9 Kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid

En av regjeringens vektlegginger for perioden er atkriseplanlegging skal være basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, blant annet om konsekvenser av klimaendringer og terrorisme, samt eventuelle organisatoriske og teknologiske endringer.

Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Soria Moria-erklæringen viser til at både næringsliv og offentlig sektor har behov for mer kunnskap.

På bakgrunn av Justisdepartementets samordningsrolle for samfunnssikkerhet har departementet innhentet et forholdsvis stort erfaringsgrunnlag og kunnskapsmateriale for å bidra til et kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid. Dette er hentet inn blant annet gjennom tilsyn med departementene, den årlige nasjonale sårbarhetsrapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre relevante utredninger, krisestøtteenhetens erfaringer fra departementsfellesskapet og evalueringer fra øvelser.

9.1 Forskning og utvikling som grunnlag for beredskapsarbeidet

Infrastrukturutvalget (NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst) trekker frem at utviklingen i risikotrussel- og sårbarhetsbildet tilsier styrket oppmerksomhet på å bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker, og unngå alvorlig svikt i kritiske samfunnsfunksjoner, installasjoner, systemer og tjenester.

Regjeringen ser behovet for et bredt forsknings- og utviklingsengasjement med bevisste satsninger. Gjennom forskning og utvikling (FoU) skal samfunnet kunne tilføres generell og spesiell kompetanse på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

Behovet for FoU må vurderes både horisontalt og vertikalt. FoU-arbeidet vil dermed rette seg mot et nasjonalt perspektiv så vel som mot spesielle fagsektorer. For å sikre et helhetlig FoU-engasjement blir det viktig å søke nettverkssamarbeid både nasjonalt og internasjonalt.

9.1.1 Norges forskningsråds program SAMRISK

Infrastrukturutvalget anbefaler å tilrettelegge for et eget tverrsektorielt forskningsprogram knyttet til samfunnssikkerhet og risiko som etter utvalgets mening ville bidra til å styrke og samordne komplekse og tverrsektorielle utfordringer og bidra til koordinert innsats mellom de ulike forskningsmiljøene.

Dette forslaget ble fulgt opp gjennom at Norges forskningsråd samme år etablerte et eget femårig program innen samfunnssikkerhet og risikoforskning (SAMRISK). Gjennom etableringen av programmet forskning og utvikling legger regjeringen opp til at forskningsmidler til samfunnssikkerhet i større grad blir samordnet og styrket.

Viktige mål for forskningen i SAMRISK er blant annet:

• å bygge ny kunnskap som fremmer samfunnssikkerheten i et bredt perspektiv på tvers av sektorer

• å bygge nettverk mellom departementer, etater, virksomheter (både private og offentlige) og forskningsmiljøer for å sikre samordnede løsninger og praktisk anvendelse av ny kunnskap

• å kvalifisere norske forskningsinstitusjoner for internasjonalt forskningssamarbeid

Infrastrukturutvalget anbefaler videre at det blir startet et forskningsprosjekt rettet mot mulighetene for å redusere gjensidige avhengigheter i kritisk infrastruktur.

Gjennom SAMRISK-programmet er prosjektet DECRIS (Risk and Decision Systems for Critical Infrastructures) startet opp i 2007. Prosjektet er et samarbeid mellom SINTEF, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Norges naturvitenskaplige universitet (NTNU). Prosjektet gjennomføres som et samarbeid med brukere som DSB, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), utvalgte kommuner og eiere av kritiske infrastrukturer. Prosjektet vil utarbeide et rammeverk for ROS-analyser og gi ny kunnskap om beskyttelse av gjensidig avhengige kritiske infrastrukturer som kraft, vannforsyning, transportsystemer og telekommunikasjonssystemer. Prosjektet har også som målsetting å kvalifisere norske forskere for deltakelse i EUs 7. rammeprogram.

9.1.2 EUs 7. rammeprogram -sikkerhetsforskning

Innen EUs rammeprogram for 2007 – 2012 er det etablert et nytt sikkerhetsforskningsprogram hvor målsettingen er bedre forskning om beskyttelse for innbyggerne og kritisk infrastruktur, teknologi for overvåking og grensekontroll og teknologi for bedre krisehåndtering. I EU legges det gjennom det 7. rammeprogrammet større vekt på utvikling av teknologi som skaper nye produkter og tjenester og det er en nær kobling til sikkerhetsindustrien.

Norske forskere har hevdet seg godt i den første utlysningen. Dette viser at man i Norge har bygget opp gode sikkerhetsforskningsmiljøer i løpet av de siste år.

Justisdepartementet ønsker at EU-forskningen integreres i det nasjonale arbeidet med sikkerhetsforskning for slik å bidra til å utvikle norske miljøers nettverk i Europa. Gjennom et samlet grep for å utvikle sikkerhetsforskningen vil en sikre at både bestillere og brukere tar et større ansvar for utvikling og erfaringsoverføring og øker mulighetene for konkret anvendelse av forskningsresultater.

9.1.3 Beskyttelse av samfunnet (BAS)

Justisdepartementet og DSB har hatt et langvarig samarbeid med FFI om Beskyttelse av samfunnet (BAS)-programmet. Det har vært gjennomført fem BAS-prosjekter siden 1994. Prosjektene har blant annet omhandlet kritisk infrastruktur og avhengighetene mellom disse infrastrukturene.

BAS 6 skal utvikle scenarier for arbeidet med samfunnssikkerhet, med særlig vekt på sivilt-militært samarbeid. Scenariene skal analyseres med sikte på resultater knyttet til:

• et eget rammeverk som beskriver relevante fare- og trusselsituasjoner for det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet i Norge

• konkrete forslag til scenarier for det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge

• gapanalyser av scenarier innenfor utvalgte områder, med spesiell vekt på å identifisere problemstillinger og mulige løsninger knyttet til:

  • sivilt-militært samarbeid

  • tverssektoriell samordning

• en oppsummerende analyse som peker på utfordringer og mulige løsninger for arbeidet med samfunnssikkerhet og muligheter i et totalforsvarsperspektiv i de nærmeste ti årene

9.1.4 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT)

Våren 2005 organiserte Norges forskningsråd et programområde for forskning om risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT). Ett av prosjektene knyttet til programmet vil være å utvikle egnede risikostyringsverktøy til bruk for de ulike aktørene med ansvar for transport av farlig gods. Resultatene av den totale kartleggingen av alle stoffklassene vil kunne legges inn som variabler i et nytt risikostyringsverktøy som kan benyttes ved valg av fremføringsvei og transportgren. Ordningen vil forutsette et tett samarbeid mellom DSB og Vegvesenet.

9.1.5 Forskning på klimatilpasningsbehov

Miljøverndepartementet har overordnet ansvar for å utvikle en nasjonal strategi for arbeidet med klimatilpasninger. En viktig forutsetning for en god strategi er at de ulike sektorene har god kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringer vil innebære for egen sektor, og hvordan samfunnets sårbarhet påvirkes av klimaendringer. I Norge har det vært forsket mye på årsaken til klimaendringer, og hvordan klimaendringene manifesterer seg. Det er foreløpig liten kunnskap om hvordan samfunnet kan tilpasses de konsekvensene som klimaendringer medfører. Slik forskning er tatt inn i SAMRISK-programmet og det er gjennom programmet blant andre bevilget midler til forskning på effekten av klimaendringer på bygg.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har blant annet ansvar for sikkerhet og beredskap langs vassdrag og for å ivareta beredskap i kraftforsyningen. Klimaendringer og effekten på havnivå, flom og skred vil være en utfordring for NVEs beredskaps- og sikkerhetsarbeid. NVEs ansvar for overvåking av våre vassdrag blir særlig viktig både for å overvåke effekten av klimaendringer på hydrologiske forhold og for å være oppdaterte i akutte beredskapssituasjoner. Fortsatt innsats for studier av effekten av klimaendringer på flom og ras er viktig. Kartleggingsarbeidet må intensiveres og dagens dimensjoneringskriterier for energisystemet og vassdragsanlegg må revideres og eventuelt oppdateres i lys av ny informasjon om klimaendringer.

9.2 Standardiseringsarbeid

Infrastrukturutvalget anbefaler at Norge deltar aktivt i internasjonalt standardiseringsarbeid. Utvalget mener at arbeidet i størst mulig grad bør bidra til å forenkle oppfølgingen av regelverk på området, og dette forutsetter at myndighetene må bidra aktivt i forhold til å definere mål, rammer og nivå på sikkerhetstilstanden for slike standarder.

Standard Norge har etablert en komité som koordinerer og følger opp det internasjonale standardiseringsarbeidet innenfor området samfunnssikkerhet. Det vil bli utarbeidet en ny utgave av standardene Risikoanalyse og Risk managment. Standard Norge har også gjennomført en vurdering av standardiseringsbehovet innenfor byggområdet i forhold til samfunnssikkerhet.

I den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN arbeider flere komiteer innenfor området samfunnssikkerhet. Blant annet vurderes behovet for standarder innenfor en rekke kritiske infrastrukturer. Arbeidet er sterkt relatert til arbeid i EU-kommisjonen, blant annet gjennom European Programme for Critical Infrastructure Protection (EPCIP).