8 Konsekvensutredning

8.1 Konsekvensutredninger og høringer

Konsekvenser av Regionfelt Østlandet er utredet etter godkjent program i henhold til bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningslovens kap VII-a. Utredningene har omfattet i alt 18 temaer, og arbeidet har gått over årene 1994 - 96.

Følgende temaer omfattes av utredningsprogrammet:

• Forurensning:

  • Utslipp til luft

  • Utslipp til vann og grunn

  • Støy

  • Vibrasjoner

• Landskap, naturmiljø og kulturmiljø:

  • Landskap

  • Vegetasjon og planteliv

  • Fugler og mindre pattedyr

  • Rovvilt og hjortevilt

  • Fisk

  • Kulturminner og kulturmiljø

• Naturressurser:

  • Landbruk

  • Georessurser

• Samfunnsmessige forhold:

  • Friluftsliv

  • Samfunn og næringsliv

  • Sivil luftfart

  • Luftsport

• Tilstanden i og ved eksisterende skyte- og øvingsfelt.

I tillegg er det etter kommunehelsetjenesteloven utarbeidet en egen utredning om konsekvenser for helse og trivsel.

Etablering av Regionfelt Østlandet vil i henhold til utførte utredninger medføre ulike konsekvenser, som i stor grad oppfattes som negative. De enkelte fagutredere har også redegjort for mulige avbøtende tiltak, som i stor grad antas å kunne ha god effekt. Konsekvenser av positiv art gjelder i hovedsak etterspørsel etter varer og tjenester og tilhørende utvikling av arbeidsplasser i distriktet.

Ingen av delutredningene har konkludert med negative konsekvenser av slik karakter at Regionfeltet av den grunn frarådes etablert. Det synes heller ikke til noe alternativ å være knyttet noen sum av negative konsekvenser fra flere ulike saksområder, som samlet bør føre til at alternativet frarådes etablert. Dette følger for en stor del av at de forskjellige alternativene viser seg å ha ulike «konsekvensprofiler», med «topper» innenfor hver sine saksområder.

Flertallet av høringsuttalelser fra interesseorganisasjoner og lokalt hold uttrykker motstand mot regionfeltprosjektet. En stor del av uttalelsene kritiserer konsekvensutredningene for å være mangelfulle. Høringsuttalelsene fra myndigheter på regionalt og sentralt nivå er mer nyansert. De statlige fagmyndigheter godkjenner i det alt vesentlige de utførte utredninger om feltalternativene innenfor sine respektive saksområder.

Mange uttalelser uttrykker tvil om Forsvarets behov for Regionfelt Østlandet og/eller krav om fullstendig utredning av det såkalte «0-alternativet», det vil si en situasjon hvor Regionfeltet ikke tillates etablert.

8.2 Nærmere om de enkelte saksområder

I det følgende gis et sammendrag av hovedkonklusjoner i konsekvensutredningene for de enkelte saksområder. Videre gjengis de vesentligste momentene i høringsuttalelsene, med vekt på fagmyndighetene.

8.2.1 0-alternativet

0-alternativet er generelt et uttrykk for den situasjonen en kan tenke seg eller fremskrive dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. Dette innebærer at Forsvarets behov eventuelt må løses innenfor de arealer man har tilgang til i dag. Foreliggende utredning av 0-alternativet omfatter:

• Fremtidig utvikling i distriktet som berøres av regionfeltprosjektet, uten Regionfeltet etablert.

• Fremtidig bruk av de eksisterende skyte- og øvingsfelt på Østlandet, og konsekvenser av dette, dersom det ikke etableres et regionfelt.

Det understrekes at det generelt foreligger lite av holdepunkter for vurdering av sannsynlig fremtidig utvikling i det berørte distrikt dersom Regionfeltet ikke blir etablert. Kommunenes planer etter plan- og bygningsloven inneholder lite konkret om de saksområder som har vært gjenstand for konsekvensutredning. Utviklingen fremover avhenger ellers i stor grad av bedrifters og enkeltpersoners initiativ og prosjekter. Også her foreligger det lite grunnlag for å vurdere hvordan utredede saksområder vil bli påvirket i fremtiden. I store trekk konkluderes det med at fremtidig utvikling i de alternative lokaliseringsområdene, uten Regionfelt Østlandet, ikke vil avvike avgjørende fra den nåværende utviklingstendens.

For nærmere drøfting av behovsdekning ved bruk av eksisterende øvingsområder på Østlandet, vises til meldingens kapittel 5, særlig punkt 5.2. Det fremgår her at ingen av feltene har størrelse eller egenskaper som gjør det mulig å dekke Hærens vesentlige utdanningsbehov i dag eller i fremtiden.

Som det fremgår av kapittel 5, må man forutse økt bruk av de eksisterende feltene både til taktiske øvelser med og uten bruk av skarpe våpen og til ren skarpskyting dersom Regionfelt Østlandet ikke blir etablert. På Hjerkinn må det således komme permanente standplasser for langdistanseskyting utenfor dagens skytefeltgrenser (fem til seks standplasser på ulike avstander). Videre må det etableres et 800 x 1000 m stort opparbeidet og inngjerdet nedslagsfelt i sentrale deler av Hjerkinnfeltet, da det nåværende nedslagsfelt ligger for nær vei og jernbane til å tilfredstille sikkerhetsreglene for skyting på lange avstander. Det forventes dessuten økte skader som følge av større terrengbelastning i Hjerkinns sårbare høyfjellsnatur.

Terningmoen skytefelt i Elverum vil måtte tåle økt virksomhet og mer støy fra tunge våpen. Ved et 0-alternativ vil antall personer sterkt berørt av støy, bare i Elverum by, være ca 3-5 ganger høyere enn tilsvarende ved et regionfelt. Dersom Regionfelt Østlandet etableres, kan bruk av tunge våpen på Terningmoen bli redusert vesentlig i forhold til dagens situasjon. Med tanke på Forsvarets behov for langdistanseskyting i tiden frem mot opprettelse av et regionfelt, har det siden 1989 pågått meldingsarbeid for opprettelse av midlertidige standplasser utenfor Hjerkinn skytefelt. I denne sammenheng har mulige interessekonflikter mellom miljøvern og utvidet bruk av Dovrefjellområdet kommet til syne. I St meld nr 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge, tilrådes det en utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark til en Dovrefjell/Sunndalsfjella nasjonalpark. Forslaget om nye landskapsvernområder, og utvidelser av eksisterende naturreservater tilliggende eksisterende Hjerkinn skytefelt, vil kunne gi nye begrensninger for Hjerkinnfeltets brukbarhet for Forsvaret i fremtiden, spesielt hva gjelder mulighetene for å gjennomføre langdistanseskyting med feltartilleri.

En rekke høringsinstanser uttrykker tvil om Forsvarets behov for Regionfelt Østlandet og hevder at 0-alternativet ikke er tilstrekkelig utredet. De fleste offentlige myndigheter anser at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad synliggjør i hvilken grad Forsvarets behov kan dekkes uten Regionfelt Østlandet.

Gjennomgående utsagn i høringsuttalelsene om behov for ytterlige utredninger som supplement til 0-alternativet er for øvrig:

• Forsvaret burde utredet bruk av Älvdalen i Sverige i stedet for Regionfelt Østlandet.

• Forsvaret burde utredet Hjerkinn skytefelt som Regionfelt Østlandet.

• Forsvaret burde utredet bruk av eksisterende felter i Nord-Norge i stedet for Regionfelt Østlandet.

• Forsvaret burde utredet bruk av simulatorer.

• Forsvaret må greie seg med eksisterende skyte- og øvingsfelt (0-alternativet).

Tiltakshaveren peker på at løsninger innenfor eksisterende felt i andre landsdeler eller i utlandet, eller fundamentalt andre øvingsopplegg, ikke kan sies å være 0-alternativer. Dette følger direkte av vanlig erkjente definisjoner på 0-alternativ i utredningssammenheng.

Selv med økt bruk av de eksisterende feltene, vil det ikke være mulig å dekke øvingsbehovene, særlig ikke for større samvirkeøvelser med bruk av skarp ammunisjon, og heller ikke for tosidige taktiske øvelser uten skarpskyting. For å oppnå rent arealmessig dekning av slike behov, måtte Hjerkinnfeltet utvides betydelig. Dette er imidlertid ikke å betrakte som noe 0-alternativ. Det er uten videre klart at heller ikke en slik «løsning» vil være tilfredsstillende for Forsvaret, ut fra de begrensninger som ligger i terrengforholdene, værforholdene og avstanden til de store brukerne.

8.2.2 Forurensning

Utslipp til luft

Samlet vil etablering av et regionfelt medføre en reduksjon av utslipp til luft, hovedsakelig ved at transporter til og fra Hjerkinn utgår. Utslippsøkning i distriktet vil være marginal, og ingen områder vil bli utsatt for skadelige utslipp. Det er ingen forskjell av betydning mellom alternativene.

Statens Forurensningstilsyn omtaler ikke luftforurensning spesielt, og Fylkesmannen i Hedmark vurderer luftutslipp som uviktig i forhold til prioritering av alternativene.

Utslipp til vann og grunn

Grunnforholdene tilsier at Gravberget er mer utsatt for forurensning ved tungmetallutløsning enn øvrige alternativer. Med nødvendige forholdsregler, blant annet valg av målområder for å unngå sårbare lokaliteter, etablering av «kalksperrer» med videre, vil skadevirkningene være lokale. Omfattende undersøkelser har vist at tungmetallutløsning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i alt vesentlig er begrenset til de nærmeste arealer rundt målområdene.

Statens forurensningstilsyn påpeker at nærmere vurderinger og avklaringer om hvordan de enkelte utslippene kan håndteres, må gjøres i forbindelse med konsesjonssøknad. Det understrekes i denne sammenheng et særlig behov for å avklare virkninger av kobberutslipp.

Norges vassdrags- og energiverk påpeker erosjonsfaren, det vil si mulig avrenning av partikler til vassdrag. De vurderer alternativ Gråfjellet som mest sårbart.

Fylkesmannen i Hedmark trekker frem mulige ulemper ved økt tungmetallforurensning, økte utslipp av næringssalter og oljeutslipp etter uhell, med hovedvekt på førstnevnte.

Støy

Støy er generelt å betrakte som en betydelig ulempe. Støyulemper ved Regionfeltet gjelder primært skyting med tyngre våpen. Skyting med lette våpen, flystøy og trafikkstøy vil være underordnet. Alternativ Holmsjøen fremstår klart som det mest støybelastende når det gjelder antall berørte personer. Avbøtende tiltak vil til en viss grad være mulige gjennom valg av standplasser, skjermingstiltak mv.

Det bemerkes at etablering av Regionfeltet, uansett alternativ, vil medføre en betydelig reduksjon av totalt antall personer «svært forstyrret» av skytestøy. Dette følger primært av redusert skyting nær tettbygd strøk på Terningmoen.

Statens forurensningstilsyn uttaler at de savner en nærmere vurdering av potensialet for fysiske støydempingstiltak og optimal lokalisering av standplasser for å utnytte eksisterende terrengformasjoner i det enkelte alternativ.

De fleste offentlige høringsinstansene, herunder Fylkesmannen og Fylkeslegen i Hedmark, fremholder at utredningsplikten for tema støy ikke anses som oppfylt. Særlig savnes en bedre beskrivelse av de støymessige konsekvensene for friluftslivet og samlet virkning av støy fra Regionfeltet og Rødsmoen.

Tiltakshaveren forutsetter at detaljvurderinger knyttet til avbøtende tiltak, som fysisk støydemping og optimal terrengtilpasning av standplasser, må gjøres etter valg av alternativ. Når feltet kommer i drift, vil det videre være av stor betydning å gjennomføre et etterprøvingsprogram med meteorologiske observasjoner, godt kontrollerte lydutbredelsesmålinger, intervjuundersøkelser mm. Foruten å klarlegge konsekvensene av driften i Regionfeltet nærmere, kan et slikt prosjekt også gi bidrag til å drive feltet med mindre ulemper gjennom at en del av skytingen reguleres etter de meteorologiske forhold.

Det understrekes at konsekvenser for friluftsliv som følge av støy er utredet så langt som mulig med foreliggende erfaringsgrunnlag. Når det gjelder sumvirkninger av støy, er utredningens angivelser av antall personer «svært forstyrret» av støy og antall boliger/fritidsboliger berørt av tung skyting innenfor de ulike støynivåer, inkludert støy fra Rødsmoen. Riktignok gjelder disse tallene antatt støy fra Rødsmoen før siste endring av planlagt bruksomfang (høsten 1996). Det anses imidlertid at endringen vil gi marginalt utslag.

Vibrasjoner

Vibrasjoner i grunn vil i all hovedsak bare være til ulempe for NORSARs²1

målestasjoner, som i første rekke påvirkes av alternativ Holmsjøen. En viss avbøting kan oppnås ved oppgradering av stasjonene.

Det forutsettes at det som grunnlag for avbøtende tiltak i valgt alternativ gjennomføres en mer eksakt kartlegging av forstyrrelsene på målestasjonene.

8.2.3 Landskap, naturmiljø og kulturmiljø

Landskap

Etablering av Regionfelt Østlandet vil medføre en del endringer i deler av landskapet. I første rekke vil dette skje ved anlegg av baner og målområder. Dessuten vil aktiviteten i området i seg selv kunne føre til en endring av den enkeltes oppfatning av landskapet. Gråfjellet og Holmsjøen vurderes å ha de største landskapsverdiene. I disse to alternativene berører konsentrert målområde sårbare landskapsområder med høy inntrykksstyrke og variasjon.

Hverken Direktoratet for naturforvaltning eller Fylkesmannen i Hedmark har vesentlige merknader til utredningen.

Tiltakshaver understreker at det i detaljplanleggingen av feltet vil legges vekt på terrengtilpasninger for å minimere de visuelle konsekvensene av anlegg. Dette er også i samsvar med militær egeninteresse i å være minst mulig synlig for motstanderen.

Vegetasjon og planteliv

Slitasje vil være den største trusselen mot vegetasjon og planteliv i et regionfelt. Gravberget og Holmsjøen har store områder med triviell og slitesterk vegetasjon. Det botaniske mangfoldet er lavt. Gråfjellet har et større konfliktpotensiale. Området har stort utvalg i vegetasjonstyper og høyt botanisk mangfold.

Hverken Direktoratet for naturforvaltning eller Fylkesmannen i Hedmark har vesentlige merknader til utredningen.

Tiltakshaver anser mulighetene for avbøtende tiltak i forhold til vegetasjon og planteliv som gode. Foreliggende utredning og oppfølgende undersøkelser i valgt alternativ vil legge grunnlag for lokalisering av anlegg utenom de mest sårbare områdene. Dessuten forutsettes overvåkning og bevisst styring av terrengaktivitet utenom områder med verdifull og sårbar vegetasjon.

Forsvaret vil følge opp forholdet til vegetasjon og planteliv i Regionfelt Østlandet gjennom tematisk plan for forvaltning av biologisk mangfold, som vil inngå som grunnlagsmateriale for feltets flerbruksplan.

Fugler og mindre pattedyr

Innenfor de tre alternativene kan hekkende våtmarksfugl, rovfugl og skogsfugl i spill- og hekkeperioden være utsatt for militær aktivitet. De fleste arter vil imidlertid dels kunne tilvenne seg skyting og ferdsel og dels kunne utnytte arealer som ikke blir berørt av øvingsaktivitet. Det er ikke vesentlige forskjeller i sårbarhet og verneverdi mellom de tre alternativene.

Direktoratet for naturforvaltning uttaler at man gjerne skulle hatt en bedre klargjøring av effektene for sårbare arter ved et regionfelt. Man innser imidlertid vanskelighetene med å kunne si noe sikkert om dette. Det påpekes behov for en videre kartlegging av områdenes funksjon for de mest sårbare artene. Det forutsettes oppfølgende undersøkelser og etterprøvingsprogram.

Fylkesmannen i Hedmark presiserer i tillegg at naturreservatene Røtkjølen og Ulvåkjølen i alternativ Holmsjøen vil bli uberørt av et eventuelt regionfelt.

Tiltakshaver forutsetter overvåkning og bevisst styring av aktiviteten ut fra hensyn til dyrelivet. Konsekvensutredningen og oppfølgende undersøkelser i valgt alternativ vil legge grunnlag for lokalisering av anlegg utenom viktige områder for truede og sårbare arter.

Rovvilt og hjortevilt

Av hjortevilt er det bare elg som har bestander av betydning i utredningsområdene. Den største konflikten er knyttet til øvingsaktivitet i de viktige vinterbeiteområdene i sørlige og lavereliggende deler av Gråfjellet og nord og vest i Holmsjøen. Videre er rød sone i Gråfjellet et meget viktig hiområde for bjørn. Bjørnen antas å være mest sårbar for forstyrrelser i hiperioden.

Ingen av områdene peker seg ut som spesielt egnet for gaupe. Regionfelt Østlandet antas heller ikke å påvirke den svensk-norske ulvestammen. Etter at de her refererte undersøkelser ble avsluttet, er det meldt om etablering av et stasjonært ulvepar nær Gravberget.

Både Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark påpeker at Regionfeltet i alle alternativer berører kjerneområdet for bjørn, men at konfliktpotensialet er særlig stort i tilknytning til de viktige hiområdene i Gråfjellet. Det forutsettes oppfølgende undersøkelser og etterprøvingsprogram.

Tiltakshaver vurderer mulighetene for avbøtende tiltak i forhold til rovvilt og hjortevilt som gode. Det forutsettes stor innsats knyttet til overvåkning og bevisst styring av aktiviteten ut fra hensyn til rovvilt og hjortevilt. Likevel er det visse usikkerheter knyttet til effektene. Det er derfor behov for oppfølgende undersøkelser knyttet til detaljregistreringer i valgt alternativ samt videre adferdsstudier av mer generell art.

Fisk

Ørret er den dominerende fiskearten i området som helhet. Det minste konfliktpotensialet finnes i alternativ Holmsjøen. I Gravberget er bestandene i utgangspunktet sterkt påvirket av forsuring, men innenfor rød sone finnes fortsatt gode fiskebestander som kan bli ytterligere redusert. Innenfor målområdet i Gråfjellet finnes gode, uberørte ørretbestander som kan bli betydelig redusert i et regionfelt.

Direktoratet for naturforvaltning uttaler at virkningene av et regionfelt på fisk ikke er spesielt konfliktfylt og at de fleste negative forhold kan avbøtes.

Tiltakshaver anser at de fleste negative forhold for fisk kan avbøtes gjennom tiltak mot vannforurensning og minimering av fysiske inngrep i vassdrag og kantvegetasjon. Også innenfor tema fisk bør det i valgt alternativ gjøres mer detaljerte undersøkelser. Dette vil danne ytterligere grunnlag for avbøtende tiltak og videre overvåkning.

Tiltakshaver vil følge opp forholdet til dyrelivet i Regionfelt Østlandet gjennom tematisk plan for forvaltning av biologisk mangfold, som vil inngå som grunnlagsmateriale for feltets flerbruksplan.

Kulturminner og kulturmiljø

Gravberget har særlig tallrik forekomst av jernvinningsanlegg fra jernalder/vikingtid. Dessuten er området del av det svensk-norske finnekulturområdet. Konfliktene med kulturminner i rød sone er store.

Holmsjøen har et meget variert kulturminnebilde med et høyt antall jernvinningsanlegg og spesielt mange kulturminner knyttet til skogsdrift og fløtningsvirksomhet. Dessuten er det flere skogssetre med typisk utforming. Konfliktene i rød sone er store, men mindre enn i Gravberget.

Gråfjellet har det laveste funnpotensialet for fornminner. Til gjengjeld er det her store verneverdier knyttet til de typiske og meget godt bevarte storgårdssetrene.

Riksantikvaren og Hedmark Fylkeskommune finner de utførte undersøkelsene tilfredsstillende i forhold til valg av alternativ, men det påpekes behov for omfattende undersøkelser i en neste fase innenfor valgt alternativ. Videre fremheves fra såvel norske som svenske myndigheter den store verdien av det fellesnordiske kulturmiljø på Finnskogen.

Tiltakshaver er innforstått med at det gjennom konsekvensutredningen er dokumentert at alle de aktuelle områdene er rike på automatisk fredede kulturminner (fornminner). Etter kulturminneloven § 8 kreves det særskilt tillatelse for å foreta inngrep i slike. For det valgte området må det derfor utføres nærmere undersøkelser, som mer detaljert dokumenterer enkeltobjekter som kan bli berørt av utbygging og drift (jfr kulturminneloven § 9). I egen søknad om frigiving av automatisk fredede kulturminner vil det bli redegjort for tiltak for å sikre og i nødvendig omfang dokumentere kulturminnene.

Gjennom ytterligere kartlegging av enkeltobjekter innenfor det valgte alternativet anser departementet at det er relativt gode muligheter til å gå klar av disse gjennom god planlegging av utbygging og drift. Regionfeltet som inngrep og belastning på et samlet kulturmiljø kan likevel være vesentlig.

8.2.4 Naturressurser

Landbruk

Det er store skogbruksinteresser i alle de tre alternative områdene, men det er relativt små innbyrdes forskjeller. Betydelige arealer i rød sone forventes å måtte bli tatt ut av skogproduksjon, både som følge av permanent avskoging og splintskadet virke. I ytterkant av rød sone forventes ubetydelig skogskade ved samtlige alternativ. Dette areal omfatter 40 til 50 % av rød sone ved alternativene. Konsentrert målområde, hvor skadene blir størst, omfatter i samtlige alternativ store deler impediment, myr og/eller skog med lav bonitet.

De berørte jordbruksarealer er, sett i forhold til dagenes situasjon i jordbruket, helt marginale i areal og produksjonsevne. Når det gjelder utmarksbeite ligger potensialet i alle alternativer langt høyere enn det som faktisk utnyttes. Bare beite innenfor rød sone forventes å bli berørt av et regionfelt.

Tiltakshaver presiserer at det i forbindelse med grunnerverv og fastsettelse av ulempeserstatninger i valgt alternativ vil måtte gjøres mer detaljerte registreringer av de berørte landbruksinteressene.

Georessurser

De tre feltene Gråfjellet, Holmsjøen og Gravberget er vurdert opp mot hverandre med hensyn til geologi (inkludert eventuelle verneverdier), følsomhet for forurensning og tilgangen på ressurser (grunnvann, infiltrasjonsmasser og grus/anleggsmasser) som kan utnyttes næringsmessig eller ved anlegg og drift av Regionfelt Østlandet.

De negative konsekvenser for georessurser karakteriseres som små i alle tre alternativene. Ut fra en samlet vurdering av konfliktpotensiale og ressurstilgang ved utbygging vurderes imidlertid Gråfjellet som det beste alternativet og Gravberget som det dårligste.

8.2.5 Samfunnsmessige forhold

Friluftsliv

De berørte områdene har gode naturgitte forutsetninger for friluftsliv. Gravberget brukes mest til friluftsliv i dag, mens Gråfjellet har stort potensiale for mer bruk. Alle områdene er viktige for jakt, og Holmsjøen og Gråfjellet med omgivelser er viktige for fiske. Ulempene for friluftslivet av Regionfeltet kan bli store, men enkelte ulemper er det mulig å unngå gjennom måten feltet blir anlagt og drevet på. Alt i alt vurderes Holmsjøen-alternativet å være til minst ulempe. Gravberget er mest konfliktfylt dersom en legger vekt på dagens bruk, mens Gråfjellet i større grad vil skade potensielle friluftslivsverdier.

Både Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark understreker områdenes opplevelseskvaliteter og slutter opp om beskrivelser av vurderingsgrunnlag og konklusjoner i konsekvensutredningen. De berørte kommunene er bekymret ikke bare over det direkte arealbeslaget og synlig militær virksomhet, men også over støybelastning i friluftslivsområder langt utenfor feltgrensene.

Tiltakshaver erkjenner at Regionfeltet vil legge visse begrensninger på friluftslivet i tid og rom. Det er imidlertid lagt opp til avbøting ved tidsforskyvning mellom Forsvarets virksomhet og viktige perioder for friluftslivet. Erfaring viser at flerbruk med friluftsliv praktiseres i de fleste skyte- og øvingsfelt.

Forsvaret vil følge opp forholdet til friluftslivet i arbeidet med feltets flerbruksplan.

Samfunn og næringsliv

Utbygging og drift av Regionfeltet vil medføre økt sysselsetting i et tildels næringssvakt område. Arbeidsinnsatsen direkte og indirekte er estimert til 550 - 600 årsverk nasjonalt, hvorav vel 180 regionalt. Konsumvirkningene fra ansattes forbruk mm vil i tillegg gi omlag 300 årsverk i utbyggingsfasen. Gravberget er antatt å bli dyrest å etablere, og sysselsettingsvirkningen vil bli noe større for dette alternativet enn for de to andre. For driftsfasen vil Regionfeltet i det alt vesentlige medføre overføring av arbeidsplasser og vare- og tjenesteleveranser fra Dovreområdet. De regionale sysselsettingsvirkningene (direkte og indirekte produksjon samt konsumvirkninger) er antatt å være fra 65 årsverk for Holmsjøen til nær 75 årsverk for Gravberget.

I alle tre alternativer vil etablering av Regionfelt Østlandet virke begrensende på mulighetene til å realisere deler av potensialet for utmarksbaserte næringer. Konsekvensene for samfunn og næringsliv er følgelig av både positiv og negativ art og synes i sum å gi begrensede utslag.

Høringsuttalelsene vedrørende næringsliv og samfunn er generelt negative, med den begrunnelse at dette er mangelfullt utredet. Flere, herunder enkelte kommuner, stiller krav til medvirkning i en eventuell planprosess. Flere uttaleparter ønsker/krever økonomisk kompensasjon gjennom et miljø- eller næringsfond.

Tiltakshaver er innforstått med at etablering av Regionfelt Østlandet utvilsomt vil medføre forandringer for berørte lokalsamfunn. Dette gjelder først og fremst gjennom arealbeslaget og derved redusert handlefrihet i arealdisponering til lokale formål. Dette er imidlertid en prioritering mellom hensyn til Forsvarets behov og lokalsamfunnets interesser.

Når det gjelder spørsmål om eventuell kompensasjon utover ordinær erstatning til grunneiere og rettighetshavere som for eksempel opprettelse av miljø- og næringsfond som stilles til disposisjon for kommuner berørt av større eiendomsinngrep, har dette tidligere vært vurdert i forbindelse med andre skytefeltsaker, deriblant for det såkalte «Nordfosenfeltet» som ikke kom til utførelse. Det finnes i dag ingen regler og heller ingen praksis for å yte kompensasjon til kommuner eller andre organer for indirekte virkninger av statens anlegg eller forvaltningsvirksomhet. Å sidestille etablering av skyte- og øvingsfelt med vannkraftutbygging synes i så måte ikke å være naturlig. Det er her et poeng at kraftproduksjon fører til økonomisk avkastning, som det for en del er naturlig å føre tilbake til de distrikter hvor kraftressursene har sitt utspring. Forsvarets øvingsvirksomhet gir ingen sammenlignbar avkastning. En eventuell opprettelse av næringsfond i denne forbindelse, vil kunne får meget store konsekvenser, som man i dag ikke har oversikt over. Tiltakshaveren finner det derfor ikke naturlig å ta konkret stilling til omfattende, generelle kompensasjonsspørsmål gjennom behandlingen av en enkeltstående skytefeltsak.

Det skal imidlertid for ordens skyld også anføres at eventuelle erstatningsbetingende konsekvenser som anlegg og drift av Regionfeltet måtte medføre for privatpersoner eller lokalsamfunnet for øvrig, vil måtte erstattes etter de regler som gjelder til enhver tid. En helt annen side av kompensasjonsspørsmålet er at Forsvaret vil bestrebe seg på å tilrettelegge sin virksomhet slik at også det sivile samfunn kan utnytte militære anlegg og innretninger. Dette vil bli gjort der det er aktuelt, og så langt det er forenlig med de militære formål vedkommende midler er bevilget til. Hovedprinsippet må imidlertid være at Forsvarets midler nyttes til å styrke landets forsvarsevne, slik at forhåndstilsagn om bestemte tiltak ikke kan gis.

Helse og trivsel

Fagutredningen om helse og trivsel konkluderer med at støy vil være den dominerende belastningen for folk som følge av Regionfelt Østlandet. Støy vil kunne gi ulike grader av trivselsmessige ulemper, og for enkelte medføre direkte helseplager. Prioriteringen mellom alternativene blir derved lik den som er gjort ut fra støyhensyn alene. I tillegg påpekes mulig, opplevd eller reell ulempe knyttet til utrygghet og ulykkesrisiko. På den annen side vil de økonomiske og sysselsettingsmessige ringvirkningene under anlegg og drift være en positiv helsemessig gevinst i regionen.

Fylkeslegen i Hedmark hevder at Regionfelt Østlandet, uansett alternativ, vil medføre store helsemessige konsekvenser, vesentlig som følge av støy. Høringsuttalelsene karakteriserer for øvrig jevnt over utredningen om helse og trivsel som mangelfull, først og fremst på grunn av svakheter ved de underliggende rapportene om støy samt samfunn og næringsliv.

Sivil luftfart

Luftromsrestriksjoner, særlig ved artilleriets langdistanseskyting, vil berøre sivil luftfart. Etter at Gardermoen tas i bruk som hovedflyplass for Østlandet, vil virksomheten i Gråfjellet komme i konflikt med nordgående ruteflytraséer. Det kan anslås at trafikken som må rutes om ved aktivitet i alternativ Gråfjellet omfatter ca 100 flygninger pr dag og at økt flydistanse utgjør ca 1 minutts flygning. De samlede kostnader for de flyselskaper som flyr gjennom området er da oppgitt å ligge i en størrelsesorden på ca kr 30 000 pr dag når alternativ Gråfjellet er i bruk.

Luftfartsverket fremholder i sin høringsuttalelse at deres vurderinger av konsekvenser for sivil luftfart står fast. Videre slås det fast at høydebegrensninger for skyting i Regionfeltet i praksis ikke vil gi effekt som avbøtende tiltak i forhold til sivil luftfart.

Utrederen anser at fremførte konsekvenser for sivil luftfart med fordel kunne vært bedre dokumentert og beskrevet. Det er likevel ikke grunn til å trekke Luftfartsverkets vurderinger i tvil. Konsekvensene er i første rekke av økonomisk karakter som følge av økt flytid.

Tiltakshaveren tar til etterretning Luftfartsverkets vurderinger om at høydebegrensninger for skyting i Regionfeltet ikke vil ha effekt som avbøtende tiltak.

Luftsport

Norges Luftsportsforbund har to riksanlegg som berøres av de alternative områder for Regionfelt Østlandet. Det er riksanleggene for seilflygning på Starmoen i Elverum og fallskjermhopping på Østre Æra i Åmot. Generelt er det først og fremst luftromsrestriksjoner, særlig ved artilleriets langdistanseskyting, som vil berøre luftsport. Etablering av Regionfelt Østlandet i alternativene Gråfjellet og Holmsjøen vil kunne medføre at begge riksanleggene må nedlegges og reetableres. Valg av alternativ Gravberget med langdistanseskyting fra nord vil kunne medføre at riksanlegget på Østre Æra må flyttes.

Avbøtende tiltak i forhold til luftsport er i første rekke knyttet til langsiktig planlegging av aktiviteten i Regionfelt Østlandet, effektiv informasjon om virksomheten og minimering av langdistanseskytingens varighet.

Norges Luftsportsforbund slutter seg til foreliggende fagutredning om luftsport. Det påpekes usikkerhet om konsekvenser ved langdistanseskyting.

Utrederen anser konsekvensene for luftsport som betydelig overdimensjonert i fagutredningen. Tiltakshaveren sluttet seg til denne vurdering. Forsvaret har lagt store begrensninger på langdistanseskyting. Artilleriets langdistanseskyting vil sjelden eller aldri forekomme til de tider det er virksomhet ved de to riksanleggene for luftsport.

8.3 Forholdet til internasjonale konvensjoner

Vernehensynene i de internasjonale konvensjonene som omfatter arts- og områdevern (Bern, Bonn og RAMSAR-konvensjonen (konvensjonen om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som tilholdssted for vadefugler)) er nedfelt i Direktoratet for naturforvaltnings rødliste over truete arter i Norge, og således fanget opp i konsekvensvurderingene. Utredningsarbeidet synes så langt også å være i tråd med Norges forpliktelser i henhold til konvensjonen om biologisk mangfold, ratifisert i Rio de Janeiro i 1992.

De prosedyreorienterte konvensjonene om tiltak som kan ha grenseoverskridende virkninger er Espookonvensjonen av 1991 som trådte i kraft 10 sep 1997, Den nordiske miljøvernkonvensjonen av 1976 og Europarådets rammekonvensjon som trådte i kraft 1 feb 1995. I alle disse konvensjonene er informasjonsplikten sentral. Det er kun i forhold til alternativ Gravberget disse er relevante.

Etablering av større militære skyte- og øvingsfelt omfattes ikke av de tiltak som er omhandlet i Espookonvensjonens vedlegg I. Man har derfor ikke forholdt seg til konvensjonens formelle varslingsrutiner. En bred og omfattende informasjon er likevel gitt svenske myndigheter, samt organisasjoner, lag og enkeltpersoner.

Informasjonen til svenske myndigheter om prosjekt Regionfelt Østlandet er utførlig redegjort for i Forsvarets bygningstjenestes innstillingsdokument. Informasjonen til svenske riksmyndigheter har gått via Utenriksdepartementet.

Det konkluderer med at de materielle krav til informasjon i Espookonvensjonen og Den nordiske miljøvernkonvensjonen må anses å være oppfylt.

8.4 Sammenstilling og vurdering av konsekvensene

8.4.1 Konsekvensprofiler

Gravberget

Alternativ Gravberget karakteriseres først og fremst av at konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert som større enn for de to andre alternativer. Etablering av et regionfelt i Gravberget vil ikke kunne gjennomføres uten betydelige inngrep i faste kulturminner, og det vil berøre kulturhistoriske sammenhenger knyttet til finnekulturen. Etablering kan imidlertid ikke finne sted uten omfattende undersøkelser og utgravninger på forhånd. Kulturminnene vil dermed bli dokumentert og gi økede kunnskaper om områdets kulturhistorie. Høyt prioriterte kulturminner som ønskes bevart på stedet kan søkes «fredet» i detaljplanleggingen, ved at Forsvarets faste anlegg trekkes unna, og ved at bevegelige øvelser styres utenom.

Dette alternativet bedømmes også som det minst gunstige når det gjelder utslipp til vann og grunn. Konsekvensgraden bedømmes som middels, og det er på det rene at effektive avbøtende tiltak kan settes inn.

Innenfor saksområdet naturmiljø skiller Gravberget seg ut som det gunstigste, med konsekvenser av liten betydning for samtlige temaer.

Innenfor øvrige saksområder viser Gravberget ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

Holmsjøen

Alternativ Holmsjøen fremstår klart som det mest støybelastende ved at det berører det største antall personer. Alternativet medfører mulig støysjenanse for to til tre ganger så mange bosatte personer som de øvrige alternativer. Saksområdet tillegges stor vekt og har relasjon til temaet helse og trivsel. Avbøtende tiltak for skyting med tunge våpen vil ligge i valg av standplasser, reduksjon av ladningsstørrelser ved standplasser i ytterkant av feltet, og til en viss grad styring av skarpskyting i tid etter aktuelle meteorologiske forhold.

Under temaer knyttet til naturmiljø viser Holmsjøen ved en samlet betraktning relativt klar tendens til mer negative konsekvenser enn Gravberget. Det gjelder vegetasjon og planteliv, fugler og mindre pattedyr, rovvilt og hjortevilt.

For kulturminner og kulturmiljø bedømmes alternativ Holmsjøen å ha mindre konfliktpotensiale enn Gravberget, men områdets varierte kulturminnebilde er ikke uten betydning.

Et spesielt trekk er at Holmsjøen som det eneste alternativ vil innebære problemer for to av NORSARs målestasjoner, ved vibrasjoner i grunnen (middels vekt). En viss avbøting kan oppnås ved oppgradering av målestasjonene.

Innenfor øvrige saksområder viser Holmsjøen ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

Gråfjellet

Alternativ Gråfjellet er karakterisert av å medføre de klart største ulemper innenfor det omfattende saksområdet knyttet til naturmiljø, med stor vekt. Det gjelder først og fremst vegetasjon og planteliv samt rovvilt og hjortevilt. Tendensen fremkommer også under temaet fugler og mindre pattedyr. Det er generelt klarlagt hvilke typer av avbøtende tiltak som kan settes inn. De må for alle faste anlegg, målområder for eksplosiver og bevegelige øvelser gå ut på å unngå sårbare lokaliteter i tid og rom. Det vil her være nødvendig å prøve seg frem og justere tiltakene etter erfaringer over tid, for å oppnå optimal effekt.

Gråfjellet har verdifulle kulturminner, men etablering av Regionfelt Østlandet vil medføre de minste ulempene på dette alternativet.

Et spesielt trekk er at Gråfjellet som det eneste alternativ vil ha konsekvenser av betydning for sivil luftfart, ved å berøre traséer for nordgående ruter (middels vekt). Disse må i tilfelle justeres noe.

Innenfor øvrige saksområder viser Gråfjellet ingen trekk som i avgjørende grad avviker fra de andre alternativene.

8.4.2 Avveining mellom alternativene ut fra konsekvenser

Konsekvensprofilene for de tre alternativene gjengis konsentrert i oppstillingen nedenfor. For postene med de største konsekvenser er avbøtende tiltak angitt i kursiv. Til oppstillingen knyttes en del utfyllende kommentarer med avveininger.

Konsekvensene er relative og vurdert i forhold til hverandre. «Liten vekt» er tillagt saksområder hvor konsekvensene jevnt over er små og/eller det er liten forskjell i konsekvensgrad mellom alternativene. Dette gjelder utslipp til luft, landskap, landbruk, georessurser, friluftsliv, samfunn og næringsliv og luftsport, hvor konsekvensene for luftsport anses som betydelig overdimensjonert i utredningen. Saksområder tillagt liten vekt er ikke fremstilt i tabellen nedenfor.

Oppstillingen viser at konsekvensprofilene for de enkelte alternativer «topper seg» på tre ulike saksområder, som alle er tillagt stor vekt. For Gravberget ligger toppen på kulturminner og kulturmiljø, for Holmsjøen på støy og for Gråfjellet på naturmiljø. Ved valg av alternativ for etablering av Regionfeltet, må det foretas en rangering basert på skjønnsmessig bedømmelse av saksområdenes innbyrdes vekt og utsiktene til å oppnå resultater med avbøtende tiltak.

Det vises til at støy - i denne saken for det meste skytestøy fra tunge våpen - er å betrakte som en vesentlig ulempe, med relasjon til helse og trivsel. Støy fra Regionfeltet vil være et permanent fenomen for bosatte som berøres. Støyen kan også ha en viss innvirkning på friluftsliv og utvikling av turisme. Alternativ Holmsjøen medfører mulig støysjenanse for to til tre ganger så mange bosatte personer som de øvrige alternativer.

Det finnes muligheter for tiltak som i noen grad vil dempe støyutbredelsen fra tung skyting, men effekten antas å være begrenset. Tiltakene vil i noen situasjoner kunne gi restriksjoner på ønsket virksomhet fra Forsvarets side.

Alternativene Gravberget og Gråfjellet viser innbyrdes nærmest speilvendte konsekvensprofiler. Gravberget har tallrike forekomster av kulturminner knyttet til jernvinning og er en del av det norsk-svenske finnekulturområdet. Området fremhever seg derimot ikke ved verdier knyttet til naturmiljø. Gråfjellet har på sin side et høyt biologisk mangfold, herunder et rikt fugleliv og rike, men sårbare vegetasjonstyper. Det er videre et viktig hiområde for bjørn. Gråfjellet har også verdier på kulturminnesiden, men etter art og omfang vil de representere klart mindre konflikter enn de tilsvarende i Gravberget.

Verdiene knyttet til kulturminnesiden i Gravberget respektive naturmiljøsiden i Gråfjellet er til dels av nasjonal eller regional karakter. Fagutredningene har imidlertid gitt føringer for videre undersøkelser og avbøtende tiltak som vurderes å kunne gi gode resultater. Forsvaret anser det mulig å gjennomføre slike tiltak under anlegg og drift av feltet, uten å tape vesentlige muligheter for hensiktsmessige faste anlegg eller gjennomføring av bevegelig virksomhet.

Utrederen finner etter samlet vurdering at støyspørsmålet bør tillegges størst vekt, og at alternativ Holmsjøen primært ut fra støybelastningen bør betraktes som det minst ønskelige. Tiltakshaveren er enig i denne betraktning, og finner videre at alternativene Gravberget og Gråfjellet bør stilles på lik linje ut fra vurdering av konsekvenser for kulturminner/kulturmiljø respektive naturmiljø. Dette innebærer at alternativene Gravberget og Gråfjellet ut fra en vurdering av konsekvenser gis første prioritet for gjennomføring, mens Holmsjøen settes som tredje prioritet.

8.5 Oppfølgende undersøkelser, avbøtende tiltak og program for overvåkning

Fra flere av høringsinstansene, herunder også statlige sektormyndigheter og myndigheter med samordnende ansvar, påpekes forutsetningen om iverksetting av avbøtende tiltak ved etablering av skytefeltet. De avbøtende tiltakene vil kunne være både fysiske tiltak i forbindelse med utbyggingen av feltet, og administrative tiltak knyttet til driften (virksomhetsplan og retningslinjer for egen virksomhet, avtaler om tilrettelegging for flerbruk etc).

Med unntak av landskapsutredningens forslag om omfattende flytting av faste baner og målområder, er de avbøtende tiltak som anbefales i de forskjellige delutredningene lagt til grunn for konsekvensvurderingene. Det forutsettes derfor at disse tiltakene gjennomføres såvidt mulig gjennom iverksetting av tiltaket og gjennom planlegging av de administrative rutiner for feltets drift. Det forutsettes også utarbeidet et eget program for miljøoppfølging, i nødvendig grad i samarbeid med de sivile plan- og miljøvernmyndighetene.

I vedlegg 1, tabell 1.1 til 1.3 oppsummeres konsekvensene tematisk for alternativene, med tilhørende forslag til avbøtende tiltak. De avbøtende tiltakene, som er beskrevet i vedleggets andre kolonne, skal være utgangspunkt for nærmere diskusjon i den videre planlegging og iverksetting av tiltaket.

Som ramme for oppfølgende undersøkelser og overvåkning forutsettes for øvrig utarbeidet et program for miljøoppfølging i nødvendig samarbeid med plan- og miljøvernmyndigheter lokalt og regionalt. Programmet bør beskrive undersøkelsene som skal gjennomføres i detaljplanfasen, program for videre overvåkning og etterprøving bl a av tungmetallforurensing og støy, og beredskapsplan for drift av øvingsfeltet i forhold til miljø. De videre undersøkelser skal også innbefatte en miljørisikovurdering. Miljøoppfølgingsprogrammet bør sendes på høring i forbindelse med oppstart av planprosessen.

Tiltakshaveren presiserer betydningen av gode avbøtende tiltak innenfor:

• Naturmiljø, herunder begrensning av mulige negative virkninger for bjørn (særlig i hiperioden) i alternativ Gråfjellet.

• Kulturmiljø, herunder begrensning av negative virkninger for verdier knyttet til finnekulturen i alternativ Gravberget.

Nærmere spesifikasjon for oppfølging og etterprøving i forbindelse med støy generelt forutsettes gitt gjennom konsesjonsbehandling etter forurensningsloven.

For øvrig forutsettes utvikling av program for overvåkning av tungmetallforurensning i likhet med foreliggende overvåkningsprogram for eksisterende skytefelt. Hensiktsmessige forebyggende tiltak ved etablering av målområdene forutsettes iverksatt.