarakter for teknologi.

Man legger merke til at Tyrkia, som inngår i Petroleumfondets investeringsunivers og referanseindeks, er blant de landene som WEF vurderer å ha aller svakest makroøkonomisk utvikling i 2002. Landet har falt kraftig relativt til andre land etter WEFs vurdering i løpet av de senere år. Tyrkia vurderes også av WEF å være blant de svakere framvoksende markedene når det gjelder de forhold som rangeres under «public institutions».

Magasinet Euromoneyforetar hvert halvår en spørreundersøkelse blant ledende internasjonale finansielle og økonomiske institusjoner. Disse institusjonenes vurdering ligger til grunn for Euromoneys karaktergiving av følgende forhold (med vekt i samlet landrisko i parantes):

  • Politisk risiko (25 %)

  • Økonomisk utvikling (25 %)

  • Gjeldsindikatorer (10 %)

  • Mislighold av gjeld eller pågående gjeldsforhandlinger (10 %)

  • Kredittrating (10 %)

  • Tilgang til langsiktig bankfinansiering (5%)

  • Tilgang til kortsiktig finansiering (5%)

  • Tilgang til internasjonale kapitalmarkeder (5%)

  • Rabatt på mellomfinansiering (eng: discount on forfaiting) (5%)

Totalkarakteren skal gi et uttrykk for risikoen forbundet ved å investere i en nasjons økonomi. Denne risikoen er relevant å vurdere både ved investering i egenkapitalinstrumenter og gjeldsinstrumenter.

I tabell 1.14 er Euromoneys samlede karakter for landrisiko høsten 2002 sammenlignet med tilsvarende karakter høsten 1999, da forrige vurdering av framvoksende markeder i investeringsuniverset ble foretatt. Karakterskalaen går fra 0 (verst) til 100 (best).

Tabell 1.14 Euromoney landrisiko høsten 1999 og høsten 2002

Land19992002
Utviklede markeder
Hellas76,881,9
Norge94,197,7
Portugal82,885,0
Framvoksende markeder i investeringsuniverset
Amerika
Brasil46,842,6
Mexico55,760,8
Europa
Tyrkia48,543,8
Asia
Sør-Korea64,169,5
TaiwanNA82,6
Thailand56,056,3
Framvoksende markeder utenfor investeringsuniverset
Amerika
Argentina53,827,1
Chile65,064,5
Colombia50,847,4
Peru44,646,6
Venezuela41,339,9
Europa
Polen62,564,6
Russland23,045,0
Slovenia69,075,4
Tsjekkiske republikk60,865,6
Ungarn64,369,3
Asia
Filippinene54,451,0
Kina55,156,4
India51,855,1
Indonesia36,437,5
Malaysia57,063,1
Pakistan30,238,9
Sri Lanka40,5
Midt-Østen og Afrika
Egypt52,350,3
Israel71,068,7
Jordan46,245,4
Marokko53,053,6
Nigeria31,224,5
Sør-Afrika53,759,1

Tabellen viser at risikoen ved å investere i framvoksende markeders økonomi vurderes som høyere enn i utviklede markeder. Taiwan er i 2002 det eneste framvoksende markedet som har høyere karakter enn noe enkeltstående utviklet marked. Rangeringen mellom land er relativt stabil fra 1999 til 2002, med enkeltstående unntak som Russland (forbedring) og Argentina (forverring). Blant landene i dagens investeringsunivers, skiller Tyrkia og Brasil seg ut med en relativt svakere karakter enn de øvrige land i investeringsuniverset, og også svakere enn mange land som pr. dags dato ikke er med i Petroleumfondets investeringsunivers.

I tabell 1.15 vises gjeldende kredittrating på den langsiktige obligasjonsgjelden til de enkelte staters obligasjonsgjeld, tildelt henholdsvis av Moodys, Standard&Poors og Fitch IBCA. Kravet for å være inkludert i Petroleumsfondets investeringsunivers for obligasjoner, er at obligasjonene skal være utstedt i utviklede markeder og ha minst «investment grade», definert som enten Baa fra Moodys eller BBB fra Standard&Poors. Statenes kredittrating vil normal være et øvre tak for rating som kredittvurderingsbyrået vil gi til andre utstedere hjemmehørende i det enkelte land.

Tabell 1.15 Kredittvurdering av statenes langsiktige obligasjonsgjeld

LandMoodysS&PFitch IBCATilfredsstiller Petroleumfondets krav til kredittrating på obligasjoner
Utviklede markeder
HellasA1AAJa
NorgeAaaAAAAAAJa
PortugalAa2AAAAJa
Framvoksende markeder i investeringsuniverset
Amerika
BrasilB2B+B
MexicoBaa2BBB-BBB-Ja
Europa
TyrkiaB1B-B
Asia
Sør-KoreaA3A-AJa
TaiwanAa3AA+Ja
ThailandBaa3BBB-BBB-Ja
Framvoksende markeder utenfor investeringsuniverset
Amerika
ArgentinaCaDDDD
ChileBaa1A-A-Ja
ColombiaBa2BBBB
PeruBa3BB-BB-
VenezuelaB3B-B
Europa
PolenBaa1BBB+BBB+Ja
RusslandBa3BB-BB-
Slovakia1Baa3BBB-BBB-Ja
SloveniaA2AAJa
Tsjekkiske republikkBaa1A-BBB+Ja
UngarnA3A-A-Ja
Asia
FilippineneBa1BB+BB++
IndiaBa2BBBB
IndonesiaB3CCC+B
KinaA3BBBA-Ja
MalaysiaBaa1BBB+BBB+Ja
PakistanB3B-NA
Midt-Østen/Afrika
EgyptBa1BB+BB+
IsraelA2A-A-Ja
JordanBa3BB-NA
MarokkoBa1BBNA
NigeriaNANANA
Sør-AfrikaBaa2BBB-BBB-Ja

1 Dette markedet inngår ikke i noen av de aktuelle indeksene for investerbare framvoksende aksjemarkeder, men tas likevel med her på grunn av relevansen for gjennomgangen av framvoksende obligasjonsmarkeder.

Fra tabellen kan det leses at aksjemarkedene i Brasil og Tyrkia er vurdert å gi akseptabel sikkerhet i henhold til dagens regelverk, selv om obligasjonsgjeld utstedt av de to statene ikke ville være kvalifisert for innlemmelse i Petroleumfondets investeringsunivers.

California Public Employees Retirement System sin evaluering

I februar 2002 foretok Wilshire Associates på vegne av California Public Employees Retirement System (CalPERS) en grundig vurdering av framvoksende markeder. Som følge av denne vurderingen ble CalPERS sin tillatte landliste utvidet fra 15 til 17 framvoksende markeder. Ut over de markeder som inngår i Petroleumfondets investeringsunivers med unntak av Thailand, inngår også Argentina, Chile, Peru, Polen, den tsjekkiske republikk, Ungarn, Israel, Sør Afrika og Filippinene i CalPERS sitt investeringsunivers. Malaysia og Indonesia ble tatt ut av investeringsuniverset som følge av gjennomgangen.

Rapporten som Wilshire Associates forberedte for CalPERS sin investeringskomite er offentlig tilgjengelig. Rapporten kan benyttes som et sammenligningsgrunnlag for de vurderinger som foretas av kvalitet på oppgjørssystemer og beskyttelse av investorenes rettigheter i de enkelte markedene. Wilshire gav karakter til 8 forskjellige faktorer i hvert marked:

  1. Politisk stabilitet, vurdert etter følgende kriterier:

    • Hvorvidt landet respekterer grunnleggende menneskerettigheter (talefrihet, organisasjonsfrihet i samfunn og arbeidsliv, lover som garanterer menneskerettighetene, individets selvstendighet og økonomiske rettigheter)

      • Et uavhengig rettsvesen fri for korrupsjon og juridisk beskyttelse av eiendomsrett

      • Politisk risiko, blant annet knyttet til interne og eksterne konflikter, skille mellom militærvesen/religion og politikk, demokratisk pålitelighet og kvaliteten på byråkratiet.

  2. Finansiell transparens i landet, som er vurdert etter følgende kriterier:

    • En fri og uavhengig presse i forhold til myndigheter og økonomiske pressgrupper

    • Hvorvidt børsnoterte selskaper benytter seg av internasjonale regnskapsstandarder

    • Hvorvidt informasjon om pengepolitikk og finanspolitikk er offentlig tilgjengelig i henhold til internasjonale standarder

    • Krav til selskapenes finansielle rapportering, uavhengig revisjon og finansiell sunnhet for å bli børsnotert i landet

  3. Standarder i arbeidsmarkedet, blant annet hvorvidt ILOs konvensjoner om arbeidstakernes rettigheter er ratifisert, implementert og fulgt opp i landet.

  4. Markedets likviditet og volatilitet, vurdert etter følgende faktorer

    • markedets samlede verdi

    • markedets vekst de siste fem år

    • gjennomsnittlig månedlig omsetning i markedet

    • vekst i antall børsnoterte selskaper

    • markedets volatiltet, definert som standardavviket målt i USD

    • forholdet mellom avkastning og risiko

  5. Markedsregulering/lovgivning/beskyttelse av investorrettigheter Dette punktet er videre inndelt i egne vurderinger av følgende underpunkter:

    • Regulering og tilsyn med finansmarkedet i de enkelte land

    • Kreditors rettigheter i tilfelle konkurs i selskaper

    • Aksjonærrettigheter i hvert marked

  6. Kapitalmarkedets åpenhet mot utenlandske investorer Dette punktet er inndelt i egne vurderinger av følgende underpunkter:

    • Inngrep i forhold til frihandel

    • Beskrankninger på utlendingers investeringsmuligheter, eller forskjellsbehandling mellom innenlandske og utenlandske eiere

    • Grad av restriksjoner fra myndighetene på bankvesenet, i form av direkte eierskap, begrensninger i adgang til å tilby finansielle instrumenter, eller proteksjonistiske tiltak i bankvesenet mot utlendinger

    • Begrensninger satt i det lokale aksjemarkedet på utenlandsk eierskap

  7. Standard på oppgjørssystemer Dette punktet inneholder en vurdering av hvorvidt handels - og oppgjørssystemet er automatisert, og sikrer effisient oppgjør av transaksjoner.

  8. Transaksjonskostnader

De enkelte land ble tildelt karakterer fra 1 til 3, hvor 3 representerer høyeste standard. I rapporten til CalPERS sin investeringskomite, ble det anbefalt at markedene måtte ha en gjennomsnittskarakter på minimum 1,75 for å bli inkludert i investeringsuniverset.

I tabell 1.16 er CalPERS/Wilshire sine karakterer fra analysen i februar 2002 gjengitt:

Tabell 1.16 CALPers/Wilshire score på enkeltfaktorer

FaktorPolitisk stabilitetFinansiell transparensStandarder i arbeidsmarkedetMarkedets likviditet og volatilitetMarkedsregulering Finansiell lovgivningKapitalmarkedets åpenhetStandard på oppgjørssystemeneTransaksjonskostnaderCalPERS gjennomsnittskarakterLikt vektet gjennomsnittskarakter
Vekt gitt hver faktor fra CalPERS17.00%16.00%17.00%10.00%15.00%10.00%10.00%5.00%
Framvoksende markeder i Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Brasil222231232.102.13
Mexico222312332.102.25
Europa
Tyrkia112323332.022.25
Asia
Sør-Korea333312322.552.50
Taiwan322332322.522.50
Thailand212112311.641.63
Framvoksende markeder utenfor Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Argentina233233232.632.63
Chile323133212.442.25
Colombia112113121.421.50
Peru232123232.212.25
Venezuela112112121.321.38
Europa
Polen323313222.392.38
Russland111211121.151.25
Tsjekkiske republikk333113122.252.13
Ungarn333313132.502.50
Asia
Filippinene232121322.062.00
India221321121.731.75
Indonesia111112221.251.38
Kina111311321.451.63
Malaysia111221231.451.63
Pakistan111122221.401.50
Sri Lanka121112121.311.38
Midt-Østen/ Afrika
Egypt221211221.581.63
Israel213233322.362.38
Jordan212212231.741.88
Marokko111212121.251.38
Sør-Afrika223132132.172.13

Aksjemarkedenes størrelse

Verdien på det globale aksjemarkedet har falt betydelig i verdi siden utgangen av 1999. Dersom en som i 1999 tok utgangspunkt i et krav om at et marked skulle være minst USD 40 mrd for å inkluderes i Petroleumfondets investeringsunivers, ville flere utviklede markeder nå bli ekskludert fra investeringsuniverset. Vurdert pr. utgangen av september 2002, var for eksempel verdien på alle aksjer notert på Oslo Børs lavere enn en slik grenseverdi, når aksjeposter eid av staten holdes utenfor 18.

Aksjemarkedenes samlede størrelse høsten 1998 lå til grunn for vurderingene i Norges Banks brev fra mars 1999. Etter dette har alle de store leverandørene av markedsverdibaserte globale aksjeindekser gått over til å publisere såkalte fri-flyt justerte indekser. I disse indeksene inngår ikke direkte statlige eierandeler krysseierskap og større, strategiske eierposter i selskapene. Disse indeksene gir et bedre bilde av hvilke deler av det samlede markedet som faktisk er tilgjengelig for institusjonelle investorer, og er derfor mer relevant i vurderingen av nye framvoksende markeder. Generelt er andelen av aksjekapital som vurderes som tilgjengelig for internasjonale, institusjonelle investorer lavere i framvoksende markeder enn i utviklede markeder. I Kina inngår for eksempel kun 13 % av den noterte aksjekapitalen i fri-flyt justerte indekser 19.

I tabell 1.17 vises markedsverdien på den delen av aksjemarkedet i framvoksende markeder som er tilgjengelig for internasjonale investorer, vurdert pr. utgangen av 2001 og ved utgangen av november/desember 2002. Kilde for 2001 tallene er S&P/IFC Investable Index, som også var kilde for tallene referert i tidligere brev fra Norges Bank. Tallene for markedsverdien ved inngangen til november 02 fra S&P, er supplert med markedsverdier fra Salomon Smith Barney Broad Market Index og FTSE all-world index ved årsslutt. Sistnevnte indeks er utgangspunkt for sammensetningen av Petroleumfondets referanseindeks 20.

Tabell 1.17 Framvoksende aksjemarkeder, 2001 - 2002 (mill. USD)

LandS&P/IFCI 2001SSB 12/2002FTSE 12/2002S&P IFCI 11/2002
I Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Brasil62164470994373340181
Mexico61256540885297349046
Europa
Tyrkia193328737754412842
Asia
Sør-Korea130170128818113961146335
Taiwan9918517483812260782115
Thailand7295893095419114
Sum379402422510350359339633
Utenfor Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Argentina414228279691548
Chile17705151011430015473
Colombia23541386
Peru3262352023663396
Venezuela897583
Europa
Polen8423676076448599
Russland28573340812620238593
Slovenia1562
Tsjekkiske epublikk2470273927112367
Ungarn5870708274776326
Asia
Filippinene4035295135054044
India21310357221835823824
Indonesia5574635770076010
Kina45284197581874240957
Malaysia28277393073978833680
Pakistan16751790
Midt-Østen/Afrika
Egypt1880112514771309
Israel28927208371708223394
Jordan2320
Marokko3488248522372797
Nigeria1904
Sør-Afrika46895847537032863354
Sum alle framvoksende635517718628594312615304

Markedsverdien til samtlige framvoksende markeder utgjør 4,4 % av samlet markedskapitaliseringsverdi i Salomon Smith Barney sin indeks, og 4,0 % i FTSE sin indeks. Sum av samtlige land som ikke inngår i Petroleumfondets investeringsunivers utgjør omlag 1,6 % av FT sin verdensindeks.

Aksjemarkedenes likviditet

I tabell 1.18 gjengis for årene 2000 og 2001 gjennomsnittlig omsetning pr. handledag (antatt 260 handledager) og årlig omløpshastighet (årlig omsetning/ gjennomsnittlig total markedsverdi) i de framvoksende aksjemarkedene 21.

Tabell 1.18 Likviditet i framvoksende markeder, 2000 og 2001

LandDaglig omsetning 2000 (mill. USD)Omløpshastighet 2000Omsetning 2001 (mill. USD)Omløpshastighet 2001
I Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Brasil39044,6 %25034,5 %
Mexico17432,3 %15431,6 %
Europa
Tyrkia689196,5 %300161,5 %
Asia
Sør-Korea4106362,3 %2708380,3 %
Taiwan3783315,4 %2095199,4 %
Thailand8952,9 %137109,3 %
Utenfor Petroleumfondets investeringsunivers
Amerika
Argentina234,8 %162,3 %
Chile239,5 %167,5 %
Colombia23,8 %13,2 %
Peru612,6 %37,9 %
Venezuela38,9 %25,5 %
Europa
Polen5649,9 %2926,1 %
Russland7836,9 %8839,8 %
Slovenia220,7 %330,5 %
Tsjekkiske republikk2560,3 %1334,1 %
Ungarn4790,7 %1944,5 %
Asia
Filippinene3215,8 %126,8 %
India1961306,5 %959191,4 %
Indonesia5531,5 %3739,3 %
Kina2775158,3 %172781,3 %
Malaysia22544,6 %8017,5 %
Pakistan127475,5 %48226,8 %
Midt-Østen/Afrika
Egypt4334,7 %1514,2 %
Israel9036,3 %11544,7 %
Jordan27,7 %416,6 %
Marokko49,2 %410,0 %
Nigeria17,3 %210,2 %
Sør-Afrika29833,2 %26825,4 %

D1.2 GSCS Benchmarks 22

GSCS Settlement Benchmark

Hensikten med Settlement Benchmark er å gi en metode for å sammenligne effektiviteten i oppgjør av handler i ulike markeder, og å følge utviklingen i dette i individuelle markeder over tid. Indeksen består av fire komponenter som samlet reflekterer markedsdeltagernes kostnad ved ikke-oppgjorte handler. Disse inkluderer gjennomsnittlig størrelse på hver transaksjon, markedsrenter, andel transaksjoner som ikke gjøres opp til avtalt tid, og gjennomsnittlig tid slike transaksjoner forblir uoppgjort. Andelen handler som ikke gjøres opp til avtalt tid er den viktigste, men ikke eneste faktor som bestemmer indeksverdien i hvert enkelt marked.

GSCS Safekeeping Benchmark

Hensikten med Safekeeping Benchmark er å sammenligne markedenes effektivitet i forhold til innsamling av dividende og renter, reklamasjon av for mye innbetalt kildeskatt, og beskyttelse av rettigheter i forbindelse med aksjonærhendelser. Utviklingen i markedenes effektivitet måles også. Det er forbundet både en finansiell og administrativ kostnad med en presis og effektiv innsamling av innbetalinger. Det er også risiki knyttet til aksjonærhendelser. Indeksen søker å måle alle disse aspektene gjennom en fem-faktor modell. Faktorene er markedsrenter på aksjer og obligasjoner, størrelsen på kildeskatt og potensialet for tilbakebetaling av dette, gjennomsnittlig tid mellom betalingsdato og dato for refundering av betaling, lokale markedsrenter og antall og type aksjonærhendelser som inntreffer. Tiden som benyttes til å samle inn dividende på aksjer er den viktigste, men ikke eneste faktor som bestemmer indeksverdien i hvert enkelt marked.

GSCS Operational Risk Benchmark

Operational Risk Benchmark er laget for å gjøre det mulig å sammenligne den samlede operasjonelle risiko som er til stede i hvert marked. Indeksverdien tar hensyn til verdiene på Settlement Benchmark og Safekeeping Benchmark, men gir disse ulik vekt ut fra den relative kompleksitet til hver av disse indeksene i hvert marked. Operational Risk Benchmark tar i tillegg hensyn til andre faktorer, som for eksempel i hvor stor grad G-30 gruppens anbefalinger er implementert i markedet. Indeksen tar videre hensyn til kompleksiteten og effektiviteten til lovverk og reguleringer i det enkelte marked, inklusiv beskrankninger på kapitalbevegelser, begrensninger på utenlandsk eierskap og tilsyn med markedet. Til slutt hensyntas også to faktorer som ikke er depotinstitusjonenes direkte ansvar, men som likevel ikke kan ignoreres av dem: motpartsrisko og «force majeure» risiko.

Fotnoter

1.

16. mars 1999, 26. august 1999 og 30. august 2000.

2.

FTSE all-world, Salomon Smith Barney World Equity Index, MSCI world eller S&P/IFC Investable Index

3.

Slike indekser leveres for eksempel av JP Morgan, Salomon Smith Barney, Merrill Lynch, MSCI og Lehman Brothers.

4.

GSCS Benchmarks er en avdeling av det britiske forlaget Fow Ltd

5.

Tidligere publisert av International Finance Corporation, men overtatt av Standard&Poors fra og med 2000.

6.

For Malaysias del er det benyttet en gjennomsnittlig markedsverdi fra og med 30.7.2000, sammenlignet mot gjennomsnittet for de 5 minste utviklede markedene i samme periode. Kriteriene for Malaysias landindeks avvek fra øvrige aksjemarkeder i de tidligere månedene i 2000. Indeksverdiene er derfor ikke sammenlignbar i perioden januar - juni 2000.

7.

Kilde: Salomon Smith Barney Global Equity Index, desember 2002.

8.

Det er her forutsatt at avkastningen følger et stokastisk mønster, og er normalfordelt. Konfidensintervallet er definert som X =

9.

gjennomsnittsavkastningen i perioden, S er standardavviket til avkastningen, og N er antall måneder i perioden.

10.

I klassifiseringen mellom utviklede, fremskredne framvoksende markeder og øvrige framvoksende markeder, legger FTSE mest vekt på følgende primære faktorer: datakvalitet, fravær av valutarestriksjoner, BNP per innbygger, markedenes dybde og bredde, pålitelige aksjekurser, markedsverdi på børsnoterte selskaper som andel av BNP og fravær av restriksjoner på utenlandsk eierskap. Dernest legges vekt på følgende sekundære faktorer: effisiente oppgjørssystemer, likviditet, markedets modenhet, medlemsskap i en økonomisk gruppering eller i en valutablokk, samt børsens samlede markedsverdi.

11.

Det er her ikke tatt hensyn til den gradvise innfasingen i den faktiske referanseindeksen. Vektene tar utgangspunkt i en fullt innpasset referanseindeks.

12.

Kilde: Bank for International Settlement

13.

Kilder: Bond Exchange of South Africa, Bloomberg, Emerging Market Traders Association

14.

Global Financial Stability report september 2002

15.

Det er ikke åpenbart hvilken valuta det er naturlig å måle Sør-Afrika mot. Det er her valgt euro, siden euro-området er Sør-Afrikas viktigste handelspartner målt i omsetningsverdi.

16.

For eksempel VPS i Norge

17.

Japan har to oppgjørssystemer for aksjer: via Bank of Japan og via Japan Securities Depository Center (JASDEC). Bank of Japan har høyeste rating, mens JASDEC er plassert i nivå 2.

18.

Folketrygdfondets aksjeposter er i denne sammenheng ikke definert som statlig eierskap.

19.

Kilde: Salomon Smith Barney World Equity Index, oktober 2002.

20.

Samtlige tre indekser søker å måle avkastningen på den delen av markedet som er tilgjengelig for internasjonale investorer. Definisjonen av hva som er framvoksende markeder er noe avvikende mellom indeksleverandørene. Krav til innlemming av aksjer i indeksen varierer også mellom indeksleverandørene, men generelt er krav til en viss størrelse og likviditet ivaretatt. Detaljinformasjon om regelverket for konstruksjon av indeksene finnes på følgende web-sider: ww2.standardandpoors.com/spf/pdf/index/method.pdf www.ftseall-world.com(FTSE all world index) www.ssbgei.com(SSB Broad Market Index).

21.

Kilde: Standard and Poors: Emerging Stock Market Factbook 2000 og 2001. Det er forutsatt 260 handledager i året pr. marked.

22.

Kilde: GSCS Benchmarks: The 2002 Review of Emerging Markets

Til forsiden