4 Forsvarets behov og bruk

4.1 Definisjon, rammer og mål

For å dekke Hærens behov for et nytt sammenhengende øvingsområde på Østlandet har Forsvarets overkommando utarbeidet et konkret prosjekt, med betegnelsen «Regionfelt Østlandet». Prosjektet er som nevnt varslet i St meld nr 16 (1992-93) og tatt opp igjen i St meld nr 22 (1997-98) Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, hvor det fremgår at Forsvarsdepartementet, etter gjennomførte utredninger, vil ta det nødvendige initiativ for eventuell videre behandling og realisering.

Stortinget sluttet seg ved behandlingen av St meld nr 16 (1992-93) til det prinsipp at hver av Forsvarets avdelinger skal ha tilgang til et fast skyte- og øvingsfelt, knyttet til de faste etablissementer for stående styrker og skoleavdelinger, og repetisjonssentrene for mobiliseringsavdelingene. I disse feltene skal det være muligheter for gjennomføring av de programmer avdelingene skal øve. Ikke alle avdelinger kan forvente å disponere et skyte- og øvingsfelt i umiddelbar nærhet av leir eller oppsettingssted, men problemene med anskaffelse av nye øvingsområder vil bli nøye vurdert mot tap av øvingstid og omkostninger ved lange transporter.

Betegnelsen «regionfelt» er tidligere knyttet til en modell med kombinerte skyte- og manøverfelt av slik størrelse at en hel brigade kunne manøvrere innenfor feltets grenser, samtidig som det måtte tillate skyting med de våpen som inngår i brigaden. I utgangspunktet skulle slike felt også kunne brukes til avlevering av skarpe våpen fra fly. Arealbehovet har vært angitt til omkring 500 km². Det foreliggende prosjekt er av mindre omfang. Vår nye hærstruktur tilsier at samvirkeøvelser i egne felt mest hensiktsmessig gjennomføres av styrker opp til tre - fire bataljoner. Brigadeøvelser vil man som hovedregel søke å legge til brigadenes sannsynlige innsatsområder under krig.

Regionfelt Østlandet skal gi rom for følgende hovedaktiviteter:

• Taktiske samvirkeøvelser med skarpskyting, med styrker fra infanteri, kavaleri og artilleri, totalt inntil fire bataljoner, under realistiske ytre forhold.

• Andre felttjenesteøvelser med tilsvarende og lavere styrkenivå uten skarpskyting.

• Rene skarpskytingsøvelser med styrker opp til bataljonsnivå, med alle Hærens våpensystemer unntatt luftvernrakettsystem ROBOT 70.

• Skarpskyting med artilleri på lange avstander inn i feltet fra utenforliggende standplasser.

• Rakettartilleri (MLRS = Multiple Launch Rocket System) vil bli benyttet med øvingsraketter uten skarpe ladninger. - Prøve- og forsøksvirksomhet med Hærens våpen- og ammunisjonstyper.

• Flystøtte til bakkestyrker ved taktiske øvelser, uten avlevering av skarpe våpen.

• Skarpskyting, taktiske forflytninger samt rednings- og sikringstjeneste med helikopter.

Regionfeltet skal ikke brukes som skyte- og bombefelt for jagerfly.

Det utelukkes ikke at brigadeøvelser kan bli lagt til rekvirert grunn i distriktene omkring og/eller i tilslutning til feltet. Dersom ønsket om å øve brigadene i deres innsatsområder blir imøtekommet, vil slike øvelser i feltet sjelden bli aktuelt.

Etablering av Regionfelt Østlandet vil gi Forsvaret bedre mulighet til å oppnå de målsettinger som er fastlagt i gjeldende øvingsprogrammer, ikke minst gjennom mulighetene til vesentlig bedre utnyttelse av tildelte ressurser. Av viktige faktorer for å nå målsettingen om bedre stridsevne fremheves følgende:

• Gjennomføring av koordinerte angrepsoperasjoner i tilstrekkelig store forband, med hurtige forflytninger og bruk av skarpe våpen, vil øke Hærens slagkraft betydelig. De vil også gi avdelingene økt evne til egenbeskyttelse, noe som er avgjørende for en liten, motorisert hær.

• Øving og tilvenning i bruk av alle skarpe våpen under feltmessige forhold vil høyne avdelingenes generelle beredskapsevne og potensiale som er viktige elementer under håndtering av krisesituasjoner. Soldatenes kampmoral vil bli styrket, fordi de vil ha økt tro på sin egen dyktighet og avdelingens stridsevne.

• Realistiske øvelser med skarp ammunisjon er en forutsetning for å kunne opptre med trygghet og fasthet under internasjonale militære operasjoner.

• Som følge av kortere transporter og samlokalisering av øvingsfasiliteter oppnås store tids- og ressursbesparelser som igjen kan utnyttes til å gi lengre øvingstid og bedre øvingsopplegg. Dette vil direkte forbedre utdanningsnivået for den enkelte og avdelingen.

4.2 Arealer og soneinndeling

Regionfelt Østlandet må by på realistisk øvingsterreng innenfor en arealramme på ca 240 km², med utstrekning omkring 12 x 20 km. Dimensjonene vil kunne variere noe ut fra naturforholdene i vedkommende område. Feltets arealer vil bli inndelt i tre soner, betegnet «rød», «gul» og «grønn». Størrelsen av de enkelte soner vil avhenge av terrengforholdene.

Våpensystemer som skal nyttes og tilhørende sikkerhetskrav, sammen med samordnet behov for øvelse med ild og manøver, er gjennom de utlagte alternativene og soneinndeling fremstilt som minimumskrav. Innskrenkninger i ett område vil derfor i prinsippet kreve minst tilsvarende utvidelse i andre områder.

Rød sone vil være risikoområde og målområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere. Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Sonen vil inneholde faste skyteanlegg, målarrangementer, skytelederhus mv.

Innenfor rød sone vil det bli avgrenset et mindre område, betegnet «konsentrert målområde», hvor alle mål for skarpskyting normalt skal være plassert og hvor skarpe granater skal lande. Hensikten er å begrense spredning av blindgjengere, og dermed også lette ryddingen, slik at området blir mer tilgjengelig. Mål for ammunisjon som kan gi blindgjengere kan bare velges i rød sone.

Gul sone vil være målområde og risikoområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere. Sonen vil også bli nyttet til gruppering, manøvrering og standplasser for skyting. Sonen vil kunne nyttes til standplasser for alle våpen.

Utenfor Regionfeltet etableres tre til fire små gule soner på ca 600 x 600 m, som standplasser for artilleriets langdistanseskyting. Disse skal i første omgang dekke behovet for skyting på avstander inntil 35 km. Senere kan det bli aktuelt å etablere standplasser for skyting på avstander inntil 50 km.

Grønn sone skal nyttes til gruppering og manøvrering. Skyting med skarp ammunisjon vil ikke finne sted i denne sonen.

4.3 Større faste anlegg

De større faste skyteanlegg vil komme i rød sone. Her vil det bli anlagt faste baner for skarpskyting under fremrykning med henholdsvis stormpanservogner, stridsvogner og rakettpanserjagere. Faste anlegg vil i hovedsak bestå av parallelle veitraséer som går i skyteretningen og for øvrig følger terrenget. For å bevare skjul og dekning vil det bli minst mulig av terrengbehandling og hugst. Av sikkerhetsgrunner må det likevel være god klaring til skog under ildgivning. Antall veitraséer vil være inntil åtte på hver av stormpanservern- og stridsvogn-banene, inntil fire på panservern-banen. Samlet vil banene få ca 30 km vei.

For disse skyteanleggene vil det bli utbygd faste målområder, som vil inneholde blant annet bevegelige målbaner, voller og blenderinger av betydelig omfang. Det er likevel ikke meningen å avskoge disse områdene fullstendig, og mindre deler av dem kan forbli tilnærmet urørt.

Innenfor det konsentrerte målområdet anlegges også et målfelt på ca 800 x 1000 m for Hærens forsyningskommandos prøver med spesialammunisjon. Dette feltet vil bli avskoget, planert og inngjerdet.

I tilknytning til de faste større baner vil det bli bygd skytelederhus, ammunisjonshus og servicebygninger for blant annet sanitets-, undervisnings- og sanitærformål. For Hærens forsyningskommandos virksomhet vil det bli bygd skytelederhus som tillater observasjon av det spesielle målfeltet. For feltartilleriets skyteledelse vil det bli bygd to - tre fulltreffsikre bunkere spredt innenfor rød sone.

Vegnett vil bli anlagt etter behov, sett i forhold til eksisterende veger ved de enkelte alternative lokaliseringer. Anslagsvis påregnes anlegg av 30 - 50 km vei utenom skytebanene i utbyggingsfasen, og ytterligere opptil 50 km i driftsfasen. I tillegg kommer opprusting av eksisterende 30-50 km vei.

Anlegg for feltforvaltningen vil bli plassert ved hovedadkomst, og vil i store trekk omfatte administrasjonsbygning, forlegning, vedlikeholdshall og garasjer, totalt i størrelsesorden 5000 - 6000 m 2 gulvflate.

4.4 Hovedtrekk i bruksmønster

Regionfeltet forutsettes å være tilgjengelig for Forsvaret gjennom hele året, men det vil ikke foregå øvingsvirksomhet i de store høytidene eller i fellesferietiden. Det antas videre å bli liten eller ingen virksomhet tidlig på høsten og under elgjakten. Det betyr at effektiv brukstid ikke vil være over 45 uker i året.

De fleste bruksuker vil øvelsene ha lite omfang, med styrker på nivå kompani eller tilsvarende (ca 150 soldater). Øvelser med styrker på bataljon (inntil 1000 soldater) eller flere bataljoner vil normalt foregå mindre enn ti uker i året og med tyngden på vinterstrid, eventuelt også juni og oktober - november. Det maksimale antall soldater på samtidig øvelse i feltet kan være inntil fire bataljoner (inntil 4 000 soldater). Slik øvelse gjennomføres normalt inntil én gang pr år, og med mindre enn én ukes varighet. Fig 4.2 gir en illustrasjon av virksomheter over et år med skarpskyting som minst er på kompaninivå, og antatt toppbelastning gjennom hele året. I et normalår vil den samlede virksomhet være omtrent det halve i forhold til fremstillingen i figuren.

Hovedtyngden av virksomheter med skarpskyting vil foregå vanlige virkedager på dagtid (kl 06.00 - 18.00). Det kan bli noe virksomhet på kveldstid (kl 18.00 - 22.00), men sjelden på nattetid (kl 22.00 - 06.00).

I forenklet oversikt antas ammunisjonsforbruket i et år med toppbelastning å bli:

• stridsvogn-, artilleri- og tyngre infanterivåpen 15 000 - 30 000 granater

• lette automatvåpen 500 000 - 1 mill skudd

• panservern- og luftraketter 400 - 1 000 raketter

I helgene vil det normalt ikke være øvingsvirksomhet. Det anslås at opptil åtte helger i året kan bli belagt med øvelser. Dette vil særlig være aktuelt under repetisjonsøvelser. Virksomhet med rydding, vedlikehold, reparasjoner og lignende vil kunne foregå utenom den regulære øvingstid.

4.5 Rekvirert grunn

Det er antatt at brigadene i Sør-Norge vil øve hvert fjerde år, og da på rekvirert grunn i innsettingsområdene, jfr lov om militære rekvisisjoner av 29 juni 1951 nr 19. Dagens situasjon tilsier ikke at disse øvelser skal skje i eller i tilknytning til et regionfelt. Det utelukkes likevel ikke at fremtidige reguleringer og økonomi kan tvinge Forsvaret til å konsentrere øvelser i tid og rom, for eksempel slik at brigadeøvelser blir gjennomført i tilknytning til Regionfeltet. I så fall må grunn i distriktet, utover Regionfeltet, påregnes å bli rekvirert.

4.6 Rettighetsforhold og sivil bruk

Rød sone vil bli sterkest belastet av Forsvarets virksomhet, og det anbefales at hele eller store deler av grunnarealet innenfor denne sonen bør innløses av staten. Dette vil utgjøre fra 100 til 130 kvadratkilometer. Gul sone vil bli betydelig mindre belastet, og det anbefales at bare mindre deler av sonen, anslagsvis 8 til 12 kvadratkilometer, bør erverves. For resten av gul sone er det tilstrekkelig å erverve nærmere fastlagt bruksrett. Grønn sone vil bli mindre belastet, og her er det i all hovedsak tilstrekkelig med erverv av bruksrett.

Skader på skog og mark vil først og fremst være en problemstilling i konsentrert målområde, som vil utgjøre anslagsvis 20 til 30 km² i de sentrale deler av rød sone. Likevel antas det at 30-50% av dette området forblir urørt av skader. I rød sone utenfor konsentrert målområde antas inntil 70 % av arealet å forbli urørt. I gul sone vil permanente inngrep være vesentlig mindre omfattende, og vil i hovedsak komme i form av veger, enkelte bygninger og noe avskoging for skuddsektorer og lignende. Ved standplasser for langdistanseskyting utenfor feltet (gul sone) vil permanente inngrep være små. I grønn sone kan det være et visst behov for anlegg av nye veger og kjøreløyper, men generelt vil inngrepene være lite omfattende.

Under skarpskyting mot mål i rød sone vil hele eller deler av den være sperret for sivil ferdsel. Når det ikke foregår skarpskyting, kan ferdsel i rød sone tillates med visse begrensninger. Skogsdrift og jakt vil, med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i størstedelen av sonen. Innenfor det konsentrerte målområdet vil sivil ferdsel bli sterkt regulert og deler av det permanent avsperret.

De fleste skarpskytinger i gul sone vil bare beslaglegge en mindre del av sonen. I de deler hvor det ikke pågår skarpskyting, kan sivil ferdsel tillates. Skogsdrift og jakt vil, med visse tilpasninger og reguleringer, kunne foregå i nesten hele den gule sonen. Standplassene for langdistanseskyting utenfor feltet vil normalt bare være belagt med restriksjoner 3 - 4 uker pr år. Overskyting med artilleri vil normalt ikke medføre ferdselsrestriksjoner.

I grønn sone vil ferdsel og sivil virksomhet til enkelte tider bli berørt av militær øving og trafikk, men sonen vil aldri være sperret. Skogsdrift, jakt og generell ferdsel vil få visse begrensninger under øvelser, men ellers kunne foregå uhindret.

Det vil bli lagt opp til faste informasjonsordninger gjennom media, oppslagstavler og skilting.