1 Innledning og sammendrag
1.1 Innledning
I samsvar med det gjeldende styringsopplegget for NSB AS (NSB) legger regjeringen med dette fram en stortingsmelding om virksomheten. NSB AS har organisert sin virksomhet i flere ulike datterselskap. Meldingen gjelder virksomheten i hele konsernet.
Styret i NSB legger i henhold til § 10 i konsernets vedtekter hvert år fram en plan for samferdselsministeren. § 10-planen er styrets orientering til sin eier om status, planer og overordnede strategier i virksomheten for de kommende fire år, samt vurderinger knyttet til den økonomiske utviklingen i konsernet. § 10-planen som ble lagt fram i 2008, omhandler perioden 2009 – 2013 og danner utgangspunktet for denne stortingsmeldingen. Planen følger som vedlegg.
Med denne stortingsmeldingen vil regjeringen gi Stortinget en orientering om utviklingen i konsernet i perioden etter St.meld. nr 18 (2006 – 2007) Om virksomheten til NSB AS for perioden 2007 – 2009, samt en vurdering av de utfordringer og muligheter NSB står foran. Meldingen vil, i likhet med styrets § 10-plan, omhandle perioden 2009 – 2013, heretter benevnt som planperioden. Regjeringen understreker at staten er en langsiktig eier i NSB. Konsernets overordnede strategier har i hovedsak ligget fast siden 2001, og vil bli videreført i planperioden. Regjeringen foreslår derfor at det for fremtiden normalt fremlegges kun én eiermelding per stortingsperiode i stedet for hvert andre år som har vært praksis siden NSB ble organisert som selskap. Dette gjelder såfremt det ikke oppstår vesentlige endringer i konsernets økonomi, sentrale rammevilkår eller behov for endringer av konsernets strategi. Ut over dette kan de årlige statsbudsjett etter regjeringens mening være egnet til å gi Stortinget den nødvendige informasjon.
Meldingen omhandler Samferdselsdepartementets rolle som forvalter av eierskapet til NSB på vegne av staten. Departementets øvrige roller innenfor jernbanepolitikken vil ikke være tema. Infrastrukturen, reguleringsregimet og det offentliges kjøp av ulønnsomme persontransporttjenester vil i denne sammenheng bli omtalt som konsernets sentrale rammebetingelser.
Departementet har i forbindelse med forberedelsene til meldingen fått utarbeidet en verdivurdering av NSB, utført av revisjonsselskapet KPMG AS.
1.2 Regjeringens transportpolitikk
Regjeringen vil ha en effektiv, sikker og miljøvennlig transport. Dette skal blant annet skje gjennom å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods på bane.
Trafikken i Norge har økt kraftig de siste årene og veksten forventes å fortsette, selv om den på kort sikt vil bli påvirket av lavkonjunkturen. Dette er positivt i forhold til ønsket om økonomisk vekst og velferd, mobilitet og individuell frihet. I forhold til klimautfordringene, er imidlertid trafikkveksten betenkelig. Transportsektoren står for ca. 30 % av klimagassutslippene, og om ikke noe gjøres, vil veksten holde fram.
Hvordan vi velger å utvikle transportsystemet henger sammen med hvilket samfunn vi vil bygge. Regjeringen ønsker å utvikle et transportsystem der vi kombinerer høy mobilitet for alle grupper og økonomisk vekst med en bærekraftig utvikling.
Regjeringen har derfor startet en markant omlegging av transportsystemet i mer miljøvennlig retning, blant annet gjennom en kraftig økt satsing på jernbanen. Dette følges opp i St.meld. nr. 16 (2008 – 2009) Nasjonal transportplan 2010 – 2019, hvor regjeringen blant annet foreslår en økning i bevilgningene til Jernbaneverket med 58 prosent .Klimameldingen og klimaforliket gir også visjoner og føringer for en slik omlegging. Regjeringen er opptatt av å styrke mobiliteten for alle grupper blant annet gjennom å utforme transportsystemet slik at det blir mest mulig tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne. Også i utøvelsen av rollen som eier av NSB AS vil staten legge vekt på disse hensynene.
1.3 Sammendrag
Kapittel 2 Formålet med statens eierskap i NSB
Staten har en rekke virkemidler til å styre transportpolitikken i ønsket retning, slik som lovgivning, bevilgninger til infrastruktur, kjøp av tjenester og eierskap til sentrale selskaper som blant andre NSB. Regjeringen legger vekt på at eierskapet til NSB skal brukes som et samferdselspolitisk virkemiddel.
For å realisere målet om å overføre en større andel av transportarbeidet fra vei til bane, mener regjeringen det er nødvendig med stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Det kan etter regjeringens mening best sikres med et selskap med langsiktig statlig eierskap. Det er viktig med en kjøpsordning som gir et godt, rimelig og stabilt togtilbud. Kjøpsformen må løpende vurderes, og om hensiktsmessig tilpasses, slik at også den understøtter målet med kjøpet av ulønnsomme persontransporttjenester.
Etter regjeringens mening er det også ønskelig at det innenfor bussvirksomhet og godstransport med tog er minst én stor nasjonal aktør. NSB har stasjoner og andre eiendommer som står i nær tilknytning til Jernbaneverkets infrastruktur og det er viktig å sikre et helhetlig perspektiv på bruk og utvikling av disse eiendommene til jernbanens beste.
Eierstyringen skal skje gjennom prinsipielle føringer som gir rammer for den daglige drift. Innenfor disse rammene skal selskapet ha stor kommersiell frihet og det forventes tilfredsstillende økonomiske resultater av virksomheten. Forutsetningen er at selskapet fremmer sikker og miljøvennlig kollektivtransport og tar samfunnsansvar.
Kapitel 3 Organisering av konsernet
NSB er organisert som et konsern der morselskapet NSB AS ivaretar det meste av persontrafikken med tog i Norge mens resten av virksomheten er organisert i datterselskaper. Det er bare mindre endringer i selskapsstrukturen siden forrige eiermelding.
Kapittel 4 Marked og rammebetingelser
Markedet for skinnegående persontrafikk i Norge har hatt kraftig vekst de senere år. Etter en nedgang i årene 2000 – 2003 har transportarbeidet økt med 19 % fra 2003 til og med 2007. Også godstrafikken med tog har økt i perioden 2003 – 2007, spesielt har containertrafikken økt vesentlig, med 58 %. Markedet for busstrafikk har også økt, men ikke like sterkt.
Infrastrukturen er ikke tilfredsstillende. Det er for mange feil og kapasiteten er flere steder for liten i forhold til trafikkmengden. Etter regjeringsskiftet i 2005 er bevilgningene til jernbanens infrastruktur økt kraftig. Satsingen vil bli fulgt opp i de kommende årene, jf. St.meld. nr 16 (2008 – 2009). De mange feilene påfører NSB kostnader og gir ulemper for trafikantene. Det skal imidlertid legges til at NSB ikke betaler avgift for bruk av kjørevegen.
Godstrafikken på bane er liberalisert, mens internasjonal persontrafikk vil bli liberalisert fra 2010. På det innenlandske marked har NSB med enkelte unntak enerett. Staten kjøper ulønnsom persontransport av NSB-konsernet for 1,7 mrd. kr. per år. Nåværende rammeavtale utløper i 2010. Det er ikke tatt stilling til hvordan offentlig kjøp skal organiseres etter 2010.
Kapittel 5 Utviklingstrekk NSB-konsernet
Persontogvirksomheten hadde en betydelig lønnsomhetsforbedring fra 2005 til 2007. Dette skyldes trafikk- og inntektsøkning og effektivisering. Økning i personalkostnader har redusert lønnsomheten i 2008.
Bussvirksomheten har ekspandert, spesielt ved oppkjøp og ved å vinne anbudskonkurranser i Sverige og Danmark. Lønnsomheten har vært relativ lav, men stabil, på grunn av hard konkurranse.
Godstogvirksomheten, i sær containertransportene i Norge, har økt betydelig de senere år, men veksten har stoppet opp. I 2007 var kapasitetsbrist hovedårsaken, mens redusert etterspørsel har slått inn i 2008. Virksomheten i Norge har de siste år hatt positivt driftsresultat, mens virksomheten i Sverige har vært tapsbringende.
Eiendomsvirksomheten har gitt betydelige bidrag til konsernets resultat, og har levert bedre resultater enn gjennomsnittet i eiendomsbransjen tre av de fire siste årene.
Det økonomske resultat av konsernets virksomhet har i perioden 2005 – 2007 ligget på om lag 500 millioner kroner per år.
Trafikksikkerheten er god, men verken punktlighet, kundetilfredshet eller omdømme har utviklet seg tilfredsstillende de siste år. De to siste parameterne skyldes ikke minst den svekkede punktligheten.
Kapittel 6 Strategi for perioden 2009 – 2013
Regjeringen viser til styrets plan som er fremlagt for samferdselsministeren i tråd med vedtektenes § 10. Regjeringen er enig i dagens konsernorganisering, og mener NSB må arbeide videre med å utnytte de synergimuligheter som finnes.
NSB satser også i andre nordiske land, men for regjeringen er det viktig at denne satsingen bygger opp under den norske virksomheten. Når det gjelder Nettbuss, mener regjeringen at markedsandelen i Norge bør opprettholdes på dagens nivå. Ytterligere konsolideringstendenser i bransjen kan imidlertid aktualisere dette spørsmålet på et senere tidspunkt.
Regjeringen støtter fullt ut planene om satsing på økt persontogtilbud i østlandsområdet når det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Asker står ferdig i 2012. Dette innebærer investeringer i nytt togmateriell for 4 mrd. kr., en investering hvor staten har gitt 75 % restverdigaranti. Regjeringen legger også stor vekt på at NSB ved nybygg og ombygginger ivaretar kravene til universell utforming. Videre er regjeringen opptatt av at NSB er fokusert på kundenes behov og derved beholder dagens kunder og tiltrekker seg nye. Dette har stor betydning for regjeringens mål om å få overført mest mulig transport til jernbanen.
Nettbusskonsernet er i dag heleid av NSB. For regjeringen er det viktig at det arbeides for at overgangene mellom ulike kollektivtransportmidler er så godt tilpasset som mulig for de reisende. Regjeringen er også opptatt av at NSB søker å bidra til å utnytte synergiene mellom buss og tog på en bedre måte. Det kan imidlertid være en utfordring at det offentliges kjøp av tog- og busstjenester håndteres av ulike forvaltningsnivåer.
Godsvirksomheten ivaretas av CargoNet AS som eies med 55 % av NSB og 45 % av det svenske selskapet Green Cargo AB. Aksjonæravtalen som blant annet innebar at all satsing på containertog i Norge og Sverige skulle skje gjennom CargoNet, er nå sagt opp. Regjeringen mener at strategien med satsing på kombinerte transporter bør videreføres av CargoNet både i Norge og Sverige og mot kontinentet. Det legges opp til at NSBs eierandel i CargoNet opprettholdes på dagens nivå, siden gods på bane er et viktig virksomhetsområde for konsernet. Endring av eierandelen kan imidlertid være aktuelt i løpet av planperioden, hvis dette vurderes som transportmessig og industrielt fordelaktig.
Regjeringen mener at NSB har forvaltet sine eiendommer på en god måte og har besluttet å videreføre den eiendomsdelingen mellom NSB og Jernbaneverket som har eksistert siden 1996. Forutsetningen er at eiendomsvirksomheten, foruten å bidra til konsernets økonomiske resultater, støtter opp om transportvirksomheten og at ROM Eiendom samarbeider nært med Jernbaneverket og lokale myndigheter. Når det gjelder framtidig eierskap til viktige godsterminaler vil regjeringen vurdere hva som vil være den mest hensiktsmessige organiseringen i forbindelse med investeringer på den enkelte terminal.
Kapittel 7 Samfunnsansvar
Regjeringen forutsetter at statens selskaper tar samfunnsansvar. For NSBs vedkommende innebærer det blant annet at konsernet har en god dialog med de ansatte i forbindelse med omstillinger, medvirker til at man får en fakta- og forskningsbasert jernbanedrift, er en del av løsningen på klima- og miljøutfordringene, har et klart fokus på sykefravær, at de etiske retningslinjer integreres i bedriftskulturen, at personalpolitikken gjør at alle grupper arbeidstakere kan finne en plass i bedriften og at samfunnssikkerhet ivaretas på en forsvarlig måte.
Kapittel 8 Vurderinger av NSBs økonomi i planperioden
Konjunkturnedgangen vil berøre godstrafikken og eiendomsvirksomheten i betydelig grad. Persontrafikken med tog og buss er mindre konjunkturutsatt, men det er for tidlig å konkludere hvordan den generelle nedgangen i økonomien vil slå ut på volumene på persontog og buss. Det økonomiske resultatet fra 2008 er betydelig redusert ift foregående år, en utvikling som kan antas å fortsette de nærmeste år. Det gjennomsnittlige investeringsnivået frem til 2013 blir på om lag 2 mrd. kr. per år. Som følge av forventninger om økt omsetning og salgsgevinster, antas resultatene å bedres mot slutten av planperioden.
Den markedsverdivurderte egenkapitalen til konsernet har økt med 3 mrd. kr fra 2005 til 2007 og regjeringen mener at dette indikerer at NSB har lagt en god strategi for den videre utvikling. KPMG har beregnet at et avkastningsmål på 7,2 % av den markedsverdivurderte egenkapitalen bør legges til grunn for konsernet. Dette er en vurdering regjeringen slutter seg til. Samferdselsdepartementet vil i vurderingen av om faktisk utvikling har vært i samsvar med eiers avkastningsmål, se hen til utviklingen i renten i perioden. Avkastningsmålet gjelder for en periode på tre til fem år.
Regjeringen mener at utbyttet må vurderes ut fra selskapets strategi og behov for egenkapital og at selskapets egenkapitalandel bør ligge på om lag 35 – 40 %. Med de planlagte investeringer og resultatutsikter de nærmeste år bør utbytteandelen reduseres fra 75 % som har vært andelen de tre siste år.
På bakgrunn av dette legges det for de nærmeste tre til fem år til grunn en forventning om 50 % utbytte av konsernets årsresultat etter skatt.