1 Sammendrag

Soria Moria-erklæringen understreker at regjeringens viktigste oppgave er å forebygge. Dersom hendelser og kriser likevel oppstår, er målsettingen at de skal håndteres raskt og effektivt ved bruk av samfunnets nasjonale ressurser, klare strukturer og ansvarsforhold, klare kommandolinjer mellom sivile og militære aktører, og tilstrekkelig kompetanse på alle nivå. Regjeringen vil legge vekt på samvirke og samordning for å sikre en helhetlig og samordnet beredskap og krisehåndtering på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Kapittel 3 gir en fremstilling av tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Regjeringen vil revidere retningslinjene for Justisdepartementets samordningsrolle for å tydeliggjøre og avgrense samordningsrollen. Justisdepartementet har etablert Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet som er et forum for informasjons- og erfaringsutveksling mellom departementene i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, redningstjeneste og sivilt-militært samarbeid. Regjeringen vil styrke Justisdepartementets samordningsrolle ved i større grad å tilrettelegge for at risiko-, trussel- og sårbarhetsvurderinger utgjør et felles planleggingsgrunnlag og i større grad ta initiativ til å avklare ansvarsforhold og identifisere eventuelle gråsoner.

Regjeringen vil legge frem et lovforslag om kommunal beredskapsplikt. Den vil omhandle plikt til sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyse for lokalsamfunnet og plikt til å utarbeide en generell beredskapsplan som angir tiltak for håndtering av ulike typer kriser. Som et ledd i dette skal det angis minimumskrav til kommunens krisehåndteringsevne, blant annet krav om plan for kriseledelse, varsling, evakuering og informasjon til publikum og presse. Det er en målsetning at kommunen selv tar ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med beredskap.

Regjeringen foreslår at statlige forvaltningsoppgaver innen skredforebygging skal ivaretas av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Kapittel 4 beskriver utviklingen i risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet. Det er lagt vekt på å beskrive de større og sammensatte hendelsene med stor samfunnsmessig konsekvens, der samarbeid og samvirke er viktige forutsetninger for å sikre helhetlig og samordnet krisehåndtering, uavhengig av om hendelsen håndteres på sentralt, regionalt eller lokalt nivå. Det redegjøres for et risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde som omfatter naturhendelser og klimaendringer, pandemi, bortfall av kritisk infrastruktur, ulykker med farlige stoffer, terror og annen sikkerhetstruende aktivitet, samt utfordringer i nordområdene. Disse områdene er valgt ut på bakgrunn av Justisdepartementets oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet. Oversikten er blant annet basert på tilsyn med departementene, fylkesmenn og virksomheter, gjennomføring av øvelser på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, årlige og periodiske trusselvurderinger og status om sikkerhetstilstanden.

Kapittel 5 gir en fremstilling av de sektorvise anbefalingene i NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst og beskriver tiltak som er eller vil bli iverksatt for å sikre kritisk infrastruktur. Blant annet ønsker regjeringen å styrke arbeidet med informasjonssikkerhet. Regjeringen har utgitt «Nasjonale retningslinjer for å styrke informasjonssikkerheten 2007 – 2010». Det vil bli arrangert en nasjonal IKT-øvelse i desember 2008.

Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst) trekker frem fordeler med offentlig eierskap av samfunnets kritiske infrastruktur. Regjeringen vil utrede om offentlig eierskap i vann- og avløpssektoren bør lovfestes og se nærmere på mulighetene for at kystradioen helt eller delvis kan tilbakeføres til staten. Regjeringen vil videreføre ordningen med offentlig eierskap til vannfall og kraftverk. Lovverket skal endres slik at det i framtiden bare vil bli gitt konsesjon for erverv av vannfall over konsesjonsgrensen til offentlige aktører.

Regjeringen har lagt frem Ot.prp. nr. 21 (2007 – 2008), jf. Innst. O. nr. 33 (2007 – 2008) om lov om endringer i sikkerhetsloven. Dette for å styrke grunnlaget for og arbeidet med forebyggende sikkerhetstiltak for å beskytte kritiske objekter.

Kapittel 6 beskriver samfunnets ressurser til redning og beredskap. Grunnberedskapen i samfunnet sikres ved at det legges til rette for at enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, virksomheter, sektorer, nødetater, fylkesmenn og kommuner kan forebygge og håndtere dagligdagse og ekstraordinære hendelser. Regjeringen vil sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjonene er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser som terroranslag, bruk av masseødeleggelsesmidler og klimaendringer.

Regjeringen vil styrke krisehåndteringsevnen gjennom et nytt digitalt nødnett, nye redningshelikoptre, tilstedevakt med lege på redningshelikopterbasene, godt øvede redningsressurser og et moderne sivilforsvar med forutsigbar og tidsriktig kapasitet, lokal tilstedeværelse og god mobilitet.

Erfaringer har vist at det bør finnes særlige forsterkningsressurser som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Regjeringen vil styrke, modernisere og omstille Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs og utarbeide ny lov om Sivilforsvaret og sivile beskyttelsestiltak, herunder varsling og evakuering.

Regjeringen vil beholde politireserven som en forsterkningsressurs til det vanlige politiet ved sjeldne eller omfattende hendelser der politimyndighet er nødvendig for håndteringen. Politireserven skal derfor opprettholdes på dagens nivå.

Regjeringen vil legge til rette for at frivillige organisasjoner skal være sentrale bidragsytere og supplement til offentlige tjenester og at de beste elementene fra dugnadsånden videreføres i samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen styrker det frivillige arbeidet i redningstjenesten gjennom å øke tilskuddet til de frivillige, øke refusjonssatsene og tegne en yrkesskadeforsikring.

Regjeringen tar sikte på å innføre felles nødnummer og etablere felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi.

Kapittel 7 beskriver totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid. Soria Moria-erklæringen sier at regjeringen vil sikre en god balanse mellom militær og sivil beredskap. Norge har lang tradisjon for sivilt-militært samarbeid nasjonalt, gjennom blant annet totalforsvarskonseptet. Regjeringen vil styrke det sivil-militære samarbeidet i utenlandske operasjoner.

Kapittel 8 presenterer internasjonalt samarbeid om sivil beredskap og krisehåndtering. Et økt og forbedret internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og krisehåndtering innen rammen av EU, NATO og FN vil være et prioritert område for regjeringen. Norges internasjonale samarbeid på området er styrket gjennom deltakelse i flere nye programmer og aktiviteter, som et nytt finansielt instrument for sivil beredskap i EU og program for beskyttelse av europeisk kritisk infratruktur.

Samvirke med gjensidig kapasitetsutnyttelse av rednings- og beredskapsressurser over landegrenser skal prioriteres. Regjeringen vil gjennomgå nasjonalt rammeverk for å kartlegge om det foreligger rettslige hindringer for mottak og utsending av bistand ved katastrofer. I den grad det avdekkes slike rettslige hindringer, vil regelverket endres for å avhjelpe dette.

Kapittel 9 gir en fremstilling av forsknings- og utviklingsarbeid som grunnlag for samfunnssikkerhetsarbeidet. Regjeringen vil at kriseplanlegging skal være basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag og at samfunnet skal kunne tilføres generell og spesiell kompetanse på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Dette skal skje blant annet gjennom forskningsprogrammene SAMRISK og Beskyttelse av samfunnet (BAS).

Kapittel 10 gir en oversikt over økonomiske og administrative konsekvenser.