3 Målene i regjeringens kulturminnepolitikk
Kulturminner og kulturmiljøer blir i for liten grad brukt som ressurser i samfunnsutviklingen. Viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid. Regjeringen vil fremme en politikk som sikrer at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner, som dokumenterer helhet og bredde i kulturhistorien, skal ha et varig vern. For å sikre en slik utvikling vil regjeringen vedta nye nasjonale miljømål og gjennomføre en egen handlingsplan.
3.1 Utfordringer
Kulturminner og kulturmiljøer representerer viktige ressurser både for kunnskap, opplevelse og bruk. Samlet sett gjør dette kulturminner og kulturmiljøer til viktige goder både i samtiden og for framtiden.
En hovedutfordring for samfunnet er at kulturminner og kulturmiljøer ikke i tilstrekkelig grad blir tatt i bruk som ressurser i samfunnsutviklingen. Aktuelle virkemidler er ikke godt nok innrettet mot mulighetene for bruk og verdiskaping. Kunnskapen om og erfaringene med bruk av kulturminner som ressurser er mangelfull. Kulturminner kan gi grunnlag for kulturell, sosial, økonomisk og miljøvennlig utvikling og verdiskaping i lokalsamfunn og næringsliv.
Analyser og vurderinger av viktige kulturminner og kulturmiljøers tilstand viser at mange av dem forfaller, blir ødelagt eller fjernes. Tapet akselerer. Rammebetingelsene for eiere av fredete kulturminner har ikke vært tilfredsstillende i forhold til ansvaret og utfordringene de står overfor. Statens engasjement i forhold til særlig viktige kulturminner har heller ikke vært tilstrekkelig. Endringer i landskapet og omgivelsene gjør også at den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom kulturmiljøer og kulturminner og omgivelsene går tapt. Dette kan redusere verdien av kulturmiljøet og minske potensialet for verdiskaping, opplevelser og formidling. Det er derfor nødvendig å fokusere på hva som skjer med landskapet rundt de prioriterte kulturminnene og kulturmiljøene. Samtidig øker interessen for og oppmerksomheten rundt de verdiene som ligger i kulturminner og kulturmiljøer.
3.2 Mål og handlingsplan
Uten ny og høyere bevissthet om hva kulturarven i virkeligheten rommer av verdier på flere plan, vil landet miste verdifull kulturarv og kostbare ressurser.
Regjeringen vil at kulturarven i større grad skal tas i bruk og danne grunnlag for verdiskaping i bred forstand. Regjeringens mål for kulturminnepolitikken er at:
mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurser og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping
et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer som dokumenterer geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde skal gis varig vern gjennom fredning
Regjeringen vil sikre kulturminner og kulturmiljøer og ivareta statens forpliktelser ved å:
unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer
gi private eiere av kulturminner bedre rammebetingelser
sørge for at staten går foran som et godt eksempel i forvaltningen av sine egne kulturhistoriske eiendommer
legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping
styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom forbedret stedfestet informasjon om kulturminner og bidra til at kunnskap og opplevelse knyttet til kulturminner og kulturmiljøer skal være tilgjengelig for alle. Museene har en viktig rolle her.
styrke det offentliges rolle som pådriver i forvaltningen av kulturminneverdiene
styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene
påse at Norge gjennom internasjonalt samarbeid og i utviklingssamarbeid bidrar til å fremme kulturelt mangfold, blant annet ved å støtte lokale krefters arbeid med å bevare sin kulturarv
Situasjonen på kulturminneområdet tilsier at det må settes inn tiltak umiddelbart for å motvirke at ytterligere verdifull kulturarv går tapt. Utfordringene krever en samlet og langvarig felles innsats fra mange aktører. I samsvar med dette fremmer regjeringen en handlingsplan som strekker seg over 15 år, jf. kapitlene 4–12.
3.3 Nasjonale mål på kulturminneområdet
I 2000 fastsatte St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand nasjonale mål for kulturminnepolitikken. Disse målene har Stortinget sluttet seg til gjennom St.prp. nr. 1, jf. tabell 3.1.
Virkemidlene, særlig økonomiske virkemidler, har hittil vært langt fra tilstrekkelige. Nødvendig vedlikehold, istandsetting og dokumentasjon har derfor måttet utsettes. Resultatet er at tilstanden for viktige kulturminner er dårligere enn den var da de nasjonale målene ble fastsatt i 2000. Det vil ikke være mulig å nå de eksisterende nasjonale målene med dagens virkemidler.
En behovsanalyse gjennomført av Riksantikvaren viser at, gitt dagens tilstand, gir en tidshorisont på 15 år de beste forutsetningene for en rasjonell planlegging og gjennomføring av tiltakene for å nå de nasjonale målene, jf. kapittel 4.
Regjeringen vil opprettholde ambisjonene som ligger i de eksisterende nasjonale målene, men forskyve tidspunktet for når de skal nås til 2020. Regjeringen legger til grunn at handlingsplanen i kapitlene 4–12 skal sikre at målene nås.
Forslag til endringer i målene framgår av tabell 3.1. Forslaget bygger på verdiene som er beskrevet i kapittel 1 og regjeringens mål for politikken slik de går fram av kapittel 3.2.
Målet og handlingsplanen følger opp kravene i kulturminneloven og de internasjonale konvensjonene Norge har forpliktet seg i forhold til, jf. omtale i kapittel 11.
Tabell 3.1 Dagens nasjonale mål for kulturminnepolitikken og forslag til justeringer
| Målene fastsatt i 2000 | Tilstanden i 2004 | Forslag til nye mål | |
|---|---|---|---|
| Strategisk mål | Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser, og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv som kunnskapsressurser og som grunnlag for opplevelse. | Ressursene blir ikke tatt godt nok i bruk, og mange kulturminner og kulturmiljøer går tapt. | Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. |
| Nasjonalt resultatmål 1 | Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer som følge av fjerning, ødeleggelse eller forfall skal minimaliseres, og skal innen år 2008 ikke overstige 0,5 prosent årlig. | Rundt 0,7 prosent av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer forsvinner årlig. | Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. |
| Nasjonalt resultatmål 2 | Det representative utvalget av kulturminner og kulturmiljøer skal bevares i en tilstand som svarer til 1998-nivå, og fredete bygninger og anlegg skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010. | Situasjonen preges fortsatt av stort forfall, skader og ødeleggelser, jf. beskrivelser i kapittel 4. | Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. |
| Nasjonalt resultatmål 3 | Den geografiske, sosiale, etniske og tidsmessige bredden i varig vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, slik at svakt representerte og manglende hovedgrupper er representert med flere objekter innen 2004 (i forhold til 1998-nivået). | Det er behov for ny politikk, jf. kapittel 4. | Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020. |
3.3.1 Mål om kulturlandskap og landskapskonvensjonen
Kulturlandskapet er en viktig del av kulturarven, og er viktig for å sikre mangfoldet i kulturarven. Norge har gjennom Europarådets landskapskonvensjon forpliktet seg til å øke oppmerksomheten mot landskapsverdier i arealplanleggingen og fremme vern og forvaltning av landskap. I den kommende stortingsmeldingen om Rikets miljøtilstand og regjeringens miljøpolitikk vil regjeringen foreslå et nytt nasjonalt resultatmål som ivaretar landskapsverdiene.
3.4 Hvem har ansvaret for kulturminnene og kulturmiljøene?
Følgende ansvarsdeling legges til grunn for politikken:
Hovedansvaret for å ta vare på fredete eller verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ligger hos eierne.
Offentlige virkemidler skal bidra til at eierne er i stand til å ta ansvaret for kulturminneverdiene som ligger på eiendommene deres. Virkemidlene skal også bidra til at de som har rettigheter til kulturminner og kulturmiljøer, både kan ta ansvar for og oppleve tilhørighet til dem. Slike virkemidler finnes på både sentralt, regionalt og lokal nivå.
Nasjonalt ansvar og virkemidler
Miljøverndepartementet har hovedansvaret for politikkutviklingen, herunder utviklingen av mål, overordnete handlingsplaner og systemer for resultatoppfølging. Riksantikvaren er Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans med ansvar for å følge opp den nasjonale politikken for kulturminner og kulturmiljøer. Nasjonale miljømyndigheter har gjennom kulturminneloven et særskilt ansvar for å sikre tilstrekkelige virkemidler for fredete kulturminner og legge til rette for at lokale og regionale aktører kan utføre sine oppgaver. De nasjonale miljøvernmyndighetene har det overordnete ansvaret for plandelen i plan- og bygningsloven.
I samsvar med sektorprinsippet, slik dette er nedfelt i St.meld. nr. 46 (1988–89) Miljø og utvikling – Norges oppfølging av Verdenskommisjonens rapport og i St.meld. nr. 58 (1996–97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, har statlige sektorer ansvar for:
som eier å forvalte egne kulturminner og kulturmiljøer på en måte som ivaretar de kulturhistoriske kvalitetene
som myndighetsutøver å sikre at hensynet til kulturminner og kulturmiljøer blir tatt vare på i sektorpolitikken, både når det gjelder myndighetsutøvelsen og bruken av relevante virkemidler
Sametinget, fylkeskommunen og kommunene
Fylkeskommunen og Sametinget er regional kulturminneforvaltning, har fått overført ansvar etter kulturminneloven og har ansvaret for å følge opp kulturminnepolitikken.
Fylkeskommunen og kommunen har et selvstendig ansvar for å følge opp den nasjonale politikken og for å ta vare på kulturminner og kulturmiljøer av lokal eller regional verdi. Mange kulturminner er også i kommunalt eller fylkeskommunalt eie.
En effektiv, bærekraftig og helhetlig kulturminneforvaltning krever engasjement og samarbeid mellom myndighetene, museene, de frivillige organisasjonene og de private eierne.
Figur 3.1 Mange bygninger og anlegg er i svært dårlig teknisk stand. Selv Bryggen i Bergen, som er utpekt til verdensarv, har store setningsskader. Tømmerfundamentene er til dels i oppløsning, og det er vesentlige råteskader mot dråpefallet mellom husrekkene.