5 Tiltak for rekruttering og stabilitet

Med utgangspunkt i dei føregåande kapitla legg departementet fram ei oversikt over tiltak. Tiltaka er presenterte etter område.

5.1 Lærarbehovet i grunnskolen og den vidaregåande skolen

5.1.1 Utdanningskapasiteten

Den noverande utdanningskapasiteten vil samla sett truleg dekkje behovet i skolen nasjonalt fram til år 2010, men det er regionale forskjellar og manglar på visse fagområde.

Omdisponering av kapasitet mellom lærarutdanningane kan bli nødvendig.

Kompetansereforma vil innverke på behovet for lærarar, både fordi fleire vaksne vil ta grunnskole og vidaregåande opplæring og fordi det kan ventast at fleire lærarar vil ta etter- og vidareutdanning. Kompetansereforma kan også føre til at det frå næringslivet blir større etterspørsel etter lærarar frå skoleverket til opplæringstiltak i bedriftene.

Departementet vil derfor

• halde utdanningskapasiteten for lærarutdanning på om lag same nivå som i 1999

• omdisponere kapasitet mellom dei ulike lærarutdanningane og vurdere omdisponering mellom institusjonane i samband med dei årlege budsjettframlegga

• føre vidare samarbeidet med Statistisk sentralbyrå om analysar for å følgje nøye med i utviklinga i tilbod og etterspørsel i åra framover, slik at oppdaterte vurderingar kan leggjast til grunn for arbeidet med dei årlege budsjettframlegga

5.1.2 Lærarar utan godkjend utdanning

Talet på lærarar utan godkjend utdanning er for høgt. Det er behov for tilleggskvalifisering for tilsette som manglar praktisk-pedagogisk utdanning eller fagutdanning for å ha fullverdig kompetanse.

Departementet vil derfor

• arbeide for god regional fordeling av tilbodet om praktisk-pedagogisk utdanning

• vurdere om personar som har undervist i skolen i lang tid utan å ha gjennomgått praktisk-pedagogisk utdanning, kan ta avkorta utdanning med utgangspunkt i den realkompetansen dei har

• vidareføre satsinga på desentralisert lærarutdanning

• vurdere om ordninga for godkjenning av utanlandsk lærarutdanning kan forenklast ytterlegare

5.2 Lærarkompetanse

5.2.1 Lærarane sin kompetanse i enkelte fag

Det er urovekkjande at mange lærarar i realfag manglar utdanning i desse faga eller har mindre enn 10 vekttal. Dei yngste lærarane har dei svakaste fagkunnskapane. Rekrutteringssituasjonen dei nærmaste åra kan bli svært vanskeleg innanfor realfaga.

Det er visse rekrutteringsvanskar i somme av dei tradisjonelle handverks- og industrifaga.

Departementet vil derfor

• sjå på kva som kan gjerast for å rekruttere hovudfagskandidatar i matematikk og fysikk til praktisk-pedagogisk utdanning

• etablere dei første studieplassane i yrkesfaglærarutdanninga frå år 2000

• opne for faglærarutdanning i praktiske og estetiske fag ved ytterlegare nokre høgskolar

• setje ned ei arbeidsgruppe for å vurdere lærarrekrutteringa i faga matematikk, fysikk og informasjons- og kommunikasjonsteknologi

• leggje til rette for at statens utdanningskontor i styringsdialogen med kommunane og fylkeskommunane tek opp situasjonen for realfaga

5.2.2 Lærarane sin kompetanse i informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Mange lærarar har behov for opplæring i å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologien som pedagogisk hjelpemiddel. Opplæring i informasjons- og kommunikasjonsteknologi er no obligatorisk i alle fag i allmennlærarutdanninga, men det vil enno ta nokre år før dei nyutdanna lærarane er så mange i skolen at dette tiltaket gir noko større utslag.

Departementet vil derfor

• gjennom tilskott medverke til å vidareutvikle informasjons- og kommunikasjonsteknologikompetansen ved lærarutdanningsinstitusjonane

• løyve midlar til eit etterutdanningsprogram for det vitskaplege personalet innanfor allmenn- og faglærarutdanninga og den praktisk-pedagogiske utdanninga

5.2.3 Overgangen frå utdanning til yrke

Ein del nyutdanna lærarar gir uttrykk for at dei opplever utfordringar og problem som dei ikkje er tilstrekkeleg førebudde på når dei kjem ut i arbeid. Dette kan til dømes komme av at oppfølginga frå skoleeigaren ikkje er god nok eller at utdanninga ikkje har makta å førebu tilstrekkeleg for yrkesutøvinga.

Departementet vil derfor

• leggje til rette for at høgskolane i Oslo og Nesna kan organisere oppfølgingstilbod for nyutdanna lærarar

• vurdere ei prøveordning med eit praksisår før studentar vel fag til fjerde året i allmennlærarutdanninga

• følgje med i dei erfaringane som blir gjorde i pilotprosjekt om det første arbeidsåret for nyutdanna lærarar

5.3 Kompetanseutvikling

5.3.1 Lærarane

Lærarane har ein type arbeid som gjer jamleg oppdatering nødvendig både fagleg og pedagogisk. Derfor må det leggjast til rette for fleksible etter- og vidareutdanningstilbod som kan vareta behova i skoleverket.

Både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring har den grunnleggjande kompetansen i informasjons- og kommunikasjonsteknologi hos lærarane auka. Det er likevel stort behov for kompetanseutvikling, særleg i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringa.

Departementet vil derfor

• føre vidare og auke midlane til kompetanseutvikling etter Reform 94 og 97

• nytte 45 millionar kroner til kompetanseutvikling i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i opplæringa

• nytte 50 millionar kroner til fleksible permisjonsordningar som opnar for at lærarar kan fordjupe seg i fag og område der skolen treng kompetanse, og gi lærarar med rådgivingsoppgåver høve til å hospitere i det lokale arbeids- og næringslivet

• utarbeide ein plan for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i utdanninga (2000-2003)

• føre vidare satsinga på etter- og vidareutdanning i realfag, finansiert av Noregsnettrådet ved Statens lærarkurs

• forenkle forskrifta om lærarkompetanse

• etablere eit ressurssenter for utvikling av den fleirkulturelle skolen, knytt til Høgskolen i Oslo

• leggje til rette for tilbod om etter- og vidareutdanning i vaksenpedagogikk, finansiert av Noregsnettrådet ved Statens lærarkurs

5.3.2 Skoleleiarane

Skoleleiarane står overfor nye utfordringar og nye ansvarsområde når skolen er i stadig endring. Rekrutteringa til slike stillingar er ikkje god nok. Ei satsing på mellom anna kompetanseutvikling vil kunne styrkje rekrutteringa til skoleleiarstillingane.

Departementet vil derfor

• revidere LUIS-programmet med vekt på skoleutvikling

• innføre ein mastergrad i skoleleiing med vekt på skoleutvikling

• samle inn og gjere kjende erfaringar med alternativ skoleleiing

• setje ned ei arbeidsgruppe samansett av skoleleiarar, representantar frå Kommunenes Sentralforbund og lærarorganisajonane for å sjå nærmare på arbeidstilhøva for skoleleiarane

• gi kommunar og fylkeskommunar som ønskjer det, tilbod om opplæring i avtaleverket

• gi ut ei handbok om avtaleverket for skolen

5.4 Arbeidsforhold

5.4.1 Arbeidsmiljø

Det er dei lokale skoleeigarane som har ansvaret for skoleanlegg, personalpolitikk og lærarane sitt arbeidsmiljø. Mange lærarar opplever større arbeidspress enn arbeidstakarar i andre yrke, samtidig som lærarane har større fridom til å disponere delar av arbeidstida. Den kvinnelege delen av lærargruppa er stor, og veks i alle skoleslag. Det er også stor overvekt av kvinner blant søkjarane til førskolelærar- og allmennlærarutdanning.

Mange eldre lærarar gir uttrykk for at dei er slitne, og at dei opplever arbeidssituasjonen sin som meir krevjande enn tidlegare.

Det er etablert eit samarbeidsorgan for å vurdere og utvikle arbeidsmiljøet i skolen, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund og lærarorganisasjonane.

Departementet vil derfor

• styrkje rettleiinga til skoleeigarane om korleis ein skal få tenlege og framtidsretta skoleanlegg også med tanke på lærarane sitt arbeidsmiljø

• ta initiativ til at Statistisk sentralbyrå i si neste store levekårsundersøking i 2001 også gjennomfører ei brei kartlegging av lærarane sitt arbeidsmiljø, i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund.

• saman med Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og skoleeigarane arbeide for at sentrale lover og reglar som gjeld arbeidsmiljø, blir følgde opp i skoleverket.

• sikre at utdanningskontora følgjer med i utviklinga av lærarane sitt arbeidsmiljø og gjer greie for situasjonen i dei kommande tilstandsrapportane

• saman med skoleeigarane ta initiativ til å utvikle ein seniorpolitikk som del av den samla arbeidsgivarpolitikken

5.4.2 Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår er eitt av fleire tilhøve som har innverknad på rekrutteringa til læraryrket. Departementet meiner at eit meir fleksibelt avtaleverk tilpassa lokale tilhøve vil kunne gjere skolen til ein meir attraktiv arbeidsplass. Ein må derfor sjå nærmare på korleis lønnssystemet for lærarar og skoleleiarar blir praktisert.

Etter 1. mai 1999 er det opna for større fridom når det gjeld lønnsplasseringa av lærarar. Dette gir kommunane høve til å gi lokale lønnstillegg for å rekruttere og halde på lærarar innanfor fagområde eller i geografiske område der situasjonen til no har vore vanskeleg.

Graden av omstilling og fleksibilitet i skolen heng saman med korleis avtaleverket er innretta.

Departementet vil derfor

• gå inn for ytterlegare forenklingar i avtaleverket som gjeld skolen

• ta initiativ til å setje ned utval som skal utgreie ordningar som gir rom for lokal lønnsdanning tilpassa lokale tilhøve og sjå nærmare på meir fleksible arbeidstidsordningar

• gjennomføre informasjonstiltak om avtaleverket slik det er - og blir - utforma mellom partane i arbeidslivet

• leggje til rette for dialog med arbeidstakarorganisasjonane om viktige rekrutteringstiltak

5.5 Utviklingsarbeid og forsøk

Lærarane si oppleving av arbeidspress og arbeidsmengd kan ha samanheng med den organisatoriske tilrettelegginga ved den enkelte skolen.

Utviklinga i samfunnet har medført behov for fleire vaksne i skolen. Større vaksentettleik kan dekkje elevbehov samtidig som det kan lette arbeidspresset på lærarane. Ei god arbeidsdeling mellom yrkesgrupper kan vere éin veg å gå for å oppnå dette; innsatsen i form av lærartimar ein annan. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan samtidig opne for nye moglegheiter når det gjeld organiserings- og arbeidsformene.

Departementet vil derfor

• nytte 35 mill. kroner til forsking, forsøk og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som pedagogisk hjelpemiddel i opplæringa

• nytte 20 mill. kroner til utvikling og utprøving av elektroniske læremiddel og utdanningstilbod over Internett

• nytte 25 mill. kroner til forsøk for å vidareutvikle lærarrolla og prøve ut ordningar med andre yrkesgrupper i skolen

• nytte 14 mill. kroner til forsøk med ulike modellar for tildeling av lærartimar til ungdomstrinnet, mellom anna for å styrkje lærartimetalet i store klassar

• vidareutvikle Skolenettet og andre virtuelle møteplassar og læringsarenaer

• medverke til at lærarar, skoleleiarar og anna personale får høve til å vidareutvikle kompetansen ved å ta del i lokalt forsøks- og utviklingsarbeid

• oppmuntre til at det lokalt blir prøvd ut alternative organiseringsmåtar innanfor dei utviklingsprosjekta for grunnskole og vidaregåande opplæring som skal setjast i verk

• følgje opp resultata frå eit seniorpolitisk prosjekt som fire fylkeskommunar har sett i verk

5.6 Andre tiltak

Departementet vil

• gi alle ungdomsskolar 10 000 kroner til å dekkje kostnader ved å bruke Internett.

• vurdere å fremje ein odelstingsproposisjon for å endre § 8-4 i opplæringslova, som seier at det skal vere to pedagogar i 1. klasse/førskolen når elevtalet er over 18. Ved å frigjere den eine pedagogen vil ein kunne omdisponere ressursen til anna personale, til dømes to assistentar

• i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vurdere tiltak for å oppmuntre lærarutdanna personar som har forlate skolen, til igjen å søkje arbeid der

• saman med lærarstudentorganisasjonene sjå på kva som kan gjerast for å motivere ungdom, og særskilt menn, til å ta lærarutdanning

• følgje opp utgreiinga om samisk lærarutdanning i samarbeid med Sametinget

5.7 Iverksetjing

Somme av tiltaka vil bli sette i verk allereie i 1999; dei fleste vil komme i gang i år 2000. Samarbeidet mellom departementet, Kommunenes Sentralforbund og Statistisk sentralbyrå om kartlegging av arbeidsforholda i skolen vil bli sett i gang i 2001.