6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Politireform 2000 vil angå de fleste medarbeidere og kreve en betydelig omstillingsevne og -vilje i etaten. Konsekvensene av reformen vil være av personellmessig, administrativ og økonomisk karakter.

Ved siden av de mer langsiktige gevinster som reformen legger grunnlaget for gjennom organisasjonstiltakene, vil strukturforslagene (sammenslåinger av politidistrikter) på relativt kort sikt frigjøre personellressurser som i hovedsak vil bli omplassert til mer publikumsorientert og operativ tjeneste.

Under iverksettelsesfasen vil det påløpe kostnader i tilknytning til utformingen av ny infrastruktur, omplassering av personell, IKT, driftsutgifter og andre forhold som må endres/tilpasses ny struktur og nye organisasjonsforhold. De aktuelle omstillingskostnadene blir behandlet og vurdert i kapittelet. De økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene anskueliggjøres gjennom beregninger som er basert på de data departementet har innhentet og benyttet seg av under meldingsarbeidet og tidligere. De økonomiske rammer som reformen skal iverksettes i henhold til, vil bli fastlagt i forbindelse med de ordinære budsjettprosesser for de aktuelle år.

I kapittelet gis imidlertid gode indikasjoner på reformens økonomiske og administrative konsekvenser, og på de gevinster som forventes å kunne realiseres.

Departementet understreker imidlertid at gevinstrealisering i stor grad vil være avhengig av hvordan ledere og medarbeidere på alle nivåer i etaten, forholder seg til reformens intensjoner, føringer og forutsetninger. Det vil være et betydelig lederansvar å realisere det gevinstpotensialet som departementet anskueliggjør i kapittelet, og de kvalitative og kvantitative forbedringer som reformen tar sikte på å innføre.

Kapittelets hovedkonklusjon

De viktigste økonomisk-administrative konsekvensene som følger av en reduksjon av antallet politidistrikter fra 54 til 28 er følgende:

• Frigjøring av anslagsvis netto 440 årsverk, herunder 52 årsverk innen ledelse, ca. 80-90 årsverk innen administrasjon, plan og beredskap, ca. 300 politiårsverk som følge av behov for færre operasjonssentraler, samt en forventet effektivisering innen transporter og fremstillinger tilsvarende 10 årsverk.

• Det vil påløpe omstillingskostnader innen IKT og samband/telefoni på til sammen om lag 30 mill. kr. Disse kostnadene antas å ville fordele seg over en periode på ca. 2 til 3 år regnet fra 2002. De fremtidige kostnader ved innføring av nye systemer og investeringer i infrastruktur (servere) vil imidlertid bli redusert noe, ved betjening av 28 distrikter – fremfor dagens 54 distrikter, anslagsvis 7-9 mill. i aktuell periode.

• Kvalitetsheving og bedret ressursutnyttelse ved å forene flere politidistrikters kunnskapsressurser i ett distrikt.

Beregningsgrunnlag og forutsetninger for disse antatte konsekvensene framgår av beskrivelsen i de senere avsnitt i kapittel 6, hvor også enkelte andre og mindre konsekvenser er beskrevet.

De beregnede årsverksgevinstene vil ikke bli realisert som en økonomisk innsparing, men som forbedret formaålseffektivitet ved at frigjorte ressurser kanaliseres inn i oppgaver og funksjoner som gir en bedre tjenesteyting, en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en større kostnadseffektivitet. Effektivitetspotensialet vil bli frigjort gradvis etter hvert som den personellmessige omstillingene gjennomføres.

Omstillingskostnadene vil være knyttet til IKT-området, samband, personell og lokaler. Den klart største delen av kostnadene vil oppstå i forhold til oppgradering av infrastruktur og tilpasning av IKT-systemene. Disse kostnadene vil bli prioritert og håndtert innenfor de årlige investerings- og vedlikeholdsprogrammene.

6.1 Gjennomføringsplan for Politireform 2000

Departementet legger til grunn at arbeidet med gjennomføringen av reformforslagene påbegynnes umiddelbart etter Stortingets behandling av meldingen.

En plan for gjennomføringen av politireformen forutsettes utarbeidet i løpet av høsten 2001. Politidirektoratet tillegges et sentralt ansvar for prosessen.

Gitt stortingsbehandling våren 2001 vil blant annet en del politimesterembeter kunne utlyses slik at tilsettingsprosessen kan fullføres i løpet av høsten. De nye politimestrene vil da være på plass før årsskiftet og aktivt kunne delta i prosessen og lede gjennomføringen lokalt.

De formelle vedtak om sammenslåing av politidistrikter forutsettes å være klar før årsskiftet 2001/2002. Det vil på den ene siden være nødvendig med en viss tid for å sikre kvalitet i gjennomføringsprosessen. På den andre siden er det erfaringsmessig uheldig at gjennomføringen av store organisasjonsendringer går over for lang tid. Departementet legger derfor til grunn at den totale gjennomføringen av reformen i alle organisasjonsledd bør være avsluttet i løpet av 2002.

Gjennom etablering av et gjennomføringsprosjekt med nødvendig ekstern bistand, må Politidirektoratet sikre en aktiv deltakelse og bistand til de politidistriktene som har behov for det. Dette må skje i henhold til de krav om medbestemmelse og samhandling overfor de tilsattes organisasjoner lokalt. Det må etableres gode overgangsordninger for dem som har funksjoner som faller bort etter organisasjonsendringene.

Iverksettelse av blant annet ny lederstruktur og etablering av nye arbeidsrutiner forutsettes gjennomført i løpet av første halvår 2002.

Reformen innebærer store utfordringer når det gjelder ledelse og samhandling på alle plan i politiorganisasjonen. For å sikre god gjennomføringen av organisasjonsendringen og grunnlaget for gevinstrealisering, og for å sikre økt kvalitet i polititjenesten, skal samtlige politidistrikter gjennomføre lederutviklingsprosesser i Politidirektoratets regi.

Spesielt om IKT-systemene

Som det vil fremgå av pkt. 6.3.3 vil omstillingene på IKT-området representere en vesentlig del av den totale tekniske omstilling som reformen fører med seg.

Hele prosessen med omdefinering av IKT-systemene forventes å pågå i ca. 2½ år, og med oppstart umiddelbart etter at stortingsmeldingen er behandlet. Som første skritt må det beskrives ett eller flere alternativer for hvert system. Det vil gjelde hvordan sammenslåingene er tenkt gjennomført og hvilke konsekvenser dette har for distriktene med hensyn til etablering av nye instanser, omregistrering av brukere, utarbeide felles kodeverk, bruk av flere databaser i en overgangsperiode, håndtering av saker og informasjon inn til Politiets datatjeneste. Deretter må alternativer for systemene velges og iverksetting skje.

Med igangsetting av omorganiseringsprosessen fra 1. januar 2002, må første politidistrikt forventes å benytte ca. ett halvt år til forberedelse. Dette distriktet vil være pilotprosjekt i omstillingsarbeidet. Politiets datatjeneste vil kunne ha ferdig tilpassede IKT-løsninger og infrastruktur for pilotdistriktet til samme tidspunkt som distriktet har fullført sine forberedelser (dvs. sommeren 2002), slik at den praktiske gjennomføringen da kan starte.

6.2 Administrative konsekvenser

Personellmessige omdisponeringer

Departementets reformforslag med blant annet en betydelig reduksjon av antallet politidistrikter fra 54 til 28 vil frigjøre personell enten som følge av rasjonalisering og stordriftsfordeler eller som en følge av at oppgaver faller bort.

Av de oppgaver som det ikke vil bli aktuelt å opprettholde "dublisert" etter sammenslåingene nevnes blant annet stillinger knyttet til stab, administrasjon, planarbeid og operasjonssentralene. Det vil også være mulig å rasjonalisere på enkelte andre særskilte fagområder, for eksempel innen operative støttefunksjoner slik som kriminaletterretning og straffesakskoordinering.

Tjenestemannsloven § 13 nr. 1 fastsetter at før en tjenestemann blir sagt opp, fordi stillingen blir inndratt ellere arbeidet er falt bort, skal vedkommende om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten dersom vedkommende har minst ett års sammenhengende tjeneste. Etter tjenestemannslovens regler kan imidlertid en tjenestemann sies opp dersom det ikke finnes passende stilling som vedkommende kan tilbys. I såfall skal vedkommende tilbys annen passende stilling i staten dersom vedkommende har vært fast ansatt i minst 2 års sammenhengende tjeneste (eller 4 års midlertidig tjeneste). Fortrinnsretten gjelder bare der tjenestemannen har de nødvendige kvalifikasjoner og personlige egenskaper for den nye stillingen.

Departementet legger som utgangspunkt til grunn at ingen fast ansatte, verken embets- eller tjenestemenn, i politi- og lensmannsetaten skal sies opp eller avskjediges som følge av reformen. Det personell det her er tale om representerer betydelig kompetanse innen etatens virksomhet og departementet understreker betydning av å beholde og dra nytte av deres kompetanse i det videre reformarbeidet. Fast ansatte som blir direkte berørt av omstillingen skal derfor tilbys annen passende stilling i etaten. I dette ligger imidlertid også at fast ansatte som blir overtallige i forbindelse med omstillingsprosessen under visse forutsetninger må akseptere forflytting og/eller endret stillingsinnhold.

For stillinger som ikke er besatt når reformen gjennomføres, legges det opp til prosesser som sikrer at frigjorte ressurser kanaliseres dit behovet er størst. Dette kan skje både ved at stillinger inndras og omfordeles til andre enheter innen etaten, eller at frigjorte lønns- og driftsmidler beholdes i det aktuelle distriktet, og således utgjør en styrking av distriktets frie midler. Det samme må gjelde stillinger som blir vakante etter at reformen er gjennomført.

Det er departementets forutsetning for omstillingsprosessen at personellressurser som kan frigjøres gjennom reformen, omdisponeres til annet, fortrinnsvis publikumsrettet, politiarbeid innenfor de nye og større politidistriktene. Den beskrevne omrokering og omprioritering av personellressurser er en viktig forutsetning for at politiets kriminalitetsbekjempende, kriminalitetsforebyggende og tjenesteytende innsats skal kunne bli styrket.

Personalmessige konsekvenser for politimestrene og administrasjonssjefene

Departementets reformforslag innebærer at antallet politimesterembeter reduseres fra 54 til 28. Etter 1997 er det, med unntak for Oslo politidistrikt hvor politimesterstillingen ble besatt på åremål, kun foretatt konstitusjoner av politimestere. Begrunnelsen for at det er brukt konstitusjoner i stedet for faste utnevnelser har vært de forestående distriktsendringene. Når grunnen som førte til bruken av konstitusjon, faller bort, vil en konstituert politimester kunne pålegges å fratre embetet. De vil i såfall gå tilbake til stillingene de hadde før konstitusjonen.

Når den nye politidistriktsstrukturen er fastsatt, vil stillingene som politimestere i de nye politidistriktene bli besatt gjennom konkurranse mellom de av landets fast utnevnte politimestere som blir berørt av distriktssammenslåingene og som fortsatt ønsker å inneha politimesterembete. Til grunn for en slik prosess må det ligge saklige kriterier for gjennomføringen av ansettelsesprosessen og det må tas nødvendig hensyn til politimestergruppens egne ønsker og behov. Denne delen av omstillingsprosessen vil skje i nært samarbeid med den berørte fagorganisasjonen.

I den grad ikke samtlige politimesterembeter besettes som beskrevet ovenfor, vil de gjenværende politimesterembetene lyses ut på vanlig måte.

Sammenslåingene av politidistrikter vil også føre til at stillingene som administrasjonssjefer i de nye politidistriktene må besettes. På samme måte som for politimestrene legger departementet til grunn at fast ansatte administrasjonssjefer som blir berørt av distriktssammenslåingen skal kunne konkurrere om administrasjonssjefstillingene i de nye politidistriktene. Den nærmere prosessen vil bli trukket opp i samarbeid med de berørte fagorganisasjonene.

I den grad det etter gjennomføringen av de beskrevne ansettelsesprosesser fremdeles er politimestere eller administrasjonssjefer som ikke har fått tilsvarende stilling som de hadde før politidistriktssammenslåingene, vil de i samsvar med tjenestemannslovens regler bli tilbudt andre passende stillinger og vil beholde sin nåværende lønn som en personlig ordning.

Gjennomføringen av omstillingsarbeidet

Ansvaret for gjennomføringen av reformen skal ligge hos Politidirektoratet og politidistriktene. Arbeidet med gjennomføringen skal dessuten skje i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner. Det er i den forbindelse viktig at de tillitsvalgte lokalt gis muligheter til å delta aktivt i prosessen.

Det vil være nødvendig å inngå en omstillingsavtale som supplerer det øvrige avtaleverk i forhold til konkret gjennomføring og den enkeltes rettigheter. En slik avtale må være fremforhandlet i god tid før gjennomføringsprosessen påbegynnes – det vil si i løpet av høsten 2001.

Departementet vil legge opp til en planmessig omstillingsprosess, der partene er i dialog om de konsekvenser som reformen vil kunne få for den enkelte ansatte.

Medbestemmelsessystemet i statlig sektor inneholder en rekke regler som regulerer forholdet mellom arbeidsgiver og ansatte/tjenestemannsorganisasjonene. Det er hovedavtalen i staten, og den tilpasningsavtale som er inngått for politi- og lensmannsetaten, som regulerer de formelle regler om medbestemmelse. Organisasjonsendringer er et av de sentrale områder for medbestemmelse. Medbestemmelse etter hovedavtalen er tredelt: informasjon, drøftinger og forhandlinger.

Det er imidlertid visse begrensninger i medbestemmelsessystemet, blant annet omfatter det ikke politiske beslutninger. Av tilpasningsavtalen til hovedavtalen for politi- og lensmannsetaten framgår at partene er enige om at spørsmålet om hvordan en politisk beslutning skal gjennomføres, gjøres til gjenstand for medbestemmelse. Dette gjelder imidlertid ikke dersom gjennomføringsmåten også må betraktes som politisk, eller hvor den påvirker eller har betydning for den politiske del av vedtaket.

Selve beslutningen om sammenslåing av politidistrikter kan således ikke gjøres til gjenstand for medbestemmelse. Det er imidlertid viktig å avklare hvordan medbestemmelsen skal praktiseres i den videre oppfølging av en slik beslutning.

En sammenslåing av politidistrikter må følges opp av en personalpolitisk prosess, innad i det »nye» politidistriktet, og i forhold til Politidirektoratet.

Departementet legger til grunn at det kan oppnås gode omforente løsninger mellom ansatte, ledere og styringsnivåene. Med utgangspunkt i det samarbeidet som forutsettes mellom partene og styringsnivåene, vil det derfor være galt og uheldig å trekke konklusjoner på forhånd, om kostnadseffektivitet, kvalitative forbedringer eller annen gevinstrealisering, før den planlagte implementeringsprosessen er gjennomført. Et vellykket resultat av reformen vil derfor være betinget av vilje og evne til omstilling blant etatens ansatte.

Departementets indikasjoner og forventninger om en mer kostnadseffektiv etat, slik det er redegjort for i dette kapittelet, ligger imidlertid som en klar forutsetning som vil bli konkretisert overfor den ansvarlige leder, når styringsdialogen mellom direktorat og distrikt skal gjennomføres og resultatkravene for den enkelte skal formuleres.

6.3 Økonomiske konsekvenser

6.3.1 Generelt

Departementets utgangspunkt er at de politidistriktssammenslåinger som er foreslått, og som er nærmere beskrevet i kapittel 5, samlet sett vil frigjøre personellmessige og økonomiske ressurser.

Frigjorte økonomiske og administrative ressurser, enten det er i form av omdisponering av årsverk eller rene utgiftsreduksjoner, skal i henhold til reformens tre hovedmål gi: bedret kriminalitetsbekjempelse økt, kostnadseffektivitet og bedrede tjenester for publikum.

Departementet legger til grunn at man vil oppnå en klar netto effektiviseringsgevinst når strukturforslagene iverksettes, men at realiseringen av gevinstene nødvendigvis vil skje over flere år.

Reformen vil medføre omstillingskostnader, som i hovedsak vil være personellavhengige driftsomkostninger, og omkostninger forbundet med endringer av IKT-struktur. Størrelsen på og tidsperspektivet for gevinstrealiseringen vil ha sammenheng med metode og gjennomføringstakt for reformen. Som det vil fremgå av departementets data og konsekvensberegninger, er de foretatt med bruk av gjennomsnittsberegninger.

Detaljerte, kvantitative beregninger for reformens kostnadseffektivitet og dens omstillingskostnader, før reformen er iverksatt, har verken vært mulig å foreta eller metodisk/faglig tilrådelig. Selv med dette premiss som bakgrunn understrekes at departementets beskrivelse i kapittelet med anslag over de forventede økonomiske og administrative konsekvenser likevel er å anse som et godt utgangspunkt og en god indikasjon på det antatte effektiviseringspotensialet som foreligger.

6.3.2 Stordriftsfordeler og effektivitet

Oppbygging og styrking av kompetanse

Ved sammenslåing av politidistrikter vil de nye bli mer bærekraftige, råde over større ressurser enn tidligere både med hensyn til personell og materiell. Det vil ligge til rette for bedre budsjettmessig handlefrihet og fleksibilitet. Foruten å innebære en ressursmessig styrking forventes reformen også å bidra til at den totale kompetanse i de enkelte distrikter styrkes blant annet fordi fagmiljøene blir større.

Større distrikter vil få et bredere kompetansegrunnlag, noe som vil gi bedre muligheter til å kunne bygge opp, vedlikeholde og utnytte ulike typer spesialkompetanse. Slik kompetanse kan for eksempel være innen kriminalteknikk, etterforsking av narkotikakriminalitet, miljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet, sedelighetsforbrytelser mv. Dette forventes å medføre at flere saker kan løses i politidistriktet og ved hjelp av egne ressurser, og at det vil minske behovet for bistand fra særorganene eller andre politidistrikter.

Innenfor en del av de funksjoner som politiet utfører vil det kunne oppnås økonomiske gevinster som en direkte konsekvens av sammenslåinger av politidistrikter. På sikt forventes det for øvrig også at det vil kunne oppnås bedre kostnadseffektivitet på områder som ikke umiddelbart gir innsparinger. Nedenfor omtales områder hvor det forventes at strukturendringsforslagene vil gi effekt, enten umiddelbart eller som konsekvens av oppfølgingen av reformen. Følgende premisser for kostnadseffektivitet ligger til grunn for de personellmessige beregningene inenefor de ulike fagområdene:

• Hvert politidistrikt forutsettes å ha én operasjonssentral og som utgangspunkt én jourhavende jurist, når arbeidsbelastningen ikke tilsier en annen løsning.

• Antallet politimester- og administrasjonsstillinger reduseres i samsvar med reduksjonene av antall politidistrikt.

For stillinger innen administrasjon, plan, beredskap, materiell, IKT mv. legges til grunn et gjennomsnittlig frigjøringspotensiale på 20%, jf. tabell 6.1.

Påtale- og administrativ ledelse

Antallet politimesterstillinger, administrasjonssjefstillinger og stillinger som leder av retts- og påtaleenhetene reduseres proposjonalt med antallet politidistrikter. Ved en reduksjon fra 54 til 28 distrikter frigjøres følgelig politimester- og administrasjonssjefstillinger med totalt 52 årsverk.

I alle distrikter er det en leder av retts- og påtaleenheten, som i de fleste distrikter også er politimesterens stedfortreder. Ved sammenslåing av politidistrikter kunne det derfor vært lagt til grunn at mange av disse stillingene kunne frigjøres, men i nedenforstående beregning er ikke det gjort. Dette har blant annet sammenheng med at påtalelederne i de små og mellomstore politidistriktene i stor grad allerede utfører ordinært påtalearbeid. Videre kan det vanskelig forutses hvordan de enkelte distriktenes interne organisering av retts- og påtalefunksjonen vil bli.

Fellesfunksjoner innen IKT, økonomi-, administrasjon/personalfunksjoner

Definisjonen på administrative oppgaver kan variere noe fra distrikt til distrikt. Departementet legger her til grunn at oppgaver innen følgende områder er å betrakte som administrative, med tilhørende anslag over ressursfordeling mellom kategoriene:

• sentralbord/post/forværelse (utgjør ca. 15-18 % av administrative årsverk)

• økonomi, regnskap, budsjett (ca. 18-21 %)

• sentral personalforvaltning (ca. 11-13 %)

• IKT, planverk, beredskap, miljø, HMS, telefoni, samband, materiell (ca. 50 %)

Innen disse områdene vil potensialet for frigjøring av ressurser variere mellom politidistriktene. En del av oppgavene utføres av politiutdannet personell.

Når det gjelder forvaltningsområdet (pass, våpen etc.) antas innsparingsmulighetene små, og det må her ses hen til at det er ønskelig å videreutvikle og opprettholde et desentralisert tilbud på de publikumsrettede tjenestene. Riktignok vil for eksempel antallet passarkiv og lignende som føres sentralt i distriktet, kunne reduseres ved sammenslåing av distrikter, men innsparingspotensialet anses relativt begrenset. Det samme vil gjelde for journal-, doms- og stevnekontorer, hvor problemstillingen vil være tilnærmet den samme som beskrevet med hensyn til funksjonen som retts- og påtaleleder. Det antas følgelig ikke å være noen nevneverdig innsparing på disse områdene.

Ved sammenslåing av mindre distrikter til ett større, vil det oppstå behov for å styrke den sentrale administrasjonen, som skal betjene og administrere et større antall ansatte og eventuelt flere driftsenheter. Dette behovet kan mest hensiktsmessig og naturlig dekkes ved at frigjorte administrative stillinger flyttes til den sentrale enheten i det »nye» distriktet. Etter denne styrkingen av den sentrale ledelsen i det sammenslåtte distriktet, vil det fremdeles foreligge en gevinst gjennom frigjorte årsverk som kan omdisponeres og brukes i politiets publikumsrettede virksomhet.

Grunnlaget for antagelsen om et frigjøringspotensiale på 20 % på det administrative området kan anskueliggjøres ved følgende anslag, hvor det tas utgangspunkt i sammenslåing av to mellomstore distrikt:

En reduksjon på 7 årsverk av dagens 30 årsverk utgjør ca. 23 %. For å korrigere for mulige uforutsette forhold reduseres anslaget til 20 %. Det er grunn til å tro at potensialet vil være større enn 20 % for noen av distriktene som foreslås sammenslått, men mindre enn 20 % i andre distrikter. Dette vil avhenge av hvor god bemanningen er i dag i forhold til oppgavene. Som gjennomsnitt legges 20 % til grunn. jf. omtale i pkt. 6.3.3 vedrørende »Fellesfunksjoner knyttet til ledelse, IKT, økonomi-, administrasjon-/personalfunksjoner». Departementet finner grunn til å bemerke at anslaget med 20 % anses som et lavt anslag. Det forventes at de enkelte distrikter vil kunne ta ut større innsparingseffekter. I beregningene anses det for øvrig hensiktsmessig å legge et lavt anslag til grunn, slik at det for samtlige distrikter vil foreligge et potensiale for effektivisering/innsparing.

Størrelsen på innsparingspotensialet vil variere mellom distriktene. Departementet legger til grunn, som et landsgjennomsnitt, at man kan effektivisere driften på det administrative området med ca. 20 % ved sammenslåing av distrikter. Tentativt og med den usikkerhet som ellers ligger i anslagene, vil det netto kunne frigjøres om lag 80-90 administrative årsverk. En stor del av disse årsverkene vil være politiutdannet personell. Politiets datatjeneste forventer å få en ressursmessig innsparing på 20-25 % innen drift og forvaltning på IKT-siden i politidistriktene som følge av reduksjonen i antall politidistrikter. Dette representerer ca. 12 årsverk, som er inkludert i tallene ovenfor. En indirekte økonomisk konsekvens på IKT-siden vil være at det i fremtiden også vil bli mindre ressurskrevende for Politiets datatjeneste å bistå færre politidistrikter enn i dag, samt at utplasseringskostnadene ved eventuelle nye systemer vil bli lavere enn det ville bli med en videreføring av dagens organisasjonsstruktur.

Operasjonssentral

Der er i dag flere betegnelser på de funksjoner som ivaretas av en operasjonssentral. Eksempler på ulike betegnelser kan være politivakt, politioperativ fellesfunksjon, politidistriktets vaktsjef-funksjon, sambandsvakt, sambandssentral m.v.

I den følgende beskrivelsen vil betegnelsen operasjonssentral bli benyttet, og departementet legger i dette begrepet følgende arbeidsoppgaver:

• Døgnbasert mottak for meldinger og nødanrop (112-tjenesten) fra publikum i hele politidistriktet, samt for den enkelte driftsenhet utenfor kontortid.

• Videreformidling av meldinger til operative enheter eller til personell som har reservetjeneste (bakvakt).

• Føring av vaktjournal/ meldingssystem (PO) for et samlet politidistrikt

• Ressursoversikt over operative enheter og enheter som er i beredskap/ reservetjeneste (TTA).

• Redskap for politimesterens stab.

Hensynet til koordinering av tjenesten innenfor politidistriktet tilsier at det kun må være én operasjonssentral i hvert politidistriktet. Dette vil ikke svekke den publikumsrettede tjenesten. Departementet finner i denne sammenheng grunn til å understreke forskjellen mellom operasjonssentral og den enkelte driftsenhets ordinære publikumsservice. Operasjonssentralen vil være et redskap for politimesterens stab og bør således være lokalisert nær politimesteren.

Ved de fleste av landets politidistrikter er operasjonssentralen bemannet med to polititjenestemenn, hvorav den ene har funksjon som vaktsjef. For å ha en person på vakt døgnkontinuerlig trengs det ca. 7 årsverk. For å drifte en operasjonssentral medgår således normalt 14 årsverk. Ved å slå sammen to politidistrikt som i dag har hver sin operasjonssentral, vil det kunne frigjøres ca. 14 årsverk fra driften av operasjonssentralen. Disse frigjorte ressursene bør omdisponeres direkte til ordenstjeneste, trafikktjeneste, etterforsking etc.

En riktig dimensjonert operasjonssentral vil kunne administrere et relativt stort geografisk område, under forutsetning av at det er tilgjengelig nok operative patruljer til å yte publikum en god tjeneste. Beredskapen kan også enkelte steder løses ved reservetjeneste, eller i en kombinasjon mellom aktiv tjeneste og reservetjeneste.

Departementet foreslår antallet politidistrikter redusert med 26. Det må bemerkes at ikke samtlige av landets politidistrikter har operasjonssentraler. Ved sammenslåing vil antallet operasjonssentraler trolig bli redusert med om lag 23. Dette tilsier en frigjøring av ca. 300 – 350 årsverk. Noen av disse frigjorte årsverkene må nyttes til å styrke bemanningen ved de nye operasjonssentralene. Dette tilsier at netto frigjøring vil ligge på om lag 300 årsverk. De geografiske og personellmessige forutsetninger er svært ulike fra distrikt til distrikt, samt at det vil være den nye distriktsledelsen som under gjennomføringen av reformen beslutter den nærmere organisering av operasjonssentralen. Forutsetningene i beregningen er derfor usikker, og beskrivelsen blir således å betrakte som en illustrasjon på et antatt potensiale.

Arrest, transport- og fremstillingsfunksjon

Med et par unntak har hvert politidistrikt en sentral arrest. Der hvor geografiske avstander gjør dette nødvendig har i tillegg mange driftsenheter egne arrester. I de fleste tilfeller er hovedarresten samlokalisert med operasjonssentralen i distriktet, og en av medarbeiderne har tilleggsfunksjon med oppsyn i arresten. Noen distrikter, de største og enkelte mellomstore, har egne arrestforvarere.

Ved de foreslåtte distriktsreguleringene legges det til grunn at hvert distrikt kun skal ha én operasjonssentral med døgnkontinuerlig bemanning. I de aller fleste tilfeller vil det etter departementets vurdering være fornuftig å legge samme forutsetning til grunn når det gjelder arrestfunksjonen i de nye politidistriktene. Med enkelte unntak bør det i utgangspunktet kun være en hovedarrest i distriktet. Med bakgrunn i en gjennomgang av de foreliggende reguleringsforslag legger departementet til grunn at det er mulig å redusere antallet faste, døgnbetjente politiarrester med 18 til 20 i forhold til dagens antall. Dette vil imidlertid isolert sett ikke gi noen vesentlig ressursgevinst i og med at oppgavene knyttet til arrestene i dag for svært mange politidistrikters vedkommende utføres enten av vaktsjef eller en medhjelper. Dette er funksjoner som allerede er innkalkulert i gevinsten ved samling av operasjonssentralene.

Av en utredning foretatt i 1996 fremgår det at det årlig medgår ca. 60 årsverk til ulike typer transporter og fremstillinger i etaten. I praksis viser det seg å være vanskelig å etablere en god transportkoordinering mellom politidistrikter uten at det samtidig er foretatt en koordinering av rettsmøter og fremstillinger for øvrig. Dette siste stiller krav om en samarbeidsstruktur på flere nivåer i distriktet som uansett kan synes vanskelig å oppnå.

Ressursmessig gevinst kan oppnås gjennom bedre koordinering av oppgaveutførelsen, for eksempel ved at det i politidistriktet åpnes for sentral oppgaveadministrasjon for et større geografisk område. På denne måten vil de som utfører oppgavene ha et større tilfang av oppdrag og dermed ha mulighet til å kunne utføre oppgavene mer rasjonelt.

Departementet legger til grunn at de foreslåtte distriktsreguleringene vil ha en frigjøringseffekt innenfor området transporter og fremstillinger tilsvarende ca. 10 politiårsverk på landsbasis.

UEH-enhetene

Justisdepartementet nedsatte i 1985 prosjektgruppe for å bearbeide foregående arbeidsgruppers forslag om tiltak for å møte trussel om sabotasje m.m., før beredskapstiltak er erklært.

I tråd med prosjektgruppens forslag til primær målsetting (strakstiltak) bestemte Regjeringens sikkerhetsutvalg i 1985 at mannskaper ved en rekke politidistrikter skulle gis en målrettet videreutdannelse og utrustes for blant annet:

• Sikring av nøkkelpunkter/personer ved trusler om terror-/sabotasjehandlinger

• Livvakt-/eskorteoppdrag

• Terror-/sabotasjehandlinger

Tjenestemennene ble organisert i såkalte utrykningsenheter (UEH). Endringene i politidistriktsstrukturen legger grunnlaget for at flere politidistrikter enn i dag vil disponere egne UEH-enheter og således styrke politiets samlede beredskap.

Operativ utdanning

Operative politimannskaper gjennomfører årlig etterutdanning innen blant annet våpentrening, godkjenningsskyting og politioperative disipliner, men omfanget av utdannelsen varierer ut fra hvilke enheter personellet er tilknyttet.

En innsparingsgevinst ligger i muligheten for bedre koordinering og gjennomføring av operativ utdannelse i nye og større distrikter. Dette reduserer behovet for innstruktører fra eget eller annet politidistrikt.

Hundetjenesten

Det er i flere utredninger pekt på at bruk av politihund ved fotpatruljering har trygghetsskapende og forebyggende effekt. Departementet forventer ikke økonomiske effektiviseringgevinster innen hundetjenesten som en direkte følge av politireformen, men vil påpeke at det foreligger gevinster av kvalitativ og kvantitativ art ved en bedre utnyttelse av denne ressursen.

Kriminaletterretning

Alle politidistrikter har etablert en form for kriminaletterretningsfunksjon som ivaretar de nevnte oppgavene innenfor eget distrikt, og som kommuniserer med omliggende politidistrikter og sentrale myndigheter.

Departementet legger til grunn at både samarbeidsform og struktur på etterretningsarbeidet slik det fungerer i dag kan forbedres. Reguleringsforslagene åpner for at etterretningsfunksjonen i de nye politidistriktene får et større informasjonstilfang innenfor et større geografisk område. Dette vil etter departementets vurdering gi taktiske og styringsmessige gevinster gjennom en bedre kvalitet på etterretningsinformasjonen.

Kriminaltekniske funksjoner

Politidistriktene har alle minimum én medarbeider med teknisk etterforsking (kriminalteknikk), enten som hovedarbeidsområde eller i kombinasjon med taktisk etterforsking. Ved mellomstore og store politidistrikter varierer antallet kriminalteknikere fra to og oppover.

Ved en sammenslåing av distrikter vil behovet for teknisk etterforsking totalt i de nye distriktene ikke endres.

Departementet legger til grunn at det ved sammenslåing av politidistrikter foreligger et potensial for forbedringer gjennom ressurssamlingen; spesialkompetansen kan styrkes ved at det kriminaltekniske fagmiljøet blir større, det blir samlet mer spesialutstyr som kan utnyttes mer effektivt i den enkelte enhet etc.

Som følge av at politidistriktene blir større, og derved at de kriminaltekniske enhetene vil bli større ressursansamlinger både med hensyn til kompetanse og materiell, forutsetter departementet at flere av sporundersøkelsene enn tidligere vil kunne utføres lokalt.

For øvrig bør Politidirektoratet etter etableringen av nye distriktsinndelinger utarbeide retningslinjer for avgrensing av oppgaver mellom Kriminalpolitisentralen og politidistriktene med hensyn til sporgransking. Denne avgrensingen vil kunne medføre innsparingsgevinster hos Kriminalpolitisentralen og/eller i distriktene.

Samordning av saksbehandling av gjeldsordningssaker

Gjeldsordningsloven trådte i kraft 1. januar 1993. Loven gir lensmennene som namsmenn en sentral rolle i saksbehandlingen av gjeldsordningssaker. Erfaringene viser at saksbehandlingen ofte er komplisert og ressurskrevende, og at det særlig i distrikter med få saker kan være vanskelig å opprettholde nødvendig kompetanse. På bakgrunn av dette ble det etablert et prøveprosjekt i 6 politidistrikter for å vurdere hvorvidt et regionalt støtteapparat knyttet til saksbehandling av gjeldsordningssaker kunne bidra til å redusere både saksbehandlingstiden og avhengigheten av eksterne medhjelpere.

Bruk av medhjelperordningen, som innebærer at lensmenn kan leie bistand i gjeldsordningssaker, varierer sterkt mellom politidistriktene. Medhjelperordningen er begrenset oppad til 15 timer pr. sak. Det har vist seg at maksimumsbeløpet alltid tas ut ved bruk av medhjelper.

Departementet vurderer å utvide ordningen med regionale kompetansesentra til å bli landsdekkende. Regionale kompetansesentra kan plasseres andre steder i distriktet enn der politimesteren sitter. Ved en eventuell utvidelse av ordningen med regionale kompetansesentra til en landsdekkende ordning, er det trolig at ressurser kan frigis til annet politifaglig arbeid. Dette gjelder særlig de små lensmannskontorene hvor antallet gjeldsordningssaker er så lavt at det er vanskelig å utvikle og vedlikeholde kompetanse innenfor et komplisert saksområde.

Lokaler

Når politidistrikter slås sammen vil dette medføre at antallet administrative enheter reduseres og det legges også grunnlaget for at andre fellesfunksjoner, for eksempel operasjonssentraler, arrester, garasjer og lignende, samles. Dette vil imidlertid ikke av den grunn medføre endring i forhold til driftsenhetenes antall og beliggenhet.

I hvilken grad disse arealer kan frigjøres til gevinst i form av økonomiske innsparinger er usikkert, og vil være avhengig av mange forhold. Blant annet vil leieavtalers varighet etter sammenslåing, dellokalenes beliggenhet innen eksisterende leieforhold, dagens leieforholds kapasitet osv. ha vesentlig betydning.

Det vil kunne oppstå behov for endringer ved noen av driftsenhetene som etter omorganiseringen vil måtte huse et større antall ansatte enn tidligere. I så fall vil en sentralisering av oppgaver som medfører utvidelser ett sted kunne medføre økte utgifter uten tilsvarende mulighet for å redusere utgiftene ved de driftsenheter som har avgitt personell.

I utgangspunktet bør endrede lokalbehov som kan oppstå, søkes løst ved ombygging av eksisterende lokaler og/eller ved interne rokkeringer. Dernest bør nye distriktsadministrasjoners behov vurderes mot en fordeling av funksjoner på eventuelle frigjorte arealer, selv om disse er lokalisert utenfor distriktadministrasjonen. Typiske distriktsoppgaver må ikke nødvendigvis løses ved en total samling av disse. Eksempelvis kan kriminaltekniske funksjoner, hovedgarasjering, retts- og påtalefunksjonen fordeles på dertil egnede lokaler (i frigjorte lokaler) i perioder frem til egnet tidspunkt for eventuell samling skal realiseres.

En »utflytting» av enkelte distriktsfunksjoner i perioder frem til et naturlig tidspunkt for samling, under hensyn til økonomiske forhold, vil sannsynligvis gi de beste muligheter for utnyttelse av ressursene til lokaler.

Når gjeldende leieavtaler nærmer seg sin avslutning kan disse søkes reforhandlet (om lokaliseringen er riktig) med utgangspunkt i ny organisasjon og nytt arealbehov, eller et nytt tilbud på lokaler innhentes fra leiemarkedet.

Det er ikke mulig å gi noen garanti for reduksjon i kostnadsnivå ved ny organisering. Imidlertid bør en bevisst, fleksibel holdning til ressursutnyttelse i en overgangsperiode gi et tilnærmet status quo for husleiekostnader. Departementet mener tidvis variable leiekostnader må anses som omstillingskostnader og at dette må løses gjennom de ordinære budsjetter.

Jourtjenesten (vaktordning for politijuristene)

I alle politidistrikter er til enhver tid en av politidistriktets jurister i beredskap. Antallet jourhavende antas stort sett å kunne reduseres tilsvarende reduksjonen i antallet politidistrikter. Selv om de nye politidistriktene vil ha et høyere antall straffesaker, medfører det ikke nødvendigvis at arbeidsbyrden for den enkelte jurist i jourtjenesten øker tilsvarende. Erfaringsmessig har det vist seg at henvendelsene til jourhavende i større distrikter blir »silt» i større utstrekning enn i de mindre distriktene.

Godtgjørelsen for jourtjenesten er i dag differensiert etter størrelsen på politidistriktet. Årlig kostnader pr. distrikt til jourgodtgjørelse er gjennomsnittlig ca. 180 000 kr. En reduksjon med 26 distrikter tilsier, ut fra de nevnt premisser, en redusert utgift på 4 - 4,5 mill. kr.

6.3.3 Omstillingskostnader

IKT

Sammenslåing i det omfang som foreslås vil medføre omstillingskostnader innenfor IKT-området. De IKT-løsninger og den infrastruktur som politiet benytter, har vært tilpasset og dimensjonert for nåværende distriktsinndeling blant annet av kostnadshensyn. De samlede omstillingskostnadene knyttet til IKT er beregnet til om lag 25 mill. kr. Av dette gjelder ca. 15 mill. kr oppgradering av infrastruktur (servere, filtjenere etc.), flytting av telelinjer, telekommunikasjon, konsulenttjenester. I beregningen er det tatt hensyn til den løpende utskiftingstakten for infrastrukturen som ville påløpt uavhengig av sammenslåingene. Videre forutsettes det at det gjøres optimal gjenbruk av eksisterende utstyr der dette er praktisk mulig og hensiktsmessig. I tillegg til endringer innen infrastrukturen vil det være påkrevet å tilpasse dagens IKT-løsninger den nye distriktsstrukturen. Sammenslåing av distrikter medfører at det for de sentrale registre og noen lokale løsninger må foretas en konvertering av betydelige datamengder, harmonisering av kodeverk og tilpasning av løsningen. Dette er arbeidskrevende, og vil kreve en betydelig innsats fra Politiets datatjeneste, som er kostnadsberegnet til om lag 10 mill. kr.

Samlede omstillingskostnader til IKT vil beløpe seg til 25 mill. kr.

Det vil også bli nødvendig med innsats fra personell i distriktene i forbindelse med revidering av planverk, bruksplaner og instrukser for bruk av IKT-systemer. Dette vil måtte inngå i det arbeid som de sammenslåtte distrikter må gjøre med hensyn til å etablere nye rutiner for straffesaksbehandling etc.

Sammenslåingene forventes imidlertid å gi rom for en frigjøring av IKT-personell i politidistriktene på om lag 12 årsverk. En annen effektiviseringsgevinst vil være at det vil bli mindre ressurskrevende for Politiets datatjeneste å forvalte og drifte IKT-løsninger med færre politidistrikter, samt at innføringskostnadene ved nye systemer vil bli lavere enn med en videreføring av dagens organisasjonsstruktur. Bemanningen ved Politiets datatjeneste bør derfor også vurderes etter at politidistriktene er sammenslått.

Departementet forutsetter at gjenbruk av eksisterende utstyr vil bli høyt prioritert så langt det er praktisk mulig og hensiktsmessig, slik at netto omstillingskostnader ved omstruktureringene blir lavest mulig. Dette må også vurderes opp mot den generelle løpende utskiftingstakten når det gjelder IKT-utstyr i etaten.

Samband og telefoni

Innen områdene radiosystemer og telefon må det også påregnes visse omstillingskostnader. For radiosystemene betyr distriktssammenslåinger at fjernstyringslinjene må forlenges, slik at alle kan termineres i det nye administrasjonssenteret. Dette vil kreve investeringer på om lag 3 mill. kr., og noe høyere driftskostnader på sikt på grunn av økt linjeleie på ca. 1,8 mill. kr. Innen telefoni vil distriktssammenslåingene medføre tekniske endringer i form av nummerendringer, endrede kundedata og andre nødvendige anskaffelser, til en anslått sum på ca. 2 mill. kr. Driftskostnadene innen telefoni vil ikke bli endret som følge av reformen.

Personellmessige kostnader

At et antall personer skal endre sitt arbeidsinnhold eller arbeidssted som følge av omstillingene, kan mange steder være forholdsvis enkelt å gjennomføre, særlig i områder med små avstander. Imidlertid vil blant annet geografiske og kommunikasjonsmessige forhold mange steder kunne være til hinder for en enkel omstilling. Som omtalt tidligere, legger departementet opp til at ingen fast ansatte skal sies opp som følge av reformen. Dette vil kunne føre til behov for avsetning av midler til for eksempel flyttekostnader. Flyttekostnader er meget vanskelig å beregne før de lokale løsningene er fastsatt, men kan anslagsvis stipuleres til ca. 1,5 mill. kr.

I forhold til de frigjøringspotensialer av årsverk som er skissert i pkt. 6.3.2, er det grunn til å anta at en vesentlig andel vil bli nyttet til endret arbeidsinnhold, dvs. at personer som i første omgang blir overtallige vil bli omplassert til å styrke innsatsen på prioriterte områder. Dette innebærer at det i liten grad kan forventes umiddelbar frigjøring av rene lønnsmidler til styrking av det generelle driftsbudsjettet. Dette må imidlertid vurderes i det enkelte tilfelle, og hvis personen søker seg over i annen virksomhet eller går av med pensjon, vil innsparte lønnsmidler kunne omdisponeres fra ett politidistrikt til et annet. Videre vil man i gitte tilfeller kunne benytte ventelønn etter de bestemmelser som gjelder ved omstilling i staten. Dette vil kunne være aktuelt der stillingen inndras, men hvor det ikke er mulig å skaffe annet passende arbeid.

Lokalkostnader

Det vises til omtalen under pkt. 6.4.2 Det kan ikke utelukkes et behov for ressurstilførsel for noen av de nye distriktsadministrasjonene der hvor eksisterende lokaler ikke gir rom for en økning i de administrative ressurser. Noen av de nye administrasjonene antas å måtte dimensjoneres noe opp på grunn av ansvar for flere enheter og ansatte enn tidligere. Det vil imidlertid bli lagt vekt på at slike endringer skal løses på en fleksibel måte, slik at eventuelle merkostnader blir minst mulig. Det er ikke mulig på nåværende tidspunkt å sette opp noe nettoregnestykke for mulige kostnader og innsparinger knyttet til endrede lokalbehov. Dette vil avhenge av en lang rekke forhold, blant annet hvilke muligheter som ligger i de enkelte distrikter til å utnytte eksisterende lokaler mer effektivt, organisering og lokalisering av ulike fellesfunksjoner i distriktet, muligheter for fremleie av frigjorte arealer, hvilke muligheter og begrensninger som ligger i de gjeldende leieavtaler med hensyn til reforhandling etc.

Andre omstillingskostnader

I forbindelse med gjennomføringen av reformen vil det måtte vurderes i hvor stor utstrekning Politidirektoratet, som ennå vil være relativt nyetablert, har behov for ekstern bistand i arbeidet.

Videre vil det kunne bli fremsatt krav om dekning av kostnader fra avtalepartnere som etaten har. Eksempelvis nevnes kostnader i forbindelse med endringer av regnskapssystemet.

6.4 Nærmere om fire konkrete sammenslåingsforslag

Departementet går her noe nærmere inn på de økonomiske konsekvensene for fire av sammenslåingsforslagene. Hensikten er å få fram hvilken tilnærmingsmåte og metodikk som bør kunne legges til grunn når innsparinger og gevinster skal kartlegges og realiseres i de enkelte politidistrikter. Eksemplene vil tjene som retningsgivende for Politidirektoratet og distriktene i forbindelse med implementeringen. Resonnementene skal fungere som illustrasjoner for å belyse de økonomiske potensialer som departementet mener finnes. Departementet understreker at potensialene for frigjøring av ressurser generelt vil variere mellom politidistriktene avhengig av blant annet organisering og hvordan tjenesten er tilrettelagt. De tallstørrelser som presenteres i eksemplene, vil i noen grad være basert på usikre forutsetninger. Usikkerheten vil for eksempel gjelde omfanget av ledighet i stillinger i de aktuelle distrikter som er gjenstand for omorganisering, hva det reelle lokalbehovet vil være etter endringene, og hvilke organisatoriske tilpasninger som mer generelt anses nødvendig for å sikre en effektiv drift.

De enkelte politimestrene har i forbindelse med inngivelsen av tallmaterialet, som inngår som grunnlag for departementets beregninger, gitt uttrykk for ulike oppfatninger med hensyn til hva som er mulige effektiviseringsgevinster på de ulike områder ved sammenslåinger. Det er også variasjoner med hensyn til hva politimestrene mener om valg av lokalisering for ledelsen i de nye distriktene. På tross av rapporteringsgrunnlagets usikkerhet er det i departementets vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvensene forsøkt lagt vekt på å få fram objektive og realistiske beskrivelser av de ulike forhold. Innen områdene IKT m.v. har imidlertid ikke departementet gjort anslag over mulige merutgifter/mindreutgifter lokalt.

I valget av »case» har departementet forsøkt å få illustrert fire relativt forskjellige distrikter hva angår »gevinstpotensiale». I enkelte av de større distriktene etter sammenslåingen vil frigjøring av ressurser og økt kostnadseffektivitet i hovedsak først synliggjøres gjennom omrokering og restrukturering av driftsenhetsnivået.

6.4.1 Sammenslåing av Nord-Jarlsberg, Tønsberg, Sandefjord og Larvik politidistrikter

Det vises til beskrivelser av de enkelte distrikter og forslaget om omorganisering av politiet i Vestfold fylke under pkt. 5.3.

Innsparing av administrative ledelsesårsverk

3 politimestere, 3 administrasjonssjefer, til sammen 6 årsverk.

Innsparing av annet personell i den sentrale administrasjon

Det vises til definisjonen av administrative gjøremål under pkt. 6.3.2. Med dagens organisering utgjør disse fagområdene i Vestfold om lag 36 årsverk i de 4 politidistriktene. Hvis om lag 20 % av disse ressursene kan netto frigjøres, så tilsvarer det 7 årsverk.

Reduksjon av antallet operasjonssentraler

I dag har alle 4 politidistriktene egen operasjonssentral, og det er ulike beredskaps- og samarbeidsordninger med lensmannskontorene i de respektive distriktene. Hvis det legges til grunn at Vestfold politidistrikt reduserer antall operasjonssentraler fra 4 til 1, vil behovet for vaktsjefer reduseres med 3. I tillegg kan antallet operatører som pr. i dag bistår vaktsjefene med for eksempel samband og vakthold reduseres tilsvarende, dvs. totalt 6 døgnkontinuerlige stillinger. Ut fra forutsetningen om at en person på døgnkontinuerlig basis utgjør ca. 7 årsverk, tilsier endringen en frigjøring av 42 årsverk. Av disse må maksimalt 14 årsverk medgå til å styrke bemanningen på den gjenværende operasjonssentralen, som da skal betjene et større område enn tidligere. Da gjenstår netto minimum 28 årsverk som kan omdisponeres til andre oppgaver.

Utgifter til drift av lokaler

I pkt. 5.3 foreslås at distriktets sentrale ledelse og administrasjon legges til Tønsberg. Departementet har ikke grunnlag for å beregne de økonomiske konsekvensene for kostander til lokaler, da dette vil være gjenstand for forhandlinger med de respektive utleiere. Det vil sannsynligvis måtte påregnes å endre, eventuelt utvide lokalene i Tønsberg. Nåværende avtale går ut januar 2004.

Utgifter til jourtjeneste

Behovet for antallet jurister som har vakt antas redusert med 3, dvs. at om lag 540 000 kr frigjøres.

Oppsummering

Ved sammenslåing av de fire politidistriktene til ett kan det følgelig omdisponeres 41 årsverk. Videre vil utgifter til jourgodtgjørelse reduseres med kr. 540.000,- årlig.

6.4.2 Sammenslåing av Rogaland og Stavanger politidistrikter

Innsparing av administrative ledelsesårsverk

1 politimester, 1 administrasjonssjef, til sammen 2 årsverk.

Innsparing av annet personell i den sentrale administrasjon

Med dagens organisering utgjør disse fagområdene om lag 42 årsverk i de 2 politidistriktene. Hvis om lag 20 % av disse ressursene kan netto frigjøres, tilsvarer dette 8 årsverk.

Reduksjon av antallet operasjonssentraler

Rogaland politidistrikt har i dag døgnbemannet tjeneste ved 2 politistasjoner; Sandnes og Eigersund. Spørsmålet om en felles vaktsentral i Rogaland politidistrikt er under vurdering i politidistriktet.

Stavanger politidistrikt har en operasjonssentral/døgnbemannet vaktsentral for hele distriktet. Ved sammenslåing av de to distriktene bør antallet operasjonssentraler reduseres til 1. Dette forventes å medføre en netto frigjøring av minimum 14 årsverk.

Utgifter til drift av lokaler

I kap 5.3 foreslås at distriktets sentrale ledelse og administrasjon legges til Stavanger. Departementet har ikke grunnlag for å beregne de økonomiske konsekvensene for kostnader til lokaler, da dette vil være gjenstand for forhandlinger med de respektive utleiere. Det vil sannsynligvis måtte påregnes å endre, eventuelt utvide lokalene i Stavanger. Nåværende avtale går ut januar 2022.

Utgifter til jourtjeneste

Behovet for antallet jurister som har vakt antas redusert med 1, dvs. at utgiftene til jourgodtgjørelse redusere med om lag 180 000 kr.

Oppsummering

Ved sammenslåing av de to politidistriktene til ett kan det følgelig totalt omdisponeres 24 årsverk. Videre vil utgifter til jourgodtgjørelse reduseres med kr. 180.000,- årlig.

6.4.3 Sammenslåing av Romsdal og Nordmøre politidistrikter

Innsparing av administrative ledelsesårsverk

1 politimester, 1 administrasjonssjef, til sammen 2 årsverk.

Innsparing av annet personell i den sentrale administrasjon

Med dagens organisering utgjør disse fagområdene om lag 20 årsverk i de 2 politidistriktene. Hvis om lag 20 % av disse ressursene kan netto frigjøres, tilsvarer dette 4 årsverk.

Reduksjon av antallet operasjonssentraler

Romsdal politidistrikt har i dag operasjonssentral/døgnbemannet tjeneste ved Molde politistasjon. Lensmannskontorene har også sine egne vakttelefoner, og har ansvar for ledelse og løsning av oppdrag i eget lensmannsdistrikt.

Nordmøre politidistrikt har operasjonssentral/døgnbemannet vaktsentral for hele distriktet i Kristiansund. I tillegg er det etablert ulike samarbeidsordninger mellom lensmannskontorer. Ved sammenslåing av to distrikter til ett, vil det kun være behov for én operasjonssentral. Dette forventes å medføre en netto frigjøring på minimum 14 årsverk.

Utgifter til drift av lokaler

I pkt. 5.3 foreslås at distriktets sentrale ledelse og administrasjon legges til Molde. Departementet har ikke grunnlag for å beregne de økonomiske konsekvensene for kostander til lokaler, da dette vil være gjenstand for forhandlinger med de respektive utleiere. Det vil sannsynligvis måtte påregnes å endre, eventuelt utvide lokalene i Molde. Nåværende avtale går ut i februar 2003.

Utgifter til jourtjeneste

Behovet for antallet jurister som har vakt antas redusert med 1, dvs. at utgiftene til jourgodtgjørelse redusere med om lag 180 000 kr.

Oppsummering

Ved sammenslåing av de to politidistriktene til ett kan det følgelig omdisponeres 20 årsverk. Videre vil utgifter til jourgodtgjørelse reduseres med kr. 180.000,- årlig.

6.4.4 Sammenslåing av Inntrøndelag og Namdal politidistriker

Innsparing av administrative ledelsesårsverk

1 politimester, 1 administrasjonssjef; til sammen 2 årsverk.

Innsparing av annet personell i den sentrale administrasjon

Med dagens organisering utgjør disse fagområdene om lag 20 årsverk i de 2 politidistriktene. Hvis om lag 20 % av disse ressursene kan netto frigjøres, tilsvarer dette 4 årsverk.

Felles operasjonssentral

Inntrøndelag politidistrikt har døgnbemannet politivakt, men har ikke etablert en felles operasjonssentral for hele distriktet. Vakttjenesten, herunder meldingsmottak fra publikum, er organisert i flere vaktområder. Til sammen medgår ca. 10 årsverk som vaktsjef i distriktet. Departementet anser dagens organisering i Inntrøndelag som ressurskrevende. Namdal politidistrikt har 1 døgnbemannet operasjonssentral, med 5 årsverk som vaktsjef. I tillegg er det etablert ulike samarbeidsordninger mellom driftsenhetene. Ved sammenslåing av de to distriktene forutsettes etablert en felles operasjonssentral for det nye Nord-Trøndelag politidistrikt. Totalt antas mulig å frigjøre 5-10 årsverk ved å etablere en felles operasjonssentral for Nord-Trøndelag politidistrikt.

Utgifter til drift av lokaler

I pkt. 5.3 foreslås at distriktets sentrale ledelse og administrasjon legges til Steinkjer. Departementet har ikke grunnlag for å beregne de økonomiske konsekvensene for kostnadene til lokaler, da dette vil være gjenstand for forhandlinger med de respektive utleiere. Det vil sannsynligvis måtte påregnes å endre eventuelt utvide lokalene i Steinkjer. Nåværende avtale går ut februar 2007.

Utgifter til jourtjeneste

Behovet for antallet jurister som har vakt antas redusert med 1, dvs. at utgiftene til jourgodtgjørelse redusere med om lag 180 000 kr.

Oppsummering

Ved sammenslåing av de to politidistriktene til ett kan det følgelig omdisponeres 6 årsverk. Videre vil utgifter til jourgodtgjørelse reduseres med kr. 180.000,- årlig.

6.5 Effektivisering internt i distriktet

Det er i kapittel 2 redegjort for de samfunnsendringer og utfordringer politiet står overfor og som vil kreve betydelige omstillinger for at politi- og lensmannsetaten bedre skal forebygge og bekjempe kriminalitet, være mer tjenesteytende og publikumsorientert og arbeide mer kostnadseffektivt.

De utfordringer politiet står overfor krever blant annet organisatoriske løsninger som er helhetlige hva angår bredde i typer tiltak. For å oppnå dette foreslår departementet endringer i politidistriktsinndelingen, organisering, styring, ledelse og samarbeid, personalpolitikk og kompetanseutvikling. Dette er tiltak som alle er nødvendige for å øke etatens slagkraft og effektivitet ved å sikre bedre samhandling og mer effektiv ressursutnyttelse.

Departementet har i meldingen lagt til grunn at norsk politi skal være desentralisert med minst det samme antall tjenestesteder og/eller fysiske kontaktpunkter overfor publikum som i dag. Mulighetene for å opprettholde en slik desentralisert organisering vil i noen grad henge sammen med mulighetene for en godt koordinert ressursutnyttelse og politiinnsats innenfor og mellom politidistriktene.

En av svakhetene ved dagens politidistriktsinndeling er at det er for mange administrative grenser såvel mellom de enkelte politidistrikt, som innad i de enkelte politidistrikt mellom driftsenhetenes geografiske ansvarsområder. Uhensiktsmessige, administrative grenser skaper i særlig grad problemer der hvor oppgaver knytter seg til flere driftsenheter hvor mulighetene for en bedre måloppnåelse og ressursutnyttelse ligger i en samordnet politiinnsats mellom driftsenhetene. Noen av disse svakhetene har latt seg avhjelpe ved ulike typer samarbeidsordninger.

Som påpekt tidligere i meldingen, ligger det imidlertid et vesentlig forbedringspotensial i muligheten for at politiets ressurser kan koordineres og disponeres i et større geografisk område på tvers av nåværende driftsenhetsgrenser. På den måte vil politiet både kunne foreta de nødvendige kraftsamlinger etter behov, men også mer effektivt enn i dag planlegge og gjennomføre en helhetlig innsats.

Gjennomføring av en mer helhetlig politiinnsats stiller ikke bare krav til ledernes kompetanse, men også til hvilke muligheter politimestrene rent faktisk har til å utøve lederfunksjonen, blant annet i forhold til driftsenhetslederne. Departementet har tidligere i meldingen redegjort for hvilke krav som i fremtiden må stilles til etatens ledere. Etter departementets vurdering er det i dag for mange lederstillinger i politi- og lensmannsetaten uten reelle lederoppgaver. Resultatet er ikke bare at personell unødvendig bindes opp i administrative oppgaver, men også en svekket koordinering av politiets innsats. Det er også vanskeligere å bygge opp lederkompetanse og etablere et sammensveiset lederteam med et stort antall ledere. Departementet har i kapittel 3 pekt på dette som en av svakhetene ved nåværende modell for organisering av distriktene.

Lederansvar betinger også at lederne gis reell mulighet til å utøve lederfunksjoner. I denne sammenheng er politimestrenes kontrollspenn en viktig faktor. Med kontrollspenn menes antallet underordnede som rapporterer til en enkelt leder. Begrepet dreier seg med andre ord om hvor mange underordnede en leder kan ha uten at det skaper kommunikasjonsstyrings- og koordineringsproblemer.

Hva som er et akseptabelt kontrollspenn vil i noen grad variere, men når det gjelder politi- og lensmannsetatens driftsenheter, med deres ansvar og rolle, vil man tro at et kontrollspenn normalt ikke bør ligge på særlig mer enn 15-20. I en del av politidistriktene er det allerede i dag et større kontrollspenn enn dette. Departementet vil understreke at klare avtaler og gode styringsdialoger mellom ledernivåene er mer avgjørende en kontrollspenn, i betydningen »antall enheter å lede».

Ved en økning i størrelsen på politidistriktene vil antall driftsenheter kunne bli høyere enn 20. Den mest iøynefallende konsekvensen av dette er at distriktsledelsen får et stort og, i henhold til enkelte politimesteres høringsuttalelser, et »uhåndterlig» kontrollspenn. Denne slutning er departementet ikke umiddelbart enig i.

Størrelsen på dagens forskjellige driftsenhetene er imidlertid meget varierende, fra de helt små lensmannskontorer med en lensmann og kontortilsatt til store driftsenheter med nærmere hundre ansatte. Når departementet går inn for distriktssammenslåinger, har dette sammenheng med at andre, meget tungtveiende hensyn enn kontrollspenn som taler for dette.

I enkelte av de sammenslåtte distriktene vil gevinstrealiseringen i form av frigjort personell ha en klar sammenheng med (til dels være betinget av) hvordan distriktsledelsen håndterer kontrollspennet og ledelsesstrukturene på driftsenhetsnivå.

Da disse forhold, som er knyttet til organisasjonsmønsteret innenfor distriktet, kan være av stor betydning for en optimal gevinstrealisering, vil departementet peke på noen forhold som tilsier at distriktsledelsen gis et håndterbart og oversiktlig kontrollspenn i politidistriktene:

• Politiets oppgaveutførelse innebærer i stor grad myndighetsutøvelse hvor ansvars- og rapporteringslinjene må være klare og ryddige slik at politimesteren til enhver tid har god oversikt over hvordan tjenesteutøvelsen foregår. Det pekes i denne sammenhengen i særlig grad på legalitetskontrollen av tjenesteutøvelsen.

• Innad i politidistriktene vil man i økende grad stå overfor »felles problemer» som må løses i »fellesskap».

• Innad i politidistriktene vil man i økende grad være avhengig av felles ressurser, materiell og kompetanse. Ressurser kan frigjøres for operative oppgaver ved reelt sett å redusere kontrollspennet. På bakgrunn av innføringen av den såkalte »Veierød-modellen» er alle driftsenhetene organisert tilnærmet likt, uavhengig av sin størrelse. Dette har medført at det forbrukes relativt mye ressurser til å administrere én enkelt driftsenhet.

• Oppgaveutførelsen krever i økende grad samordning av tjenesten over større geografiske områder.

• Effektiv oppgaveutførelse krever få og korte kommunikasjonslinjer.

På bakgrunn av dette vil departementet, i forbindelse med implementeringen av sammenslåingsforslagene på politidistriktsnivå ta initiativ til en gjennomgang og evaluering av ledelsens kontrollspenn og styringsfunksjoner vs. underliggende driftsenheter. Dette arbeidet vil stå sentralt, som en naturlig oppfølging av distriktssammenslåingene for å oppnå en frigjøring av ytterligere ressurser til publikumsrettet tjeneste (jf. pkt. 4.2.2 Distriktsledelse og driftsenhetsledelse).

6.6 Økonomiske konsekvenser av andre forslag

6.6.1 Bemanningsbehov

I meldingens kapittel 4.8 om bemanning og bemanningsbehov konstateres at det ikke kan tas stilling til bemanningsbehov før premissene med hensyn til antall politidistrikter etc. er gjennomført. Som redegjort for i pkt. 6.5 vil endringene i distriktsstrukturen medføre at det frigjøres et stort antall årsverk som vil endre forutsetningene for bemanningsplanen som ble utarbeidet i 1998. Fremtidig bemanning må derfor – etter gjennomføringen av reformen – vurderes på nytt.

6.6.2 Særorganene

Reformen inneholder ikke forslag om endringer for særorganene som vil kunne medføre vesentlige kostnader.

De største strukturendringsforslag gjelder organiseringen av Politiets overvåkingstjeneste. De foreslåtte endringene gjelder omprioriteringer innenfor rammene for overvåkingstjenestens totale virksomhet.

Økonomiske konsekvenser vil eventuelt gjøre seg gjeldende for IKT. Endret kostnadsstruktur i forhold til dagens løsning vil oppstå dersom »Stamnett for politiet» etableres; dvs. sammenslåing av politinettet, POT-nettet og Beredskapsnettet. Det er utarbeidet alternativ løsninger for Stamnett. Etableringen av Stamnett er ikke en konsekvens av meldings forslag. Etableringen av ny struktur for politidistriktene og for overvåkingstjenesten vil innvirke på etableringskostnadene, men vil først og fremst ha konsekvenser for driftskostnadene.

For en løsning med tilnærmet samme driftssikkerhet som dagens løsning vil det påløpe etablerings- og investeringskostnader for å knytte sammen politinettet og POT-nettet. Disse vil etter foreløpige beregninger være i omtrent samme størrelsesorden som kostnader forbundet med at overvåkingstjenesten etablerer et eget nytt nett. På sikt vil faktisk en sammenslåing medføre reduksjon av driftskostnader.

6.7 Oppsummering

På bakgrunn av beskrivelsen i pkt. 6.3 oppsummeres i dette punktet de forventede økonomiske og administrative konsekvenser på landsbasis av meldingens forslag til distriktssammenslåinger.

Antatt frigjøringspotensiale som kan realiseres og omdisponeres til de høyest prioriterte områdene innen kriminalitetsbekjempelse, forebyggende arbeid og til økt service for publikum er avhengig av:

Hvor raskt de antatt frigjorte ressurser kan omdisponeres. Det vil i hovedsak avhenge av hvor raskt distriktsendringene kan gjennomføres. Den nye politidistriktsstrukturen forventes å være klar før årsskiftet 2001/2002, og iverksettelsen av ny lederstruktur og etablering av nye arbeidsrutiner forutsettes gjennomført i løpet av første halvår 2002. Det forventes at gevinstrealiseringen vil skje gradvis etter hvert som reformen gjennomføres og videreføres ved tilpasningen av driftsenhetsstrukturen. En helhetlig iverksettelsesprosess med bred og engasjert deltakelse fra ledere og medarbeidere på alle nivåer i etaten vil uansett være den viktiste suksessfaktor i »Politireform 2000».

Når det gjelder de budsjettmessige konsekvenser av »Politireform 2000» vil bli håndtert gjennom de ordinære budsjettprosesser for det enkelte år.