1 Plan for Postens virksomhet 2000-2002 (§ 10-planen 2000)

1.1 Innledning og sammendrag

1.1.1 Innledning

Styret i Posten Norge BA legger med dette fram plan for konsernets samlede virksomhet i perioden 2000-2002. Dette i henhold til § 10 i selskapets vedtekter.

Formålet med planen er å gi eieren samlet og helhetlig informasjon om selskapets planer og prioriteringer både på konsern- og forretningsnivå. Postens virksomhet er spredd i flere forskjellige markeder, både med hensyn til geografi og type forretning. I kapittel 3 har vi derfor foretatt en samlet beskrivelse av konsernets hovedvirksomhet. For forretningsvirksomheten har vi beskrevet denne innenfor hovedvirksomhetsområdene kommunikasjon, logistikk og landsdekkende distribusjon.

Posten Norge BA har i henhold til konsesjonsvilkårene enerett til regelmessig og mot vederlag å formidle lukket adressert brevpost med vekt inntil 350 gram innenlands og til og fra utlandet. Som motytelse skal Posten sørge for effektiv landsdekkende formidling av postsendinger (basistjenester) til rimelige priser og god kvalitet. I kapittel 4 har vi foretatt en nærmere beskrivelse av omfang av de samfunnspålagte oppgavene, og hvordan selskapet oppfyller disse.

For å møte utviklingen i markeds- og konkurransesituasjonen, samt styrke vår evne til å oppfylle de samfunnspålagte oppgaver, kreves kontinuerlig utvikling og tilpassing av Postens systemer, struktur og kompetanse. Disse forholdene er nærmere omtalt i kapittel 5 og 6.

Planen oppsummerer i kapittel 7 de økonomiske og finansielle konsekvenser av de hovedstrategier og prioriteringer selskapet vil legge til grunn for å møte utfordringene i perioden.

1.1.2 Sammendrag

Posten har definert sin hovedvirksomhet innenfor markedene for kommunikasjon, logistikk og landsdekkende distribusjon. Markedsutviklingen preges av sterke strukturelle endringer, nye teknologiske løsninger og kundebehov i sterk endring. Særlig den teknologiske utvikling bidrar både til nye kommunikasjonsformer og -kanaler. Det er også en klar tendens til økende etterspørsel etter mer integrerte løsninger hvor kommunikasjons-, logistikk- og distribusjonsbehov må tilbys som en samlet løsning. Markedene er i vekst og har positive prognoser for fremtidig utvikling.

Posten er en betydelig aktør i de aktuelle markeder. Markedsutviklingen gir derfor store muligheter både for ekspansjon innenfor eksisterende kjernevirksomhet, men også for å utvikle ny relatert virksomhet, som enten kan stå på egne bein som selvstendig virksomhet, eller være til støtte for kjernevirksomheten.

Konkurransesituasjonen for aktørene innenfor postbransjen skjerpes. Konkurranseintensiteten forsterkes gjennom at flere og nye aktører etablerer seg innenfor bransjen. Dette bidrar til økt press på priser, kostnader og aktørenes marginer. Driverne bak denne utviklingen i konkurransesituasjon er bl.a. inntreden av store multinasjonale aktører med globalt forretningsfokus og økt deregulering og liberalisering av tidligere sterkt nasjonalt beskyttede markeder. Strukturendringene som nå skjer i postbransjen har flere fellestrekk og kjennetegn som preget omstillingene både i luftfartsbransjen og telecombransjen. Det er svært sannsynlig at man i løpet av planperioden vil se en utvikling i den globale postbransje med fortsatt omfattende omstilling, med påfølgende konsolidering rundt noen dominerende multinasjonale aktører. Nasjonale postselskaper og andre private aktører vil sammen inngå i nye konstellasjoner. Disse vil tilby globale integrerte løsninger, bestående både av de tradisjonelle posttjenester med verdiøkende tilleggstjenester til disse, men også utvikle nye tjenester med basis i ny teknologi.

Posten Norge BA følger denne utvikling nøye, og har god og tett kontakt med de nasjonale postselskapene. Dette skjer både i form av bilaterale kontakter, og gjennom etablerte møte- og kontaktfora på nordisk, europeisk og globalt nivå. Posten vil gjennom perioden løpende vurdere muligheten for og hensiktsmessigheten av et eventuelt nærmere og tettere samarbeid med en eller flere av grupperingene i det internasjonale postmarkedet.

Utviklingen i markedet og konkurransesituasjon setter løpende nye krav til Posten. Posten Norge BA kan bare møte denne utviklingen gjennom å være best i Norge innenfor sine kjerneområder. Konsernet legger derfor i perioden opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten. Dette gjelder ytterligere og forsterket innsats på utvikling av nye tjenester, men samtidig med høy fokus på gjennomføring av tilpasning i interne systemer, struktur og kompetanse. Posten vil ha sterk fokus på følgende områder i toårsperioden:

• Utvikle nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønske og behov for integrerte løsninger med høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet . Posten vil utvikle konkurransedyktige tjenester hvor konsernets samlede forretningsmessige kapasitet utnyttes maksimalt. Selskapet vil også i større grad knytte til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder hvor ikke Posten har nødvendige kompetanse eller kapasitet.

• Investere og ta i bruk ny teknologi både for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere de interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal sikre styrket fremtidig grunnlag både for økte inntekter og reduserte enhetskostnader i produksjonen.

• Posten vil i perioden søke å oppnå rolle som «tiltrodd tredjepart» med nasjonal status for elektronisk identitet og sammenknytting av elektroniske og fysisk adresser.

• Gjennomføre nødvendig omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus i gjennomføringen av omstillingsprogrammene, og vil måtte sette av betydelige økonomiske ressurser for å sikre gjennomføringen.

• Vurdere behov for mulig endring i Postens selskapsform fra særlovsselskap (BA-formen) til akjseselskap (heleid statsakjseselskap). Dette for å sikre mest mulig like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som våre konkurrenter.

Dersom Posten Norge BA fortsatt skal fylle sin rolle som statens postselskap og realisere sine forretningsmessige ambisjoner innenfor rammen av denne plan, vil utviklingen også stille krav til staten som eier. Dette først og fremst på følgende områder:

• Posten vil i perioden ha behov for å styrke sin kapitalbase ved å få tilført økt egenkapital fra eier. Dette både for å gi konsernet tilstrekkelig finansiell styrke til å kunne sikre sin posisjon i det nasjonale og internasjonale postmarkedet, og for å kunne gjennomføre de planlagte og omfattende omstillinger i konsernet.

• I den videre utvikling av de regulatoriske rammebetingelser for aktørene i postmarkedet, er det av vesentlig betydning at Posten Norge BA gis rammebetingelser for å best mulig å kunne fylle sin rolle som garantist og tilbyder av landsdekkende posttjenester til rimelige priser og god kvalitet.

1.2 Sentrale utfordringer for konsernet

1.2.1 Strukturendringer og globalisering

Gjennom oppkjøp og fusjoner endres strukturene i postbransjen for tiden dramatisk. Det avtegner seg et bilde hvor «de fire store» postselskapene i Nederland, Tyskland, Storbritannia og i Frankrike vokser sterkt.

Bare i løpet av 1999 hadde Deutsche Post gjennomført investeringer i størrelsesorden 50 - 100 mrd NOK, og er nå representert i 227 land. Spesielt går satsingen på oppkjøp av virksomheter som kan bidra til at Deutsche Post kan utvikle og levere helhetlige og integrerte løsninger innen både transport, logistikk, elektronisk handel og bank-/finanstjenester.

I tillegg til høy oppkjøpsaktivitet, etableres nye kommersielle nettverk som forpliktende allianser. I mars 2000 etablerte blant annet nederlandske TPG, engelske Royal Mail og Singapore Post et globalt samarbeid for grensekryssende brevpost. Dette blir verdens største nett i sitt slag.

Gjennom de strukturelle endringene endres også spillereglene: Flere av de europeiske postverkene går bort fra den tradisjonelle organiseringen av postvirksomheten og børsnoteres. Postselskapene har til nå hatt gjensidige utleveringsavtaler for brev og pakker for å sikre hverandres kunder et tilbud.

De store selskapene utvikler egne kommersielle nettverk som transporterer sendingen helt frem til mottaker, fremfor å anvende den nasjonale postoperatørens nett gjennom bruk av utvekslingsavtaler. Dette skjer spesielt innenfor pakkesegmentet, men de samme tendenser gjør seg gjeldende i brevmarkedet. For eksempel sendes alle brev fra Royal Mail til Sverige via City-Mail, hvor Royal Mail er deleier, fremfor i den ordinære kanalen regulert av utvekslingsavtalen med Posten Sverige AB.

Flere europeiske postselskaper konkurrerer allerede med Posten i Norge på pakke- og ekspressmarkedet. Bortimot alle Postens konkurrenter er eid av, eller er i forpliktende allianse i, et kommersielt internasjonalt nett. Hovedsakelig de samme utviklingstrekk forventes å gjøre seg gjeldende etterhvert som brevmarkedet åpnes for konkurranse.

1.2.2 Teknologi

Teknologiendringene skjer hurtig og er årsak til bransjeglidninger

Teknologien setter press på kostnadsstruktur for tradisjonelle produkter og gir mulighet for å møte kundebehov på andre måter enn tidligere. Utviklingen utfordrer de tradisjonelle postoperatørene. I økende grad stilles det krav til tilpasning, fleksibilitet og gjennomføringsevne. Dette både for å tilpasse seg endret kostnadsstruktur, og for å utvikle produktspekteret i forhold til kundekrav.

Ved inngangen til 2000 gikk det like mange elektroniske meldinger som brev her i landet, men da ikke medregnet meldinger sendt internt i organisasjoner.

Både konvergens og substitusjon endrer forutsetningene for forretningsvirksomheten, noe som setter krav både til aktørene i postbransjen og til det nasjonale lovverket på flere områder. Elektronisk betaling og elektronisk identifikasjon vil bli sentrale basiselementer for videre utvikling av elektronisk informasjonsformidling.

Teknologien endrer forretningsprosesser

Internett skaper også nye muligheter. Netthandel («den nye økonomien») vil revolusjonere fremtidens handel og føre til en helt annen kundeadferd. Netthandel skaper grunnlag for helt nye løsninger som stiller radikalt nye krav til varehandelen og de bedrifter som skal betjene denne sektoren. Logistikkløsninger, betalingsløsninger og sikkerhet er stikkord. De nye utfordringene skaper store muligheter, men innebærer også stor risiko. Intertrack 01/00 Norsk gallup

• 2.176.000 har tilgang til Internett

• Nær 800.000 husstander har tilgang hjemme (ca. 42%)

• Over 1,7 millioner bruker Internett i løpet av en måned

• Over 900.000 bruker Internett hver dag

• 78% av 13-19 åringene har vært på nett de siste 30 dagene

Det er i hovedsak handelen mellom bedrifter (Business-to-Business) som forventes å ha en dramatisk økning i årene fremover. OECD anslår dette markedet til å komme til å utgjøre 80 % av all netthandel innen kort tid.

EU-Kommisjonen anser informasjonsteknologi som en hoveddriver til økonomisk vekst det neste tiåret. Som det fremgår av nedenstående figur er det en langsommere utvikling i Europa og EU i forhold til USA, både i vekstrate og i jobbskaping.

Europarådet har i «Lisboarunden» vedtatt initiativ for å øke veksttakten og sysselsettingen i de nye næringer. Initiativet «eEurope» omfatter blant annet følgende påpekte områder:

• stimulere til økt netthandel,

• økt satsing på internett i forsknings- og utdanningsmiljø,

• utvikle Smartkort med sikker elektronisk tilgang,

• frigjøre risikokapital for utvikling av høyteknologiske små og mellomstore bedrifter

• bidra til utvikling av «intelligent transport».

Netthandel er av EU anerkjent som en viktig driver i fornyelsen av økonomien og basis for ny økonomisk vekst. Utfordringen er å frembringe et internasjonalt lovverk for forretning og konsumenter. Suksessen vil i stor grad avhenge av evne til å utnytte mulighetene som tilbys. Det påpekes at Posten gjennom dataselskapet Posten SDS har utviklet løsninger som møter flere av utfordringene i «eEurope»

1.2.3 Endringer i kundesammensetning og -behov.

Økt fokus på kjernevirksomhet

Ved økende globalt fokus, og eksponering for sterk konkurranse, endrer bedriftene adferd. Spesialisering om kjernekompetanse og konsentrasjon om kjernevirksomhet er nøkkelfaktorer. De delene som ikke inngår i kjernevirksomheten settes ut til «spesialister» som kan gjøre denne deloppgaven bedre og/eller billigere enn dem selv. Kundekravet ved bruk av eksterne tilbydere til viktige støttefunksjoner, er høy driftssikkerhet og helhetlige løsninger.

Selskaper som skaper nye produkter eller bedrer produksjonsprosesser, og selskaper som fokuserer en enkelt arbeidsoperasjon i forhold til det totale produktet er hoveddelen av bedriftsetableringene som skjer. Der det tidligere ble fokusert omkring levering av et sluttprodukt, inngår nå leveranser som en helt sentral del av verdikjeden eller nettverket til kundene i selve produksjons- eller forretningsprosessen.

Kundebehovene endres

For postselskapene endrer kundenes behov seg fra ordinær distribusjon av brev og varer, til mer til å omfatte totalløsninger. Kunden forventer at logistikkpartneren løser transport- og logistikkoppgavene. Logistikkpartneren skal med andre ord løse hele eller større deler av arbeidsoppgaven enn tidligere (feks kundesegmentering, fakturering, lagring etc. på vegne av kunden). Krav til fleksibilitet og nær kontakt med kunden for å løse hans behov er en viktig styringspremiss i produktutviklingen. Logistikkpartneren setter sammen tjenester slik at kunden tilbys helhetlige løsninger.

Kundene blir internasjonale

Varehandel over landegrenser er i sterk vekst, og stadig flere nasjonalt beskyttede sektorer blir konkurranseutsatt. Et nettverk for produksjon og informasjon uten hensyn til landegrenser utfordrer rammebetingelsen postselskapene i dag opererer under.

Når denne type store kunder inngår avtaler, vil en søke å finne en logistikkpartner for å samle avtaleforholdet heller enn drive en rekke enkeltavtaler. Kundene ønsker i økende grad «one-stop-shopping» samlede logistikk- og informasjonsformidling, noe som ligger til grunn for utvikling av felles merkevarer på tvers av Europa.

Det stilles med andre ord krav til at postproduktene som tilbys skal være tilpasset den internasjonale virkelighet postselskapenes kunder opererer i. Konkret betyr dette at postselskapene skal konkurrere om å tilby løsninger på kundenes hjemmemarkeder, uavhengig av om dette sammenfaller med det området postselskapet selv dekker.

1.2.4 Fremtidens medarbeidere med nye krav til arbeidsgiver

Kampen om arbeidskraften og kompetansen spisser seg til

Utviklingen går mot at flere og flere satser på en lengre utdannelse før de trer inn i arbeidslivet. 40% av de sysselsatte i 2010 vil ha høyere utdanning viser prognosene. Samtidig ser vi en holdningsendring overfor utdannelse, der livslang læring og andre krav til realisering står mer sentralt.

Ettersom bedrifter spesialiseres, tilspisses konkurransen om de dyktige medarbeiderne. Arbeidstakerne blir mindre bedriftslojale, og setter andre krav til arbeidets innhold og utfordringer. Dette gjelder i alle utdanningskategorier. I dag bytter hver femte nordmann jobb hvert år. Parallelt med en økende grad av individualisering, er konsernets attraktivitet på arbeidsmarkedet summen av faglige utfordringer, miljø og lønn.

Krav til fleksibilitet og tilrettelegging av arbeidsforhold

I et presset arbeidsmarked med økende etterspørsel etter spesialkompetanse, får arbeidstakerne større makt overfor arbeidsgiveren. Dette betyr høyere krav både i henhold til lønn, arbeidsoppgaver og andre arbeidsforhold. Vi får en økt individualisering blant arbeidstakerne.

Geografiske forskjeller i arbeidsmarkedet skaper muligheter for økt mobilitet

IT gir mulighet for å løse arbeidsoppgaver uavhengig av fysisk nærhet. Det norske bosettingsmønsteret, med desentralisert bosetting, er et godt utgangspunkt for aktiv anvendelse av IT for å tilby arbeid der folk ønsker å bo. Nye arbeidsmetoder og -forhold gjør at geografisk/fysisk plassering av arbeidskompetanse får mindre betydning for enkelte yrker.

1.2.5 Liberalisering av brevmarkedet

EU varsler ytterligere liberalisering av brevmarkedet

Følgende områder pekes ut som aktuelle for ytterligere liberalisering av brevmarkedet fra 2003:

• Både adresserte massesendinger og brevpost som krysser landegrenser (grenseoverskridende) foreslås liberalisert.

• Øvre vektgrense for brevpostsendinger innenfor enerettsområdet foreslås redusert.

Disse elementene vil ytterligere åpne viktige deler av brevmarkedet for konkurranse. Endringsforslagene, slik de ligger, vil skape omfattende gråsoner mellom et eventuelt enerettsområdet og liberaliserte områder. Det antas som sikkert at brevmarkedet innenfor EØS vil bli fullt liberalisert i første del av tiåret.

Større kamp om markedsandeler i et marked i tilbakegang

Tunge internasjonale aktører, og antakelig enkelte mindre nasjonale som vi i dag konkurrerer med i andre deler av vår virksomhet, vil posisjonere seg i brevmarkedet når dette åpnes ytterligere. Kombinert med effekten av den teknologiske utviklingen, vil økt konkurranse kunne gi Posten en lavere andel av et brevvolum som totalt sett forventes å bli mindre enn i dag. Liberaliseringen vil uansett forsterke kravet til kostnadseffektiv produksjon for å møte konkurransen.

De store globale aktørene, herunder også de store nasjonale postselskapene, vil fortsatt utnytte nasjonale kostnadsforskjeller og tilby «Remailing» som en del av sine forretningskonsepter. Den teknologiske utvikling vil ytterligere styrke det forretningsmessige grunnlag for denne type virksomhet.

Konkurransen vil komme der marginene er høyest

I dag omfordeles overskudd fra distribusjon i sentrale strøk til distribusjon mellom regioner og til distribusjon i perifere strøk. Konkurransen vil komme i de geografiske områdene der befolkningstettheten og dermed kundegrunnlaget er størst. I klartekst betyr dette at konkurransen vil konsentrere seg om de tett befolkede områdene i landet.

1.3 Konsernets hovedvirksomhet

1.3.1 Konsernet

1.3.1.1 Konsernidé

Gjennom sin konsernidé har Posten Norge BA definert de ytre rammene for sin samlede virksomhet.

«Gjennom kundenærhet, kvalitet og nyskaping skal Posten Norge utvikle og levere konkurransedyktige løsninger innen kommunikasjon, logistikk og landsdekkende distribusjon.»

Innenfor denne rammen vil postkonsernet i perioden videreutvikle og styrke sin samlede virksomhet.

1.3.1.2 Hovedstrategier for konsernet

For å møte Postens hovedutfordringer i perioden, vil man på konsernnivå særlig være opptatt av to fokusområder;

• Utvikling av forretningsportefølje og -struktur for å styrke Postens posisjon innenfor konsernets hovedvirksomhetområder

• Bidra til bedre utnytting av synergi mellom forretningsområder/-enheter.

Konsernet vil i sin fremtidige porteføljeutvikling legge vekt på å:

• Videreutvikle forretningsstruktur og løpende gjennomføre ressursallokering for å utvikle en sterk markedsposisjon i attraktive markeder.

• Videreutvikle forretningsporteføljen gjennom oppkjøp og allianser som raskt kan bidra til å styrke konsernets samlede kompetanse og kapasitet.

• Fokusere på nyskaping og innovasjon.

Konsernet skal styrke stillingen som Norges ledende leverandør av konkurransedyktige nasjonale og internasjonale kommunikasjons- og logistikkløsninger gjennom:

• Oppkjøp og allianser med vekt på å utvikle og tilby nye integrerte totalløsninger. Postens primærfokus vil være å utvikle og levere løsninger til det norske markedet, men også sørge for konkurransedyktige løsninger til/fra utlandet.

• Allianse med en ledende aktør - eller gruppe av aktører - for å styrke Postens tilbud av konkurransedyktige løsninger i det internasjonale postmarkedet.

• Posten skal fokusere på utvikling av totalløsninger og konsepter fremfor enkelttjenester og -produkter.

Konsernet skal opprettholde stillingen som en ledende leverandører av distribusjonstjenester i Norge gjennom et landsdekkende nett for kundebetjening gjennom:

• Aktivt søke og tilføre ny og lønnsom virksomhet til både ekspedisjons- og omdelingsnettet

• Videreutvikle form og innhold i samarbeidet med eksterne partnere for ytterligere å effektivisere utvikling og drift av ekspedisjonsnettet

• Tilpasse struktur og bemanning til endringene i kundemønstre, teknologiske endringer og skjerpet konkurransesituasjon.

Konsernet vil utnytte interne synergier mellom forretningsenheter gjennom å:

• Sterkere koordinere utvikling av forretningsenhetenes mål og strategier.

• Videreutvikle konsernets styrings- og rapporteringssystemer basert på prinsippene i Balansert Målstyring som styringsform.

• Sterkere styre og koordinere utvikling av felles serivce- og støttefunksjoner for å spesialisere, profesjonalisere og dele ressurser og kompetanse

1.3.2 Forretningsvirksomheten

Postens forretningsvirksomhet, slik den er definert i konsernidèen vil i perioden være konsentrert innenfor hovedvirksomhetsområdene kommunikasjon, logistikk og landsdekkende distribusjon. I det etterfølgende er det foretatt en grov og overordnet beskrivelse av Postens fokus i markedene, markedsutviklingen og forretningsmessige prioriteringer.

1.3.2.1 Kommunikasjon

I totalmarkedet for kommunikasjon vil Postens forretningsvirksomhet i perioden målrettes for å utvikle og dekke:

• privatkunders og bedrifters behov for bearbeiding og formidling av skriftlig informasjon

• bedrifters behov for kommunikasjonsløsninger innen direktemarkedsføring

• privatkunders og bedrifters behov for bearbeiding og formidling av informasjon i elektronisk form

3.2.1.1 Fysisk informasjonsformidling - og behandling

Utvikling og sammensetning av brevmarkedet

Nedenstående figur viser volumutvikling fordelt på Postens hovedprodukter i markedet for fysisk informasjonsformidling (brevmarkedet)

Som det fremgår har det, innenfor brevmarkedet, vært en markert volumvekst gjennom hele nittitallet. Likevel har det vært en viss forskyvning mellom de forskjellige produkter og produktgrupper. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til den videre utviking innenfor markedet for fysisk informasjonsformidling, både som følge av overgang til elektroniske medier og sterkere konkurranse gjennom ytterligere av liberalisering av brevmarkedet.

Posten har analysert drivkrefter og mulige konsekvenser av et delvis eller helt liberalisert brevmarked. Oppsummering av disse analysene understreker betydningen av de sentrale utfordringer for konsernet:

• Liberaliseringsprosessen i brevmarkedet vil skape stigende konkurranseintensitet med press på priser og kostnader.

• Høyt prisnivå på fysisk informasjonsformidling vil akselerere overgangen til andre og rimeligere kommunikasjonsformer. Fortsatt konkurransedyktighet vil tvinge frem større effektivitet og lavere enhetskostnader i produksjonen.

• Globalisering av postmarkedene gir gjennomgripende strukturendringer med nye konkurranseutfordringer, men vil også presse tempo og omfang i liberaliseringsprosessen.

• Konkurrenter vil ta en del av et stagnert eller redusert totalmarked. Konkurrerende distribusjonsnett for adressert omdeling forventes i tett befolkede områder der fortjenestemarginer er høyest.

• Konkurrenters posisjonering (geografisk og markedsmessig) reduserer Postens muligheter til geografisk kryssubsidiering mellom sentrale strøk og utkanter. Dagens enhetsprissystem vil derfor settes under press.

Brevmarkedet er i dag, og vil fortsatt være, ett av Postens viktigste delmarkeder. Posten vil derfor i perioden videreutvikle både produkter og markedet gjennom:

• Landsdekkende leveranse av fysiske brevprodukter med basis i standardiserte og kostnadseffektive produksjonsløsninger med fokus på kvalitet og reduksjon av enhetskostnader.

• Nytt prissystem for å møte kravene til kostnadsbaserte priser. Denne omleggingen vil ikke berøre prinsippet om geografisk enhetspris.

• Utvikling av relaterte produkter og løsninger som støtter opp om kjernevirksomheten, og bidra til å opprettholde det samlede inntektsnivået i denne del av virksomheten.

e-Brev - et tilbud i skjæringspunktet mellom fysisk og elektronisk informasjonsformidling

Som et supplement for tradisjonell innlevering av brevpost har Posten etablert en løsning som gjør at kunden kan levere brevtekster, adresser og fakturaopplysninger elektronisk til Posten for utskrift, konvoluttering, frankering og distribusjon til mottakeren.

Markedet for denne type løsninger finner Posten først og fremst hos kunder med store volum og standardiserte brevpostsendinger. Markedet har vært stabilt gjennom de siste år, men trues også gjennom økt utbredelse og bruk av teknologi både i privat- og bedriftsmarkedet . Dette vil åpne for «helteknologiske» løsninger med direkte forbindelse fra avsender til mottaker.

Posten har gode forutsetninger for utvikling og drift av denne type løsninger, og vil i perioden se nærmere mulighetene for ytterligere vekst gjennom samarbeid og allianser med andre aktører i markedet.

Nordisk samarbeid på brevområdet

Også i brevmarkedet er det økende etterspørsel etter løsninger og produkter basert på ønske om «one-stop-shopping», og som innebærer mest mulig like krav og løsningsspesifikasjoner uavhengig av nasjonalstatens grenser og krav til import og eksport. For å møte de største kundene på deres hjemmemarked, har de nordiske nasjonale postselskapene under utvikling «Nordisk Brev». Dette vil være å anse som et felles nordisk initiativ for å møte den nye konkurransesituasjonen ved en forventet liberalisering i 2003.

Formålet er å utvikle felles produktløsninger tilpasset det nordiske marked. Samarbeidet forventes å bli konkretisert i form av flere felles produkter i løpet av 2000.

«Insourcing» for å utnytte Postens kjernekompetanse

Mange store bedrifter og organisasjoner velger å «outsource» postfunksjonen i egen virksomhet. På denne måten kan man i større grad konsentrere sin fokus og ressurser om virksomhetens kjernevirksomhet.

For Posten innebærer dette en ny forretningsmulighet i naturlig forlengelse av vår kjernevirksomhet. Tjenestene omfatter alle aktiviteter mht håndtering av inn- og utgående post hos kundene. Posten har pilotprosjekter på gang, og vil etter de erfaringer som blir høstet vurdert videreført som et eget virksomhetområde innenfor den bestående forretningsstruktur.

3.2.1.2 Direkte markedsføring

Markedet for Direkte Markedsføring (DM) er i sterk vekst

Analyser viser at DM-markedet vil vokse ytterligere på bekostning av annonser og andre mediekanaler. Internett vil forsterke utviklingen, og bidra til ytterligere markedsvekst i distribusjon av reklame. De aktører i markedet som kan bringe best respons og resultat for kundene i deres kampanjer, vil bli den foretrukne leverandør for oppdragsgiveren. Dette krever helhetlige og integrerte løsninger med nødvendig fleksibilitet i tilnærming til kunden og i løsningsutformingen.

Utviklingen i reklamemarkedet går fra massemarkedsføring mot individuell markedsføring, og fra enveiskommunikasjon til dialogmarkedsføring. Dette gir potensiale for vekst både i adressert DM og selektert uadressert DM. Uadressert reklame konkurrerer med andre reklamekanaler som både TV, Internett, aviser og blader. Samtidig er det sterk konkurranse mellom distributører av uadressert reklame.

I utkast til ny markedsføringslov foreslås det lovfestet adgang til å reservere seg mot uønsket adressert reklame distribuert til postkasse. Et slikt forbud vil imidlertid ikke gjelde for reklame distribuert som innstikk i aviser og blad. Posten har i sin høringsuttalselse til loven klart uttrykt at dette vil innebære en uakseptabel forskjellsbehandling av distributørene, og være konkurransevridende både for Posten og øvrige aktører i disses disfavør.

Konkurransesituasjon vil også ytterligere skjerpes gjennom Digital-TV og ny teknologi som åpner mulighetene for dialogmarkedsføring direkte inn i «de tusen hjem» via fjernsynsskjermen.

Posten satser aktivt for å styrke sin posisjon i DM-markedet

Posten Norge BA er i dag en ledende aktør i DM-markedet, og vil i perioden satse bredt og offensivt for å styrke vår stilling i et marked i sterk vekst og utvikling. Dette vil vi gjøre gjennom å:

• Utvikle og tilby helhetlige og individuelt tilpassede løsninger til kundene

• Utvikle og tilby tilleggstjenester innenfor kampanjerådgivning, målgruppevalg, kreativ og grafisk utforming, print, responshåndtering, , databasedrift og -oppdatering og analyser/effektmålinger.

Dette innebærer at Posten, også innenfor DM-markedet, skal utvikle seg til å bli en totaltilbyder. På de deler av totalleveransen hvor Posten selv ikke ønsker å bygge opp kompetanse og kapasitet, skal delleveranser skje gjennom alliansepartnere. Posten vil i planperioden også vurdere å utvikle og tilby DM-løsninger basert på elektroniske distribusjonskanaler.

3.2.1.3 Elektronisk informasjonsutveksling og -behandling

Markedet for elektronisk informasjonsutveksling og -behandling vil også være i sterk vekst i planperioden. Både teknologiutviklingen, endringer i kundebehov og myndighetenes sterke satsing på økt utbredelse og bruk av informasjonsteknologi, vil bidra til å forsterke vekstraten.

Teknologien flytter «postkontoret» til de tusen hjem

Den teknologiske utvikling har bidratt til vesentlige endringer i kundebehov og -adferd. Dette har bl.a. ført til en dramatisk reduksjon i transaksjonsvolum ved postkontorene, og med påfølgende reduksjon i antallet postkontorer. Flere og flere av Postens tjenester kan du nå bestille eller få utført over Internett eller via andre elektroniske kanaler. Også på dette området går etterspørselen i retning av helhetlige og integrerte løsninger, hvor man fra sin PC hjemme eller på arbeidsplassen kan få utført de fleste funksjoner og transaksjoner fra bestilling til levering med tilhørende betaling.

Forretningspotensialet er stort, aktørene er mange og konkurranseintensiteten er høy.

Denne utviklingen vil bare forsterkes etter hvert som både bedrifter, organisasjoner og flere og flere privatpersoner vil være koblet til ett eller annet elektronisk nettverk.

Sikker elektronisk identitet - kritisk for videre markedsutvikling

Med sikrere leveringsmåter for elektroniske meldinger kommer en økning i informasjonsforsendelser av formell karakter. Internett til banktjenester er ett eksempel på elektronisk meldingsutveksling, hvor elektroniske meldinger har erstattet betaling på postkontor og brevgiro. Denne type løsninger er et sentralt element i realiseringen av en sikker informasjonsutveksling på Internett ved å gi en sikker identifikasjon av partene over usikre kommunikasjonslinjer. Det kritiske elementet ved bruk av elektronisk identifikasjon er ikke teknologien, men de rutiner som benyttes ved knytting mellom fysisk og elektronisk identitet.

Både nasjonalt og internasjonalt har myndigheter sterk fokus på utvikling og innføring av elektronisk og digital signatur. Det er en målsetting å få frem løsninger som kan gi sikker identifikasjon og trygg utveksling av elektroniske meldinger, og som kan sikre åpenhet og bruk på tvers av nasjoner og bransjer/industrier

Posten vil fortsatt være en ledende leverandør av løsninger innenfor elektronisk informasjonsformidling og -behandling

For å styrke Postens rolle som en ledende aktør innenfor markedet for elektronisk informasjonsformidling og -behandling, vil Posten prioritere følgende innsatsområder:

• Utvikling og etablering av løsninger for postale tjenester via elektroniske medier

• Videreutvikle tjenesten for sikker elektronisk identifikasjon, hvor vi vil bygge vår rolle og erfaring som tiltrodd tredjepart for sikker og trygg fysisk informasjonsformidling,. Postens elektroniske identitet imøtekommer strenge krav til sikkerhet. Målsetningen er å bli anerkjent med en internasjonal standard som også har nasjonal status.

• Videreutvikle Postens flerfunksjonelle kort, «MultiSmart», som en konkurransedyktig løsning både til privatkunder, næringsliv og offentlig sektor.

3.2.1.4 Netthandel

Markedet for Netthandel (e-Handel) er globalt og vokser kraftig

Nesten en fjerdedel av Norges befolkning bruker Internett hver dag. På global basis er prognosene at handelen via Internett vil øke fra ca10 % i 2001 til ca 16 % av den totale globale handel i 2003. Hittil har markedet vært preget av løsningsutvikling til «Business-to-consumer» - segmentet, mens man nå ser en sterkere og sterkere dreining mot «Business-to-Business» - segmentet. OECD anslår at dette markedet om kort tid vil utgjøre ca 80 % av all netthandel.

Store og tunge internasjonale aktører innen telecom, post, konsulentvirksomhet og dataleverandører, etablerer seg for fullt i markedet for å hjelpe nye nettselskaper i etableringsfasen. Netthandelen er i sin natur global og de utenlandske netthandelsaktørene tar gjerne med seg utenlandske transportselskaper inn i Norge. UPS og FedEx er eksempler på logistikkleverandører som allerede har utmerkede løsninger på netthandelsområdet.

Konsumentene blir «konger» i «den nye økonomien»

Kravene til kundeorientering vil bli radikalt forandret med den nye økonomien. Nye og forbedrede kommunikasjonsformer og ny og forbedret tilgang til data om kjøper vil være meget viktig. Konsumenten vil gjennom kontinuerlig oppdatert informasjon om det store utvalget av varer og tjenester, lavere priser, døgnkontinuerlig tilgjengelighet og økt bekvemmelighet stille store krav til netthandelsaktørene.

Integrerte løsninger - en kritisk suksessfaktor

En kritisk suksessfaktor for å lykkes innenfor netthandel er et vel fungerende logistikkapparat. Det er nødvendig med logistikksystemer som integreres i netthandelskonseptet - både strategisk og teknologisk. I tillegg stilles det krav til betalingsløsningenes kvalitet og at også de integreres i netthandelskonseptet.

Når bedrifter eller sluttkunder handler på Internett, kreves en rekke støttesystemer som fakturabehandling, ordninger for betalingsformidling, kontroll med sendingen, systemer for returhåndtering ved klager, evt. tredjepartslogistikk som for eksempel varehotell i tillegg til den ordinære pakkeleveransen. Skal man bli den foretrukne tjenesteleverandør, må et bredt spekter av tjenester til for å vinne leveransen av selve forsendelsen.

Posten Norge BA - en konkurransedyktig aktør i markedet for Netthandel

Netthandel innebærer både store muligheter og trusler for Posten. Posten Norge kan imidlertid som en av få levere de aller fleste elementene i en netthandelsløsning, og har helt klart potensiale til å bli en ledende leverandør innenfor dette området Posten Norge BA vil legge til grunn følgende prioriteringer i sin videre stating innenfor Netthandel:

• Videreutvikle kompetanse og løsning knyttet til «Escape.no» som Postens kjøpesenter på nettet, enten i egen regi eller i samarbeid med alliansepartnere.

• Utvikle og tilby integrerte løsninger som støtter opp om Postens ambisjon om å være en konkurransedyktig leverandør av helhetlige og komplette netthandelsløsninger.

• Dette vil innebære utvikling av basistjenestene innenfor transport, logsitikk og fysisk og elektronisk markedskommunikasjon, men også utvikling av tilleggstjenester innen rådgivning, prosjektledelse, butikkløsninger og betaling.

1.3.2.2 Logistikk

Innenfor logistikkmarkedet vil Postens forretningsvirksomhet innrettes for å utvikle og dekke privatkunders og bedrifters behov for transport og behandling av varer og gods.

Markedet stiller skjerpede krav til produktutvikling

Markedet krever i økende grad at tilbydere av transport- og logsitikktjenester skal kunne tilby produkter og tjenester som dekker hele, eller store deler av kundenes totale transportbehov. I tillegg til dette kreves å kunne være en profesjonell konsulent og rådgiver på helhetlige logistikkløsninger. Kundene setter samtidig økende krav til førsteklasses kvalitet til rett pris. Markedslederne må lykkes og ligge i front på alle disse områder.

Bransjen gjennomgår strukturelle endringer både nasjonalt og internasjonalt

Transport- og logistikkbransjen gjennomgår for tiden en sterk restrukturering både nasjonalt og internasjonalt. Store internasjonale aktører innenfor lufttransport, landbasert transport, nasjonale postselskaper og globale integratorer, utvider sin virksomhet både geografisk og innholdsmessig gjennom omfattende oppkjøp av konkurrenter og relatert virksomhet.

I Europa ser vi utviklingen av pan-europeiske nettverk, og hvor en del av de store nasjonale postselskapene er særlig aktive i restruktureringen. Disse nettverkene har også sine forgreninger inn i det nordiske markedet. Derfor er både Deutsche Post AG, TNT Post Group (TPG) og La Poste tilstede i det norske markedet gjennom sin deltakelse og eierskap i de internasjonale nettverkene.

Denne situasjon vil også stille de mindre nasjonale postselskapene overfor store utfordringer både strategisk, markedsmessig og finansielt. Man må ta stilling til egen posisjon ift de allianser som etableres og som i stor grad vil styre markeds- og konkurransesituasjonen.

Pan Nordic Logistics (PNL) - en nordisk postallianse i det internasjonale logistikkmarkedet

PNL er et strategisk samarbeid mellom de nasjonale postselskapene i de nordiske land, eksklusive Finland. Selskapet har sitt hovedkontor i Stockholm, og endelig samarbeidsavtale ble inngått i desember 1999. Den primære målsetningen for PNL er å utvikle og levere konkurransedyktige logistikkløsninger for ekspress, varer og gods til og fra Norden. PNL vil søke å knytte sitt nordiske system til en eller flere partnere utenfor Norden, og på denne måte kunne oppnå økte synergieffekter, spesielt innen IT, kundeservice og logistikk.

Posten Norge BA vil styrke sin stilling som en konkurransedyktig og ledende tilbyder av integrerte logistikkløsninger

Posten vil i perioden posisjonere konsernet for å bli en komplett logistikkleverandør, og med følgende prioriteringer som utgangspunkt:

• Videreutvikle og bredde tjenestespekteret for å bli totalleverandør av varer, tyngre gods og tredjepartslogistikk med stor valgfrihet for kundene mht å bestemme fremsendingshastighet og leveringssted. Dette vil skje både gjennom utvikling av egen virksomhet, samarbeid/allianser og gjennom oppkjøp.

• Videreutvikle og tilby logistikkløsninger som støtter opp om konsernets satsing på integrerte logistikkløsninger knyttet til netthandel.

• Arbeide aktivt med å finne internasjonal partner(e) eller allianser med tilstrekkelig kommersiell styrke og kapasitet til å sikre Posten Norges kunder konkurrandyktige logistikkløsninger også utenfor Posten Norges naturlige hjemmemarked.

Posten inngikk 15.3.2000 avtale om kjøp av Oslo Container Stevedor AS og Wajens AS. Dette for å styrke konsernets virksomhet innenfor tredjepartslogistikk.

1.3.2.3 Distribusjon

I distribusjonsmarkedet skal Posten Norge BA gjennom et landsdekkende nett av postkontorer (faste kundebetjeningspunkter) og omdelingsruter (mobile kundebetjeningspunkter) utvikle og dekke bedrifters og offentlig sektors behov for distribusjon, salg og rådgivning både til privat- og bedriftsmarkedet

Det er primært gjennom dette landsdekkende nett av kundebetjeningspunkter Posten Norge BA fyller konsesjonskravene om å levere landsdekkende basistjenester til rimelige priser og til god kvalitet, herunder tilby grunnleggende banktjenester i hele ekspedisjonsnettet.

3.2.3.1 Tjenester i ekspedisjonsnettet

Postens ekspedisjonsnett består pr 31.12.99 av følgende betjeningspunkter:

• 881 Postkontorer (drevet av Posten Norge BA)

• 376 Kontraktspostkontorer (drevet av samarbeidspartner)

• 2.370 Landpostruter (drevet av Posten Norge BA)

Gjennom ekspedisjonsnettet utvikler og tilbyr Posten distribusjon av landsdekkende posttjenester (basistjenester) og grunnleggende banktjenester ihht konsesjon, samt salg og rådgivning knyttet til distribusjon av tjenester både fra eksterne og interne kunder (andre forretningsområder i Posten).

Teknologiutviklingen skaper endringer i kundebehov og -adferd som får direkte innvirkning både på omfang av og innhold i Postens ekspedisjonsnett. Det er fortsatt en sterk reduksjon i volum for manuelle transaksjoner gjennom nettet. Det stilles økte krav til service, tilgjengelighet og kompetanse fra kunder som på mange områder kan få dekket sine behov via andre distribusjonskanaler, både fysiske og elektroniske.

Posten Norge BA har siden høsten 1999 arbeidet med en total gjennomgang av selskapets strategi for den videre utvikling av ekspedisjonsnettet. Posten vil legge opp til en offensiv satsing gjennom å øke tilgjengeligheten og servicetilbudet til kundene, som bl.a. bygger på et kjedekonsept basert på følgende hovedelementer:

« Posthandel»; vil være enheter drevet av Posten Norge BA med et bredt sortiment av tjenester og med et særlig fokus på salg.

«Post i Butikk» og «Offentlige servicekontorer»; vil være enheter som drives på kontrakt av samarbeidspartnere og med særlig fokus på tilgjengelighet.

« Posten Bedrift»; vil være enheter drevet av Posten Norge BA med fokus på salg og drift av logistikkløsninger for bedriftsmarkedet.

Innenfor dette konsept legges det opp til en økning av det totale antall kundebetjeningspunkter, men med en dreining fra egendrift til drift på kontraktsbasis. Saken vil bli fremlagt for Stortinget til behandling i egen stortingsmelding våren 2000.

3.2.3.2 Tjenester i omdelingsnettet

Postens omdelingsnett består pr 31.12.99 av følgende betjeningspunkter:

• 2.370 landpostruter (drevet av Posten Norge BA)

• ca 5.100 lokalomdelingsruter (drevet av Posten Norge BA)

Gjennom omdelingsnettet leverer Posten fysisk distribusjon av landsdekkende posttjenester (basistjenester) ihht konsesjon og på oppdrag fra berørte forretningsområder (produkteiere) i Posten. Posten vil i perioden også aktivt søke å tilføre omdelingsnettet nye inntektsbringende tjenester og oppgaver basert på den unike infrastruktur dette nettet utgjør, og som kan nå alle hustander i Norge vanligvis 6 ganger i uken, men ikke mindre enn 3.

Som det fremgår av figuren i pkt. 3.2.1.1 har det gjennom nittitallet vært sterk volumvekst innenfor distribusjon av fysisk informasjon. Imidlertid holdes det beredskap for at veksten i perioden vil stagnere og sannsynligvis avta. Det vil gi Posten nye utfordringer mht å tilpasse kapasiteten i omdelingsnettet. Også bruk av ny produksjonsteknologi innen sortering- og transportfunksjonen vil medføre behov for å justere kapasiteten i denne del av Postens produksjonssystem.

Dagens omdelingssnett produserer distribusjonstjenester med høy kvalitet, og særlig innrettet mot prioriterte postsendinger med krav til høy presisjonsgrad i distribusjonen. Posten vurderer imidlertid å gå sterkere inn i markedet for distribusjon av sendinger med lavere prioritet, for eksempel reklamesendinger. Posten vurderer å etablere et eget omdelingsnett for denne type distribusjon i områder hvor det er forretningsmessig grunnlag for det.

1.3.3 Service- og støttefunksjoner

Service- og støttefunksjoner omfatter funksjoner og arbeidsoppgaver som ligger utenfor Postens kjernevirksomhet, men som likevel er viktige elementer for forretningsdriften. Støttefunksjonene i Posten er i hovedsak konkurranseutsatt, dvs at interne enheter i Posten i prinsippet (dvs etter en viss «fredningstid») står fritt til å velge andre leverandører av samme tjenestene, dersom egen tjeneste ikke er konkurransedyktig på pris og kvalitet.

Følgende service- og støttefunksjoner er etablert som egne enheter med tjenesteleveranse primært til øvrige enheter i postkonsernet:

Eiendom

Posten er en av landets største eiendomsbesittere. De fleste eiendommene er i områder hvor alternativ nytte og markedspris ved salg vil være lav. Eiendomsdrift og -portefølje er organisert i egen enhet for å sikre best mulig drift og sammensetning mellom eid og innleid areale. Enheten planlegges foreløpig ikke skilt ut som eget selskap i postkonsernet.

Renhold og kantiner

Denne funksjonen i Posten er etablert eget aksjeselskap, Posten ServicePartner A/S, fra 1.1.2000, hvor Posten eier 85% og ISS Norge AS 15%. Selskapet tilbyr først og fremst renholds- og kantinetjenester til Posten, men vil også se på mulighetene til å kunne tilby sine tjenester til kunder utenfor Posten, og da først og fremst i de deler av landet hvor man har kapasitet og mulighet for dette.

Økonomi og lønn

Posten Økonomitjenester AS ble etablert 1.1.2000 og lagt inn som et 100% eid datterselskap under Posten SDS A/S. Konseptet bygger på samme hovedprinsipp som Posten ServicePartner AS, og leverer lønn- og økonomitjenester til øvrige enheter i postkonsernet. Gjennom etablering i eget selskap, vil ledig kapasitet kunne utnyttes til å vinne kontrakter også utenfor Posten.

Det legges i denne sammenhengen opp til at selskapet Bluegarden A/S, som blant annet har oppdrag med lønn og personaltjenester for 500.000 lønnsmottakere i Norge og Danmark (innenfor amtsadministrasjoner), ytterligere styrker og bredder Postens tjenestetilbud i dette markedssegmentet.

1.4 Samfunnspålagte oppgaver

Posten er gjennom konsesjon pålagt et bredt spekter av samfunnspålagte oppgaver. Dette som en motytelse til eneretten knyttet til befordring av lukkede og adressert brevpost inntil 350 gr. I forlengelsen av endringene i Postloven, ble Posten gitt ny konsesjon med virkning fra 29.10.1999.

Den nye konsesjonen omfatter flere basisprodukter enn tidligere. I tillegg er kravene til eksisterende produkter skjerpet. For de viktigste brev- og pakkeproduktene, er målsetningene om leveringspålitelighet opprettholdt, men det er nå definert et nedre krav til leveringspålitelighet. Videre er enerettsområdet avgrenset noe.

1.4.1 Krav om produkttilbud

Krav til basisprodukter i konsesjonen er gjengitt nedenfor, supplert med de produkter som for tiden tilsvarer konsesjonskravene.

Enerettsområdet omfatter lukket og adressert brevpost inntil 350 gram eller 5 ganger grunntaksten. Eneretten ble gjennom lovendringene noe innskrenket i 1999, da bøker, kataloger, aviser og blad ble unntatt eneretten selv om disse sendes i lukket adressert form. Samferdselsdepartementet godkjenner priser for prioritert brevpost innenlands innenfor enerettsområdet

1.4.2 Krav til tilgjengelighet

Det er i ny konsesjon fastsatt at det skal være minst ett postkontor/kontraktspostkontor i hver kommune. Posten har postkontor/kontraktspostkontor i alle kommuner, unntatt Ramnes i Vestfold. Posten Norge BA har søkt om dispensasjon fra konsesjonen ift Ramnes kommune. Den varslede omstillingen i ekspedisjonsnettet, jf pkt 3.2.3.1, vil gi økt service og tilgjengelighet i forhold til i dagens tilbud.

Pr 31.12.1999 var det 3.627 kundebetjeningspunkter i Postens ekspedisjonsnett, jf pkt 3.2.3.1 i dette dokument.

Post- og teletilsynet og Posten Norge BA i fellesskap fastlagt kriterier for plassering av utleveringspostkasser ift bolig. Utleveringspostkasser skal iflg retningslinjene som hovedregel plasseres innenfor følgende avstandsbegrensninger:

• inntil 100 meter fra boliggrense i tettbygde strøk

• inntil 250 meter fra boliggrense i spredtbygde områder

Avstandene angir maksimalavstand fra boliggrense til postkasse. Hovedtyngden av postmottakere har i dag langt kortere avstand enn dette.

Frimerker kan kjøpes på postkontor og hos landpostbud, i kiosker, hoteller og i flere forretninger og hos landpostbudet. Pakkepost innleveres og utleveres på alle postkontorer/kontraktspostkontorer og landpostbud. Sistnevnte henter og leverer pakkeposten på døren eller der postmottakeren avtaler med landpostbudet.

Det er i tillegg om lag 36.000 røde og gule postkasser for innlevering av brevpost, plassert på trafikknutepunkt og der folk ferdes. Det er tilgang til grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett. Utover dette har tilgangen til banktjenester generelt økt sterkt de siste årene blant annet i form av brevgiro, uttaksmuligheter i forretninger, internettbank, kortautomater og telefon.

Totalt sett har tilgjengeligheten til de samfunnspålagte tjenestene etter Postens vurdering aldri vært bedre.

1.4.3 Krav til fremsendingstid

Postens konsesjon stiller krav om at minst 85 % av den prioriterte brevposten skal være fremme hos mottaker dagen etter innlevering (over natt).

Posten hadde i første del av 1999 ikke tilfredsstillende leveringspålitelighet på den prioriterte brevposten. Årsakene er sammensatte, men kombinasjonen av lørdagsomdeling, ny hovedflyplass, og innkjøringsproblemer for nye sorteringsmaskiner på Brevsenteret i Oslo var viktigste enkeltårsaker. Det ble satt inn en rekke omfattende tiltak for å bedre leveringspåliteligheten. Disse er nærmere omtalt i årsrapport 1999 til Post- og teletilsynet.

Som det fremgår av figuren nedenfor, har andelen prioritert brevpost levert neste dag hatt positiv utvikling gjennom hele 1999. Denne positive utviklingen ser også ut til å fortsette inn i år 2000. Det store volumet med julepost i desember trekker hvert år ned resultatene for 4. kvartal. På tross av at mye post fortsatt blir forsinket grunnet forsinkelser i flytrafikken, forventes på kort sikt andelen prioritert brevpost som blir levert neste dag å ligge over 85%.

En andel av den prioriterte brevposten har ordinært to dagers leveringstid. Dette skyldes at det på enkelte transportstrekninger ikke er offentlig kommunikasjon som gjør levering neste dag mulig. Når 85% av brevposten leveres neste dag, innbærer dette noen prosentpoengs bedre leveringspålitelighet.

Etter hvert som de langsiktige tiltakene, som endret sorteringskontorstruktur, nytt brevsenter i Oslo, automatisering og driftstilpasninger blir implementert forventes signifikant økning i leveringspåliteligheten. Effektene av disse tiltakene vil kommer gradvis fom 2001 tom 2004.

Innenfor omdelingstjenesten er det satt inn en rekke incentiver for å rekruttere nye medarbeidere til Osloregionen. Dette gjelder både lønn og andre tiltak, men fortsatt er stillinger ledige, spesielt i lørdagsomdelingen, samtidig som denne del av virksomheten har høy turnover.

1.4.4 Forslag til justeringer i dagens konsesjon og virkeområde for postloven.

Fjerne krav til fremsendingstid for uprioritert brevpost

I forbindelse med omstillingen i sorteringsfunksjonene, vil en del av kostnadsbesparelsene hentes ved å redusere fra tre til to produksjonsstrømmer. Posten ønsker i forbindelse med omstillingen å segmentere klarere gjennom å foredle prioritert brevpost som et høykvalitetsprodukt hvor leveringstid er sentral parameter, og supplere dette med et uprioritert brevprodukt hvor pris er sentralt.

For å oppnå klarere skille mellom prioritert og uprioritert post må produksjonskostnadene for lavprisproduktet optimaliseres. Dagens krav til fremsendingstid for den uprioriterte brevposten gir lite rom for klarere segmentering og redusert mulighet for å tilpasse produksjonen, slik at prisen på produktene kan senkes.

Det foreslås derfor at kravene til fremsendingstid for uprioritert brevpost tas bort, slik at uprioritert brevpost kan prises i forhold til beste produksjonstilpasning, og dermed gi lavest mulig pris for kundene. Bortfall av krav til fremsendingstid vil ikke komme i konflikt med kravet om geografisk enhetsporto.

Distribusjon av uadressert reklame

I markedet for distribusjon av reklame er det sterk konkurranse, både fra andre distribusjonsselskaper og fra aviser og andre medier. Innstikk i aviser og blader er den viktigste konkurrenten til Posten, ved siden av konkurrerende distributører. Konkurransen gir sterkt prispress og lave marginer på forsendelser av uadressert reklame. Konsesjonen påvirker Postens konkurransebetingelser i dette markedet på tre sentrale punkter:

• Kravet til kostnadsbasert prising har medført pålegg om at prissystemet skal endres, slik at reelle kosnadsforskjeller fremkommer.

• Posten har plikt til å fremsende konkurrenters reklame der konkurrentene ikke finner det lønnsomt å gjøre dette selv.

• Fullt innsyn i rabattbetingelser og konkurransemessige forhold, uten at tilsvarende innsyn kreves av konkurrenter.

Posten har til nå lagt vekt på at produktene skal være lønnsomme ut fra totalbetraktning, men med en prisutjevning mellom tettbygde og spedtbygde områder i form av geografisk enhetsporto. Prisutjevningen har vært foretatt i lys av sterke politiske singaler som er uttrykt om rimelige og enhetlige priser uavhengig av geografiske avstander.

Den nye konsesjonens krav om kostnadsbasert prising, og den praksis som er lagt opp i forhold til dette kravet, medfører at Posten ikke lenger kan utjevne kostnadsforskjeller mellom tett- og spredtbygde områder. Når konkurrenter som ikke selv finner det lønnsomt å distribuere i spredtbygde områder, overlater ulønnsom egendistribusjon til Posten, vil Posten måtte møte denne situasjonen med å et tilpasset prissystem. Konsekvensen er at Postens kunder som hovedsakelig distribuerer reklame i distriktene, vil måtte betale en høyere pris for å dekke kostnadene ved omdeling i spredtbygde områder.

Posten legger i denne sammenheng til grunn at det ikke er ønskelig at statlig kjøp av posttjenester også skal anvendes som delbetaling til distribusjon av reklame. På denne bakgrunn kan det stilles spørsmål ved om fremsending av uadressert reklame bør omfattes av konsesjonen, gitt konkurransesituasjonen og den praksis som følges. Det settes ingen krav om distribusjon av reklame i EU-direktiver som styrer postvirksomheten.

Posten foreslår at kravet om distribusjon av uadresserte sendinger tas ut av konsesjonen, slik at aktørene i bransjen gis like konkurransevilkår for distribusjon av reklame.

1.5 Organisering og styring av virksomheten

1.5.1 Vurdering av selskapsform

Posten er i dag organisert som et særlovsselskap etter Postselskapsloven med tilhørende vedtekter. Postelskapsloven bygger i hovedsak på lov om aksjeselskap (statsaksjeselskap).

Dagens selskapsform har stort sett gitt selskapet med dets styrende organer nødvendig handlingsrom og -frihet for utvikling og drift av den samlede virksomhet. Likevel er særlovsformen spesifikt utviklet for å gi Posten en hensiktsmessig og tilfredsstillende styrings- og tilknyttingsform til eier slik situasjonen var midt på 1990-tallet.

Markeds- og konkurransesituasjonen for aktørene i postbransjen er vesentlig endret siden den gang, og vil fortsatt være i sterk utvikling. Det er i en slik situasjon viktig at Posten, som den ledende nasjonale aktør, også kan operere under de samme konkurranse-, styrings- og driftsbetingelser som øvrige nasjonale og internasjonale aktører i markedet.

Posten vil i perioden nærmere vurdere mulige alternative former for styring og drift av konsernets samlede virksomhet, herunder en nærmere vurdering av fordeler og ulemper knyttet til omdanning av Posten Norge BA til ordinært aksjeselskap etter aksjeloven. Postens utgangspunkt er å sikre at selskapet til enhver tid har en selskapsform som gir konkurransevilkår på linje med andre aktører i markedet, og gir best mulig grunnlag for optimal verdiskaping i selskapet.

1.5.2 Posten vil søke desentral lokalisering av virksomheten

Lokalisering av salgs, produksjons- og distribusjonsenhetene i Posten er grovt sett bestemt av nærings- og bosettingsstruktur i landet. Større produksjons- og distribusjonsenheter er lokalisert ved trafikknutepunkter for å sikre mest mulig optimal logistikkflyt.

Sentralfunksjoner er i hovedsak lokalisert i Oslo, med regionale enheter for viktige funksjoner, som HMS, personalfunksjoner og lønn. Posten vil i årene arbeide for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser på steder der ansatte blir berørt av omstillingstiltak. Et virkemiddel i denne sammenhengen vil kunne være tilbud om offentlig servicekontor for de kommuner som ønsker en løsning hvor kommunen selv på kontrakt overtar posttjenesten, og Posten kjøper tilbake tjenester på kommersielle vilkår. Jfr i denne sammenheng egen Stortingsmelding våren 2000 om omstilling av ekspedisjonsnettet.

Elektroniske tjenester kan i prinsippet produseres hvor som helst, og trenger således ikke lokaliseres i pressområder. Grunnfilosofien i Posten er at virksomheten lokaliseres der den egner seg best. Tunge enheter for bearbeiding og lagring av elektronisk basert informasjon er lokalisert i Mo i Rana, på Gjøvik og i Trondheim. Lokaliseringen utenfor pressområder har vært vellykket, ved at avdelingene har vist seg å få jevn tilgang på rett kompetanse og stabil arbeidskraft. Geografisk spredt etablering har gitt praktiske erfaringer som vil være til nytte når kontrakter basert på outsourcing fra andre virksomheter skal gjennomføres. Posten vil kunne lokalisere dette der det er mest optimalt, for eksempel i forhold til desentralisering av offentlig virksomhet.

Postens Kundeservice er lokalisert til Sarpsborg i Østfold. Enheten betjener andre enheter i postkonsernet hele landet med stor suksess. Postens Kundeservice vurderes ytterligere utvidet for å kunne ta nye oppdrag og flere kunder. I denne sammenhengen vurderes flere geografiske lokaliseringsenheter.

En rekke støttefunksjoner i Posten Norge BA ligger godt til rette for å bli lokalisert til distriktskommuner. Fordelen ved slik lokalisering vil være flere; lavere arbeidskraftkostnader gjennom lav turnover, stabil kompetanse og lave kostnader til lokaler gir billigere tjenester. Posten vurderer konkret slik flytting av funksjoner som call-sentre, lønnsadministrasjon, register- og arkivfunksjoner, og vil arbeide aktivt for å vinne kontrakter for å drive slike tjenester på vegne av andre.

Totalt var det 31.614 ansatte i Posten pr 31.12.1999. Nedenstående figur viser geografisk fordeling av fast ansatte pr fylke.

¹ Tallene i figuren er eksklusive ansatte i datterselskapet Posten SDS A/S og de utskilte enhetene i Posten Service.

Den generelle markedsutvikling og konkurransesituasjon vil stille skjerpede krav til Posten i videreutvikling av postnettet. Endrede kundebehov og -krav må møtes med nye tjenester, nye distribusjons- og produksjonsløsninger, nye teknologiske løsninger og ny og endret kompetanse.

Utviklingen vil gi fortsatt nedgang i transaksjonsvolum for de tradisjonelle tjenester i postnettet, og fortsatt behov for omfattende effektiviseringstiltak i produksjonssystemet og i administrative funksjoner. Denne utvikling vil sette krav til fortsatt omdisponering og reduksjoner i bemanningen, samt tilpassing av de ansattes kompetanse. Selv med stor fokus på utvikling av nye tjenester, vil ikke dette kunne kompensere for nedgangen i transaksjonsvolum for de tradisjonelle posttjenester. For å lykkes med omstillingene vil Posten vil ha et høyt ledelsesmessig fokus og engasjement i prosessene, slik at effekten kan tas ut og konkurranseevnen styrkes.

1.5.3 Styrking av kompetanse

Evnen til å rekruttere, utvikle og beholde de menneskelige ressurser og kompetanse, vil være sentral for at bedriften skal være konkurransedyktig i årene som kommer. Kompetanse i denne sammenheng vil være såvel formell og uformell utdanning som erfaring, egnethet og motivasjon.

Hovedtyngden av de ansatte i Posten Norge BA har bedriftsspesifikk kompetanse bygget opp gjennom internopplæring og et sterkt indre arbeidsmarked. Kompetansen er derfor i stor grad homogen, og preget av god og bred kjennskap til bedriften.

Endringene i marked og teknologi utløser behov for å justere kompetanseprofilen. Posten har høy turnover, spesielt i driftsrelaterte stillinger i pressområdene. Dette vil gjøre nedbemanningen noe enklere, men medfører i turbulente tider samtidig en økt fare for kompetanseflukt, samt større vansker med å rekruttere ønsket kompetanse.

De siste årene er det til sentralt nivå, i konsernet og i forretningsenhetene, rekruttert en del arbeidstakere med høyere utdanning og erfaring fra næringslivet. Det er mulig, men ofte kostbart å rekruttere ønsket kompetanse i pressområdene. I tiden framover forventes dette særlig å gjelde ufaglært arbeidskraft. Det blir derfor viktig å iverksette omskolering og skape geografisk mobilitet i bemanningen for å sikre nødvendig arbeidskraft. Likevel forventes slike tiltak kun til en viss grad å avhjelpe behovet for å rekruttere egnet kompetanse. Spørsmålet om lokalisering av arbeidsplasser kan derfor også være et moment i kompetansebyggingen.

Situasjonen gir i tillegg et ekstra behov for å fokusere på tiltak for å mobilisere og bedre utnytte medarbeidernes kompetanse. Dette både i form av tiltak for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet, og bruk av motivasjons- og belønningsordninger for å bidra til økt mål- og resultatoppnåelse både på individ- og bedriftsnivå.

1.5.4 Ekspedisjons- og omdelingsnettet

Omstillingen i ekspedisjonsnettet, jf pkt 3.2.3.1 Tjenester i ekspedisjonsnettet, vil gi overtallighet både i distriktene og i byer/sentrale strøk. Omfanget av overtallighet vil være avhengig av i hvor stor grad det kan etableres kontraktspostkontorer og offentlige servicekontor med posttjenester, og i hvilken grad kontraktspartnerene kan overta en del av Postens ansatte. Også disse forholdene vil bli nærmere omtalt i stortingsmeldingen om videreutvikling av Postens ekspedisjonsnett som fremlegges våren 2000.

I omdelingsnettet vil en omfattende omlegging til maskinell sortering ved alle de største sorteringsterminalene også i stor grad påvirke behovet for manuell kapasitet i ankomstsorteringen. Den personalmessige effekten av dette vil gi overtallighet, og vil særlig komme på steder med mange lokalomdelingsruter, dvs i byer og mer tettbygde strøk. Landposttjenesten forventes å bli mindre påvirket av disse endringene.

Imidlertid er den løpende «turnover» i lokalomdelingen i de større byene så vidt høy, at planlagt effektivisering bør kunne oppnås uten oppsigelser i disse områdene. Det vil imidlertid være nødvendig med noe kompetanseutvikling og -tilpasning på grunn av endringer i arbeidsrutiner og samhandlingsformer.

1.5.5 Sorterings- og transportnettet

Posten vil i perioden gjennomføre en betydelig satsing på å effektivisere sorterings- og transportnettet gjennom strukturendringer og automatisering. Dette vil gi grunnlag for å trekke ut store gevinster både i forhold til kvalitet og kostnadseffektivisering.

Det er i denne sammenheng vedtatt å bygge nytt brevsenter i Osloregionen. Brevsenteret vil erstatte eksisterende senter i Oslo sentrum, og som ikke er dimensjonert for de brevvolumer som i dag håndteres. Det nye brevsenteret vil også ha en mer gunstig lokalisering i forhold til Gardermoen.

Omstillingen vil strekke seg til 2004. Omfattende investeringer i bygninger og utstyr vil beløpe seg til ca 2.4 mrd. kr målt i 1999 kroner, med tyngden av investeringer i perioden 2001-2003.

Effektivisering av sorterings- og transportfunksjonen ut fra de foreliggende fremdriftsplaner tilsier at bemanningsreduksjonen først inntrer fra 2001, etterhvert som nye bygninger og maskinpark er i ordinær drift. Effekten vil særlig være lokalisert til steder hvor maskinparken installeres, og uttaket vil skje over kort tid. Det forventes beskjeden mulighet for overføring av sorteringspersonale til andre arbeidsområder.

1.5.6 Effektivisering av stabs- og støttefunksjoner

Interne analyser viser et betydelig potensiale for effektivisering av konsernets samlede administrative funksjoner og prosesser. Et eget prosjekt, «Effektive Administrativ Prosesser» (EAP), er igangsatt for å identifisere og koordinere gjennomføring av effektiviseringstiltak innenfor disse funksjonene.

Endring av arbeidsprosesser og -organisering, systemendringer mv vil gi mer effektive stabs-, salgsstøtte- og administrative funksjoner. Effektiviseringen vil gi overtallighet, først og fremst i byer og regionale tettsteder der disse funksjonene hovedsakelig er lokalisert.

1.5.7 Konsernet tar et samlet grep om omstillingsarbeidet

Posten har unngått omfattende bruk av oppsigelser i forbindelse med omstilling. Gjennom å sette fokus på løsningsorienterte omstillingstiltak, har de fleste overtallige kunnet tilbys ny jobb internt i Posten eller fått hensiktsmessige fratredelsesordninger. De omstillinger som Posten nå står overfor er mer komplekse enn tidligere, og vil med få unntak omfatte hele Posten.

Posten etablerer en egen omstillingsenhet for å koodinere omstillingsarbeidet

Det vil bli etablert en enhet på konsernnivå og med det nødvendige antall regionale og lokale enheter, dimensjonert ut fra det behov som framstår til enhver tid. Enheten skal yte støtte til og kvalitetssikre omstillingsarbeidet i linjeorganisasjonen, samt koordinere og i nødvendig grad styre omdisponering og rekruttering av kompetanse/personalressurser. Enheten skal også håndtere frivillige fratredelsestiltak, herunder være bindeledd til eksterne samarbeidspartnere for aktiviteter som kan bidra til at overtallige får nytt arbeid.

Omdisponering og rekruttering av arbeidskraft

Selv om lokaliseringstiltak kan gi nyttige bemanningseffekter, vil en hovedkonsekvens av effektiviseringstiltakene være sentralisering av store deler av produksjonsapparatet til regionale enheter. Dette betyr foruten reduksjon av bemanningen en forskyvning av bemanningsbehovet til pressområder.

Arbeidsmarkedet forventes fortsatt å være stramt i de nærmeste årene. Posten må etablere ordninger for å sikre nødvendig tilgang på arbeidskraft, særlig i pressområder, bl.a. ved å. motivere til flytting og omskolering/omstilling av de ansatte til enheter (geografi), oppgaver og arbeidsordninger som skal beholdes eller utvikles. Gjennom markedsføring av jobbmuligheter og bruk av mobilitetsordninger ønsker Posten å stimulere til mobilitet, herunder bidra til å tilrettelegge forholdene for pendling og flytting.

Det er ikke realistisk å regne med at rekrutteringsbehovet i sin helhet lar seg dekke gjennom frivillig og styrt omplassering. En del av behovet vil derfor måtte dekkes ved nytilsettinger.

Tiltak for overtallige

Det vil være nødvendig å si opp tilsatte ved steder og i funksjoner hvor arbeidskraftbehovet er redusert. Ikke alle vil kunne gis ny jobb i Posten. For overtallige arbeidstakere som må slutte, vil Posten tilby kompensasjonsløsninger som skal motivere for fratreden på frivillig basis. Omfanget av omstillingene vil gjøre det nødvendig å søke etter løsninger for de overtallige også utenfor konsernet, eller mellom konsernet og eksterne aktører.

Ressursinnsatsen og kostnadene til tiltak for å skape den ønskede bemanningsprofilen vil være betydelige. I tillegg til at Posten selv vil sette av ca 1,2 mrd NOK for å dekke fremdige omstillingskostnader knyttet til restruktureringer, er kostnader til utbetaling av ventelønn er forutsatt dekket av staten i tråd med bestemmelsene i Postselskapslovens § 63. Det kan bli aktuelt for Posten å ta opp spørsmålet med eier om tilføring av ytterligere midler til omstilling.

1.6 Økonomi

1.6.1 Porto- og takstutvikling

Portoutviklingen 1990-1999 er gjengitt i figuren under. Dersom en måler i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen, ser en at portotaksten for laveste vektklasse prioriterte brev stort sett har fulgt konsumprisindeksen.

1.6.2 Forventet resultat og balanseutvikling

1.6.2.1 Historisk utvikling

Posten kan i løpet av de siste tre årene fremvise en positiv utvikling både når det gjelder lønnsomhet og finansiell soliditet. Ved inngangen av år 2000 er den finansielle stilling derfor forholdsvis god. Selskapet hadde i 1999 driftsresultat på 656 mill. kroner, som utgjør en driftsmargin på 5,0 %. Ordinært resultat før skatt var 622 mill. kroner. Konsernets samlede aktiva beløper seg til 7,4 milliarder kroner med en egenkapital på 2,7 milliarder kroner. Dette utgjør en egenkapitalandel på 35,9 %, og er under målsatt egenkapitalandel på 40%. Posten bør på grunn av meget stor andel faste kostnader holde en relativt høy egenkapital. Avkastningen på sysselsatt kapital var i 1999 18,5% som er betydelig høyere enn målsettingen. (15% før skatt).

Ovenstående tabell viser noen sentrale nøkkeltall for Postens økonomiske utvikling i perioden 1997 - 1999.

1.6.2.2 Resultat-og balanseprognose for perioden

I nedenstående beregninger er det ikke tatt høyde for eventuelle strategiske investeringer/oppkjøp i perioden. Disse vil eventuelt ha store balansemessige konsekvenser og redusere selskapets egenkapitalandel, samtidig som de ikke vil gi vesentlige resultatbidrag før mot slutten av perioden.

For perioden under ett vil driftsinntektene avta mot slutten av perioden grunnet substituering og forventet pris- og volumpress ved deregulering i brevmarkedet. En del av forventet inntektsbortfall vil bli kompensert ved utviklingen av nye elektroniske tjenester. Parallelt vil pågående effektiviseringstiltak redusere kostnadene utfra dagens produkt- og tjenestespekter betraktelig. De økonomiske resultater forventes derved å holde seg på et tilfredsstillende nivå når det gjelder driftsmargin (5-6%) mens det forventes en nedgang i avkastning på sysselsatt kapital (fra 20 til 12%) på grunn av høyt investeringsnivå samt at det vil ta tid før nye tjenester vil kompensere forventet inntektsbortfall. Med det høye investeringsnivået de nærmeste årene forventes også egenkapitalandelen å ligge under målsatt nivå på 40%.

Postens utvikling de nærmeste årene vil være preget av de betydelige utfordringer postbransjen generelt står overfor med den kommende liberalisering av brevmarkedet og den teknologiske utviklingen som de viktigste. For Posten innebærer dette skjerpede krav til omstillings-, fornyelses- og utviklingsevne. For å møte denne konkurransen har Posten igangsatt en rekke tiltak der tjenestespekter videreutvikles og utvides samtidig som kundegrunnlaget utvides ved at Posten beveger seg lengre inn i verdikjeden. Disse utviklingsoppgavene setter store krav til kompetanse og kapitaltilgjengelighet.

Det vil ta tid før nye forretningsområder og nye produkter og tjenester vil kompensere for bortfall av inntekter. Derfor vil det være sterk fokus på kostnadsreduserende tiltak for å redusere kostnadsbasen. Eventuell inntektssvikt utover det planlagte må møtes med ytterligere kostnadseffektivisering utover de tiltak som er planlagt i dag.

Postens utgangspunkt for den ovenstående beskrevne utviklingen er god gjennom planlagte og igangsatte tiltak både av kostnadsreduserende art og for å skape nye inntekter. De vesentligste usikkerhetsmomentene finner vi innen følgende områder:

• Den forestående liberaliseringen av brevmarkedet vil kunne gi negative pris- og volumeffekter mot slutten av planperioden. Den teknologiske utviklingen vil uansett gi betydelige volumfall.

• Det forventes avsetninger til omstillingskostnader i størrelsesorden 1.200 millioner kroner i år 2000 for å møte fremtidige forpliktelser ved ledige lokaler og et betydelig antall overtallige. Posten forutsetter i tillegg at ventelønnskostnadene dekkes av staten, og at staten oppfyller sine utestående forpliktelser på 200 millioner kroner i forbindelse med den pågående omstillingen.

• Spørsmålet om fremtidige pensjonsordninger er varslet behandlet i Stortinget i løpet av perioden (bl. a. lov om Foretakspensjon og innskuddsbaserte pensjonsordninger). Dette kan gi betydelige endringer i rammevilkårene for Posten og dermed også usikkerhet når det gjelder de økonomiske konsekvensene.

• Høsten 1999 ble det søkt om konvertering av ansvarlig lån på 400 mill. kroner Konvertering er lagt inn i prognosen.

• En eventuell innføring av merverdiavgift på alle posttjenester har en nøytral virkning på Posten. Skulle imidlertid en innføring skje samtidig med liberaliseringen av brevmarkedet, vil dette kunne slå negativt ut ved at vi får en forsterkning i overgangen til andre former for informasjonsformidling.

• ESA har under vurdering en klage som relaterer seg til en påstand om ulovlig kryssubsidiering/forskjellsbehandling når det gjelder overføring fra det konsesjonspålagte enerettsområdet til lettgodsvirksomheten hos Posten Norge BA. Klagen inneholder ikke angivelse av spesifiserte krav og det er derfor ikke tatt regnskapsmessige avsetninger. Posten Norge har avgitt innspill til klagen hvor forholdene rundt kravet er avvist.

1.6.3 Investeringer og finansiering

1.6.3.1 Finans og balanse

Investeringer

Postens investeringsbehov for å sikre en rasjonell og effektiv drift og tilpasning til de strukturelle endringene er stort i årene som kommer. Løpende driftsinvesteringer samt investeringer i kostnadsreduserende tiltak er i perioden beregnet til 7,4 milliarder kroner som i alt vesentlig finansieres av egne midler.

Tilpasning til strukturendringer i Postens hovedmarkeder vil kreve vesentlige investeringer. Det er gitt et anslag i størrelsesorden 5 milliarder kroner for å opprettholde konkurransekraft gjennom å utvikle mer konkurransedyktige allianser og produktportefølje.

Fortsatt ekspansjon forventes å finne sted i Norge både for å møte kundenes ønske og behov til integrerte løsninger innenfor logistikkområdet og for å utvikle selskapet innen fysisk og elektronisk informasjonsformidling. Internasjonalt vil det være å investere i nettverk for eksempel på logistikkområdet. Det vil også være enkelte områder hvor Posten Norge innehar en spesiell kompetanse eller et fortrinn som med fordel kan videreutvikles internasjonalt og hvor det vil være aktuelt å foreta oppkjøp eller å gå inn i allianser med ledende aktører i bransjen.

På grunn av store øvrige investeringsbehov, er muligheten til å finansiere ved lån redusert og investeringene må i stor grad skje ved tilførsel av egenkapital. Utvidet egenkapital vil være nødvendig dersom Norge på sikt skal ha et postselskap som skal kunne stå seg i regional / europeisk sammenheng. Egenkapitalutvidelse vil gi Posten nødvendig handlingsrom med henblikk på strukturelle aktiviteter i de kommende år.

Konvertering av ansvarlig lån kommer i tillegg da dette allerede ligger inne som en forutsetning.

Posten vil med denne finansieringsplanen besitte den nødvendige kapitalbase til å kunne håndtere overgangen til et fullt liberalisert marked og ta del i utviklingen i kjernevirksomheten.

1.6.4 Oppgjørsmodell for statlig kjøp av posttjenester

Konsesjonskravene representerer en vesentlig kostnadsdriver for Posten, og kostnadene ved å produsere de angitte basistjenestene overstiger inntektene fra markedet. Dette være seg både gjennom de krav til fremsendingstid som stilles og krav til produktspekteret.

Underskuddet i forhold til de samfunnspålagte oppgavene dekkes over statsbudsjettet som kjøp av posttjenester. Trafikknedgang i postkontornettet, forventet nedgang i brevvolum kombinert med teknologisk utvikling er faktorer som vil redusere inntektene for Posten innenfor de viktigste konsesjonspålagte produkter og tjenester. Gjennomføring av store omstillingsprosjekter i Posten vil på kort sikt gi økte totale kostnader, men vil gi vesentlig lavere driftskostnader når omstillingene er gjennomført og effektene hentet ut.

Konsesjonen til Posten er tett knyttet til omfanget av statlig kjøp

Konsesjonen definerer produktspesifikasjonene til de mest sentrale produktene i Posten. Hvordan postnettet skal dimensjoneres og bemannes, er i vesentlig grad bestemt av disse produktspesifikasjonene. Postnettet er dimensjoner slik at leveringspåliteligheten teoretisk sett skal være 100%. Dette er den statiske delen av konsesjonen, og angir den beredskap som kreves. Nivået på det årlige statlige kjøp er med andre ord direkte knyttet mot dimensjoneringen av nettet, og den beredskap nettet skal dimensjoneres etter for å møte konsesjonskravene.

Leveringspålitelighet er den dynamiske faktor i nettet, og et uttrykk for prestasjonen som postnettet leverer. Leveringspåliteligheten i postnettet som et transportsystem, er tilnærmet alltid forskjellig fra den teoretisk størrelsen som angir produktspesifikasjonene.

Når det gjelder leveringspåliteligheten for post, påvirkes denne av

• Interne forhold, som følges opp gjennom oppgradering av produksjons- og distribusjonsapparatet.

• Forsinkelser i rutetrafikk som Posten anvender for å få fremsendt Posten. (I 1999 var viktigste årsak til forsinket post, forsinkelser på ruteflyene som bringer Posten til og fra Gardermoen)

• Vær- og føreforhold.

Viktige kostnadsdrivere i de ulønnsomme deler av postnettet er:

• Faste postekspedisjoner. Med den registrerte tilbakegangen i trafikken, blir stadig flere postkontor bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Konsesjonskravet setter krav til god tilgjengelighet og minimum ett postkontor i hver kommune. Målt i forhold til forretningsmessig kundegrunnlag, er postkontorene skjevt fordelt: I utkantområder er det om lag sju postkontorer/kontraktspostkontorer per 10.000 innbyggere, mens det i sentrale strøk er under to per 10.000 innbyggere.

• Lørdagsomdeling. Konsesjonen krever omdeling av prioritert post seks dager per uke. Ellers i Europa er fem dagers omdeling normalt, og kravet som settes av EU. Lørdagsomdeling er meget kostnadsdrivende på grunn av at det hovedsakelig må benyttes vikarer i tillegg til den ordinære arbeidsstyrken.

• Antall sorteringssentraler. I dag har Posten 54 sorteringssentraler. Strukturen vil bli vesentlig endret som følge av økt automatisering. I ny struktur vil det være 14 ordinære sorteringssentraler for sortering av brev og pakker. For å møte kravene til levering av prioritert brevpost, er disse sorteringsterminalene supplert med 16 sorteringssteder som kun sorterer prioritert brevpost slik at konsesjonskravene kan møtes.

• Kravet til fremsendingstid medfører videre at det i utkantområder må brukes egen transport for meget små volumer. I disse tilfeller går ofte ordinær rutetrafikk noen timer senere frem, slik at disse ikke kan anvendes hvis konsesjonskravene skal oppfylles.

Samferdselsdepartementet gjennomfører pt et prosjekt for å vurdere den samfunnsmessige nytten av Postens tjenesteleveranse innenfor enerettsområdet ift omfang av det statlige kjøp av posttjenester. Også Posten vil foreta en selvstendig gjennomgang av de økonomiske rammebetingelser som er knyttet til dagens oppgjørsmodell for statlig kjøp av posttjenester. Posten vil i denne sammenheng vurdere om det på sikt vil være hensiktsmessig å fortsette deler av dagens ordning, gitt de endringer i markeds- og konkurransesituasjonen som Posten vil være eksponert for i de kommende årene.

1.6.5 Andre forhold

1.6.5.1 Ventelønn

Forslag om endringer i eksiterende ventelønnsordning vil innebære at BA-selskapene skal overta statens del av avtaleforholdet. Dette innebærer at selskapene selv må bære utgiftene til ventelønn for ansatte som vil bli oppsagt som følge av bortfall av arbeidsoppgaver. Ventelønn er i prinsippet å sammenligne med arbeidsledighetstrygd. Dersom Posten som konsern skal dekke ventelønnsutgifter for oppsagte, vil dette innebære grunnleggende endringer i rammebetingelser for selskapet, og gi svært store ekstrautgifter sammenlignet med andre bedrifter. Dette vil også medføre at selskapet ikke får tatt ut forventede effekter av nødvendige omstillinger, og således bidra til å svekke Postens konkurranseevne både på kort og lang sikt.

En eventuell lovendring i dekningene av ventelønn som medfører at Posten selv må dekke ventelønnskostnadene kan prinsipielt betraktes som dobbeltbeskatning. Som skattesubjekt og personalintensiv bedrift, betaler Posten betydelige summer i arbeidsgiveravgift. Med dette skal utgifter til ledighetstrygd være dekket inn. De fremtidige omstillingstiltakene kan utløse betydelige kostnader i ventelønn.. En nedbemanning hvor 1500 årsverk går over på ventelønn gir grovt estimert ventelønnskostnader på 1,2 mrd. kroner forutsatt utbetalinger over 5 år. Ved utbetaling over 8,5 år, som er gjennomsnittlig utbetalingsperiode i dag, vil kostnadene bli 2,1 mrd. kroner. Posten forutsetter at staten finansierer ventelønnsordningen i sin helhet.

1.6.5.2 Pensjon

Posten Norge BA følger hovedtariffavtalen for staten og har sine pensjonsordninger i Statens Pensjonskasse. Dette gjelder også de selskaper som er skilt ut fra BA (Posten Servicepartner AS og Økonomitjenester A/S). Pensjonsordninger i øvrige AS, samt tilleggsordninger, kjøpes som kollektive tjenestepensjoner i private livselskaper.

Posten har i sine pensjonsordninger betydelige risiki ved mindreavkastning på fondet, reinvesteringsrisiko og regelverksendringer.

Dagens pensjonsordning i Statens Pensjonskasse tilfredsstiller ikke Postens behov til den konkurransedyktig ordning. Det er derfor behov for å utrede spørsmålet om en egen konsernpensjonskasse, herunder ordninger innenfor og utenfor Statens Pensjonskasse. Forutsetningen i vurderingene er at Posten ikke vil få merkostnader ved overgang til nye pensjonsordninger. Dersom forutsetningene om våre rammevilkår ikke blir løst, vil dette kunne ha en vesentlig innvirkning på verdien av Postkonsernet.