3 Postens organisering av og planer for virksomheten

3.1 Ny organisasjonsstruktur

Den 25. april 2000 ble det innført en ny organisasjonsstruktur i Posten. Endringene skal bidra til at selskapet bedre skal kunne ivareta de krav og forventninger kundene stiller til Posten samtidig som driften effektiviseres. En større andel av ressursene skal brukes til utvikling av nye løsninger for kundene. Den nye strukturen skal også gjøre det enklere å tallfeste mål og resultater. Resultatansvaret er lagt til det enkelte forretnings- og støtteområdet og resultatfokuseringen skal styrkes betraktelig. For å kunne gjennomføre en reell resultatmåling av områdene, forutsettes det bl.a. at disse er regnskapsmessig atskilt, noe som er gjennomført med den nye strukturen. En nærmere orientering om den nye organisasjonsstrukturen fremgår av trykt vedlegg 2 til denne meldingen.

3.2 Øvrige organisasjonsmessige endringer, inklusive administrative funksjoner/service- og støttefunksjoner

Det er i den forrige planperioden blitt gjennomført en rekke organisasjonsmessige endringer i selskapet, både gjennom oppkjøp av nye selskaper og overføring av funksjoner til andre deler av virksomheten. I trykt vedlegg 2 til denne meldingen er det orientert om de viktigste endringene som er gjennomført i denne perioden.

Posten har igangsatt et eget prosjekt, Effektive Administrative Prosesser (EAP), som har til formål å bedre ressursbruken og arbeidsformene innen selskapets administrative prosesser. Omorganiseringen skal sikre konsernet effektive og funksjonelle løsninger i konsernfelles støtteprosesser. Rent organisatorisk betyr EAP-prosjektet i korte trekk at forhandling og oppfølging av avtaler om innkjøp av lønns-, personal-, regnskaps- og økonomitjenester legges fra konsernstaber til støtteområdet Forretningspartner (se nedenfor), og at utføringen av tjenester innenfor lønn og personal legges fra forretningsområdene i morselskapet til ErgoBluegarden AS, som er et datterselskap av ErgoGroup AS (tidligere Posten SDS AS). ErgoBluegarden AS vil etablere felles servicesentre, såkalte «Shared Services-sentre», på ulike steder i Norge som skal betjene Postens forretningsområder og konsernstaber. Ansvar for policy, retningslinjer og beslutninger skal forbli et lederansvar i linjen i konsernet og forretningsområdene. Tjenester knyttet til regnskap og økonomi legges til ErgoBusiness AS.

Omorganiseringen skal bidra til en vesentlig reduksjon av bl.a. personalkostnadene gjennom innsparing av et betydelig antall årsverk. Prosjektet vil ifølge Posten redusere kostnadsnivået med 200 mill. kroner årlig når det er ferdig innført i 2005.

Forretningspartner er nå etablert som en profesjonell innkjøpsorganisasjon i morselskapet, og erstatter det tidligere driftsområdet Service. Enheten skal sikre kostnadseffektive støttetjenester til Posten Norge BA med tilhørende datterselskaper. Dette innebærer at det stilles strenge krav til pris, punktlighet og kvalitet på leveransene. Støttetjenestene som gjennom EAP-prosjektet legges utenfor morselskapet, vil etter hvert bli konkurranseutsatt og målt opp mot bedrifter det er relevant å sammenligne med.

Forretningspartner skal:

• Forhandle frem avtaler om serviceleveranser og følge opp disse for Posten innenfor lønn, personal, regnskap og økonomi.

• Frem til 1. januar 2003 være pålagt å kjøpe sine tjenester ihht. fremlagte planer innenfor personal og lønn fra ErgoGroup AS/ErgoBluegarden AS, og for regnskap og økonomi fra ErgoGroup AS/ErgoBusiness AS.

• I perioden «benchmarke» tjenestene i forhold til beslutninger om konkurranseutsetting fra 1. januar 2003.

Service- og støttefunksjonene i Posten omfatter ellers funksjoner og arbeidsoppgaver som ligger utenfor Postens kjernevirksomhet, men som likevel er viktige elementer for forretningsdriften. I tillegg til de funksjoner som er nevnt ovenfor, omfatter dette eiendomsforvaltning, bygningstjenester, konserninnkjøp, kantinedrift og renhold samt andre felles servicefunksjoner. Kantinedrift, renhold og bygningstjenester tilbys i dag gjennom datterselskapet Postens servicepartner AS.

Når det gjelder forvaltningen av eiendomsmassen, vil Posten løpende vurdere salg av eiendommer etter hvert som arealer frigjøres eller arealbehovet reduseres i forbindelse med gjennomføring av omstillingsprosessene.

Posten har i februar 2001 igangsatt en intern omorganisering av selskapets Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS).

3.3 Nettstrukturen

3.3.1 Ekspedisjonsnettet

Ved utgangen av 2000 bestod Postens ekspedisjonsnett av om lag 880 postkontorer drevet av Posten selv og 380 poststeder drevet av samarbeidspartnere. Dette stasjonære ekspedisjonsnett tilfredsstiller imidlertid ikke i tilstrekkelig grad markedets krav til tilgjengelighet, tjenestetilbud og service. Samtidig er nettet meget kostnadskrevende og inntektene er kraftig redusert de senere år. Posten står foran store utfordringer mht. å tilfredsstille de økte kravene fra kundene til tjenestetilbud, kvalitet og tilgjengelighet og behovene for et ekspedisjonsnett som er mer fleksibelt i forhold til fremtidig trafikkutvikling og inntektsgrunnlag. På bakgrunn av styrets forslag behandlet Stortinget før sommeren 2000 Regjeringens stortingsmelding om omlegging av ekspedisjonsnettet, jf. St.meld. nr. 37 og Innst. S. nr. 248 (1999-2000).

Hovedmålsettingen med den nye ekspedisjonsnettstrukturen er en offensiv satsing på økt tilgjengelighet og bedret servicetilbud ved bl.a. å øke antallet poststeder. En betydelig overgang fra egendrevne poststeder til poststeder drevet av samarbeidspartnere vil gi et mer fleksibelt postnett der kostnadene er bedre tilpasset inntektene og der servicekravene blir ivaretatt. Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil prege kommende planperiode. Innen utgangen av 2002 skal ekspedisjonsnettet etter de vedtatte planene bestå av om lag 330 Posthandel og 32 Bedriftssentre drevet av Posten selv og totalt minst 1100 Post i Butikk/Post i Offentlig servicekontor drevet av samarbeidspartnere.

De første Post i Butikk etter den nye malen ble etablert 1. mars 2001 og overgangen fra ordinære postkontorer til Post i Butikk vil fortsette gradvis utover. Det er opplyst at ingen ordinære postkontorer vil bli lagt ned før en alternativ betjeningsform (Post i Butikk eller Post i Offentlig servicekontor) er etablert i området.

Når det gjelder Posthandel, har det pågått testsalg av tilleggsprodukter innen telekommunikasjon, bøker, multimedia og kontorrekvisita m.v. Særlig salg av mobiltelefoner og CD»er har vært vellykket. Det er nå inngått en forhandleravtale om salg av telematikk/telekommunikasjonsprodukter ved fremtidige Posthandel. Det pågår fortsatt forhandlinger med aktuelle forhandlere innen andre produktgrupper.

Det ble i september 2000 inngått en avtale med NorgesGruppen og Shell om å legge posttjenester inn i 750 butikker og bensinstasjoner (Post i Butikk). Avtalen innebærer bl.a. at NorgesGruppen/Shell har status som preferert partner, dvs. at de har rett til å bli vurdert først ved oppretting av Post i Butikk. I januar 2001 ble det også inngått avtaler med Coop og Hakongruppen for om lag 190 av deres butikker. Det arbeides nå med å finne samarbeidspartnere for de resterende Post i Butikk som skal etableres.

Posten betaler samarbeidspartnerne en godtgjørelse basert på antall transaksjoner som utføres. I tillegg kommer provisjoner fra salg av produkter og tjenester. Posten stiller klare service- og kvalitetskrav til posttjenestene som skal tilbys av samarbeidspartneren. I etableringsfasen er det Posten som står for opplæring av butikkpersonalet, innredning av butikkene, IT-løsninger og profilering. Det er imidlertid samarbeidspartneren som driver utsalgsstedene og som er ansvarlige for den nødvendige kompetansen. Posten vil ha egne folk som ivaretar oppfølgingsansvaret for å sikre at post- og banktjenestene tilfredsstiller den kvalitet og service som er avtalt.

Posten gjennomførte sensommeren/høsten 2000 en prosess overfor kommunene i forhold til endringene i ekspedisjonsnettet. Alle kommuner er spurt om de ønsker Post i Offentlig servicekontor (OSK), dvs. at det også tilbys posttjenester ved offentlige servicekontorer som eventuelt etableres i kommunene. Omkring 75 kommuner har gitt tilbakemelding om at de er interessert i dette. Det er i avtalene med butikkjedene tatt høyde for at offentlige servicekontorer kan bli aktuelle, og dette får da fortrinn fremfor butikkløsning. I januar 2001 ble det inngått en standard driftsavtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Posten om Post i Offentlige servicekontorer. Der kommunen og Posten lokalt kommer til at et samarbeid er ønskelig, skal denne avtalen legges til grunn. Det vil være en sak for Posten og den enkelte kommune å vurdere om det kan være hensiktsmessig å tilby posttjenester ved et offentlig servicekontor som etableres i kommunen. Regjeringens arbeid med etablering av offentlige servicekontorer koordineres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

For å sikre kunder over hele landet fortsatt tilgang til et bredt spekter av bank- og finanstjenester gjennom Postens utvidede salgs- og ekspedisjonsnett, har Posten og Den norske Bank ASA forlenget den nåværende samarbeidsavtalen frem til utgangen av 2005. Den tidligere avtalen som nå er forlenget er nærmere omtalt i St.meld. nr. 37 (1999-2000) kapittel 4.4. Målsettingen er å distribuere flere finansielle tjenester gjennom Postens salgs- og ekspedisjonsnett. Avtalen er bl.a. basert på at Posten får betalt for det transaksjonsvolum som utføres i postnettet.

3.3.2 Landposttjenesten og omdelingsnettet

Postens ordinære omdelingsnett (lokalomdeling og landposttjeneste) er svært omfattende. Det ble i forrige planperiode gjennomført en betydelig effektivisering av postomdelingen ved at utleveringspostkasser mange steder ble søkt samlet på samlestativer og/eller at postkasser ble flyttet nærmere rutetraseen, se nærmere omtale i St.meld. nr. 17 (1998-99) kapittel 3.2. Posten har imidlertid et behov for å øke servicenivået for å stå bedre rustet i fremtidens konkurranse. I tillegg går utviklingen i retning av en betydelig vekst i hjemleveranser. Dette må veies opp mot behovet for rasjonelle distribusjons- og leveringsformer. På denne bakgrunn valgte Posten å stille arbeidet med flytting av postkasser til samlestativer i bero. Posten arbeider samtidig videre med å komme frem til løsninger som bedre tilfredsstiller kravene til rasjonell produksjon og servicenivå.

Posten vil i tiden fremover aktivt søke å tilføre omdelingsnettet nye inntektsbringende tjenester og oppgaver basert på den unike infrastrukturen dette nettet utgjør, og som kan nå alle hustander i Norge (vanligvis 6 ganger i uken).

Det har gjennom nittitallet vært sterk volumvekst innenfor distribusjon av fysisk informasjon. I 2000 har denne volumveksten stagnert, og Posten er forberedt på en volumnedgang allerede i inneværende år. Dette vil gi Posten nye utfordringer mht. å tilpasse kapasiteten i omdelingsnettet. I omdelingsnettet vil den omfattende omleggingen til maskinell sortering ved alle de største sorteringsterminalene påvirke behovet for manuell kapasitet i ankomstsorteringen.

Posten har opplyst at de i løpet av første halvår 2001 foretar en vurdering av landposttjenesten, særlig med hensyn til tilbudet av finansielle tjenester og sett i forhold til etableringen av Post i Butikk. Eventuelle endringer i tjenesten vil ifølge Posten hovedsakelig ta sikte på en effektivisering av Postens interne logistikk, samtidig som samfunnspålagte krav til tilgjengelighet til Postens tjenester skal ivaretas. Posten tilbyr i stadig større grad levering av pakker direkte hos mottaker i stedet for å henvise til henting på postkontor o.l. Tidligere har dette i det alt vesentlige vært et tilbud til næringslivet, men i flere store byer leverer Posten nå i en rekke tilfeller også pakker direkte hos privatkunder. Tilbudet har tidligere vært knyttet til særlige distribusjonsavtaler Posten har inngått med firmaer som Ellos, Thorn, Telenor, Select m.v. Siden 1. november 2000 tilbyr imidlertid Posten, bl.a. som et ledd i sin satsing på netthandelsmarkedet, i 48 byer over hele landet hjemkjøring på kveldstid av pakker/varer som er bestilt over Internett eller pr. postordre. Ordningen baserer seg på særskilte avtaler med en rekke leverandører. Kundene kan få levert varene dagene etter bestilling og betaler for varene med bankkort ved levering. Ordningen omfatter også områder med landposttjeneste. Ifølge Posten innebærer ordningen at om lag 80 pst. av landets befolkning kan få pakker kjørt hjem når varer bestilles av en leverandør Posten har inngått avtale med.

Gjennom det ordinære distribusjonsnettet tilbys det landsdekkende distribusjon av uadressert post mandag til fredag. Posten møter stadig større konkurranse på markedet for distribusjon av uadressert post, og selskapet har de siste årene tapt markedsandeler både til aviser («innstikk») og andre distributører. Dette skyldes ifølge Posten både kapasitetsbegrensninger i det ordinære nettet og at selskapet pga. høye enhetskostnader har hatt vanskelig for å møte den skjerpede priskonkurransen. Posten har på denne bakgrunn etablert et nytt og alternativt distribusjonsnett for formidling av uadressert post, dvs. direkte reklame og gratisaviser. Gjennom dette alternative nettet tilbyr Posten kundene en mer fleksibel distribusjon av uadressert post til lavere priser i tidsrommet fredag kveld til mandag morgen. Nettet omfatter per i dag Oslo, Akershus og Trondheim, og vurderes utvidet til de største byene og det sentrale Østlandsområdet. Distribusjonsnettet er etablert gjennom en revitalisering og restrukturering av Postens heleide datterselskap ForbrukerKontakt AS, som ved etableringen ble omdannet til et rent distribusjonsselskap. Posten har det kommersielle ansvaret for og eierskapet til produktene som tilbys gjennom nettet. Posten har opplyst at etableringen ikke medfører overføring av ansatte fra morselskapet til datterselskapet, og det er ikke lagt opp til endringer i det ordinære distribusjonsnettet som følge av etableringen. Det må imidlertid kunne forventes at etableringen vil innebære at noe mindre uadressert post blir distribuert gjennom det ordinære distribusjonsnettet.

3.3.3 Sorterings- og transportnettet

Posten vil i tiden fremover gjennomføre en betydelig effektivisering av sorterings- og transportnettet gjennom strukturendringer og automatisering, jf. at Posten i 1997 vedtok en betydelig omlegging av sorteringskontorstrukturen («Logistikk 2000»). Dette vil gi grunnlag for å trekke ut store gevinster både i forhold til kvalitet og kostnadseffektivisering. Omleggingen er nærmere omtalt i St.meld. nr. 16 (1998-99) kapittel 3.2 og 4.3.

Etableringen av ny sorteringskontorstruktur startet på slutten av 2000 og vil strekke seg frem til 2004. I Postens planer inngår å bygge et nytt brevsenter i Osloregionen. Brevsenteret vil erstatte eksisterende senter i Oslo sentrum, som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for de brevvolum som i dag håndteres. Det nye brevsenteret vil også ha en mer gunstig lokalisering i forhold til Gardermoen.

I forbindelse med fase 2 av prosjektet Logistikk 2000, gjennomgår Posten imidlertid for tiden forslaget til ny sorteringskontorstruktur på ny, inklusive den geografiske plasseringen av enkelte sorteringssteder og terminaler på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge. Formålet med evalueringen er ifølge Posten å sikre bedre kvalitet samt øke effektiviteten. Revidert forslag til ny struktur m.v. ble oversendt Postens hovedkontor i februar 2001 og skal behandles av Postens ledelse innen utløpet av 1. kvartal 2001. Behandlingen skjer ifølge Posten i samsvar med lov- og avtaleverket, og i nært samarbeid med de tillitsvalgte både lokalt og sentralt.

Når det gjelder transportnettet, foretas det løpende tilpasninger av nettet til selskapets behov, endringer i rutetidene til samarbeidspartnerne m.v.

3.4 Lokalisering

Lokalisering av salgs, produksjons- og distribusjonsenhetene i Posten er grovt sett bestemt av nærings- og bosettingsstrukturen i landet. Større produksjons- og distribusjonsenheter er lokalisert ved trafikknutepunkter for å sikre en mest mulig optimal logistikkflyt.

Sentralfunksjoner er i hovedsak lokalisert i Oslo, med regionale enheter for viktige funksjoner, som HMS, personalfunksjoner og lønn. Posten vil i årene som kommer arbeide for å opprettholde og skape nye arbeidsplasser på steder der ansatte blir berørt av omstillingstiltak. Et virkemiddel i denne sammenhengen er Postens tilbud i tilknytning til etablering av offentlige servicekontorer.

Elektroniske tjenester kan i prinsippet produseres hvor som helst, og trenger således ikke lokaliseres i pressområder. Grunnfilosofien i Posten er at virksomheten lokaliseres der den egner seg best. Tunge enheter for bearbeiding og lagring av elektronisk basert informasjon er lokalisert i Mo i Rana, på Gjøvik og i Trondheim. Lokaliseringen utenfor pressområder har vært vellykket, ved at avdelingene har vist seg å få jevn tilgang på rett kompetanse og stabil arbeidskraft. Geografisk spredt etablering har gitt praktiske erfaringer som vil være til nytte når kontrakter basert på utskilling fra andre virksomheter skal gjennomføres. Posten vil kunne lokalisere dette der det er mest optimalt, for eksempel i forhold til desentralisering av offentlig virksomhet.

En rekke støttefunksjoner i Posten ligger ifølge selskapet godt til rette for å bli lokalisert til distriktskommuner. Fordelen ved slik lokalisering vil være flere; lavere arbeidskraftkostnader gjennom lav turnover, stabil kompetanse og lave kostnader til lokaler gir billigere tjenester. Posten vurderer konkret slik flytting av funksjoner som lønnsadministrasjon, register- og arkivfunksjoner, og selskapet vil arbeide aktivt for å vinne kontrakter for å drive slike tjenester på vegne av andre.

Postens Kontaktsenter (tidligere Postens Kundeservice) er per i dag lokalisert i Sarpsborg og Haugesund. Nye enheter er vedtatt lokalisert i Larvik, Kristiansand og Steinkjer. Det tas sikte på å etablere disse enhetene i løpet av 2001.

3.5 Forretningsvirksomheten

3.5.1 Serviceutvikling

Posten arbeider kontinuerlig for å bedre servicen overfor kundene og med å tilpasse produkttilbudet, kvaliteten på tjenestene og prisene til kundenes krav og behov. Også internt i selskapet er det rettet et sterkt fokus på kvalitet og forbedring av denne.

Særlig tilbudet overfor næringslivet, spesielt i mer sentrale strøk, forbedres stadig gjennom f.eks. bedre produkttilbud, større fleksibilitet, bedre tilgjengelighet og et mer differensiert prissystem. Noen steder etableres det også egne poststeder for bedriftskunder. Det tilbys i økende grad levering av post direkte hos kunden. Postens satsing på elektroniske tjenester og tilleggstjenester bidrar også sterkt til å bedre den totale servicen Posten kan tilby sine kunder.

Gjennom landposttjenesten og økt bruk av kontraktspostkontorer er servicenivået i distriktene de fleste steder blitt forbedret. Posten mener imidlertid at det foreligger et betydelig forbedringspotensiale både i distriktene og i byer/tettsteder, og det er derfor vedtatt en omfattende omlegging av ekspedisjonsnettet i alle deler av landet, jf. omtale i kapittel 3.3.1. Omleggingen vil innebære økt tilgjengelighet gjennom etablering av ca. 200 nye poststeder og utvidede åpningstider samt at tjenestetilbudet skal styrkes overfor bedriftsmarkedet og i områder der det fortsatt satses på poststeder drevet av Posten selv.

Som et ledd i å bedre tilgjengeligheten og øke servicen til kundene, utvikles nå det tidligere Posten kundeservice til å bli «Posten Kontaktsenter», jf. St.meld. nr. 37 (1999-2000) kapittel 3.7. Dette innebærer at Posten integrerer telefoni og dataløsninger som en egen salgs- og servicekanal ut mot kundene.

På Postens Internettsider er det utfyllende informasjon om selskapets tjenester og produkter m.v. Etableringen av ePosten på Internett som en ny elektronisk tjeneste for kundene, se nærmere omtale i kapittel 3.5.3, har også bidratt til å øke tjenestetilbudet og servicen ut mot kundene.

Posten har fortsatt utfordringer mht. å bedre fremsendingstidene for prioritert brevpost (A-post), men kvalitetsmålinger for fjerde kvartal 2000 viser at utviklingen går den rette veien og at Posten i nevnte tidsrom oppfylte kvalitetskravet i konsesjonen.

3.5.2 Prisutvikling

Posten foretar på forretningsmessig grunnlag løpende vurderinger av prisene på de produkter og tjenester selskapet tilbyr. Pris og kvalitet er viktige konkurransefaktorer, og Posten legger derfor i stadig økende grad markedsorienterte priser til grunn ved prisfastsettelsen. På områder med sterk konkurranse reguleres prisene i stor grad av tilbud og etterspørsel. Det er kun prisene for A-post innenlands innenfor enerettsområdet som godkjennes av Samferdselsdepartementet.

Figur 3.1 viser prisutviklingen for ulike vektklasser av A-post fra 1990 til 2000. Figuren viser at det fra 1996/1997 til 2000 var markante økninger i prisene for de fleste kategorier av brev. Brev under 50 gram har imidlertid hatt en prisutvikling som har vært lavere enn utviklingen i konsumprisindeksen. Når det gjelder prisutviklingen på ordinære pakker, viser også den markante prisøkninger fra 1997 på forsendelse av lettere pakker, mens forsendelse av pakker på 10, 20 og 25 kg i denne perioden ble rimeligere. Dette faller sammen med innføring av «Norgespakken» i 1997 og lik pris på alle ordinære pakker under 25 kg.

Styret i Posten vedtok i november 1999 et nytt prissystem for innenlands brevpost, som trådte i kraft fra 1. januar 2001. Formålet med omleggingen er å få et prissystem for brevpost som i større grad enn tidligere tar utgangspunkt i Postens faktiske kostnader og som har klarere regler for bruk av systemet. Det er lagt til grunn at prinsippet om like satser over hele landet innenfor enerettsområdet videreføres. Stortinget er orientert om omleggingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000, jf. St.prp. nr. 60 (1999-2000). Den vises også til omtalen av nye portotakster i 2001 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2000-2001). Når det gjelder Norgespakken/ordinær pakkepost, ble det foretatt en betydelig endring av produktene og prisstrukturen i november 2000.

3.5.3 Strategier og planer

I § 10-planen til Posten (se vedlegg 1) er det en utfyllende omtale av styrets hovedstrategier for konsernet og forretningsvirksomheten. Styret understreker at det i planperioden legges opp til omfattende og gjennomgripende endringer i virksomheten.

Ifølge § 10-planen vil Posten spesielt ha fokus på følgende områder:

• Utvikling av nye tjenester med stor vekt på å møte kundenes ønsker og behov for integrerte løsninger med høy grad av fleksibilitet og tilgjengelighet. Posten vil utvikle konkurransedyktige tjenester hvor konsernets samlede forretningsmessige kapasitet utnyttes maksimalt. Selskapet vil også i større grad knytte til seg eksterne samarbeidspartnere på aktuelle områder hvor Posten ikke har den nødvendige kompetanse eller kapasitet.

• Investere og ta i bruk ny teknologi for å utvikle nye tjenester og for å effektivisere de interne produksjons- og styringsprosesser. Dette skal bidra til et styrket fremtidig grunnlag for økte inntekter og reduserte enhetskostnader i produksjonen.

• Søke å oppnå rolle som «tiltrodd tredjepart» med nasjonal status for elektronisk identitet og sammenknyting av elektroniske og fysiske adresser.

• Gjennomføre nødvendig omstilling og kapasitetstilpassing innenfor forskjellige funksjoner og deler av konsernet. Både endring i kundebetjeningsformer og økt bruk av teknologi skaper behov for omfattende tilpassing av produksjons- og styringssystemer. Konsernet vil ha stor fokus på gjennomføringen av omstillingsprogrammene, og det er avsatt betydelige økonomiske ressurser for å sikre gjennomføringen.

• Vurdere behov for mulig endring i Postens selskapsform fra særlovselskap («BA-formen») til aksjeselskap (heleid statsaksjeselskap). Dette for å sikre mest mulig like selskaps- og styringsmessige rammebetingelser som Postens konkurrenter.

• Vurdere allianser og mulige oppkjøp for å sikre tilgang til internasjonale transport- og logistikksystemer m.v.

For en nærmere omtale av strategiene innen de ulike områdene av forretningsvirksomheten, vises det til § 10-planens kapittel 3.2.

Når det gjelder samarbeidet mellom de nordiske postselskapene om utvikling av «Nordisk Brev», som er omtalt i planens kapittel 3.2.1.1, kan det nevnes at det for tiden arbeides med å konkretisere og formalisere samarbeidet. Det tas nå sikte på å etablere et felles nordisk selskap som skal være operasjonelt i løpet av 1. halvår 2001.

Som et supplement til Postens planer innenfor området elektronisk informasjonsutveksling og - behandling, jf. § 10-planen kapittel 3.2.1.3, kan det nevnes at Posten i januar 2001 etablerte «ePosten» som en ny elektronisk kanal for Posten. Dette er et viktig ledd i selskapets forretningsstrategi. ePosten vil kunne bidra til å posisjonere Posten i en ny konkurransesituasjon med økende elektronisk informasjonsformidling. Samtidig vil tjenesten øke kvaliteten for forbrukerne og kunne gi bidrag til effektivisering av Postens tradisjonelle tjenester. ErgoGroup har ansvaret for utviklingen av tjenesten.

Framveksten av nye informasjonskanaler og tekniske løsninger i markedet for informasjonsformidling, innebærer at bedrifter og offentlige institusjoner i økende grad tar i bruk elektronisk informasjonsutveksling med publikum. Med en stadig større flom av informasjon, antar Posten at forbrukeren i større grad enn tidligere vil ønske å kunne styre informasjonen vedkommende mottar. Gjennom ePosten ønsker Posten å tilby en tjeneste som skal gi forbrukeren større kontroll over den informasjonen han mottar, samtidig som avsender gis økt mulighet for målrettet informasjonsformidling. Posten antar at selskapet ut fra sitt etablerte tillitsforhold som nasjonal og nøytral informasjonsformidler, vil ha gode forutsetninger for å kunne bli en tiltrodd tredjepart i dette markedet. Videre kan Posten tilby forbrukeren kontroll over deler av den fysiske informasjonsstrømmen, noe som kan gi økt nytteverdi til forbruker. Det tas også sikte på å tilby kundene bl.a. elektroniske skjema for innrapportering til myndigheter, elektronisk endring av fysisk adresse, elektronisk porto på konvolutter eller brev, hybridbrev, osv.

Strategien forutsetter at man får tilstrekkelig tilslutning i den potensielle brukergruppen. For hver kunde må det etableres en brukerprofil med bl.a. preferanser og adresseinformasjon (e-adresse og fysisk adresse) som vedlikeholdes av den enkelte. Forbrukereide data skal beskyttes strengt, og det må settes klare grenser mot bruk av kundeinformasjonen til andre formål enn de kunden har gitt samtykke til. Utvikling av elektronisk ID er en integrert del av prosjektet.

Når det gjelder Postens strategier innen netthandel, er disse noe justert på grunnlag av de strategiske vurderinger som er lagt til grunn i selskapets arbeid med den interne Konsernplanen for 2001-2003, som ble utarbeidet etter fremlegget av § 10-planen 2000. Postens strategi innen netthandelsmarkedet er nå innrettet mot å:

• Stimulere til økt netthandel gjennom samarbeid med ledende aktører i markedet.

• Bli en hovedleverandør av totale logistikkløsninger, inkl. informasjons- og oppgjørslogistikk, til netthandelsaktører.

Posten har i februar 2001 inngått en intensjonsavtale om salg av sin nettbutikk Escape som et ledd i å rendyrke strategien.

Som et ledd i sin satsing i netthandelsmarkedet, etablerte Posten høsten 2000 selskapet Netaxept AS sammen med Den norske Bank og Accenture (tidligere Andersen Consulting). Selskapet tilbyr enkel og sikker betaling og kundetilpasset levering av varer som kjøpes fra bl.a. norske nettbutikker.

3.6 Samferdselsdepartementets kommentarer

Styret for Posten har et selvstendig ansvar for organiseringen av selskapets virksomhet og for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne og økonomi. Dette gjelder både mht. den interne organiseringen av selskapets virksomhet, inklusiv nettstrukturen, og utviklingen av tjenestetilbudet m.v. Det er også Posten som på forretningsmessig grunnlag må vurdere eventuelle allianser og oppkjøp for å styrke selskapets stilling i markedet.

Det synes etter departementets vurdering å være godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor og de overordnede strategier og planer selskapet har for de kommende år.

Både for Posten selv og for staten som eier er det viktig at selskapet kontinuerlig arbeider for å utvikle og bedre sitt tjenestetilbud i tråd med de endrede kundekravene, og at driften av selskapet er så effektiv som mulig. Skal Posten overleve i konkurransen med andre nasjonale og internasjonale aktører i markedet, er god kvalitet og oppfyllelse av kundekravene helt avgjørende. Samferdselsdepartementet legger til grunn at omstillinger vil være kontinuerlige prosesser i Posten som skal bidra til å gjøre selskapet så konkurransedyktig som mulig.

Også for å redusere de økonomiske virkningene av den forventede inntektssvikten grunnet nedgang i fysisk brevpostmengde er det svært viktig at Posten satser aktivt på utvikling av nye lønnsomme tjenester som støtter opp under postvirksomheten.

Posten vil i planperioden gjennomføre store og meget omfattende effektiviseringer av selskapets virksomhet. Dette stiller store krav til Posten både i forhold til de ansatte, kundene og berørte kommuner. Det er viktig at Posten får tatt ut effektivitetsgevinstene av omstillingene gjennom nødvendige kostnadsreduksjoner, bl.a. i form av lavere personalkostnader og mer effektiv drift, samtidig som servicen forbedres.

Samferdselsdepartementet har merket seg at Posten i første halvår 2001 foretar en gjennomgang av landposttjenesten og forutsetter at konsesjonskravene oppfylles også etter en eventuell omlegging av tjenesten, og at de som bruker landposttjenesten får et tilbud minst på linje med dagens tilbud.

Når det gjelder lokalisering av virksomhet, har Samferdselsdepartementet lagt stor vekt på at Posten bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentrale lokaliseringer der det er grunnlag for det, jf. St.meld. nr. 16 (1998-99) kapittel 4.3. Postens strategier når det gjelder lokalisering av virksomhet synes å være i godt samsvar med dette.

Det går frem av Postens planer at styret ønsker en vurdering av selskapsformen. Samferdselsdepartementets kommentarer til dette fremgår av kapittel 6.1.

Posten har overfor Samferdselsdepartementet påpekt at enkelte av selskapets rammevilkår i postloven og Postens konsesjon medfører konkurransemessige ulemper for selskapet ved at de ikke gir selskapet tilstrekkelig frihet mht. produktutvikling og prisfastsetting. Dette gjelder kravet til geografisk enhetsporto for tjenester som ligger innenfor enerettsområdet, kravet om priser i forhold til kostnadene og kravet om at uadresserte massesendinger skal tilbys til oversiktlige og ikke-diskriminerende priser. Departementet vil vurdere Postens innspill i forbindelse med gjennomgangen av postlovens bestemmelser ved et eventuelt endringsdirektiv fra EU på postområdet og ved fastsettelsen av ny konsesjon for Posten pr. 1. oktober 2001. En eventuell endring av kravet om enhetsporto krever lovendring. Samferdseldepartementet ser det for tiden ikke som aktuelt å endre enhetsportosystemet.