9 Administrative og økonomiske konsekvenser

De administrative og økonomiske konsekvensene presenteres her under kostnader for selve iverksettingen av tiltaket og kostnader knyttet til forvaltning og drift.

Under kostnader for iverksetting defineres de rene utbyggingskostnader inklusive kostnader til detaljplanlegging, kostnader til erverv av grunn og rettigheter og kostnader til gjennomføring av oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak. I tillegg er medtatt kostnadene som anslås forbundet med avvikling og tilbakeføring av Hjerkinnområdet.

Under kostnader ved drift medtas i tillegg til drift og forvaltning, en oppstilling av beregnede transport- og tidskostnader for de ulike fremlagte alternativer sammenlignet med tilsvarende beregning for Hjerkinn-feltet.

9.1 Kostnader ved iverksetting

9.1.1 Detaljplanlegging, anlegg og utbygging

Ut fra beskrivelser av nødvendige anlegg er det utført foreløpige beregninger av de vesentligste utbyggingskostnader for de tre alternativene. Beregningene omfatter i store trekk de anleggene som er listet i etterfølgende tabell.

Totale utbyggingskostnader er beregnet å ligge mellom 625 og 705 mill kr i 1997-verdi. Holmsjøen kommer ut med lavest kostnad og Gravberget med høyest, mens Gråfjellet ligger i et mellomsjikt. Hovedårsaken til at Gravberget kommer høyest ligger i eksterne anlegg, det vil si fremføring med nødvendige nyanlegg og/eller opprusting av veger, strøm og telekommunikasjon frem til forvaltningsområdet i feltet. Alle interne felleskostnader, punktene 2 - 5, vil være like. Det vil imidlertid være forskjeller mellom de enkelte våpenartenes spesielle anlegg, punktene 6 - 9. Hovedtrekket er her at Gråfjellet faller noe dyrere enn de andre ved anlegg for kavaleriet og Hærens forsyningskommando, vesentlig som følge av antatte grunnforhold.

Kostnadsforskjellene er likevel begrenset og ikke avgjørende for prioriteringen mellom alternativene.

Beregningene omfatter de nødvendige anlegg for etablering av feltet. Utover disse er det beregnet kostnader til en del «ønskelige anlegg» særlig knyttet til kvarter og forpleining, totalt 20 - 25 mill kr. Disse kostnadene vil være de samme ved alle alternativer og inngår ikke i nedenstående tabell.

9.1.2 Erverv av grunn og rettigheter

Forsvaret må sikres muligheten til å gjennomføre realistiske øvelser med skarp ammunisjon for en til to manøverbataljoner, samt ildstøtte fra en til to artilleribataljoner. Videre må det kunne gjennomføres artilleriskyting på maksimal rekkevidde, i dag 35 km. På sikt ventes det at denne avstand vil kunne øke til 50 km. Standplasser for langdistanseskyting vil bli liggende utenfor feltet.

Alle grunneiere som berøres skal få sine tap dekket. Dette vil skje ved at de områder erverves hvor Forsvarets behov er så omfattende at grunneiers rett fullstendig, eller tilnærmet fullstendig, må falle bort. Der fortsatt drift er hensiktsmessig, men med pålagte restriksjoner, vil Forsvaret erverve nødvendige rettigheter og la grunneier fortsette å drifte eiendommen for øvrig.

Alle de tre fremlagte lokaliseringsalternativer er delt inn som tidligere beskrevet i en rød, gul og grønn sone.

Rød sone er risikoområde for all ammunisjon som kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering, manøvrering og skyting. Ferdsel vil bli hindret under pågående skyting. Når skyting eller øvelse ikke pågår, kan ferdsel tillates, men vil da måtte bli underlagt begrensninger. Skogsdrift og jakt vil, med tilpasninger og reguleringer, kunne gjennomføres innen størstedelen av sonen. Hele eller store deler av rød sone vil måtte erverves til eie.

Gul sone er risikoområde og målområde for ammunisjon som ikke kan gi blindgjengere og nyttes til gruppering, manøvrering og skyting. Ved de fleste typer skarpskytingsøvelser vil kun en mindre del av gul sone bli benyttet. I områder hvor øvelse eller skarpskyting ikke pågår, kan ferdsel og sivil virksomhet tillates. Skogsdrift og jakt vil, med tilpasninger og reguleringer, kunne gjennomføres innen nesten hele gul sone. Regulering og utbygging vil bli vesentlig mindre i gul enn i rød sone. Permanente inngrep vil i hovedsak være veier, enkelte bygninger, utbygde stillings-/standplasser samt noe avskoging for å gi innsyn. Det forventes at en mindre del av gul sone må erverves. Resterende deler kan her sikres ved rettighetserverv/klausulering.

Grønn sone nyttes til grupperingsområde og manøvrering ved øvelser. Det vil ikke bli foretatt skyting med skarp ammunisjon. Ferdsel og annen sivil virksomhet vil til enkelte tider kunne bli noe berørt av militær øvingsvirksomhet og økt trafikk. Jakt kan gjennomføres med mindre reguleringer. Behov for nye veier eller bygg og anlegg samt avskoging innenfor grønn sone vil generelt bli lite og mindre enn i gul sone. Videre vil grønn sone bli nyttet mer sjeldent og i mindre grad enn gul sone.

Forsvaret vil ikke erverve større deler av feltet enn det som er nødvendig for å sikre forsvarlig gjennomføring av øvelser med skarp ammunisjon for inntil fire bataljoner (4000 mann). Der det vil være tilstrekkelig å erverve rettigheter vil dette bli foretrukket.

Den som må avstå grunn eller rettigheter til et regionfelt, skal ha sitt tap dekket, i henhold til prinsippet i Grunnlovens § 105. Dette skjer i all vesentlighet ved at eiendommen eller rettigheten verdsettes og erstatningen gis som økonomisk engangsvederlag.

I visshet om at mye av makeskiftepotensialet er brukt opp gjennom prosessen ved etableringen av Rena leir og Rødsmoen øvingsområde, vil et makeskifte i Åmot kommune (alternativ Gråfjellet og delvis alternativ Holmsjøen) være meget vanskelig å gjennomføre i sin fulle bredde (inntil 140 km²). For alternativ Gravberget vil mulighetene for et makeskifte være betydelig bedre enn for alternativ Gråfjellet og bedre enn for alternativ Holmsjøen.

Imidlertid ser tiltakshaver makeskifte som et klart konfliktdempende tiltak med betydelig avbøtende effekt. Forsvaret har således stor forståelse for de mange ønsker og krav om makeskifte fra grunneiersiden.

Med bakgrunn i erfaringen fra makeskifteprosessen fra Rødsmoen, er Forsvaret klar over den økonomiske risiko og usikkerhet en slik prosess er forbundet med. Dette gjelder både muligheter til å kunne erverve makeskiftearealer i nærmiljøet i tilstrekkelig omfang, pris på arealer og selve prosessen, som i seg selv er komplisert og usikker. I prosessen med makeskifte på Rødsmoen har partene fått uvurderlig hjelp av jordskifteverket.

Målsettingen er å gjennomføre grunn og rettighetserverv ved frivillig avtale, men i saker av denne størrelse må vi forvente at skjønn - avtale eller ekspropriasjon - vil kunne bli benyttet. Skal frivillig avtale la seg gjennomføre er det påkrevet at berørte grunneiere gis en god orientering med hensyn til hvorledes Forsvaret ser for seg behov, restriksjoner og gjennomføringen av tiltaket. Videre vil grunneierne få dekket nødvendig bistand til advokat i henhold til gjeldende bestemmelse, samt eventuelt annen fagkyndig bistand etter nærmere vurdering. Det vil på det nåværende tidspunkt ikke være mulig å foreta en klar tallfesting av erstatninger til grunneiere og rettighetshavere.

9.1.3 Oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak

Kostnader ved oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak er anslått til ca 200 mill kr. Oppfølgende undersøkelser gjennomføres i valgt alternativ parallelt med en planprosess. De viktigste saksområdene er:

• Støy

• Vegetasjon og planteliv

• Viltundersøkelser

• Kulturminner

• Geotekniske undersøkelser

Etterprøving vil bli gjennomføret i et antall år etter at feltet er tatt i bruk.

Avbøtende tiltak utformes blant annet gjennom planprosessen og utføres i hovedsak gjennom byggeprosessen. Deler av avbøtende tiltak gjennomføres på grunnlag av resultater fra etterprøving.

Program for oppfølgende undersøkelser vil foreligge før planprosessen starter opp. Forsvaret må forutsette et visst økonomisk bidrag for å øke de respektive kommuners plankapasitet.

9.1.4 Avvikling og tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt

Hærens virksomhet på Hjerkinn opphører fra samme tid som Regionfelt Østlandet settes operativt i bruk. Samtidig vil også Luftforsvarets virksomhet bli avviklet.

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt tar til snarest etter Hærens opphør av virksomheten og forutsettes fullført i løpet av den etterfølgende 30-årsperiode. Totale kostnader ved avvikling og istandsetting av Hjerkinn skytefelt er anslått til ca 200 mill kr. Beløpet er anslåtte kostnader til rydding av blindgjengere og skrot, fjerning av bygg og anlegg, revegetering og rydding, samt administrasjonskostnader.

Årsaken til den forholdsvis lange tilbakeføringstiden (30 år) er risiko knyttet til blindgjengere. Hjerkinn har fungert som militært skytefelt siden 1923, og blindgjengere (udetonerte granater) kan forekomme i hele feltet. Ikke registrerte blindgjengere finnes også under bakkenivå og trykkes til overflaten gjennom den årlige teleløsning.

Store deler av Hjerkinn skytefelt som i de senere år ikke er nyttet til målområde (ca 30 %) kan tilbakeføres i løpet av få år. Ca 30 % av det totale området har også de senere år vært nyttet intensivt som målområde, og tilbakeføringen vil ta lang tid (inntil 30 år). Tilbakeføringen vil således måtte gjennomføres etappevis.

Gjennom den 30-årsperioden som forutsettes brukt på tilbakeføring av Hjerkinn planlegges med 2 til 3 årsverk årlig for oppsyn og regulering i den samme perioden. Årlig vil det bli organisert og gjennomført større ryddeaksjoner. Øvrige arbeidsplasser ved Skytefeltadministrasjonen Hjerkinn samt ved ammunisjonslageret på Dombås som tilsammen omfatter i underkant av 30 årsverk, forutsettes avviklet fra den dag et Regionfelt Østlandet tas i bruk.

9.1.5 Risikovurdering knyttet til kostnader ved etablering av et Regionfelt

For å sikre seg mot senere avvik i de økonomiske forutsetninger for etablering av et Regionfelt, har tiltakshaveren latt gjennomføre en usikkerhetsanalyse ved et anerkjent konsulentfirma. Resultatet av analysen konkluderer med at alle tre alternativer har omtrent like stor usikkerhet. Det er derfor ikke mulig å skille mellom alternativene på bakgrunn av risiko. Analysen viser at det er ca 50% sikkerhet for at de ulike alternativene kan etableres innenfor fremlagte kostnadsestimat. Det vil si at det er 50% mulighet for at det kan bli noe billigere og tilsvarende mulighet for at det kan bli noe dyrere.

Som nevnt over, er de fremlagte kostnadsoverslag foreløpige beregninger. Det valgte alternativ er planlagt utviklet i form av forprosjekt som vil danne grunnlag for de totale kostnader som vil bli forelagt Stortinget i en av de faste budsjett- og investeringsproposisjoner.

9.2 Kostnader ved drift

9.2.1 Forvaltning og drift

De tre alternative områdene skiller seg lite fra hverandre hva angår organisasjon og forvaltning. Bemanningen ved hvert enkelt alternativ er beregnet til 20-25 befal og sivile samt et tilsvarende antall soldater. (Hjerkinn skytefelt har tilsvarende bemanning.)

Årlige driftskostnader ved Regionfelt Østlandet anslås til ca 30 mill kr, avhengig av alternativ som velges. (Hjerkinn skytefelt hadde i 1997 et årlig driftsbudsjett på ca 11,5 mill kr.) Økning i forhold til Hjerkinn skyldes betydelig større bruksomfang med omlag det doble antall soldatdøgn. Det samme gjelder antall km vei som må vedlikeholdes og brøytes. Grunnet mer vegetasjon og skog vil all rydding bli langt mer omfattende enn på Hjerkinn.

Videre vil bygningsmasse til vedlikehold og drift i Regionfeltet være større enn ved Hjerkinn skytefelt.

9.2.2 Transport- og tidskostnader

Alle tre alternativer vil medføre et transportbehov fra brukernes garnisoner til forlegnings- og øvingsområder i Regionfeltet. Til transportene vil det være knyttet direkte kostnader, som kan beregnes gjennom erfaringstall. Transportene vil i tillegg representere et tap av øvingstid. Dette tidsforbruket kan uttrykkes i antall tjenestegjørende dager og omsettes til kostnad.

Det er utarbeidet et overslag over årlige transport- og tidskostnader, basert på en gjennomsnittlig kostnad pr tjenestedag på 1 000 kr, og et beregnet tidsforbruk på 9 870 tjenestedager for transport til Gravberget, 5 530 tjenestedager for transport til Gråfjellet eller Holmsjøen. Resultatet er som angitt i tabell 9.2.

Til sammenligning viser en beregning for tilsvarende bruk av Hjerkinn 9,7 mill kr i rene transportutgifter og 25,7 mill kr i tidskostnader, samlet 35,4 mill kr. Avhengig av alternativ er dette fra nær tre til omkring fem ganger kostnadene ved et regionfelt.