2 Bakgrunn og saksoversikt 1991-1997

Bakgrunn

Offisielle dokumenter har omhandlet regionale skyte- og øvingsfelt siden 1979.

Behovet for regionfelt ble etter forslag fra Forsvarets overkommando, først utredet av «Utvalget til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter» oppnevnt ved kongelig resolusjon av 1. august 1969. Forutsetningen var at feltet skulle kunne benyttes til skyting med alle Hærens våpen, til taktikk- og skarpvåpenfelt for Luftforsvaret og dessuten gi plass til brigademanøver med deltagelse av tunge kjøretøyer. Utvalget anbefalte i sin utredning 2F av 10. desember 1979 opprettelse av tre regionfelt, henholdsvis i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet. I en oppdatert hovedrapport av 15. desember 1987 opprettholder utvalget denne anbefalingen.

Stortinget ga ved behandling av St prp nr 86 (1979-80) sin prinsipielle tilslutning til Utvalget anbefaling. St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 presiserer behovet for å realisere et Regionfelt Østlandet.

Saksoversikt

Melding og program, i tiden 1991-1994

På bakgrunn av forutsetninger gitt ovenfor, ble det høsten 1991 nedsatt en militær arbeidsgruppe som startet arbeidet med Regionfelt Østlandet. Det ble samtidig utarbeidet melding i henhold til plan- og bygningslovens kapittel VII-a. Meldingen ble fremlagt i januar 1992. Det var her forutsatt et område på ca 500 km² for øvelse med brigade, samt bruk av fly med skarpe våpen innenfor feltet. Meldingen beskrev muligheter og konfliktpotensiale innenfor ca 1500 km² og omfattet tre alternativer for Regionfelt Østlandet:

• Holmsjøen

• Gråfjellet

• Osdalen

Meldingen ble fordelt til 290 offentlige etater, organisasjoner og privatpersoner. Åpne møter ble avholdt i samtlige berørte kommuner. Etter åtte ukers høring forelå 112 høringsuttalelser. I all hovedsak var disse negative til et regionalt skyte- og øvingsfelt.

Meldingen forutsatte konsekvensutredning, ettersom tiltaket ville medføre vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Forsvarsdepartementet opprettet en rådgivende arbeidsgruppe som bisto med utarbeidelse av et program for hva som skulle utredes, og i hvilket omfang. Den rådgivende arbeidsgruppen besto av representanter for berørte kommuner (Elverum, Åmot, Trysil og Rendalen), Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark, Direktoratet for naturforvaltning, landbruksmyndighetene, grunneierne, militære brukere og Forsvarets bygningstjeneste som tiltakshaver. Arbeidet resulterte i et utredningsprogram som ble godkjent av Forsvarsdepartementet 4. mars 1994. Dette var forutsetninger som ble lagt til grunn for oppstarten av konsekvensutredningen høsten 1994.

Reviderte forutsetninger

St meld nr 16 (1992-93) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, stadfestet betydelige reduksjoner og omlegginger i Forsvarets virksomhet i den gjeldende perioden. I 1994 tok derfor Forsvaret, med en militær arbeidsgruppe i spissen, opp igjen arbeidet med en fornyet og fordypet analyse av tidligere gitte forutsetninger og behov.

Arbeidet resulterte blant annet i at alternative områder for etablering av Regionfelt Østlandet ble sterkt redusert i areal. Den opprinnelige målsettingen om å gjennomføre brigademanøver innenfor feltet (ca 5000 mann), ble i den nye målsettingen redusert til øvelse med bataljoner (ca 500 - 1000 mann pr bataljon).

• Fra de opprinnelige ca 500 km² ble feltet redusert til omlag 250 km², og utstrekningen av alle alternativene ble redusert tilsvarende.

• Et fjerde alternativ benevnt Gravberget ble lansert og tatt inn i arbeidet. Alternativ Gravberget ligger innenfor de tre kommunene Elverum, Våler og Åsnes.

• Videre ble det besluttet at Regionfelt Østlandet ikke skulle nyttes av jagerfly med skarpe våpen.

Forandringene ble godkjent av Forsvarsdepartementet og offentliggjort gjennom en informasjonsbrosjyre av desember 1994, som blant annet ble distribuert til 14 500 husstander i området. Et eget utredningsprogram for Gravberget ble godkjent av Forsvarsdepartementet etter høring ved de berørte kommuner.

Parallelt med pågående utredninger, arbeidet den militære arbeidsgruppen videre gjennom året 1995 med en inngående vurdering av alternativene. En rapport - Forsvarets utredning del 1, Behov og bruk, ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 1995. Rapporten anbefalte blant annet at Osdalen burde kanselleres som alternativ, da dette ved nærmere undersøkelser hadde vist seg mindre egnet for Forsvarets bruk. Dette ble godkjent av Forsvarsdepartementet i februar 1996.

Behov og bruk gir de forutsetninger som er lagt til grunn for konsekvensutredningsrapporten samt konsekvensutredernes arbeider og delrapporter.

Konsekvensutredning og høring 1994-1997

Milepeler