1 Regionfelt Østlandet - Godkjennelse av konsekvensutredning

Brev av 15.01. 1998 fra Forsvarsdepartementet til Forsvarets bygningstjeneste

1.1 Oppsummering og konklusjon

Konsekvensutredningen for etablering av Regionskytefelt for Østlandet, ble overlevert med innstilling fra Forsvarets bygningstjeneste (FBT) 6 juni 1997. Utredningen omfatter en gjennomgang av antatte virkninger på miljø, naturressurser og samfunn etter Forsvarets virksomhet og etablering av regionfelt innenfor 3 ulike lokaliseringsalternativer i Hedmark fylke:

• Gråfjellet

• Holmsjøen

• Gravberget

FBT anbefaler primært utbygging av alternativ Gråfjellet, subsidiært Gravberget. Alternativ Holmsjøen anses som betydelig dårligere og rangeres som siste alternativ. Denne vurdering er gjort på bakgrunn av gjennomført utredning og høringsprosess, sammenholdt med de militærfaglige vurderinger av områdenes egnethet, sambruk og økonomi.

Etter plan- og bygningsloven § 33-6 tilligger det Forsvarsdepartementet (FD) som ansvarlig myndighet å ta stilling til om lovens krav til konsekvensutredning av tiltaket er oppfylt.

Vi har i samråd med Miljøverndepartementet (MD) lagt til grunn at konsekvensutredningen for tiltaket behandles etter forskrift av 27 juli 1990 nr 626, jf plan- og bygningsloven, § 14 Overgangsbestemmelse i forskrift av 13 desember 1996.

Vi har foretatt en nøye gjennomgang av høringsuttalelsene. I uttalelsene er det særlig stilt spørsmål om forholdene som refereres i kap 3.6. Vi kan imidlertid ikke se at høringen har avdekket nye forhold av betydning for en prinsippavgjørelse om regionfeltet og valg mellom alternativ. Innspill til videre nødvendige utredninger vil bli tatt opp i forbindelse med detaljprosjektering av et eventuelt regionfelt.

Militære skyte- og øvingsfelt vil i forhold til omgivelsene gi arealmessige begrensninger som følge av nødvendige sikkerhetsmessige foranstaltninger. Med bakgrunn i virksomhetens karakter vil det også fremkomme miljømessig negative konsekvenser bl a i form av støy, forurensning til grunn og terrengslitasje. Vedtak om etablering vil imidlertid basere seg på sikkerhets- og forsvarspolitiske vurderinger og en totalvurdering av alle de utredede forhold stilt opp mot hva som kan ansees som akseptabel belastning lokalt, regionalt og nasjonalt.

Virkningene av tiltaket er her utredet med utgangspunkt i saksområdene nevnt under pkt 2.7 Konsekvensutredning 1994-1997. Av de utredede forhold synes de tungtveiende temaer å være støy, naturmiljø og kulturminner. Også andre temaer vurderes relativt sett å ha store konsekvenser forbundet med prosjektet. For de tre nevnte temaene er imidlertid konsekvensgraden mellom de tre alternativene tydelig forskjellig og vil derfor kunne ha avgjørende betydning med hensyn til prioriteringen mellom utbyggingsalternativene.

Spørsmålet om utredningsplikten er oppfylt har vært forelagt MD. Vi har i samråd med MD funnet at lovens krav til konsekvensutredning av det foreslåtte tiltak er oppfylt med de merknader som følger nedenfor.

Vi har til hensikt å fremme saken som egen proposisjon for Stortinget.

Detaljprosjektering av feltet og selve utbyggingen vil forestås av Forsvarets overkommando som tiltakshaver som vil gi nærmere oppdrag til FBT etter at et eventuelt vedtak for utbygging er fattet i Stortinget.

1.2 Oversikt over saksgangen

1.2.1 Godkjenningsbrevets funksjon

Vi tar gjennom dette brevet kun stilling til om lovens krav til konsekvensutredning er oppfylt. Det presiseres at denne godkjenning i seg selv ikke innebærer noen avgjørelse med hensyn til den konkrete utbyggingssaken.

1.2.2 St prp nr 86 (1979-80)

Stortinget ga ved behandling av St prp nr 86 (1979-80) sin prinsipielle tilslutning til opprettelse av tre regionfelt, henholdsvis i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet. Underlag for stortingsbehandlingen var utredning 2F av 10 desember 1979 fra «Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter», oppnevnt ved kgl res av 1 august 1969. Regionfeltet for Nord-Norge ble vedtatt opprettet gjennom Stortingets behandling av sammenbindingen av skytefeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms våren 1997. Det er bestemt at planene for regionfelt i Trøndelag, Nord-Fosenfeltet ikke skal videreføres.

1.2.3 St meld nr 16 (1992-93)

I St meld nr 16 (1992-93) - Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, presiseres behovet for å få realisert et regionfelt på Østlandet.

1.2.4 Utredning etter plan- og bygningsloven

1.2.4.1 Hensikten med KU etter PBL

Formålet med utarbeidelse av konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av planlagte tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningen skal sikre at virkningene av tiltaket blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres. Videre skal utredningen bidra til en åpen planleggingsprosess som gir ulike myndigheter, berørte og interesserte muligheter til å påvirke planleggingen og beslutning om gjennomføring av tiltaket.

1.2.5 Melding og utredningsprogram 1991-94

Med utgangspunkt i forutsetningene som ble gitt i overnevnte stortingsbehandlinger, ble det i 1991 nedsatt en militær arbeidsgruppe for utvikling av et konkret militærfaglig underlag for videre planer. Samtidig ble det igangsatt utarbeidelse av melding for tiltaket etter plan- og bygningslovens kap VII-a. I denne meldingen som ble fremlagt i januar 1992 var det forutsatt å ta i bruk et område på ca 500 km² for øvelse med brigade i tillegg til bruk av fly med skarpe våpen innenfor feltet. Meldingen gav beskrivelse av muligheter og konfliktpotensiale innenfor tre alternative utbyggingsområder:

• Holmsjøen

• Gråfjellet

• Osdalen

Etter gjennomført høring av meldingen opprettet FD en rådgivende arbeidsgruppe bestående av representanter for berørte kommuner (Elverum, Åmot, Trysil og Rendalen), Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Direktoratet for naturforvaltning, landbruksmyndighetene, grunneierne, militære brukere og FBT. Den rådgivende arbeidsgruppen skulle bistå ved utarbeidelse av program for påfølgende konsekvensutredning. Utredningsprogrammet ble utformet på grunnlag av gruppemedlemmenes skriftlige innspill, diskusjoner i gruppen, samt uttalelsene til meldingen og de momentene som var nevnt i meldingen. Utredningsprogrammet ble godkjent av departementet 4 mars 1994.

1.2.6 Reviderte forutsetninger

Med bakgrunn i St meld nr 16 (1992-93) som stadfestet betydelige reduksjoner og omlegginger i Forsvarets virksomhet, ble arbeidet med en fornyet og dypere analyse av tidligere forutsetninger og behov, igangsatt. Arbeidet resulterte i at tidligere presenterte alternativer for etablering av regionfeltet ble redusert betydelig i areal, fra 500 km² til omlag 250 km², vesentlig som følge av at tidligere målsetting om gjennomføring av manøver innenfor feltet på brigadenivå ble redusert til øvelse med bataljoner. Forøvrig ble det lansert et fjerde lokaliseringsalternativ benevnt Gravberget, innenfor Elverum, Våler og Åsnes kommuner. Samtidig ble avgjørelse om at regionfeltet ikke skulle utnyttes av jagerfly med skarpe våpen, fattet.

Ovennevnte forandringer ble godkjent av departementet og offentliggjort gjennom distribusjon av informasjonsbrosjyrer. Eget utredningsprogram for det nye alternativet Gravberget ble godkjent etter høring i berørte kommuner.

Den militærfaglige grunnlagsrapporten «Forsvarets utredning - del 1, Behov og bruk» ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 1995. Her fremkom en anbefaling om at alternativ Osdalen ble kansellert for videre utredning på bakgrunn av påvist mindre egnethet for Forsvaret. Dette ble godkjent av FD i februar 1996.

1.2.7 Konsekvensutredning 1994-1997

Med utgangspunkt i godkjent utredningsprogram og den militærfaglige underlagsrapporten «Behov og bruk» av desember 1995, ble konsekvensutredning igangsatt 1994 med utgangspunkt i følgende fagområder:

• utslipp til luft

• utslipp til vann og grunn

• støy

• vibrasjoner

• landskap

• vegetasjon og planteliv

• fugler og mindre pattedyr

• rovvilt og hjortevilt

• fisk

• kulturminner og kulturmiljø

• landbruk

• georessurser

• friluftsliv

• samfunn og næringsliv

• sivil luftfart

• luftsport

I samarbeid med berørte kommuner og Hedmark fylkeskommune ble det med utgangspunkt i kommunehelsetjenesteloven i august 1996 i tillegg utarbeidet program for utredning av virkningene på helse og trivsel.

De ulike fagrapportene ble sammenstilt i en konsekvensutredningsrapport og sendt på bred høring fra 1 oktober 1996. Delrapporten for helse og trivsel ble sendt på høring i desember 1996.

I tillegg til gjennomføring av offentlige møter og pressekonferanser, er det gjennom konsekvensutredningsprosessen distribuert i alt 5 informasjonsbrosjyrer til berørte i kommuner og nabokommuner, samt til 20000 husstander i regionen. Forøvrig har representanter for berørte offentlige instanser, kommuner og et utvalg av lag og organisasjoner, vært invitert til deltagelse på befaringer i tiltaksområdene og i eksisterende større skytefelt i Danmark og Sverige. Samtlige høringsinstanser har vært invitert til befaringer i tiltaksområdene.

Etter gjennomgang av høringsresultatet er det gjennomført en fagsamling for de sentrale fagutrederne for vurdering av gjennomført utredningsarbeid. Fagsamlingen konkluderte med behov for gjennomføring av supplerende utredning for temaet samfunn og næringsliv og for temaet støy i forhold til virkninger av fly og helikopteraktivitet.

1.2.8 Innstilling fra FBT til FD

Innstillingsdokumentet med tilhørende vedlegg utgjør FBTs samlede saksfremstilling i henhold til gjennomførte konsekvensutredning. I innstillingen presenteres FBTs syn på prioriteringen mellom de framlagte alternativer på bakgrunn av Forsvarets behov, gjennomførte utredninger, høringer og økonomi.

1.3 Forsvarsdepartementets vurdering av konsekvensutredning og høringsresultat

1.3.1 Utredningsprogrammet

1.3.1.1 Generelt

Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen har vært det styrende dokument for utredningsprosessen. Spørsmålet om oppfylt utredningsplikt vil dermed i hovedsak måtte vurderes opp imot det godkjente utredningsprogrammet.

I utredningsprogrammet er det presiserert at grunnlaget for de enkelte fagutredningene vil være Forsvarets planer/vurderinger om type bruk, bruksvolum og områdeavgrensninger. Det presiseres også at den endelige og detaljerte beskrivelse av tiltaket vil måtte komme bl a som et resultat av vurderingen av konfliktpotensialet i de enkelte fagutredningene.

1.3.1.2 0-alternativet

Utredningsprogrammet definerer det såkalte 0-alternativet som sammenlikningsgrunnlaget for de utredede alternativer. 0-alternativet beskrives å være den situasjon som oppstår dersom etablering av regionfeltet ikke finner sted. Situasjonen vil da bety at miljø, naturressurser og samfunn i området ikke blir påvirket av et regionfelt, men følge en forventet utvikling, og at Forsvaret må løse sine behov innenfor arealer det har tilgang til i dag. Konsekvensen vil da måtte bli endringer i situasjonen i og rundt eksisterende arealer. Utredningsprogrammet peker på at det ved vurdering av 0-alternativet, er viktig å få fram hvilke skyte- og øvingsfelt som kan være aktuelle, og om bruken av disse vil øke dersom regionfeltfunksjoner skal løses. Videre må det framlegges hvor, og hvor ofte, det blir aktuelt å rekvirere grunn for øvelser.

Ovennevnte vil utgjøre grunnlaget for å belyse konsekvensene både for miljø, naturressurser og samfunn i og rundt de områdene som inngår i 0-alternativet, og for Forsvaret dersom regionfeltet ikke blir etablert. I vedlegg B er det gitt en oppsummering av konsekvensene av 0-alternativet.

1.3.1.3 Delutredningene

I utredningsprogrammet er mål, arbeidsbeskrivelse og krav til innhold for de enkelte delutredningene (jfr kap 2.7) presentert. Avgrensingen av de enkelte delutredningene og avhengigheter mellom utredningene, framkommer som kommentar til hvert tema. I tillegg til delutredningene som er listet opp i pkt 2.7 spesifiserer utredningsprogrammet en delutredning for «Tilstanden i og ved eksisterende skyte- og øvingsfelt». Denne delutredningen vil være med som grunnlag for å sammenholde virkninger av regionfeltutbyggingen med 0-alternativet.

1.3.2 Supplerende utredninger

I tillegg til delutredningene spesifisert i utredningsprogrammet, er det gjennomført en egen delutredning vedrørende virkninger fra regionfeltet på helse og trivsel. Etter konsekvensutredningsrapportens høring, og på grunnlag av denne, ble det videre gjennomført supplerende utredning med tilhørende høring i forhold til støy fra fly og helikopter og i forhold til konsekvenser for utmarksbaserte næringer.

1.3.3 Konsekvensvurderinger

En oppsummering av konsekvensene for de ulike alternativene er gitt i vedlegg A til dette brevet.

Alle alternativ medfører vesentlige konsekvenser for kulturmiljø og naturmiljø. Området som alternativene er lokalisert i, har betydelig biologisk mangfold, herunder 22 rødlistearter foruten gaupe, ulv og bjørn. Området er også i utgangspunktet lite preget av inngrep, og alle alternativ berører områder som er mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Friluftsliv, reiselivsnæring og primærnæringer er viktige samfunnspørsmål i områdene.

De tre alternativene har ulike konsekvenser for en rekke ulike tema. I FBTs oppsummering/innstilling beskrives bl a følgende «konsekvensprofil» (relative konsekvenser): Gråfjellet har størst konsekvenser for naturmiljø, Gravberget for kulturminner, og Holmsjøen for støy.

Vedlegg A: (tabell 1) gir også en oversikt over mulige avbøtende tiltak. Disse skal vurderes nærmere ved en ev detaljplanleggingsfase for tiltaket, jfr dette brevets kapittel 4 om oppfølgende undersøkelser.

1.3.4 Høringsresultat - oversikt

Ved høringen av konsekvensutredningen fra 1 okt 1996 - 1 februar 1997 ble det avgitt 182 uttalelser med følgende fordeling:

Ved den supplerende høringen fra 21 april 1997 - 20 mai 1997 ble det avgitt 66 uttalelser.

1.3.5 Høringsuttalelsene

1.3.5.1 Departementer

Departementene har i høringsuttalelsene, med unntak av Landbruksdepartementet (LD), ikke prioritert mellom utbyggingsalternativene. Næringsdepartementet (NHD) har påpekt at utbygging i Gravberget trolig vil medføre vesentlige negative konsekvenser for drift og utvikling av reiselivet. NHD anbefaler i såfall utarbeidet en tilleggsutredning som belyser temaet i nært samarbeid med de ansvarlige for Finnskogsatsingen. Nærmere vurdering av spørsmålet antas alternativt å kunne gjennomføres i forbindelse med det videre planarbeidet. LD anser konsekvensene av et regionfelt å være tilfredstillende utredet i forhold til landbruket, men finner likevel grunn til å fraråde feltet etablert. LD foreslår at 0-alternativet velges, eventuelt utredes videre. Ut fra en samlet landbruksfaglig vurdering, anses alternativ Holmsjøen i minst grad å være til skade for de verdier LD skal ivareta. LD anser alternativ Gravberget mest konfliktfylt av hensyn til kulturminner og kulturhistorie. Samferdselsdepartementet har ingen merknader til konsekvensutredningen, men forutsetter at Vegdirektoratet, Luftfartsverket og Telenor AS svarer på egne vegne. Kommunal- og arbeidsdepartementet og (daværende) Planleggings- og samordningsdepartementet har ikke hatt merknader til konsekvensutredningen.

1.3.5.2 Direktorater

1.3.5.2.1 Statens forurensingstilsyn (SFT)

SFT etterlyser en vurdering av alternativenes miljøsårbarhet, og konkrete beskrivelser av avbøtende tiltak som er realistiske i forhold til den aktuelle bruken. Sumvirkning av støy fra Rødsmoen og regionfeltet, og virkningene av støy fra fly og helikopter etterspørres. SFT anser de ovennevnte punktene å ha betydning for valg mellom alternativene, og anbefaler temaene belyst gjennom tilleggsutredninger forut for beslutningsprosessen.

1.3.5.2.2 Riksantikvaren (RA)

RA peker på at regionfeltet uansett valg av alternativer vil ha store konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Tiltaket og 0-alternativet anses her å være mangelfullt beskrevet, og konsekvensutredningen anses dermed ikke å oppfylle utredningsprogrammets forutsetninger. Alternativ Gråfjellet anses å være det minst konfliktfylte alternativet med hensyn på kulturverdiene.

1.3.5.2.3 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

DN vurderer utredningsmaterialet som et tilfredstillende grunnlag for valg mellom alternativer. Utredningsplikten i forhold til 0-alternativet vurderes imidlertid ikke å være oppfylt. DN peker på de negative virkningene regionfeltet vil ha for en viktig del av kjerneområdet for bjørn og for leveområdene til over 20 rødlistearter som Norge har et internasjonalt ansvar for å sikre. Alternativ Gråfjellet anses i denne sammenheng å være mest konfliktfylt.

1.3.5.2.4 Luftfartsverket (LV)

LV mener Gravberget gir minst ulemper for sivil luftfart. Gråfjellet anses ikke å være akseptabelt med bakgrunn i konfliktpotensialet med sivil luftfart.

1.3.5.2.5 Norges vassdrags- og energiverk (NVE)

NVE anser konsekvensutredningen som noe mangelfull med hensyn på mulige konsekvenser for vassdrag og miljø, men antar at ulemper kan reduseres gjennom tiltak og i detaljplanleggingen. Alternativ Gråfjellet antas å være det mest ugunstige alternativet i forhold til vassdragsinteressene.

1.3.5.2.6 Statens kulturminneråd/Statens naturforvaltningsråd

Det henstilles til bedre utredning av mulighetene for bruk av de minst konfliktfylte etablerte feltene og det frarådes utbygging av et regionfelt i samsvar med foreliggende planer. Det hevdes at antall kulturminner i konsekvensutredningen er underestimert og at områdenes urørthet gir naturverdiene særskilt verdi.

1.3.5.2.7 Statens vegvesen v/Hedmark vegkontor

Konsekvensutredningen anses å være mangelfull med hensyn på vegnett og vegtrafikk, herunder ulemper ved overskyting av offentlige veier. Det bes om tilleggsutredning for å kunne ta stilling til plassering av nytt regionalt skytefelt på Østlandet.

1.3.5.3 Fylkesmannen

1.3.5.3.1 Fylkesmannen i Hedmark (FMH)

Fylkesmannen anser at regionfeltet generelt vil gi store negative virkninger for miljøvernfaglige kvaliteter av nasjonal og regional interesse. Fylkesmannen er imidlertid fornøyd med prosessen som er gjennomført i forbindelse med konsekvensutredningen. Det pekes på at Luftforsvarets eventuelle bruk av feltet må klargjøres, og hvilke eventuelle alternativer som finnes til Hjerkinn. Mangler ved utredningen anses å være knyttet til de tre temaene:

• Støy

  • støy fra fly og helikopter

  • støyvirkning for husdyr og friluftsliv og vilt

  • sumvirkning av støy fra Rødsmoen og regionfeltet

• Næringsliv og samfunn

  • reiselivsutvikling og utmarksbasert næringsutvikling

  • konsekvenser for bosetting/velferd/samfunnsliv

  • transport og infrastruktur

  • kommunal økonomi

  • helse og trivsel

• 0-alternativet

  • hvordan kan Forsvarets behov løses uten regionfeltet

1.3.5.3.2 Fylkeslandbruksstyret i Hedmark (FLH)

Det pekes på at konsekvensutredningen dokumenterer store negative konsekvenser for omfattende naturområder og berørte lokalsamfunn, foruten mulige markedsmessige ulemper pga forurensningsbelastningen. Det anses nødvendig å vurdere dette opp mot nytten av regionfeltet og opp mot andre alternativer, herunder 0-alternativet.

1.3.5.3.3 Fylkesmannen i Oppland

Det pekes på at framtidig bruk av Hjerkinn bør vurderes uansett utfall av saken om regionfeltet. Fylkesmannen mener konsekvensene ved økt bruk av Hjerkinn skulle vært utredet.

1.3.5.3.4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen har ikke merknader til utredningen.

1.3.5.4 Fylkeskommunen

1.3.5.4.1 Hedmark fylkeskommune/Fylkestinget

Fylkeskommunen peker på områdenes grunnleggende verdi som stort sammenhengende naturområde. Ved utbygging av regionfelt vil området miste denne grunnleggende verdien. Det pekes på at Fostervollutvalgets anbefaling om at alle forsvarsgrener skal øve innenfor regionfeltet, ikke er fulgt opp i de fremlagte planene for regionfeltet på Østlandet. En anser ikke foreliggende utredning som et tilstrekkelig grunnlag for å fatte beslutning om tiltaket. Mangler ved utredningen anses å gjelde:

• 0-alternativet

  • bruk av eksisterende skyte- og øvingsfelt

  • Forsvarets fremtidige behov og bruk

  • fremtidige øvingslokaliteter for fly etter at Hjerkinn er nedlagt

• Støy

  • støy fra fly og helikopter

• Næringsliv og samfunn

  • byggegrense for støy ved ny bebyggelse

  • konsekvenser for eksisterende vegnett

  • områdenes grunnleggende verdi og potensiale uten et regionfelt

  • forholdet til finnekulturen

  • nærmere om konsekvensene for helse og trivsel

  • konsekvenser for samfunnsøkonomi

  • beskrivelse av investerings- og driftskostnader

  • vurderinger i forhold til innløsning og ekspropriasjon

  • kompensasjon til grunneiere/rettighetshavere/kommuner

1.3.5.4.2 Fylkeslegen i Hedmark

Fylkeslegen anser ikke utredningsplikten med hensyn på befolkningens helse å være oppfylt, men finner ikke direkte referanse til temaet i utredningsprogrammet. Fylkeslegen peker på mangler ved utredningen innenfor temaene støy, utslipp til vann og 0-alternativet:

• Støy

  • sumvirkninger av støy fra Rødsmoen og regionfeltet

  • støybelastning for beboere og friluftsliv utenfor «85-sonen»

• Utslipp til vann

  • klarere konklusjoner med hensyn på drikkevann

• 0-alternativet

  • behov for utdyping

1.3.5.4.3 Oppland fylkeskommune

Fylkeskommunen anser at de sysselsettingsmessige konsekvensene av at Hjerkinn nedlegges må kompenseres. Det må utarbeides en egen utredning for fortsatt bruk/øket bruk av Hjerkinn, dersom utvidet bruk her blir aktuelt. Beslutninger om Hjerkinn må knyttes opp mot pågående planarbeid i fylket.

1.3.5.4.4 Møre og Romsdal fylkeskommune

Fylkeskommunen peker på at prioritering med hensyn på Hjerkinns framtid må fra fylkeskommunens side skje på grunnlag av pågående planarbeid for Dovrefjellområdet.

1.3.5.5 Kommuner

Kommunene som har avgitt uttalelse går i all hovedsak imot utbygging av regionfelt i alle alternativer. Hovedtyngden av uttalelsene er på linje med uttalelsen fra Hedmark fylkeskommune, og vektlegger områdenes grunnleggende verdi som sammenhengende skogs, fjell- og rekreasjonsområde. Konsekvensutredningen anses av de fleste kommuner ikke å være tilstrekkelig grunnlag for beslutning om tiltaket. Det påpekes mangler innenfor saksområdene:

• 0-alternativet

  • bruk av eksisterende skyte- og øvingsfelt

• Forsvarets behov og fremtidig struktur

  • flyaktivitet uten Hjerkinn

• Støy

  • byggegrenser

  • sumvirkning av støy fra Rødsmoen og regionfeltet

• Samfunn og næringsliv

  • konsekvenser for vegnettet ved transport til og fra feltet

  • nærmere om forholdet til helse og trivsel

  • konsekvenser for samfunnsøkonomi

  • økonomiske forhold ved etablering og drift

  • områdets potensiale uten regionfeltet

Enkelte kommuner påpeker i tillegg enkelte særlige forhold:

• Åmot kommune henviser spesielt til at det ved vedtak om etablering av Rena leir og Rødsmoen øvingsområde, var en forutsetning at denne etablering ikke skulle få betydning ved vurdering av lokaliseringen for regionfeltet.

• Trysil kommune påpeker spesielt konsekvensene for framtidig boligbygging i kommunens vestre deler og konsekvenser for videre satsing på turisme ved Osensjøen og i Trysilfjellet.

• Elverum kommune anbefaler at alternativ Holmsjøen utgår fra videre behandling pga dårligst egnethet og etter kommunens oppfatning, størst konfliktpotensiale. Kommunen kan ikke akseptere en utvidet bruk av Terningmoen uten forutgående behandling.

• Åsnes og Grue kommuner tar sterkt avstand fra alternativ Gravberget som anses på en dramatisk måte å ødelegge kulturarv og forringe Finnskogens utvikling av reiseliv.

• Dovre og Lesja kommuner påpeker betydningen av Hjerkinn skytefelt og denne virksomhetens betydning for regionen, og anbefaler virksomheten her opprettholdt. Oppdal kommune ser derimot positivt på at skytefeltet på Hjerkinn kan nedlegges, pga områdets unike miljøkvaliteter.

1.3.5.6 Offentlige myndigheter i Sverige

1.3.5.6.1 Naturvårdsverket

Naturvårdsverket påpeker at alternativ Gravberget berører felles norsk/svenske natur- og kulturinteresser og savner referanse til den nordiske miljøvernkonvensjonen og Espookonvensjonen. Det anses prinsipielt galt å påføre et naboland kraftig støyforstyrrelse. En forutsetter at Halåa, med avrenning til det nasjonalt verneverdige Västersjøen, ikke blir påvirket. Vurderingene omkring ulempene for utviklingen av natur- og kulturbasert friluftsliv og turisme på Finnskogen, understrekes.

1.3.5.6.2 Landstinget i Värmland

Landstinget anser alternativ Gravberget å være ødeleggende for utvikling av Finnskogområdet også på svensk side.

1.3.5.6.3 Länstyrelsen i Värmland

Länstyrelsen savner opplysninger om konsekvenser som tar for seg Sverige spesifikt. Forholdet til støy og Finnskogens kulturmiljø og turistverdier anses som viktigst.

1.3.5.6.4 Torsby kommune

Kommunen påpeker ulempene ved støy og forurensende utslipp, skader for dyrelivet, inngrep i landskap og friluftsområder, brudd på forbindelseslinjer mellom landene og negativ assosiering som vil skade reiselivet. En etterlyser en egen utredning som spesifikt gjør rede for konsekvenser på svensk side.

1.3.5.7 Interesseorganisasjoner

1.3.5.7.1 Nasjonalt

Interesseorganisasjoner på nasjonalt nivå har i høringen i det vesentlige vært representert av natur-, miljø- og friluftsorganisasjoner.

Det pekes på Forsvarets ansvar i den helhetlige samfunnsplanleggingen og at forholdet til natur, miljø og samfunn vil bli vesentlig skadelidende ved utbygging av et regionfelt på Østlandet. FBTs fremstilling av utredede konsekvenser anses fra enkelte hold å være subjektiv og mangelfull, dessuten anses ikke sakens hovedtema, utbygging av regionfelt eller ikke, å komme klart nok fram. Nærmere utredning av 0-alternativet anses nødvendig ved siden av en bedre dokumentasjon av behovet for regionfelt på Østlandet. Forøvrig påpekes mangler ved støyutredningen, at forurensing til vann må vurderes i et lengre tidsperspektiv, at skarpskyting med fly må avklares, at konsekvenser ved langdistanseskyting utredes nærmere, at utredning om rovvilt og hjortevilt utredes bedre for gaupe og elg, og at vegetasjon og planteliv utvides for kildevegetasjon og slitasje.

1.3.5.7.2 Regionalt

Interesseorganisasjoner på regionalt nivå har foruten natur-, miljø- og friluftsorganisasjoner vært representert av skogeierforeninger, bondelag og idrettskretser. Folkeaksjonen «Stopp Regionfelt Østlandet» er valgt gruppert under denne kategori.

Det uttrykkes klar motstand mot regionfeltprosjektet, bl a med bakgrunn i at løsning av Forsvarets behov antas å finnes i eksisterende felter, internasjonalt samarbeid, ny teknologi og nytt øvelsesmønster. Det påpekes mangler ved nær sagt samtlige delutredninger, og særlig innenfor saksområdene samfunn og næringsliv, 0-alternativet og støy.

1.3.5.7.3 Lokalt

Interesseorganisasjoner på lokalt nivå er i hovedsak representert av velforeninger, partilag, jakt- og fiskeforeninger, idrettslag og historielag.

Det uttrykkes med få unntak motstand og skepsis til etablering av regionfelt i området med bakgrunn i konsekvenser for lokalsamfunn og natur. Det legges særlig vekt på forringelse av rekreasjons- og friluftsområder. Forholdet til satsing på kultur- og naturturisme blir også fremholdt. Det pekes på mangler i utredningene i store trekk på linje med kommentarer gitt fra interesseorganisasjonene på nasjonalt og regionalt nivå. To av høringsinstansene antyder imidlertid motivasjon for opprettelse av regionfeltet dersom det blir et resultat at virksomheten på Hjerkinn avvikles.

1.3.5.8 Foretak og organisasjoner med næringsinteresser

I denne gruppen er representert næringslivsaktører i hovedsak innenfor skogbruk, jordbruk, reiseliv og turisme, museumsvirksomhet, vann- og energiforsyning, pelsdyroppdrett og viltstell.

Skog- og jordbruksnæringen peker på konsekvensene ved at et stort sammenhengende skogs- og utmarksområde mister sin høye verdi. Feltet anses å fortrenge den faste bosetting og dermed undergrave en viktig forutsetning for det tradisjonelle skogbruket. Det pekes på mangler i utredningen av samfunn og næringsliv og i forhold til 0-alternativet. Spesielt nevnes også forholdet til støykonsekvenser for friluftslivet, områdenes biologiske mangfold og vurdering av muligheten for skogbruk i gul og grønn sone.

Reiselivs- og turistæringen peker på regionfeltplanene som ødeleggende for utmarksbasert reiseliv og for markedsføringen av områdenes særegne kvaliteter som urørt natur, stillhet, fred og ro. Det pekes på behov for en bedre utredning av 0-alternativet. Om utredningen for samfunn og næringsliv påpekes av enkelte en ensidig fokusering på Finnskogsatsingen.

Næringsvirksomhet knyttet til museumsdrift peker på skytefeltvirksomhetens ødeleggende virkning på kulturminner og problemet med støy. 0-alternativet anses ikke godt nok beskrevet. I utredningen for kulturminner anses det å mangle en presisering av funn og perspektiver som naturlig kunne underbygge finnekulturens nasjonale verdi. Utredningen om samfunn og næringsliv anses heller ikke dekkende.

Vann- og energiforsyningsvirksomhet peker på risiko for forurensing til vann og konflikter i forhold til kraftlinjetraseer ved innskrenking av ferdsel langs traseene.

Pelsdyrnæringen peker på de særlige forholdsregler som må tas med tanke på pelsdyr og støy, og at store tap som følge av militær virksomhet vil gjøre det uakseptabelt å drive pelsdyrproduksjon. I støyutredningen etterlyses en vurdering av konsekvensene av flystøy for pelsdyroppdrett.

Fra ulike viltstellområder pekes på behov for bedre utredning av 0-alternativet. Støyutredningen oppfattes av enkelte å være svak og vanskelig tilgjengelig, i tillegg til at utredning om flystøy mangler. I utredningen om samfunn og næringsliv pekes det på at ikke alle kulturaktiviteter er registrert og at regionale virkninger på reiseliv og turisme ikke er vurdert. Utredningen om helse og trivsel anses å ha hatt en for kort høringsfrist og være bygget på et for dårlig underlagsmateriale. Egen utredning om sikkerhet i skyte- og øvingsfelt savnes.

1.3.5.9 Privatpersoner og grunneiere

Enkeltpersoner og grunneiere uttrykker i all hovedsak klar motstand mot etablering av regionfeltet, og påpeker feil og mangler nær sagt ved alle delutredninger.

Gjennomgående anses Forsvarets behov å kunne løses i eksisterende skyte- og øvingsfelt og/eller ved leie av øvingsområder i Sverige. Det vises til konflikt mellom inngrep i store sammenhengende naturområder og Norges forpliktelser gjennom internasjonale konvensjoner til å verne om bl a sjeldne fugle- og dyrearter. Det uttrykkes forøvrig frykt for ødelagte lokalsamfunn med bakgrunn i forventet støybelastning og muligheter for forringet næringsgrunnlag både i forhold til landbruk og reiseliv/turisme.

Generelt etterlyses nærmere utredning av 0-alternativet og klarere dokumentasjon av Forsvarets behov. Utredningen om støy anses ikke fyllestgjørende. Det pekes på at influensområdet er for lite og at gjennomsnittstøy ikke kan anses relevant ved beskrivelse av støysjenansen. Utredningen for utslipp til vann og grunn påstås ikke å ha fanget opp forurensingsfaren for alle drikkevannskilder. Utredningen for samfunn og næringsliv anses mangelfull, og påpekes av enkelte å overfokusere på Finnskogsatsingen. Utredningen om helse og trivsel anses av flere som utilfredstillende, bl a med bakgrunn i at underliggende utredninger er mangelfulle.

Uttalelser fra svenske grunneiere/enkeltpersoner uttrykker savn av informasjon fra svenske myndigheter og utredning generelt av konsekvenser på svensk side.

1.3.5.10 Supplerende utredninger

1.3.5.10.1 Støy fra fly og helikopter

Supplerende utredning av støy fra fly og helikopter konkluderer med at problemet er marginalt i forhold til støy fra skyting med tunge våpen.

SFT har ikke funnet behov for å kommentere utredningen. Fylkeslegen i Hedmark mener at de maksimale støynivåene fra aktiviteten burde kommet bedre fram. Hedmark fylkeskommune understreker sammen med berørte kommuner at støy fra fly og helikopter forsterker de negative konsekvensene ved prosjektet. Det stilles også spørsmål om bruk av fly og helikopter vil forekomme samtidig eller til andre tider enn skyting med tunge våpen.

Fylkesmannen og Fylkeslegen i Hedmark anser fortsatt ikke utredningsplikten for tema støy som oppfylt. Det savnes en bedre beskrivelse av de støymessige konsekvensene for friluftslivet og sumvirkninger av støy fra Regionfelt Østlandet og Rødsmoen.

En rekke høringsinstanser blant interesseorganisasjoner, næringsorganisasjoner, grunneiere og private finner det kritikkverdig at konsekvenser for friluftslivet som følge av fly- og helikopterstøy bare skal «vurderes nærmere» i FBTs innstilling til FD.

1.3.5.10.2 Samfunn og næringsliv

Supplerende utredning er gjennomført også for næringsliv med hovedvekt på utmarksbasert reiselivsutvikling i Våler, Elverum, Trysil og Åmot kommuner. Utredningen konkluderer med at Regionfelt Østlandet uansett alternativ vil virke begrensende på mulighetene til å realisere deler av potensialet for utmarksbaserte næringer.

En rekke høringsinstanser påpeker betydningen av at den supplerende utredningen får fram et potensiale for utmarksbaserte næringer andre steder enn på Finnskogen. Det kritiseres imidlertid at tidsperspektivet for utviklingspotensialet bare er vurdert ut fra 5-10 år.

Elverum kommune hevder utrederen må være lite kjent med relevant virksomhet i Elverum. Grue kommune mener potensialet for reiselivsnæringen på Finnskogen i årene framover ikke er utredet.

Hedmark Jeger- og fiskerforbund mener det er oppsiktsvekkende at Renaelvas status blant sportsfiskere ikke er nevnt. Noen interesseorganisasjoner påpeker at Rendalen, Stor-Elvdal, Åsnes og Grue kommuner er utelatt i utredningen på linje med virkninger på svensk side.

1.3.6 Forsvardepartementets kommentarer og vurdering

1.3.6.1 Generelt

Vi anser det hensiktsmessig som utgangspunkt for kommentarer å konsentrere merknadene omkring de forhold som det gjennom høringen har vært rettet særlig fokus på. FD registrerer at den sterkeste motstand mot prosjektet er uttrykt fra høringsinstanser med lokal eller regional tilknytning. I de tilfeller hvor utredningsplikten av høringsinstansene ikke anses oppfylt, er dette i hovedsak knyttet opp mot beskrivelsen av andre alternativer, eller 0-alternativet, og Forsvarets begrunnelse for at andre alternativer ikke er brukbare for Forsvaret. Forøvrig kommenteres det fra flere hold at enkeltheter i forhold til utredningen av de støymessige konsekvenser av tiltaket ikke er tilstrekkelig redegjort for, og at forholdet til næringsvirksomhet og samfunn burde vært bedre belyst.

1.3.6.2 Forsvarets behov

Vi registrerer at en stor andel av høringsuttalelsene peker på at 0-alternativet skulle vært utredet nærmere. Mer detaljerte undersøkelser av utvidelser og bruksintensivering i eksisterende skyte- og øvingsfelt antas da å kunne gi verdifull informasjon om 0-alternativet som referansealternativ. I en del høringsuttalelser kobles også forslag om innpassing av øvingsvirksomhet i felt i utlandet inn i 0-alternativet.

Ettersom 0-alternativet slik det fremstår, som en løsning med utvidet og intensivert bruk av eksisterende skyte- og øvingsfelt, ikke frembringer den kvalitetsmessige heving av øvingsfasilitetene som en etablering av regionfelt har som utgangspunkt, vil et valg om ikke å etablere regionfeltet i et av de tre foreslåtte alternativer, være en nedprioritering av Forsvarets behov. FD kan i ettertid se at formuleringer i utredningsprogrammet til en viss grad kan tolkes dithen at 0-alternativet kan løse Forsvarets uttrykte behov på linje med de tre fremsatte alternativer. Gjennomførte utredninger, og tiltakshavers vurderinger etter gjennomført høring, synes imidlertid å klargjøre at løsning av Forsvarets behov innenfor rammen av eksisterende felt med utvidelse, ikke er en realistisk modell når samøving av bataljoner for Hærens våpengrener etter regionfeltprinsippet legges til grunn.

Vi støtter tiltakshavers vurdering av at detaljeringsgraden for utredning av alternativer, som forutsetter andre prinsippielle utgangspunkt enn de som er lagt i refererte stortingsdokumenter, i denne fasen holdes på et lavere nivå enn detaljeringsgraden for alternativene som direkte er innenfor rammen av gitte politiske føringer. Særlige utredninger av egnethet og konfliktpotensiale for etablering av øvingsvirksomheten i eksisterende øvingsfelt i Nord-Norge eller i Sverige, anses derfor ikke å kunne kreves som del av beslutningsunderlaget i denne omgang.

En del holdepunkter for vurderingen av situasjonen uten utbygging av et regionfelt er gitt gjennom framskrivingen av dagens situasjon for hvert utredningstema i aktuelle utbyggingsalternativ, og gjennom antydning av arealtillegg i Hjerkinn skytefelt. Oversikten over konsekvensene ved 0-alternativet slik disse er beskrevet i vedlegg B, anses å gi et oversiktlig grunnlag for sammenligning mellom konsekvensene ved 0-alternativet og fremlagte utbyggingsalternativer.

Vi oppfatter derfor utredningsmaterialet når det gjelder 0-alternativet som et tilfredstillende grunnlag for en prinsippavgjørelse om etablering av regionfeltet.

1.3.6.3 Støy

Flere høringsinstanser kommenterer at det i utredningsmaterialet ikke er tilstrekkelig redegjort for de støymessige konsekvensene av en regionfeltetablering. Det pekes på uklarheter i forhold til sumvirkninger av et regionfelt og framtidig virksomhet i det nyetablerte Rødsmoen, manglende beskrivelse av byggegrenser med hensyn på støy og nærmere detaljering av konsekvensene for ulike næringsvirksomheter som følge av støy.

Vi oppfatter de støymessige virkningene av Forsvarets virksomhet som et av de mest sentrale temaer ved vurdering av skyte- og øvingsfelt. Minimering av støysjenansen vil derfor være et uttrykt mål i plan- og utredningsfasen. I tillegg til beregning av maksimalstøynivåer for skyting med tunge våpen, baserer FBTs gjennomførte støyutredning seg på beregning av ekvivalentstøynivåer. Beregningsmetoden anses fra støyfaglig hold å være den mest relevante i forhold til det å vurdere og beregne virksomhetens støypåvirkning av omgivelsene. Vi kan ikke se at utredningsprogrammet spesifiserer krav til utredning som ikke er redegjort for i det foreliggende materialet. Det registreres dessuten at det er gjennomført supplerende utredning for støy fra fly og helikopter. Resultater herfra har ikke gitt grunnlag for revurdering av konsekvensprofilen.

Ettersom støyen fra skyting med tunge våpen vil være den dominerende støybelastningen og flyaktiviteten er tenkt lagt til perioder hvor det er stor aktivitet i feltet forøvrig, anses tilleggsbelastningen fra denne virksomheten å være moderat, også for friluftslivet.

Vi registrerer at gjennomførte studier av sumvirkninger fra Rødsmoen og et eventuelt regionfelt baserer seg på oppgaver over virksomheten på Rødsmoen som i ettertid er justert noe. Vi ser imidlertid ingen grunn til å tillegge dette vesentlig vekt nå med mindre disse justeringer vil ha dimensjonerende virkning i forhold til utredningens konklusjoner.

I forhold til synliggjøring av byggegrenser etter beregnede støynivåer, kan vi ikke se at dette er en oppgave som kan tillegges tiltakshaveren i en utredningsfase. Det vil imidlertid være naturlig ved formalisering av arealbruken på oversiktsplannivå, å ta stilling til slike byggegrenser for å avverge konflikter i arealbrukssammenheng.

Nærmere utredning av støymessige implikasjoner for ulike næringsvirksomheter, antas ikke å kunne tilføre beslutningsunderlaget noe vesentlig nytt og kan heller ikke ses å være forankret i det vedtatte utredningsprogrammet.

1.3.6.4 Naturmiljøet

Høringsinstansene anført av DN og Fylkesmannen i Hedmark påpeker at Regionfelt Østlandet i alle alternativer berører kjerneområdet for bjørn, men at konfliktpotensialet er særlig stort i tilknytning til de viktige hiområdene i Gråfjellet. Begge instanser anser imidlertid utredningsplikten som oppfylt på dette området, men innvarsler behov for oppfølgende undersøkelser og etterprøvingsprogram.

Med bakgrunn i at forholdet til naturmiljøet i FBTs innstilling anføres som et av fagområdene hvor de relative konsekvenser er størst, anses vurderingene av de avbøtende tiltak på dette området særdeles viktig. Vi vil her vise til kap 4 nedenfor, hvor avbøtende tiltak og program for overvåking kommenteres nærmere.

1.3.6.5 Kulturmiljøet

Sentrale og regionale kulturminnemyndigheter (Riksantikvaren og Hedmark fylkeskommune), aksepterer de utførte undersøkelsene som tilfredstillende i forhold til valg av alternativ. Det påpekes imidlertid behov for omfattende undersøkelser i neste fase innenfor valgt alternativ. Norske og svenske myndigheter og organisasjoner påpeker den store verdien av det fellesnordiske kulturmiljø på Finnskogen. Landbruksdepartementet påpeker særlig Gravbergets verdi for dokumentasjon av skogbrukshistorie.

I likhet med fagområdet «naturmiljø» vurderes kulturmiljøet i FBTs innstilling som et av fagområdene med relativt sett størst konsekvenser. Vurderingen av muligheter for avbøtende tiltak bli derfor også her viktig. Det vises til kap 4 hvor avbøtende tiltak og program for overvåking kommenteres nærmere.

1.3.6.6 Samfunn og næringsliv

Enkelte høringsinstanser har fokusert på den militære virksomhetens innvirkning på næringsliv og samfunn og etterlyser nærmere vurderinger av konsekvensene for utmarksbasert næringsliv og reiseliv. For alternativ Gravberget er det uttrykt ønske om gjennomføring av tilleggsutredning i samarbeid med de ansvarlige for finnskogsatsingen.

Vi registrerer at flere av høringsuttalelsene i tilknytning til temaet er avgitt med ønske om å synliggjøre en bedre balanse mellom detaljeringsnivået for områdene tilknyttet finnskogsatsingen og områder lenger nord i regionfeltets influensområde. FBTs supplerende utredning for utmarksbaserte næringer anses å imøtekomme disse innvendinger. Vi kan forøvrig ikke se at nærmere utredning av konsekvenser for finnskogsatsingen vil kunne gi vesentlige bidrag for prinsippavgjørelse om utbygging av regionfeltet, men at eventuelle nærmere undersøkelser også på dette området om nødvendig må kunne innpasses i et program for etterprøving og/eller avbøtende tiltak. For den innbyrdes vurdering av de ulike feltalternativene registreres også at temaet samfunn og næringsliv ikke tillegges avgjørende betydning, ettersom konsekvensprofilen innenfor temaet i hovedsak synes å være lik for alle alternativer.

Når det gjelder utredningens vurdering av utmarksbaserte næringer i Elverum, registreres disse vurderinger å bygge på opplysninger fra sentrale kilder i Elverum kommune. Med hensyn til Renaelvas status som viktig område for sportsfiskere, registreres dette å være medtatt som ett av elementene som ligger til grunn for utredningens vurdering av berørte områders grunnlag for utmarksbaserte næringer. Med hensyn til utredningens valgte tidsperspektiv på 5-10 år, anser departementet en videre prediksjon i tid å måtte bygge på såvidt stor usikkerhet, at dataene i dette tilfellet ikke i tilstrekkelig grad vil være beslutningsrelevante.

1.3.6.7 Forholdet til internasjonale konvensjoner

Med bakgrunn i erkjennelsen av at støy og inngrep i et felles norsk/svensk kulturmiljø har preg av grenseoverskridende virkninger, påpekes av høringsinstansene fra svensk side at konsekvensutredningen ikke omtaler Espookonvensjonen eller den nordiske miljøvernkonvensjonen.

Vi finner grunn til å påpeke at etablering av større militære skyte- og øvingsfelt ikke omfattes av de tiltak som er omhandlet i Espoo-konvensjonens vedlegg I, og har således ikke forholdt oss til konvensjonens formelle varslingsrutiner. Men i og med den informasjon som er gitt svenske myndigheter via Utenriksdepartementet, anses de materielle krav til informasjon å være oppfylt, jfr St prp nr 113 (1991-92). Dette også gjennom tiltakshavers orienteringer direkte overfor nærmeste lokale myndighet i Sverige, Torsby kommune og Länstyrelsen i Värmland. Vernehensynene nedfelt i Bonnkonvensjonen og Bernkonvensjonen vil være fanget opp i den norske «rødlisten» og således vurdert i konsekvensutredningen. FD anser dermed at forholdet til internasjonale konvensjoner er tilfredstillende ivaretatt i konsekvensutredningen.

1.4 Oppfølgende undersøkelser, avbøtende tiltak og program for overvåkning

Fra flere av høringsinstansene, herunder også statlige sektormyndigheter og myndigheter med samordnende ansvar, påpekes forutsetningen om iverksetting av avbøtende tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltakene vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse med utbyggingen av feltet, og administrative tiltak knyttet til driften (retningslinjer for egen virksomhet, avtaler om tilrettelegging for flerbruk etc).

Avbøtende tiltak som anbefales i de forskjellige delutredningene forstås å være lagt til grunn for konsekvensvurderingene. Det forutsettes derfor at disse tiltak gjennomføres såvidt mulig gjennom iverksettingen av tiltaket og gjennom planleggingen av de administrative rutiner for feltets drift.

I vedlegg A oppsummeres konsekvensene tematisk for alternativene, med tilhørende forslag til avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene, som er beskrevet i vedleggets andre kolonne, skal være utgangspunkt for nærmere diskusjon i en eventuell videre planlegging og iverksetting av tiltaket.

Som ramme for oppfølgende undersøkelser og overvåkning forutsettes forøvrig utarbeidet et program for miljøoppfølging i nødvendig samarbeid med plan- og miljømyndigheter lokalt og regionalt. Programmet bør beskrive undersøkelsene som skal gjennomføres i detaljplanfasen, program for videre overvåkning og etterprøving bl a av tungmetallforurensing og støy, og beredskapsplan for drift av øvingsfeltet i forhold til miljø. De videre undersøkelser skal innbefatte miljørisikovurdering. Miljøoppfølgingsprogrammet bør sendes på høring i forbindelse med oppstart av planprosessen.

1.5 Konklusjon

Det faglige kravet til konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven anses oppfylt for alternativene Gråfjellet, Gravberget og Holmsjøen.

Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak vil bli gjennomført ved en eventuell videreføring av tiltaket i henhold til forutsetningene gitt i ovenstående avsnitt.

FD er forøvrig kjent med at videre undersøkelser av kulturminner og kulturmiljø i henhold til kulturminneloven vil måtte gjennomføres for det aktuelle utbyggingsområdet. En utbygging vil videre medføre utarbeidelse av søknad for nødvendige konsesjoner og tillatelser etter forurensningsloven.

I h t dette godkjennes konsekvensutredning for etablering av regionfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet som det faglige grunnlaget for å fatte vedtak om etablering av et regionfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet.

Med hilsen

D1.1 Oversikt over konsekvenser og avbøtende tiltak

D1.2 0-alternativet - konsekvensoversikt

O-alternativet

Viktigste konsekvenser

Mulige utviklingstrekk i utredningsområdene uten Regionfelt Østlandet:

Utslipp til luft, vann, grunn

Det foreligger ikke faglig grunnlag for å estimere endringer i langtransportert luftforurensning i de alternative lokaliseringsområdene. Det er imidlertid antatt at forsuringen i områdene vil avta, etterhvert som internasjonale avtaler blir fulgt opp. Konsekvensutredningen har ikke forutsatt endringer i lokale forurensende utslipp, fordi det hverken foreligger planer om tiltak for å redusere utslipp fra eksisterende kilder eller planer om nye utslippkilder.

Støy, vibrasjoner

I en O-situasjon er det ikke grunnlag for å forutsette økt støy-eller vibrasjonsbelastning fra eksisterende kilder. Eksisterende kilder er i det alt vesentlige vegtrafikk. Støy fra Rødsmoen er den eneste kjente og sannsynlige nye støykilden.

Landskap

Det foreligger ingen planer om utbyggingstiltak som vil påvirke landskapet i vesentlig grad, utover Regionfeltet. Dagens visuelt skjemmende skogbruksinngrep vil bli dempet over tid. Økt forståelse for flerbrukshensyn i skogbruket gjør det realistisk å forvente at slike hogstinngrep i mindre grad vil prege fremtidens skogbrukslandskap.

Plante-og dyreliv

For en situasjon uten etablering av Regionfelt Østlandet, foreligger det ingen planer om spesielle tiltak som kan tenkes å endre betingelsene for plante-og dyreliv i de alternative lokaliseringsområdene. Konsekvensutredningen belyser potensiale for nyetablering og vekst i rovdyrstammene. Det konkluderes med at Regionfeltet ikke eller i beskjeden grad vil påvirke utviklingen. Effekten på faunasammensetningen som følge av mulige fremtidige forvaltningstiltak, samt endringer og svingninger som følge av naturlige suksesjoner, er ikke utdypet.

Fisk

Det antas at bruksverdien av fiske i området kan øke dersom vannkvaliteten bedres (jfr omtalen om forurensning).

Kulturminner og kulturmiljø

Heller ikke for kulturminner og kulturmiljø foreligger det planer om tiltak som forventes å påvirke status i de alternative lokaliseringsområdene uten Regionfelt Østlandet.

Landbruk

Det ventes ikke spesielle tiltak eller endrede rammebetingelser som vil kunne påvirke landbruket i de alternative lokaliseringsområdene i vesentlig grad. Natur-og skogkulturbetingede forutsetninger er lagt til grunn for konsekvensutredningens beskrivelse av den langsiktige utviklingen innenfor skogbruket.

Georessurser

Det kan ikke forutsettes noen fremtidig endring i forhold til dagens status i området.

Friluftsliv

Det foreligger ingen planer om tiltak som kan påvirke forhold vedrørende friluftsliv i de alternative lokaliseringsområdene, hverken som følge av arealbeslag eller som følge av tilrettelegging. Alle alternativene har potensiale for økt friluftsliv. Konsekvensutredningen vurderer dette potensiale som størst i Gråfjellet.

Samfunn og næringsliv

Konsekvensutredningen har ikke foretatt fremskrivinger av befolkningsutviklingen eller kommunal økonomi ved en O-situasjon i kommunene berørt av lokaliseringsalternativene. Utviklingstendensen forventes ikke å endre seg vesentlig. Utviklingsmulighetene for utmarksbaserte næringer er belyst, og disse anses å begunstiges i en situasjon uten Regionfelt Østlandet. Andre nye næringsetableringer er ikke kjent eller sannsynliggjort fra kommunens eller andres side.

Sivil luftfart og luftsport

Fremtidig situasjon for sivil luftfart («Luftrom 98») er lagt til grunn for konsekvensutredningen. Den forventede fremtidige situasjonen uten Regionfelt Østlandet fremgår derved direkte.

Det foreligger ikke konkrete planer om utbygging av eksisterende luftsportsanlegg, eller planer om tiltak som vil kunne påvirke bruken av dem.

I store trekk konkluderes det med at fremtidig utvikling i de alternative lokaliseringsområdene, uten Regionfelt Østlandet, ikke vil avvike avgjørende fra den nåværende utviklingstendensen.